Kallenavn i barnehagen

[Gjest Nyttig å høre fra andres opplevelser!]

Min adopterte mørhudede sønn på 5 har ved et par anledninger kommet hjem fra b hagen og annonsert at det er noen barn som sier at han og et par andre barn som er "brune" er "sjokolader" og at de hvite er "tyggegummi". Fikk en opplevelse siste gangen dette kom at han ikke syns det var så gjevt, men kan være jeg som er litt oversensitiv på hans vegne også... Første gangen lo han fælt og syns det var morsomt, men altså litt mer laber andre gang. Noen andre som har opplevd dette?? Hva gjorde dere evt? Jeg skal ta det opp med personalet og spørre om de er oppmerksom på det så det ikke får ta en plagende form, men kjenner det bekymrer meg litt allerede.

[Gjest farslykke]

Ta det opp med personalet og gjør det klart med en gang at slikt ikke tolereres. Barna er selvfølgelig helt uten skyld. De har slike uttalelser fra voksne. I denne sammenhengen er barn fargeblinde inntil voksne gjør et poeng av det. Som sagt: Gi klar beskjed til peronsalet umiddelbartt og gjør det klart at slikt ganske enkelt ikke skal tolereres og at det er deres (altså personalets) fordømte plikt å ta dette opp med de angjeldende barns foreldre for å få en slutt på det. Alt slikt bør kveles i starten. Man kan ikke kompromisse mht slike spørsmålsstillinger - mener nå jeg.

[Gjest Speedo]

Alltid vanskelig tema dette med "kallenavn". Nå synes jeg dette høres ganske uskyldig ut. De kaller jo både fargete og hvite.

Jeg tror ikke jeg ville laget noen stor sak av det, men nevnt for personalet at de kunne være observante og se om "kallingen" utviklet seg.

Jeg er av den oppfatning av at vi til tider kan gjøre barna våre en bjørnetjeneste hvis vi blir "sinte" og lager mye oppstuss rundt kommentarer av utseende, så lenge det ikke er vondt ment.

Men, jeg har ikke noen fasit......

[ahg]

Jeg deler oppfatning med Speedo.

Så lenge kallingen foregår på et uskyldig plan og både hvite og fargete barn har sine kallenavn, synes jeg ikke det er noen grunn til å lage noe stort nummer av det. MEN - hvis barn blir oppriktig lei seg, er det viktig at de voksne/bhg-personalet tar affære.

Hadde jeg hatt en femåring som fortalte at han ble kalt «sjokolade», ville jeg svart: «Vet du hva? Sjokolade er det deiligste og søteste og beste jeg vet. Jeg tror jammen jeg må spise deg opp, så nydelig er du!» Og så ville jeg tulle-jafse-kost med ham. Jeg tror jeg ville prøvd å ufarliggjøre det med å ta det humoristisk. Kanskje jeg ville sagt: «Og vet du hva jeg er? En hvitost! Det er også veldig godt. Nam-nam, kanskje jeg skal prøve å spise opp meg selv!» Noe sånt.

Min kinesiskfødte 4,5-åring kom hjem fra barnehagen nylig og sa: «Mamma, noen sier at kinesere er gule.» Hun syntes det var litt rart. «Ja, det er mange som sier det,» svarte jeg, «men dere er jo ikke gule, dere er lysebrune. Og det synes jeg er så deilig og fint at jeg tror jammen jeg må spise deg opp!» Og så tulle-jafse-koste jeg med henne mens hun hvinte av begeistring. Så var det ikke mer med den saken. «Spise deg opp fordi du er så deilig»-metoden fungerer med andre ord bra her i huset :-)

[hix]

Jeg synes ikke det går an å gi et standardsvar på hvordan man bør reagere. I noen tilfeller blir det riktig å hudflette personalet. I andre tilfeller bør man ufarliggjøre det hele, eller rett og slett overse det.

