Frivillig barnløs - Ut av skapet?

[cec5]

Jeg tror ikke dere skal være såå bestemte. Plutselig begynner det å rasle i eggstokkene til din kjære;-)

Det hender jo at folk forandrer mening etterhvert som de blir mer voksne.

[Lora]

Leser lenger nede at dere har snakket om sterilisering.

Sier uttrykket "Man skal aldri si aldri" deg noe??!

Dere er jo bare ungdommen selv. Vær ikke så eplekjekk og tro at dere begge er like sikre om 15 år.

[Gjest Ehhh...]

Leser lenger nede at dere har snakket om sterilisering.

Sier uttrykket "Man skal aldri si aldri" deg noe??!

Dere er jo bare ungdommen selv. Vær ikke så eplekjekk og tro at dere begge er like sikre om 15 år.

Føler meg vel egentlig ikke mer eplekjekk en de som sier;

- Dere KOMMER til å ombestemme dere.

- Det er en plikt å få barn.

- Dere er egoister.

- Dere snylter på oss (les: våre barn)

- Sannheten er ar derer ikke KAN få barn OSV.

Dessuten skrev jeg at sterilisering har vært diskutert. Har ikke nevnt med et ord hva vi har kommet frem til.

[Gjest kåremedhåret.]

Føler meg vel egentlig ikke mer eplekjekk en de som sier;

- Dere KOMMER til å ombestemme dere.

- Det er en plikt å få barn.

- Dere er egoister.

- Dere snylter på oss (les: våre barn)

- Sannheten er ar derer ikke KAN få barn OSV.

Dessuten skrev jeg at sterilisering har vært diskutert. Har ikke nevnt med et ord hva vi har kommet frem til.

Tror ikke de sier dette for å være eplekjekke.

De fleste påpeker at modenhet er det samme som å reflektere over alternativ utvikling.

Deretter forholde seg til at man skal ha valgmuligheter i samsvar med den utvikling som skjer.

Det å ta kortsiktige beslutninger og kalle det for gjennomtenkt og reflektert når framtidas valg blokkeres, er i beste fall umodent.

Sorry, men det var ikke ment å såre. Bare gi et perspektiv på hva livet kan bringe av uforutsette endringer. (Jfr. ... en ulykke, hun dør, ny kjærlighet, endrede behov osv...)

[Gjest Daisy]

Jeg, for min del, synes ikke noen andre har noe med om/når dere evnt. skal få barn. Er det ikke bare å si at "det planlegger vi ikke å få". Det er jo heller ikke sikkert at du i en alder av 26 vet helt 100% sikkert at du ikke en gang i fremtiden vil ha barn?!

[Gjest Mr Papp]

Det kan du gjøre når du er 40-50 vet du, og i tillegg ha voksne barn og barnebarn som er der når dere blir gamle og grå :-)

Stusselig å sitte alene på sine gamle dager da gitt.

Jeg syntes det er så moro med mamma og pappas oldebarn. Tøft med oldefar og sneipen med samme lue. Ja det høres dumt ut, men du skulle ha sett dem :-)

Men jøss, hvert sitt valg.

Noen sånne innlegg bare MÅTTE komme...

[Ade|ina]

Noen sånne innlegg bare MÅTTE komme...

Ja, og hva var galt med det?

Det går an å tenke seg nøye om, før de går så drastisk til verks at de vurderer sterilisering i så ung alder.

Jeg har da slettes ikke noe med om folk velger å leve KUN for hverandre - jeg bare kom med et innspill.

Det høres jo også ut som om alle muligheter er lukket i det man får barn. Da kan de ikke reise, da kan de ikke dyrke friluftsliv, da må de ha kjempestor leilighet/hus osv. Det er jo ikke tilfelle i det hele tatt.

Det er mulig jeg ser det sånn, siden jeg fikk mitt første barn når jeg var 18 - og ikke vet om annet. Men jeg ville ikke byttet bort ungene mine for noe her i verden.

De er det mest dyrbare jeg har.

[Gjest Ehhh...]

Ja, og hva var galt med det?

Det går an å tenke seg nøye om, før de går så drastisk til verks at de vurderer sterilisering i så ung alder.

Jeg har da slettes ikke noe med om folk velger å leve KUN for hverandre - jeg bare kom med et innspill.

