Undomskjæresten

[Gjest Eve S.]

Jeg er 35 år, gift i 10 år og har to barn på 4 og 8 år. Mannen min er selv.stend. næringsdrivende og tjener veldig bra. Jeg jobber deltid i hans firma.

For 1 uke siden traff jeg en ex-kjærest (Håkon)som jeg var sammen med i tre år. Fra jeg var 16-19. Han er 7 år eldre enn meg. Han har hatt flere forhold siden da, men ingen seriøse. Nå venter han barn med en jente jeg kjenner. Hun har tre barn fra før med to andre menn. Jeg fatter ikke hva han skal med henne. Hun er snill, men dum som et brød. Hun og barna hennes har flyttet inn i huset hans. Hun er arbeidsledig. Har en følelse av at hun har lurt han.

Jeg hadde ikke truffet Håkon på 12 år da jeg traff han i forrige uke. Trodde ikke jeg skulle reagere, men det gjorde jeg. Og jeg har tenkt på han og oss nesten døgnet rundt. Spekulert i å ringe eller sende tekstmeldning, men er redd for å bli avvist og redd for å sette i gang noe som vil ødelegge for mange, både voksne og barn.

Hvis jeg tenker meg så vil jeg ikke forlate det livet jeg har i dag. Jeg vil ikke flytte på barna mine og vil ikke at de skal ha 2 hjem. Jeg orker heller ikke bo der Håkon bor (jeg vil ikke klare å få meg en godt betalt jobb der og Håkon tjener ikke mye) og jeg vet at han aldri vil flytte. Jeg orker heller ikke tanken på å måtte snu på hver krone. Det høres ufølsomt ut, men det er godt å ha økonomisk trygghet. Håkon reiser heller aldri til utlandet, noe jeg liker.

Mannen min, Arild og jeg har et ok forhold, vi jobber bra i lag, har bra sex, men elsker vi hverandre? Tja, kanskje. Men Arild er en superegoist. Penger og forretningskontakter er det som er viktig for han. Barna ser han veldig lite til og jeg blir opprørt når han av de to ukene ferie han tar ut bruker 1 uke på guttetur. Barna våre skriker etter oppmerksomhet fra pappa, men får det ikke. Arild har skuffet meg så mange ganger. Arild festet mye da jeg var gravid og når jeg ser andre gravide som nærmest blir båret på gullstol, ser jeg den enorme kontrasten. Arild bryr seg mest om seg selv, men han er nok glad i meg og ungene på sin måte. Jeg tror at jeg og Arild har vokst fra hverandre. Forskjellige på en del punkter har vi alltid vært, men etter vi fikk barn, har barna hatt min førsteprioritet. Jeg tror ikke at jeg og Arild holder sammen livet ut, men liker ikke tanken på et splittet hjem, når barna er så små.

Jeg sa til Håkon for 15 år siden: ”En gang så blir det deg og meg igjen”. Jeg tror Håkon også tenker mye på meg og det ville vært lettere hvis ikke han ventet barn.

Skal jeg eller skal jeg ikke kontakte han? Jeg ødelegger livet for mange hvis han føler det samme. Men hva føler jeg egentlig for han? Er det bare nyskjerrighet på hva som kunne ha vært? Gresset er ikke alltid så mye grønnere på den andre siden, alle forhold støter på problemer etter en stund. En ungdomsforelskelse som blusser opp igjen, men til hvilken pris?

Kanskje jeg skal vente til barna blir store, for jeg orker ikke tanken på å såre dem. Jeg er så forvirret, hva om han føler det samme og ingen av oss tar kontakt? Hva om jeg møter han om 10 år og vi begge har følt det samme?

Setter pris på synspunkter, for jeg har virkelig ingen jeg tør snakke med om dette.

[legis]

Er du for Håkon eller mot Arild. Det er egentlig 2 forskjellige ting. Én ting er at ditt forhold til Arild halter litt – det kan mange forhold gjøre. Han høres ikke helt grei ut slik du beskriver ham, og kanskje har du rett i det. Men er ikke dine tanker om Håkon bare å flykte til det andre ytterpunktet? Kanskje har han noe Arild ikke kan gi, men blir du lykkeligere av det?

