Frivillig barnløs - Ut av skapet?

[Gjest Ehhh...]

Har du virkelig avskrevet muligheten for at du er et menneske i utvikling?

Før du er 30?

Hvorfor ødelegge framtidens valgmuligheter ved å være så bastant i dag?

Det er noe som heter uforutsette hendelser, og da holder ikke argumenter om at dere begge er enige.

Ikke la diskusjonen ende med dine egne konklusjoner dersom du var ute etter andres syn på dette.

Bruk det heller til å nyansere og vurdere.

Det vil alltid være momenter i en sak som jeg ikke har tenkt på enda.

Jeg avskriver ikke 100% at jeg kan endre mening i fremtiden. Jeg nekter imidlertid å godta at et menneske som agrer på at han fikk barn må være mentalt tilbakestående.

[Gjest kåremedhåret]

Jeg avskriver ikke 100% at jeg kan endre mening i fremtiden. Jeg nekter imidlertid å godta at et menneske som agrer på at han fikk barn må være mentalt tilbakestående.

Mentalt tilbakestående kan jeg ikke registrere et eneste utsagn om.

Derimot avstumpet eller psykisk avvik.

Dette er vesentlig!

Faktisk kan man bli så sliten for eksempel at man på generelt grunnlag angrer...

Men å angre det barnet man har, altså ser på barnet sitt med anger - JA det er helt unormalt og usannsynlig avstumpet.

[Gjest jeg skulle aldri bli skilt...;0)]

Mentalt tilbakestående kan jeg ikke registrere et eneste utsagn om.

Derimot avstumpet eller psykisk avvik.

Dette er vesentlig!

Faktisk kan man bli så sliten for eksempel at man på generelt grunnlag angrer...

Men å angre det barnet man har, altså ser på barnet sitt med anger - JA det er helt unormalt og usannsynlig avstumpet.

Enig. For ikke å snakke om at når slike utsagn blir et argument fra en ung mann som ikke vil ha barn, så blir hele diskusjonen bare som å snakke til en fjortis...

[Gjest Ehhh...]

Enig. For ikke å snakke om at når slike utsagn blir et argument fra en ung mann som ikke vil ha barn, så blir hele diskusjonen bare som å snakke til en fjortis...

Jeg forstår at dette fora ikke er moden for andreledes tenkende og velger derfor å avslutte mens leken er god.

- Takk for meg -

[Gjest kåremedhåret]

Jeg forstår at dette fora ikke er moden for andreledes tenkende og velger derfor å avslutte mens leken er god.

- Takk for meg -

Tiden var inne for den "modneste" til å avgjøre hva som er modent...

Stor!!!

Jeg avslører egen umodenhet aller best ved å bedømme meg selv som mest moden og alternativt tenkende.

Sannheten er vel at jeg selv er minst i stand til å tenke annerledes enn det jeg er fastlåst i....

Å kalle en fastlåst tanke for annerledes tenkning blir veldig... uvanlig. Eller annerledes?

[Gjest jeg skulle aldri bli skilt...;0)]

Jeg forstår at dette fora ikke er moden for andreledes tenkende og velger derfor å avslutte mens leken er god.

- Takk for meg -

Det har ganske enkelt noe med at mange her er temmelig mye ELDRE enn deg, og har mer ERFARING enn deg.

Du er overhodet ikke "annerledes tenkende", ikke nyskapende engang! Og at du ikke tåler å høre det tyder veldig på at du er ung og umoden.

Om du velger å ta dette opp med din familie, vil du få NØYAKTIG samme runde som her.

Og hvis du velger å leve livet ditt som barnløs, så flott for deg. Ingen har problemer med det. Men ikke kom å tro at du noensinne kan få folk MED barn til å nikke å si; ja se der er gutten som skjønte det! For det ER det svært få mennesker som faktisk skjønner.

[Gjest jeg megselv]

Jeg forstår at dette fora ikke er moden for andreledes tenkende og velger derfor å avslutte mens leken er god.