Det høres jo også ut som om alle muligheter er lukket i det man får barn. Da kan de ikke reise, da kan de ikke dyrke friluftsliv, da må de ha kjempestor leilighet/hus osv. Det er jo ikke tilfelle i det hele tatt.

Det er mulig jeg ser det sånn, siden jeg fikk mitt første barn når jeg var 18 - og ikke vet om annet. Men jeg ville ikke byttet bort ungene mine for noe her i verden.

De er det mest dyrbare jeg har.

Joda. Jeg begriper at barn kan være den viktigste gleden i livet for dem som virkelig ønsker seg barn. Men som sagt; Det å få barn er ikke noe vi bevisst har valgt bort for å prioritere andre ting. jeg sier bare at bedre tid og bedre økonomi er en positiv følge av at det for oss er komplett umulig å se oss selv i rollen som foreldre.

Ingen av oss er spesiellt sosiale. Vi trives veldig godt med tosomheten og tilsammen har vi vel bare 3-4 personer som vi regner som venner. Vi setter veldig pris på å kunne styre våre egen tid og ta dagene som de kommer.

Ingen av oss er heller særlig glad i barn. For min del har jeg aldri følt behov for å få holde en baby, og jeg stuper ikke ned i vogna for å dikke-dikke så snart jeg møter kjente med barnevogn. Vi har ett vennepar med barn, og for å være ærlig opplever vi barnet som et uromoment hver gang vi er på besøk hos dem. På grunn av at barnet stadig krever oppmerksomhet er det komplett umulig å føre en normal samtale, og når de er på besøk hos oss føler jeg at jeg stadig må følge med slik at ikke noe går i gulvet. Jeg forstår selvfølgelig at det er slik barn er, men når vi ikke takler det er der opplagt at vi ikke egner oss som foreldre.

Mulig at en del blir provosert av dette, men det er nå en gang slik vi føler det.

[damedame]

Joda. Jeg begriper at barn kan være den viktigste gleden i livet for dem som virkelig ønsker seg barn. Men som sagt; Det å få barn er ikke noe vi bevisst har valgt bort for å prioritere andre ting. jeg sier bare at bedre tid og bedre økonomi er en positiv følge av at det for oss er komplett umulig å se oss selv i rollen som foreldre.

Ingen av oss er spesiellt sosiale. Vi trives veldig godt med tosomheten og tilsammen har vi vel bare 3-4 personer som vi regner som venner. Vi setter veldig pris på å kunne styre våre egen tid og ta dagene som de kommer.

Ingen av oss er heller særlig glad i barn. For min del har jeg aldri følt behov for å få holde en baby, og jeg stuper ikke ned i vogna for å dikke-dikke så snart jeg møter kjente med barnevogn. Vi har ett vennepar med barn, og for å være ærlig opplever vi barnet som et uromoment hver gang vi er på besøk hos dem. På grunn av at barnet stadig krever oppmerksomhet er det komplett umulig å føre en normal samtale, og når de er på besøk hos oss føler jeg at jeg stadig må følge med slik at ikke noe går i gulvet. Jeg forstår selvfølgelig at det er slik barn er, men når vi ikke takler det er der opplagt at vi ikke egner oss som foreldre.

Mulig at en del blir provosert av dette, men det er nå en gang slik vi føler det.

Svarene du får og selv må gi her, kan du se på som en øvelse til du skal prate med familie og venner om det en dag.

Lykke til.

[mrxx]

Joda. Jeg begriper at barn kan være den viktigste gleden i livet for dem som virkelig ønsker seg barn. Men som sagt; Det å få barn er ikke noe vi bevisst har valgt bort for å prioritere andre ting. jeg sier bare at bedre tid og bedre økonomi er en positiv følge av at det for oss er komplett umulig å se oss selv i rollen som foreldre.

Ingen av oss er spesiellt sosiale. Vi trives veldig godt med tosomheten og tilsammen har vi vel bare 3-4 personer som vi regner som venner. Vi setter veldig pris på å kunne styre våre egen tid og ta dagene som de kommer.