Jeg skal ikke forsvare Arild, men det er det forholdet du har nå, og etter min mening er det det forholdet du må kjempe for. Det er ikke gitt at for alltid Arild vil være egoisten – det vet du ikke. Men selv dersom du kjemper for forholdet til Arild, kan det likevel være at det kommer til en ende. Det er da en helt annen måte å komme til Håkon på enn om du nå flykte hals over hode til Håkon. Dessuten kan det være at du da finner en annen person som ikke heter Håkon, tjener bra og liker å reise til utlandet!

Dersom dette er en problemstilling som tynger deg, bør du få noen å snakke med. Hvis du ikke har en fortrolig venninne, finnes det jo personer med taushetsplikt (f. eks. leger, psykologer, prester)

Lykke til!

PS. Antydningen om prostitusjon synes eg var en grov krenkelse av deg og har ingenting med ditt problem å gjøre

[damedame]

Hei

Har du elsket din nåværende mann?

Slik som jeg leser det så har du det egentlig fint i det nåværende forholdet, men at det trengs noen forbedringer. Bla følelsesmessig engasjement fra din mann.

Er det noe du/dere kan forbedre?

Forøvrig mener jeg at man skal respektere andres parforhold ved å holde seg unna - og heller satse på at skjebnen ev. kan føre dere sammen igjen dersom forholdene skulle ligge til rette for det...

Mvh

[Gjest Eve S.]

Takk for svarene. Det var godt å få skrevet ned det som lå på hjertet. Jeg føler meg derimot ikke som noen prostituert. Har aldri vært utro, ikke hatt lyst til det engang. Og jeg blir verken lett betatt eller forelsket. Jeg ser selv utfra det jeg skrev og fra svarene jeg fikk at det jeg mangler i livet er kjærlighet. Sex er ikke nok, en må føle at noen er glad i en. Det er vel den følelsen jeg håpte å få fra Håkon, men jeg kommer neppe til å kontakte han, jeg har for mye å tape og kanskje ikke noe å vinne, da sitter jeg fattig tilbake(og da snakker jeg ikke om penger). Arild er det lite å gjøre med; jeg får bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av situasjonen: Det å bli gravid to ganger med en selvopptatt egoist gjør ikke meg til verdens smarteste heller

[Gjest gammel røy]

Hei

Har du elsket din nåværende mann?

Slik som jeg leser det så har du det egentlig fint i det nåværende forholdet, men at det trengs noen forbedringer. Bla følelsesmessig engasjement fra din mann.

Er det noe du/dere kan forbedre?

Forøvrig mener jeg at man skal respektere andres parforhold ved å holde seg unna - og heller satse på at skjebnen ev. kan føre dere sammen igjen dersom forholdene skulle ligge til rette for det...

Mvh

Du sa det så fint her, damedame...

[Gjest cilimor]

Tror nok det er best du holder deg langt unna ungdoms kjæresten din!

Snakk heller med din mann om hva dere kan gjøre for å få forholdet deres litt mer på gli igjenn, høres ut som dere har noe godt å bygge videre på.

Kansje ekteskapsrådgiver hadde vært noe?

Kan være et fint sted for å åpne opp såre temaer som ofte ender i en krangel. (har prøvd det selv)

Lykke til med ekteskapet!!

[Gjest Eve S.]

Jeg blir hos mannen min pga barna vi har sammen! Hadde vi ikke hatt barn så hadde vi trolig ikke vært sammen, eller på den andre siden: alt var bedre før barna kom! Egoister har det best uten barn også i parforhold.

Bare for å avklare en gang for alle. Mannen min sitt firma har vi bygget opp sammen. Et resultat av godt samarbeid. Vi hadde begge lavtlønnsyrker tidligere. Hvis jeg går fra mannen min kommer han til å avvikle driften. Jeg jobber deltid i firmaet så han kan yte mer (tar meg av og følger opp barna). Han tjener pengene. Jeg har lav lønn, pga av ønske om lav lønnsprosent i firmaet, dvs. at jeg kommer lite gunstig ut ved arbeidsledighet, uføretrygd og ikke minst pensjon. Jeg får det jeg trenger av penger fra han, men jeg er dårlig sikret for fremtiden hvis jeg går fra han, til tross at jeg har lagt ned nesten like mye arbeid i firmaet. Alt står i hans navn. All sparing, alle fond, hus, hytte, biler, båt og landsted. Alt eier han og han vil neppe dele med meg hvis jeg forlater han i fordel for en annen. Hvis han derimot gikk fra meg, ville han vært veldig raus, det vet jeg.