- Takk for meg -

Som sagt kjenner jeg ingen, og jeg gjentar ingen, som ønsket seg barn da de var 26. Noen av dem kunne vel se for seg barn i framtiden en gang, men slettes ikke alle. Så du er på ingen måte annerledes tenkende.

Men dette forbereder deg vel på argumenter som mor, svigermor og andre vil komme med hvis du kategorisk avviser at du noen sinne skal ha barn. Var jeg deg ville jeg sagt at jeg er ikke interessert, og kommer ikke til å planlegge barn i overskuelig framtid. Det er ingenting ekstremt eller rart med det synspunktet.

Alle andre her gir deg bare et veldig godt råd: Ikke stereliser dere. Velg å overse det om du vil.

Mvh

[Lillemus]

Føler meg vel egentlig ikke mer eplekjekk en de som sier;

- Dere KOMMER til å ombestemme dere.

- Det er en plikt å få barn.

- Dere er egoister.

- Dere snylter på oss (les: våre barn)

- Sannheten er ar derer ikke KAN få barn OSV.

Dessuten skrev jeg at sterilisering har vært diskutert. Har ikke nevnt med et ord hva vi har kommet frem til.

Eksmannen min ville ikke ha barn da han var 25-26, i alle fall ikke på mange år ennå. Førstemann kom da vi var 30 og han angret veldig på at vi hadde ventet så lenge.

Men dersom dere ikke vil ha barn så er det da deres sak og ingen andres?

[Lillemus]

Må man ikke være 27 år som mann, for å få utført sterilisering?

Hvis ikke det er helt spesielle grunner som gjør at folk ønsker.

Eller var det før kanskje?

Uansett, så får jo mannen fikset dette igjen - om han ønsker det. (I de fleste tilfeller)

Mannen får ikke fikset det uten videre. Man prøver å lappe sammen sædlederne, men det lykkes slett ikke alltid.

[Gjest Mora2]

Har lest alle innleggene her og må si jeg blir litt sjokkert. Det er nesten ingen som har forståelse for deres valg/ønske.

Jeg synes dette er helt og holdent opp til dere, og ingen andre har noe med dette. Men; at dere kan og vil komme til å få spørsmål og kommentarer, det må dere dessverre bare venne dere til. Si til slektningene at dere ikke har noen planer ennå uansett og at de må være så snill og slutte med maset.

Uansett hva dere gjør, ikke steriliser dere noen av dere ennå. Dere er for unge, mye kan skje ennå som dere ikke engang har tenkt på! Sørg heller for på andre måter å ikke bli gravide. Det verste som kan skje for dere nå, er at dere blir gravide uten å ønske barnet i det hele tatt.

Det er mye bedre å la være å få barn nå, enn å få barn bare fordi man liksom bør få det og fordi alle andre synes dere bør det. Men ikke utelukke alle muligheter for at dere kan endre mening.

Jeg har selv 2 barn, var 27 da vi fikk vårt første, er 32 i dag. For oss var det en selvfølge å få barn. Angrer selvfølgelig ingenting på dét, men innimellom når det er ekstra slitsomt, drømmer jeg meg bort og tenker på de som ikke har barn og som kan gjøre akkurat som de vil, ikke bli mast på, ingen som griner og bråker osv. osv.

Men uansett i lengden tror jeg det ville blitt veldig ensomt og stusselig uten barn og jeg og gubben hadde sikkert krangla masse, noe vi ikke har så mye tid til nå :-)

Jeg har en søster som er 6 år yngre enn meg, hun er 26 nå. Hun har sagt fra hun var tenåring at hun ikke ønsket egne barn, isåfall ville hun eventuelt adoptere. Både jeg og den andre søstra mi har hele tiden sagt at, bare vent, du kommer til å skifte mening. Men den dag i dag er hun fortsatt like bestemt, den jevngamle samboeren hennes også, og jeg tror faktisk ikke de kommer til å få barn, de passer rett og slett ikke til det og de er ikke noe videre glad i barn.