Det er mange måter å kalle noen en sjokolade på. Hvor morsomt/sårende det er er helt avhengig av situasjonen det sies i og måten det sies på. “Vikke leke med deg, din sjokolade!!” er I utgangspunktet ingen akseptabel tiltaleform i en barnehage. Hvis dette barnet forteller hjemme at “De andre kaller meg sjokolade”, så tar man ikke barnet sitt på alvor hvis man uten videre tuller det bort. Jeg ville valgt en mer undersøkende vinkling på min reaksjon. Ettersom foreldre kjenner barna sine godt, så bør de også kunne føle på barnet hvordan det har reagert på ‘kallenavnet’. Husk at barnet antageligvis har et formål med å fortelle deg om ting.

Hvis barnet forteller det som noe morsomt bør man ikke farliggjøre det ved å reagere negativt. Da har ikke barnet oppfattet det som krenkende og alt burde være i orden. En negativ reaksjon ville her bare lære barnet at sjokolade er et krenkende ord, uavhengig sammenhengen det sies i.

Hvis barnet forteller om hendelsen på en måte som viser at det føler seg krenket, så for all del, ikke tøys det bort, men spør barnet litt løst omkring det som skjedde og hvorfor det er dumt at de kaller det for sjokolade. Legg ikke for mye vekt på ordet sjokolade, men prøv heller å finne ut om det var selve sjokoladeordet eller at barnet ikke fikk være med å leke som var dumt. Kanskje/antageligvis har sjokoladen lite eller ingenting med saken å gjøre.

Det er ingen ord som er krenkende i seg selv. Krenkelsen ligger i den måten ordene faller på. Når vi blir eldre blir denne mekanismen mer avansert. Jeg har en venn som er hvit og som har en venn som er svart. Disse to har en måte å snakke sammen på som mer enn en gang har vekket reaksjoner fra omgivelsene. Stakkaren må tåle å bli kalt ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ og mye annet. Man skulle tro at dette burde være nok til å fjerne alle spor av vennskap mellom de to, men det er snarere tvert i mot. De har sin egen humor som gjør at disse ordene blir inkluderende og signaliserer respekt dem i mellom. De som ikke kjenner disse to personene godt vil totalt misforstå dialogen mellom dem. Jeg har sett folk på fester ta ‘offeret’ til side og i en sjokkert tone spørre hvordan han kan finne seg i å bli tiltalt på den måten. ‘Offeret’ syntes dette var en kostelig situasjon og spilte både såret og bitter.

Eksemplet over har liten relevans for barnehager, for så avansert kommunikasjon finnes ikke der. Men det illustrerer at det er vi som observatører som definerer meningen bak ordene. Nettopp derfor er det viktig at vi undersøker barnets opplevelse av situasjonen uten at vi selv overfører vår egen umiddelbare reaksjon. Men for all del, når det er sagt, ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ er ord som objektivt sett er så negativt ladet i samfunnet at de ikke skal forekomme i en barnehage. Ord som ‘sjokolade’ og ‘neger’ derimot krever litt mer varsom håndtering. Dette er ord som meget vel kan brukes i så vel positive, negative som nøytrale sammenhenger.

Et relevant spørsmål: Hvis to mørkhudede barn sier “Vikke leke med deg, tyggis!”. Burde dette astedkomme noen annen type reaksjon fra foreldre/personale enn om to lyse barn sier “Vikke leke med deg, sjokolade!!”? Hvis det lyse barnet kommer hjem og forteller at de kaller det tyggis, ville de fleste straks grave frem at problemet er at barnet ble utestengt fra leken. I det mørkhudede barnets tilfelle faller det oss mer naturlig å tro at det er en rasistisk mening bak og at det kreves en reaksjon. Ved å automatisk reagere forskjellig overfor disse to barna, så gjør vi disse to barna forskjellige.

Mener nå

[Gjest farslykke]

Jeg synes ikke det går an å gi et standardsvar på hvordan man bør reagere. I noen tilfeller blir det riktig å hudflette personalet. I andre tilfeller bør man ufarliggjøre det hele, eller rett og slett overse det.