Ingen av oss er heller særlig glad i barn. For min del har jeg aldri følt behov for å få holde en baby, og jeg stuper ikke ned i vogna for å dikke-dikke så snart jeg møter kjente med barnevogn. Vi har ett vennepar med barn, og for å være ærlig opplever vi barnet som et uromoment hver gang vi er på besøk hos dem. På grunn av at barnet stadig krever oppmerksomhet er det komplett umulig å føre en normal samtale, og når de er på besøk hos oss føler jeg at jeg stadig må følge med slik at ikke noe går i gulvet. Jeg forstår selvfølgelig at det er slik barn er, men når vi ikke takler det er der opplagt at vi ikke egner oss som foreldre.

Mulig at en del blir provosert av dette, men det er nå en gang slik vi føler det.

Slik du beskriver det her er ikke så uvanlig å føle det. Jeg tror svært mange har følt det slik som dere i ung alder, men så raskt dere får unger selv, så blir alt snudd på hode.

Jeg tenkte også slik som dere opp til jeg bikket 20, fordi jeg satte stor pris på friheten til å gjøre hva jeg ville.

Selvsagt vil dere oppfatte andres barn som et uromoment, dere er jo ikke vant til noe annet og dere er vant med å få full oppmerksomhet fra de voksne når dere samles.

Egne barn derimot vil ikke ha samme innvirkning og i tillegg blir dere vant med å ha barn huset.

At dere ikke vil velge å ha barn er selvsagt deres rett. Men hvis dere en gang får det, vil dere aldri i verden angre heller.

[Gjest Ehhh...]

Slik du beskriver det her er ikke så uvanlig å føle det. Jeg tror svært mange har følt det slik som dere i ung alder, men så raskt dere får unger selv, så blir alt snudd på hode.

Jeg tenkte også slik som dere opp til jeg bikket 20, fordi jeg satte stor pris på friheten til å gjøre hva jeg ville.

Selvsagt vil dere oppfatte andres barn som et uromoment, dere er jo ikke vant til noe annet og dere er vant med å få full oppmerksomhet fra de voksne når dere samles.

Egne barn derimot vil ikke ha samme innvirkning og i tillegg blir dere vant med å ha barn huset.

At dere ikke vil velge å ha barn er selvsagt deres rett. Men hvis dere en gang får det, vil dere aldri i verden angre heller.

Problemet med barn er at de kommer uten returrett! Vi kan få barn bare for å teste og siden levere dem tilbake hvis vi ikke trives i rollen som foreldre, noe vi er rimelig sikre på!!

[mrxx]

Problemet med barn er at de kommer uten returrett! Vi kan få barn bare for å teste og siden levere dem tilbake hvis vi ikke trives i rollen som foreldre, noe vi er rimelig sikre på!!

Enig i at det ikke er returrett på dem, men har du noen gang snakket med noen som ikke ønsker å ha sine barn?...hvis de ikke er psykisk syke da.

[Gjest Ehhh...]

Enig i at det ikke er returrett på dem, men har du noen gang snakket med noen som ikke ønsker å ha sine barn?...hvis de ikke er psykisk syke da.

Ja, faktisk. Og han er en helt allminnelig, oppegående og psykisk frisk mann tidlig i tredveårene!

[mrxx]

Ja, faktisk. Og han er en helt allminnelig, oppegående og psykisk frisk mann tidlig i tredveårene!

Det tviler jeg meget sterkt på, hvis det kom til stykket. Hvis så er tilfelle så er han avstumpet på en eller annen måte.

Men selvsagt kan du klare å finne et eksempel eller to, men tross alt er det 99.99 % som ikke vil gjøre det.

[Gjest dudass]

Ja, faktisk. Og han er en helt allminnelig, oppegående og psykisk frisk mann tidlig i tredveårene!

Det er bare noe han sier. Om det ble slik at han måtte levere de tilbake ville han nok ikke gjort det. Kanskje for en stund, men ikke for alltid.

I tilfelle er han ikke rett navlet;o)

[Gjest Ehhh...]

Det tviler jeg meget sterkt på, hvis det kom til stykket. Hvis så er tilfelle så er han avstumpet på en eller annen måte.

Men selvsagt kan du klare å finne et eksempel eller to, men tross alt er det 99.99 % som ikke vil gjøre det.

Ja, der endte diskusjonen opp akkurat der jeg forventet at den ville ende!