[mata1365380800]

Hei.Jeg måtte bare svare på innlegget ditt fordi jeg har nettopp gjort det du lurer på om du skal gjøre. Har vært gift i 10 år og møtte igjen gamlekjæresten ifjor, vi var sammen i to år i ungdommen. Vi har på hver vår kant to barn og hadde egentlig ingen planer om at noe skulle skje MEN det har vært den store kjærligheten for oss begge og omstendigheter gjorde at det ikke ble oss.Vi valgte da second best, vår nåverende partnere. Så da vi traff hverandre igjen sa det bare pang!Vi har hatt et forhold til hverandre et år,(ikke stolt av det)og har jobbet frem og tilbake om både barn,ektefelle,økonomi osv og fant ut at vi må satse på oss-egoistisk tenker vel mange nå, javel, men det er mange grunner til at et ekteskap ryker og alle detaljer hører ikke til her. Undertegnede er klar for megling nå snart, det har tatt meg et år å komme til den avgjørelsen og det har kostet, men det er vært det tror jeg uten å vite det med sikkerhet. Har valgt å følge hjertet denne gangen og ikke økonomien og det føles godt! Vi lever en gang og har en tjangse og har jeg valgt å ta den. Jeg mener ikke at du skal gjøre det samme og det er mye usikkerhet og masse følelser og en kamp for å få alt til så skal du noe, må det være med 100 % ellers nytter det ikke. om det var til hjelp vet jeg ikke... lykke til videre.Klem fra mata

[Gjest om gresset]

Jeg blir hos mannen min pga barna vi har sammen! Hadde vi ikke hatt barn så hadde vi trolig ikke vært sammen, eller på den andre siden: alt var bedre før barna kom! Egoister har det best uten barn også i parforhold.

Bare for å avklare en gang for alle. Mannen min sitt firma har vi bygget opp sammen. Et resultat av godt samarbeid. Vi hadde begge lavtlønnsyrker tidligere. Hvis jeg går fra mannen min kommer han til å avvikle driften. Jeg jobber deltid i firmaet så han kan yte mer (tar meg av og følger opp barna). Han tjener pengene. Jeg har lav lønn, pga av ønske om lav lønnsprosent i firmaet, dvs. at jeg kommer lite gunstig ut ved arbeidsledighet, uføretrygd og ikke minst pensjon. Jeg får det jeg trenger av penger fra han, men jeg er dårlig sikret for fremtiden hvis jeg går fra han, til tross at jeg har lagt ned nesten like mye arbeid i firmaet. Alt står i hans navn. All sparing, alle fond, hus, hytte, biler, båt og landsted. Alt eier han og han vil neppe dele med meg hvis jeg forlater han i fordel for en annen. Hvis han derimot gikk fra meg, ville han vært veldig raus, det vet jeg.

Hold deg til det du har. Gresset er ikke grønnere på den andre siden...

[Gjest rutangis netu]

Først må du finne ut om du vil satse på mannen din for noe år framover. Samme av hvilken grunn, barn, økonomi, følelser. Vil du det, så holder du deg vekk fra andre.

Velger du å gå fra mannen din, så må du la gamlekjæresten være i fred i sitt parforhold. Han får greie på at du er fri om han vil ha deg. Du må isåfall la han komme til deg. Du kan ikke bedømme kvaliteten av det forholdet han har nå slik du gjorde.

Tror det er den største feilen folk gjør. De bruker et nytt forhold som grunn til å forlate sitt nåværende. DA følger nissen med på lasset! En må gjøre seg ferdig med det en er i, ha en tid for seg selv, og SÅ kan en kikke etter en ny partner. Ideelt sett. Mende fleste har så store problemer med å bryte ut at de må ha en grunn.Som ofte er en ny forelskelse. Dessverreb