Det er mange måter å kalle noen en sjokolade på. Hvor morsomt/sårende det er er helt avhengig av situasjonen det sies i og måten det sies på. “Vikke leke med deg, din sjokolade!!” er I utgangspunktet ingen akseptabel tiltaleform i en barnehage. Hvis dette barnet forteller hjemme at “De andre kaller meg sjokolade”, så tar man ikke barnet sitt på alvor hvis man uten videre tuller det bort. Jeg ville valgt en mer undersøkende vinkling på min reaksjon. Ettersom foreldre kjenner barna sine godt, så bør de også kunne føle på barnet hvordan det har reagert på ‘kallenavnet’. Husk at barnet antageligvis har et formål med å fortelle deg om ting.

Hvis barnet forteller det som noe morsomt bør man ikke farliggjøre det ved å reagere negativt. Da har ikke barnet oppfattet det som krenkende og alt burde være i orden. En negativ reaksjon ville her bare lære barnet at sjokolade er et krenkende ord, uavhengig sammenhengen det sies i.

Hvis barnet forteller om hendelsen på en måte som viser at det føler seg krenket, så for all del, ikke tøys det bort, men spør barnet litt løst omkring det som skjedde og hvorfor det er dumt at de kaller det for sjokolade. Legg ikke for mye vekt på ordet sjokolade, men prøv heller å finne ut om det var selve sjokoladeordet eller at barnet ikke fikk være med å leke som var dumt. Kanskje/antageligvis har sjokoladen lite eller ingenting med saken å gjøre.

Det er ingen ord som er krenkende i seg selv. Krenkelsen ligger i den måten ordene faller på. Når vi blir eldre blir denne mekanismen mer avansert. Jeg har en venn som er hvit og som har en venn som er svart. Disse to har en måte å snakke sammen på som mer enn en gang har vekket reaksjoner fra omgivelsene. Stakkaren må tåle å bli kalt ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ og mye annet. Man skulle tro at dette burde være nok til å fjerne alle spor av vennskap mellom de to, men det er snarere tvert i mot. De har sin egen humor som gjør at disse ordene blir inkluderende og signaliserer respekt dem i mellom. De som ikke kjenner disse to personene godt vil totalt misforstå dialogen mellom dem. Jeg har sett folk på fester ta ‘offeret’ til side og i en sjokkert tone spørre hvordan han kan finne seg i å bli tiltalt på den måten. ‘Offeret’ syntes dette var en kostelig situasjon og spilte både såret og bitter.

Eksemplet over har liten relevans for barnehager, for så avansert kommunikasjon finnes ikke der. Men det illustrerer at det er vi som observatører som definerer meningen bak ordene. Nettopp derfor er det viktig at vi undersøker barnets opplevelse av situasjonen uten at vi selv overfører vår egen umiddelbare reaksjon. Men for all del, når det er sagt, ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ er ord som objektivt sett er så negativt ladet i samfunnet at de ikke skal forekomme i en barnehage. Ord som ‘sjokolade’ og ‘neger’ derimot krever litt mer varsom håndtering. Dette er ord som meget vel kan brukes i så vel positive, negative som nøytrale sammenhenger.

Et relevant spørsmål: Hvis to mørkhudede barn sier “Vikke leke med deg, tyggis!”. Burde dette astedkomme noen annen type reaksjon fra foreldre/personale enn om to lyse barn sier “Vikke leke med deg, sjokolade!!”? Hvis det lyse barnet kommer hjem og forteller at de kaller det tyggis, ville de fleste straks grave frem at problemet er at barnet ble utestengt fra leken. I det mørkhudede barnets tilfelle faller det oss mer naturlig å tro at det er en rasistisk mening bak og at det kreves en reaksjon. Ved å automatisk reagere forskjellig overfor disse to barna, så gjør vi disse to barna forskjellige.

Mener nå

Mye klokt og bra her "hix". Men en ting er jeg grunnleggende uenig i og trodde jeg at var et tilbakelagt stadium, særlig på en debattside som denne. Uttrykket "neger" er ikke å oppfatte som et nøytralt og ufarlig uttrykk. Tvert imot. De er blitt tydelgiere og tydeligere de siste ti årene at dette er et diskredittert uttrykk.