Konklusjon: Vi som ikke ønsker oss egne barn vet ikke hva vi går glipp av, og vi må derfor sette våre egne føleleser til side og få barn allikevel. Hvis vi ikke trives i foreldrerollen, noe vi visste fra før at vi ikke ville gjøre, er vi enten psykisk syke eller alvorlig avstumpet!

Takk for den:-)

[mrxx]

Ja, der endte diskusjonen opp akkurat der jeg forventet at den ville ende!

Konklusjon: Vi som ikke ønsker oss egne barn vet ikke hva vi går glipp av, og vi må derfor sette våre egne føleleser til side og få barn allikevel. Hvis vi ikke trives i foreldrerollen, noe vi visste fra før at vi ikke ville gjøre, er vi enten psykisk syke eller alvorlig avstumpet!

Takk for den:-)

Takk for den? Det skjønte jeg ikke helt.

Det som er fakta, som du ikke kan unnslå er jo at 99,99 % av de som har fått barn og er oppgående aldri i verden vil gi dem fra seg igjen. Det var det jeg påpekte.

At dere ikke vil ha barn nå er jo en ærlig sak. Men ikke gjør noe dere kan angre på om f.eks 10 år. Det er som sagt ikke uvanlig i ung alder å ikke ønske barn, men når behovet for å farte rundt og gjøre akkurat som man vil blir mindre, så kan behovet og ønsket om barn komme. Dere blir tross alt eldre og mye kan skje på de neste 10 årene.

[Gjest kåremedhåret]

Ja, der endte diskusjonen opp akkurat der jeg forventet at den ville ende!

Konklusjon: Vi som ikke ønsker oss egne barn vet ikke hva vi går glipp av, og vi må derfor sette våre egne føleleser til side og få barn allikevel. Hvis vi ikke trives i foreldrerollen, noe vi visste fra før at vi ikke ville gjøre, er vi enten psykisk syke eller alvorlig avstumpet!

Takk for den:-)

Har du virkelig avskrevet muligheten for at du er et menneske i utvikling?

Før du er 30?

Hvorfor ødelegge framtidens valgmuligheter ved å være så bastant i dag?

Det er noe som heter uforutsette hendelser, og da holder ikke argumenter om at dere begge er enige.

Ikke la diskusjonen ende med dine egne konklusjoner dersom du var ute etter andres syn på dette.

Bruk det heller til å nyansere og vurdere.

Det vil alltid være momenter i en sak som jeg ikke har tenkt på enda.

[Gjest dudass]

Ja, der endte diskusjonen opp akkurat der jeg forventet at den ville ende!

Konklusjon: Vi som ikke ønsker oss egne barn vet ikke hva vi går glipp av, og vi må derfor sette våre egne føleleser til side og få barn allikevel. Hvis vi ikke trives i foreldrerollen, noe vi visste fra før at vi ikke ville gjøre, er vi enten psykisk syke eller alvorlig avstumpet!

Takk for den:-)

Ingen her sier at dere helt sikkert kommer til å endre mening. De sier at dere Kan komme til å endre mening og derfor er det dumt å sterilisere seg nå.

[mil1365380270]

Ja, der endte diskusjonen opp akkurat der jeg forventet at den ville ende!

Konklusjon: Vi som ikke ønsker oss egne barn vet ikke hva vi går glipp av, og vi må derfor sette våre egne føleleser til side og få barn allikevel. Hvis vi ikke trives i foreldrerollen, noe vi visste fra før at vi ikke ville gjøre, er vi enten psykisk syke eller alvorlig avstumpet!

Takk for den:-)

Virker som du føler du trenger å forsvare valget ditt. Men det er vel ingen som har sagt det er noe galt med deg om du ikke vil ha barn?!

Det folk imidlertid har skrevet, er at de også har følt det sånn, men har forandret mening senere i livet.

Du er voksen i kraft av å være 26 år, og du vet selvsagt hva du vil. Men jo eldre du blir, jo mer innser du at du ikke vet så mye om fremtiden. Mye kan skje, både med deg og omgivelsene, som gjør at du/dere kanskje forandrer mening.

Er ikke noe galt om dere ikke gjør det, men dumt om dere er sterile i tilfelle? :-)