Identitet som kvinne - et problem

[splitting]

41 år. Ingen kjæreste. Ingen tidl. forhold. Problematisk oppvekst. Psykisk syk mor. Følte meg aldri akseptert som jente. Ikke følt meg elsket. Skoleflink. Karriere. Utbrent. Langvarig attføring. Medisiner; Cipralex, Trilafon, av og til Valium. Går jevnlig til psykolog. Har aldri følt meg som en skikkelig kvinne, hatt store problemer med min kvinnelige identitet. Ikke følt rett til å ha pene, feminine ting; ikke smykker, pent undertøy, kjoler, skjørt, sminke etc. Følt at dette ikke var tillat for meg. I den grad jeg har følt meg tiltrukket av andre mennesker har dette vært av menn. Jeg føler meg ikke homofil. Etter 3 operasjoner; celleforandring i ovariene; fjerning av eggstokker, livmor, livmorhals, omentet og alt som var, går jeg nå på Climara (i 3-4 år). Føler meg totalt aseksuell, ingen lyst, ingen indre drive. Helt "flat". Føler at min identitet som kvinne, som var skjør i utgangspunktet har fått et skikkelig skudd for baugen etter disse operasjonene. Jeg har alltid ønsket meg barn, og føler nå at min "markedsverdi" som kvinne er grundig forringet. Nå føler jeg bare en stor sorg inni meg. Jeg føler ikke at jeg får frem dybden i disse problemene hos psykolog/fastlege. Det er som om dette med kjønnsidentitet er et komplisert, ikke-artikulerbart tema. I kreftforeningen har de en interesseorganisasjon, men her dreier det seg mye om mann og barn (i følge skriftlig materiale jeg har sett) og nettopp dette er som å vri kniven rundt i såret for meg. Jeg er så fortvilet over denne manglende eller forvirrete identitetsfølelsen at jeg tidvis sliter med selvdestruktive tanker. Jeg synes det er veldig, veldig vanskelig å snakke om disse problemene, særlig fordi jeg aldri har fått noe bekreftelse på at jeg duger eller er attraktiv som kvinne. Jeg skammer meg over ikke å ha hatt noen skikkelig kjæreste. Har fagperson eller andre i forumet betraktninger, tanker eller råd, er jeg svært takknemmelig. Jeg føler at jeg trenger hjelp.

- splitting

[jubalong70]

Jeg tror du kan få større hjelp på psykiatrisk forum enn her på gynekologisk.

Medfølende klem fra

[splitting]

Jeg tror du kan få større hjelp på psykiatrisk forum enn her på gynekologisk.

Medfølende klem fra

Yes! Jeg sendte det inn til begge fora. Har fått noen støttende svar på psykiatri-forum. Samtidig mener jeg at mine operasjoner som var gynekologiske har forverret situasjonen. Jeg er redd for at de "kunstige" hormonene jeg får i form av plaster ikke er bra nok.

Fastlege og psykolog vet ikke så mye om disse problemene føler jeg. Derfor prøver jeg nå å få et svar fra gynekologen i forumet. Mitt håp er at kanskje en gynekolog vet noe mer om de psykiske konsekvensene av en slik situasjon jeg har kommet opp i.

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg har sett dine tilleggsopplysninger på forum for gynekologi og der at du har fått noe hjelp på forum for psykiatri (men jeg har ikke lest korrespondansen på det forum).

Du er mest opptatt om ev. hormonforstyrrelser etter operasjonen? Når man mister eggstokkene blir det gjerne voldsommere overgang enn ved en vanlig overgangsalder, fordi man mister alt på en gang, og også mister eggstokkens produksjon av mannlige hormoner (binyrene produserer fortsatt en del av disse hormoner som også er nødvendige for kvinners velbefinnende). Du mister også de månedlige svingninger som tross av ubehage med PMS kan gi følelsen av at det skjer noe med kroppen.

Du får nå et østrogenplaster, og det er vel og bra for erstatte østrogen, men kanskje du trenger litt mer? Et lite tilskudd av mannlig hormon kan hjelpe noen (men det finnes ikke et bra medikament for kvinner). Tabletten Livial inneholder substanser som både ligner på østrogen og testostereon. Kanskje du skulle prøve det en periode? Hvis det ikke hjelper kan du gå tilbake til Climara. Ønsker du at det skal ’svinge’ mer i kroppen, så kan du forsøke Trisekvens (som man vanligvis ikke bruker til kvinner som har fått fjernet livmoren).

Du føler deg ikke bekreftet som kvinne? Heldigvis er det ikke ved å produsere barn, at dagens kvinner viser sin verdi. Din ’markedsverdi’ som 41-åring er ikke basert på din fruktbarhet. Treffer du en mann på din alder pluss/minus er det nok ikke barn som han tenker mest på om overhodet. Mon ikke det er egenskaper som selvstendighet, erfaring, klokskap osv som teller mest i den aldersklasse?

Altså, jeg tror ikke hormoner er avgjørende, men litt kan det kanskje hjelpe. Snakk med din lege og få ev. henvising til gynekolog, gjerne en som kan mye om hormoner(overgangsalder)

Vennlig hilsen Mette H Moen