Det betyr ikke at alle som bruker "neger" mener det negativt. Men det betyr at disse bør på en høflig og bestemt måte bli veiledet til det som er en gjennomgående hovedlinje over hele den vestlgie verden, inkludert Norge. Nemlig at "neger" er et uttrykk som IKKE brukes nøytralt eller i positiv mening. Ordet har en alt for lang og negativ historie og alt for mange negative konnotasjoner til at opplyste mennesker bør bruke det.

Norge er vel også det eneste landet i Europa hvor vi fortsatt kan ha en "neger" debatt. Prøv deg med "negro" i USA, England, "negre" i Frankrike, Spania, Portugal, "neger" i Tyskland, Sverige, Danmark osv. Det oppfattes som entydig negativt (selvsagt kan man kjenne til enkelteksempler som har en annen oppfatning, men hovedtrenden er slik jeg beskriver det).

Altså - mange gode, kloke og fine tanker rundt kallenavnbruk i barnehagen. Åpenbart at du er en reflektert og våken person. Men mht "neger" tar du etter min mening feil. Veldig feil.

[hix]

Mye klokt og bra her "hix". Men en ting er jeg grunnleggende uenig i og trodde jeg at var et tilbakelagt stadium, særlig på en debattside som denne. Uttrykket "neger" er ikke å oppfatte som et nøytralt og ufarlig uttrykk. Tvert imot. De er blitt tydelgiere og tydeligere de siste ti årene at dette er et diskredittert uttrykk.

Det betyr ikke at alle som bruker "neger" mener det negativt. Men det betyr at disse bør på en høflig og bestemt måte bli veiledet til det som er en gjennomgående hovedlinje over hele den vestlgie verden, inkludert Norge. Nemlig at "neger" er et uttrykk som IKKE brukes nøytralt eller i positiv mening. Ordet har en alt for lang og negativ historie og alt for mange negative konnotasjoner til at opplyste mennesker bør bruke det.

Norge er vel også det eneste landet i Europa hvor vi fortsatt kan ha en "neger" debatt. Prøv deg med "negro" i USA, England, "negre" i Frankrike, Spania, Portugal, "neger" i Tyskland, Sverige, Danmark osv. Det oppfattes som entydig negativt (selvsagt kan man kjenne til enkelteksempler som har en annen oppfatning, men hovedtrenden er slik jeg beskriver det).

Altså - mange gode, kloke og fine tanker rundt kallenavnbruk i barnehagen. Åpenbart at du er en reflektert og våken person. Men mht "neger" tar du etter min mening feil. Veldig feil.

For å gjøre det helt klart, jeg er slett ikke uenig med deg i at ordet neger bør ungås i de aller fleste sammenhenger. Her bruker jeg ordet som et eksempel fordi det er et ord som de aller fleste har et forhold til. Derfor egner det seg så godt til å illustrere det jeg prøver å få frem med innlegget mitt. Nemlig at vi selv legger mening i ordene og at andre godt kan tolke et ord annerledes enn det som var min mening. Derfor er neger et ord som skal brukes med forsiktighet.

I mitt vokabular er ‘neger’ et nøytralt ord, og står i klar motsetning til f.eks ‘nigger’, som bare er negativt. Dersom ‘neger’ i ditt vokabular er bare negativt, så skal du likevel være varsom med å forveksle din tolkning med min mening. Det ville på samme måte være et ‘overtramp’ som jeg ville kunne bli vrang av.

Årsaken til at vi har fått en ‘negerdebatt’ i Norge er etter min mening at vår ‘kultur’ er i så rask endring. Kultur er et ord som jeg har prøvd å finne en klargjørende definisjon på lenge, uten at jeg helt får det til. Men i hovedsak er det å ha en felles kultur det samme som å ha en felles oppfattelse av betydningen av slike ting som ord, symboler og handlinger. En felles kultur forsikrer altså at sender og mottaker legger samme betydning I f.eks et ord som neger.

I min kultur har alltid ‘neger’ vært nøytralt ord som beskriver en egenskap ved et menneske, på linje med mann, dame, barn, brunette, skallet osv. Altså et ord som gjør meg bedre i stand til å skille mennesker fra hverandre ut fra utseende. I andre kulturer, som f.eks i den amerikanske, vil både sender og mottaker legge negativ betydning i ordet ‘negro’. Når vi får en negerdebatt så skyldes det altså det kaos av kulturkolisjoner som oppstår når vi får verden så tett innpå oss som i dag. Amerikanere insisterer hardnakket på at ‘neger’ er et negativt ord, mens nordmenn står innbitt på at det er nøytralt. Hva gjør vi da???

Det første vi alle må gjøre er å forstå at ‘neger’ kun er fem bokstaver uten objektiv mening. Ordet i seg selv er ufarlig. Det er misforståelsene når mottaker projiserer sin egen tolkning av ordet over på avsender som fører til at mottaker samtidig projiserer en ondskapsfull og respektløs holdning på ham. Noe som ikke behøver ha rot i virkeligheten. Kriger kan starte på denne måten. Når noen påstår at du er ondskapsfull fordi du bruker ordet neger, så er det lett å bli irritert. Man blir på en måte feiltolket og ilagt en mening man ikke har. Dermed hopper begge parter ned i skyttergravene og angriper hverandre.

Det andre man må gjøre er å forstå mekanismen bak kulturkollisjoner og bekjempe misforståelser med ydmykhet og gjensidig respekt. Man må forstå at når noen oppfatter ordet neger som trakaserende, så er dette ordet for meg uegnet til å formidle mitt budskap. Det handler om å være ydmyk overfor mottakerens tolkning av budskapet mitt. Det viktige er at mottaker tolker min mening så riktig som mulig. Ordene er verktøyet som må velges med omhu deretter. Derfor er ordet neger uegnet i svært mange situasjoner. I alle offentlige sammenhenger er det uakseptabelt ettersom vi da ikke kjenner mottakeren. Da må ord som er tverrkulturelt nøytrale benyttes. På sikt vil kulturene gro sammen til et nytt felles sett av tolkninger der ‘neger’ har en felles betydning for alle. På veien dit får vi negerdebatter.

[fillolin]

Jeg synes ikke det går an å gi et standardsvar på hvordan man bør reagere. I noen tilfeller blir det riktig å hudflette personalet. I andre tilfeller bør man ufarliggjøre det hele, eller rett og slett overse det.

Det er mange måter å kalle noen en sjokolade på. Hvor morsomt/sårende det er er helt avhengig av situasjonen det sies i og måten det sies på. “Vikke leke med deg, din sjokolade!!” er I utgangspunktet ingen akseptabel tiltaleform i en barnehage. Hvis dette barnet forteller hjemme at “De andre kaller meg sjokolade”, så tar man ikke barnet sitt på alvor hvis man uten videre tuller det bort. Jeg ville valgt en mer undersøkende vinkling på min reaksjon. Ettersom foreldre kjenner barna sine godt, så bør de også kunne føle på barnet hvordan det har reagert på ‘kallenavnet’. Husk at barnet antageligvis har et formål med å fortelle deg om ting.

Hvis barnet forteller det som noe morsomt bør man ikke farliggjøre det ved å reagere negativt. Da har ikke barnet oppfattet det som krenkende og alt burde være i orden. En negativ reaksjon ville her bare lære barnet at sjokolade er et krenkende ord, uavhengig sammenhengen det sies i.

Hvis barnet forteller om hendelsen på en måte som viser at det føler seg krenket, så for all del, ikke tøys det bort, men spør barnet litt løst omkring det som skjedde og hvorfor det er dumt at de kaller det for sjokolade. Legg ikke for mye vekt på ordet sjokolade, men prøv heller å finne ut om det var selve sjokoladeordet eller at barnet ikke fikk være med å leke som var dumt. Kanskje/antageligvis har sjokoladen lite eller ingenting med saken å gjøre.

Det er ingen ord som er krenkende i seg selv. Krenkelsen ligger i den måten ordene faller på. Når vi blir eldre blir denne mekanismen mer avansert. Jeg har en venn som er hvit og som har en venn som er svart. Disse to har en måte å snakke sammen på som mer enn en gang har vekket reaksjoner fra omgivelsene. Stakkaren må tåle å bli kalt ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ og mye annet. Man skulle tro at dette burde være nok til å fjerne alle spor av vennskap mellom de to, men det er snarere tvert i mot. De har sin egen humor som gjør at disse ordene blir inkluderende og signaliserer respekt dem i mellom. De som ikke kjenner disse to personene godt vil totalt misforstå dialogen mellom dem. Jeg har sett folk på fester ta ‘offeret’ til side og i en sjokkert tone spørre hvordan han kan finne seg i å bli tiltalt på den måten. ‘Offeret’ syntes dette var en kostelig situasjon og spilte både såret og bitter.

Eksemplet over har liten relevans for barnehager, for så avansert kommunikasjon finnes ikke der. Men det illustrerer at det er vi som observatører som definerer meningen bak ordene. Nettopp derfor er det viktig at vi undersøker barnets opplevelse av situasjonen uten at vi selv overfører vår egen umiddelbare reaksjon. Men for all del, når det er sagt, ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ er ord som objektivt sett er så negativt ladet i samfunnet at de ikke skal forekomme i en barnehage. Ord som ‘sjokolade’ og ‘neger’ derimot krever litt mer varsom håndtering. Dette er ord som meget vel kan brukes i så vel positive, negative som nøytrale sammenhenger.

Et relevant spørsmål: Hvis to mørkhudede barn sier “Vikke leke med deg, tyggis!”. Burde dette astedkomme noen annen type reaksjon fra foreldre/personale enn om to lyse barn sier “Vikke leke med deg, sjokolade!!”? Hvis det lyse barnet kommer hjem og forteller at de kaller det tyggis, ville de fleste straks grave frem at problemet er at barnet ble utestengt fra leken. I det mørkhudede barnets tilfelle faller det oss mer naturlig å tro at det er en rasistisk mening bak og at det kreves en reaksjon. Ved å automatisk reagere forskjellig overfor disse to barna, så gjør vi disse to barna forskjellige.

Mener nå

Kan ikke huske å ha lest innlegg av deg her før (?) - virkelig interessante og velskrevne innlegg!

[Gjest farslykke]

For å gjøre det helt klart, jeg er slett ikke uenig med deg i at ordet neger bør ungås i de aller fleste sammenhenger. Her bruker jeg ordet som et eksempel fordi det er et ord som de aller fleste har et forhold til. Derfor egner det seg så godt til å illustrere det jeg prøver å få frem med innlegget mitt. Nemlig at vi selv legger mening i ordene og at andre godt kan tolke et ord annerledes enn det som var min mening. Derfor er neger et ord som skal brukes med forsiktighet.

I mitt vokabular er ‘neger’ et nøytralt ord, og står i klar motsetning til f.eks ‘nigger’, som bare er negativt. Dersom ‘neger’ i ditt vokabular er bare negativt, så skal du likevel være varsom med å forveksle din tolkning med min mening. Det ville på samme måte være et ‘overtramp’ som jeg ville kunne bli vrang av.

Årsaken til at vi har fått en ‘negerdebatt’ i Norge er etter min mening at vår ‘kultur’ er i så rask endring. Kultur er et ord som jeg har prøvd å finne en klargjørende definisjon på lenge, uten at jeg helt får det til. Men i hovedsak er det å ha en felles kultur det samme som å ha en felles oppfattelse av betydningen av slike ting som ord, symboler og handlinger. En felles kultur forsikrer altså at sender og mottaker legger samme betydning I f.eks et ord som neger.

I min kultur har alltid ‘neger’ vært nøytralt ord som beskriver en egenskap ved et menneske, på linje med mann, dame, barn, brunette, skallet osv. Altså et ord som gjør meg bedre i stand til å skille mennesker fra hverandre ut fra utseende. I andre kulturer, som f.eks i den amerikanske, vil både sender og mottaker legge negativ betydning i ordet ‘negro’. Når vi får en negerdebatt så skyldes det altså det kaos av kulturkolisjoner som oppstår når vi får verden så tett innpå oss som i dag. Amerikanere insisterer hardnakket på at ‘neger’ er et negativt ord, mens nordmenn står innbitt på at det er nøytralt. Hva gjør vi da???

Det første vi alle må gjøre er å forstå at ‘neger’ kun er fem bokstaver uten objektiv mening. Ordet i seg selv er ufarlig. Det er misforståelsene når mottaker projiserer sin egen tolkning av ordet over på avsender som fører til at mottaker samtidig projiserer en ondskapsfull og respektløs holdning på ham. Noe som ikke behøver ha rot i virkeligheten. Kriger kan starte på denne måten. Når noen påstår at du er ondskapsfull fordi du bruker ordet neger, så er det lett å bli irritert. Man blir på en måte feiltolket og ilagt en mening man ikke har. Dermed hopper begge parter ned i skyttergravene og angriper hverandre.

Det andre man må gjøre er å forstå mekanismen bak kulturkollisjoner og bekjempe misforståelser med ydmykhet og gjensidig respekt. Man må forstå at når noen oppfatter ordet neger som trakaserende, så er dette ordet for meg uegnet til å formidle mitt budskap. Det handler om å være ydmyk overfor mottakerens tolkning av budskapet mitt. Det viktige er at mottaker tolker min mening så riktig som mulig. Ordene er verktøyet som må velges med omhu deretter. Derfor er ordet neger uegnet i svært mange situasjoner. I alle offentlige sammenhenger er det uakseptabelt ettersom vi da ikke kjenner mottakeren. Da må ord som er tverrkulturelt nøytrale benyttes. På sikt vil kulturene gro sammen til et nytt felles sett av tolkninger der ‘neger’ har en felles betydning for alle. På veien dit får vi negerdebatter.

Dermed er vi enige. Og igjen vil jeg understreke at innleggene dine lyser av respekt og refleksjon.

Essensen i det hele er vel at "neger" oppfattes i de langt fleste tilfellene negativt av mottakerne eller de som omtales på den måten. Det i seg selv er etter min mening grunn nok til å la ordet ligge.

Også jeg er oppvokst med "neger" som et relativt nøytralt begrep. Men verden er i endring og "negre" som tidligere var sjeldent å se her på berget, er nå et vanlig syn. Faktisk er mitt barn "neger". Når vi har fått slike debatter oppstår, er det også et tegn på at vi alle må ta stilling til saker og ting vi tidligere ikke oppfattet som problematisk. Jeg er derfor enig i at vi ikke skal tolke alles bruk av "neger" som uttrykk for rasisme. Men jeg mener samtidig at vi skal, med varsomhet og fintfølelse, gjøre begrepsbrukerne oppmerksomme på at dette uttrykket ikke lenger oppfattes like nøytralt som tidligere.

Som et lite apropos har det vært interessant å merke mine egne følelser knyttet til det. Fra vi bestemte oss for å adoptere, har jeg blitt langt mer sensitiv (tidvis oversensitiv) mht bruken av "neger"-begrepet.

[hix]

Kan ikke huske å ha lest innlegg av deg her før (?) - virkelig interessante og velskrevne innlegg!

Jeg har vært her i flere år jeg, men ikke så aktiv i det siste.

DOL er litt som et dataspill. Jeg blir hekta, så jeg prøver å ligge unna. Men når det kommer opp temaer jeg mener noe om, så har jeg en tendens til å våkne fra dvalen.

[Gjest nemlig]

Ingen skal bli kalt noe de ikke liker.

Det er det som bestemmer om det går an eller ikke.

Barnet bestemmer selv hva det vil bli kalt. Noen reagerer fortere enn andre, og våre barn er kanskje ekstra såre på sånt. Vi skal ikke gi dem inntrykk av at "det må du tåle". Det skal de ikke tåle. Det er det samme om de blir kalt "sjokolade" eller "fregneper" eller "brilleslange". Dersom barnet ikke liker det, så skal de andre ikke si det!

[ahg]

Jeg synes ikke det går an å gi et standardsvar på hvordan man bør reagere. I noen tilfeller blir det riktig å hudflette personalet. I andre tilfeller bør man ufarliggjøre det hele, eller rett og slett overse det.

Det er mange måter å kalle noen en sjokolade på. Hvor morsomt/sårende det er er helt avhengig av situasjonen det sies i og måten det sies på. “Vikke leke med deg, din sjokolade!!” er I utgangspunktet ingen akseptabel tiltaleform i en barnehage. Hvis dette barnet forteller hjemme at “De andre kaller meg sjokolade”, så tar man ikke barnet sitt på alvor hvis man uten videre tuller det bort. Jeg ville valgt en mer undersøkende vinkling på min reaksjon. Ettersom foreldre kjenner barna sine godt, så bør de også kunne føle på barnet hvordan det har reagert på ‘kallenavnet’. Husk at barnet antageligvis har et formål med å fortelle deg om ting.

Hvis barnet forteller det som noe morsomt bør man ikke farliggjøre det ved å reagere negativt. Da har ikke barnet oppfattet det som krenkende og alt burde være i orden. En negativ reaksjon ville her bare lære barnet at sjokolade er et krenkende ord, uavhengig sammenhengen det sies i.

Hvis barnet forteller om hendelsen på en måte som viser at det føler seg krenket, så for all del, ikke tøys det bort, men spør barnet litt løst omkring det som skjedde og hvorfor det er dumt at de kaller det for sjokolade. Legg ikke for mye vekt på ordet sjokolade, men prøv heller å finne ut om det var selve sjokoladeordet eller at barnet ikke fikk være med å leke som var dumt. Kanskje/antageligvis har sjokoladen lite eller ingenting med saken å gjøre.

Det er ingen ord som er krenkende i seg selv. Krenkelsen ligger i den måten ordene faller på. Når vi blir eldre blir denne mekanismen mer avansert. Jeg har en venn som er hvit og som har en venn som er svart. Disse to har en måte å snakke sammen på som mer enn en gang har vekket reaksjoner fra omgivelsene. Stakkaren må tåle å bli kalt ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ og mye annet. Man skulle tro at dette burde være nok til å fjerne alle spor av vennskap mellom de to, men det er snarere tvert i mot. De har sin egen humor som gjør at disse ordene blir inkluderende og signaliserer respekt dem i mellom. De som ikke kjenner disse to personene godt vil totalt misforstå dialogen mellom dem. Jeg har sett folk på fester ta ‘offeret’ til side og i en sjokkert tone spørre hvordan han kan finne seg i å bli tiltalt på den måten. ‘Offeret’ syntes dette var en kostelig situasjon og spilte både såret og bitter.

Eksemplet over har liten relevans for barnehager, for så avansert kommunikasjon finnes ikke der. Men det illustrerer at det er vi som observatører som definerer meningen bak ordene. Nettopp derfor er det viktig at vi undersøker barnets opplevelse av situasjonen uten at vi selv overfører vår egen umiddelbare reaksjon. Men for all del, når det er sagt, ‘sotrør’, ‘svarting’, ‘nigger’, ‘boy’ er ord som objektivt sett er så negativt ladet i samfunnet at de ikke skal forekomme i en barnehage. Ord som ‘sjokolade’ og ‘neger’ derimot krever litt mer varsom håndtering. Dette er ord som meget vel kan brukes i så vel positive, negative som nøytrale sammenhenger.

Et relevant spørsmål: Hvis to mørkhudede barn sier “Vikke leke med deg, tyggis!”. Burde dette astedkomme noen annen type reaksjon fra foreldre/personale enn om to lyse barn sier “Vikke leke med deg, sjokolade!!”? Hvis det lyse barnet kommer hjem og forteller at de kaller det tyggis, ville de fleste straks grave frem at problemet er at barnet ble utestengt fra leken. I det mørkhudede barnets tilfelle faller det oss mer naturlig å tro at det er en rasistisk mening bak og at det kreves en reaksjon. Ved å automatisk reagere forskjellig overfor disse to barna, så gjør vi disse to barna forskjellige.

Mener nå

.