[Gjest sussilei]

Jeg hadde heller ikke lyst på barn da jeg var 26 år. Så heller ikke for meg at jeg ville få lyst en gang i fremtiden.

Jeg fikk veldig lyst på barn da jeg var 32. Kom som et sjokk, først og fremst på meg selv, men nok også på foreldrene mine.

Det kan forandre seg for dere, og det kan hende det ikke gjør det.

Dersom dere nå forteller at dere ikke har lyst på barn, og heller ikke ser for dere at dere kommer til å endre oppfatning i fremtiden, må dere nok være beredt på at folk ønsker å ta noen diskusjoner med dere om hvorfor. Jeg ville blitt med på den, hvis jeg var dere -ikke fordi folk har så mye med det akkurat, men fordi dere aldri kommer til å få fred dersom dere ikke gjør det.

Og maaange kommer til å tro/forvente at dere skal forandre oppfatning etterhvert som dere blir eldre. Det kan dere like gjerne akseptere, først som sist.

Jeg synes det er ALTFOR tidlig å sterilisere seg. Man vet aldri hva livet bringer, og det er generelt dumt å låse muligheter når man ikke trenger å låse dem.

[Gjest Ugga Bugga]

Synes det er litt trist å lese slikt, dere vet jo ikke hva dere går glipp av!

Samtidig vet jeg at jeg var i samme situasjon for noen år siden, jeg var vel aldri bestemt på ikke å få barn, men jeg håpet på sett og vis "å slippe". Og jeg ergret meg veldig over "bessewissere" som sa slikt jeg her sier i innledningen.

Men som flere andre har vært inne på, det kan godt hende dere endrer oppfatning. Husk at barna ikke er en "klamp om foten" hele livet, det er kun snakk om noen år av et langt liv.

Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er trist å lese slikt? Jeg synes ikke det er trist. Folk gjør forskjellige valg og har forskjellige prioriteringer i livet, og det er helt greit for meg.

[Gjest linniett]

Så lenge dere er sikre på at det er det rette så hadde jeg nok sagt det.

Det kan oppleves vanskelig å skulle lage de rette svar eller kommentarer for å passe inn i en rolle der dere venter litt eller er i gang å prøve å bli gravid.

Hvorfor ikke si det til de som hinter frempå.

Men....så er det kanskje lett å si hva jeg ville gjort - vet jo ikke siden jeg ikke er i deres situasjon.

Lykke til uansett.

[Dr. Frankenstein]

Etter å ha lest de forventede svarene til deg har jeg tenkt å svare litt ukonvensjonelt. Mens jeg leste alle svarene tenkte jeg for meg selv at det er påfallende mange her som synes det er deres rett til å forbli barnløse. Ikke at jeg har tenkt å tvinge dere til å få barn, men jeg synes fortsatt det er litt rart at så mange ikke mener at det er deres fordømte plikt å få barn (de tør vel ikke si det).

Vi lever i et samfunn som stadig mer blir preget av holdninger at man skal yte før man kan nyte. Enkelte mener sågar at man ikke skal spise hvis man ikke arbeider. Andre igjen mener at man skal yte etter evne og få etter behov. Det synes altså slik at den overveldende majoritet mener at man har en plikt til å yte til fellesskapet. Enten som en moralsk plikt eller plikt i form av at en ytelse utløser en plikt til motyelse. Trygdeordninger angripes og det sytes og klages stadig mer høylytt over antallet trygdede.

Så det er da det slår meg. Hvorfor i alle dager er det ingen her som mener at det er deres fordømte plikt å få barn? Alle mener jo at man har en plikt til å yte. Enten at dere har en moralsk plikt til å yte til fellesskapet ved å føde barn dersom dere kan. Eller at de fordelene dere mottar ved å delta i et fellesskap, utløser en plikt til å bidra til det fellesskapet ved å føre slekta videre med barneproduksjon.

Jeg mener ikke at dere har en plikt til noe som helst. Men jeg mener at det er en fordel å stimulere til barneproduksjon. Derfor synes jeg det burde vært slik at alle de pengene dere sparer på å være frivillig barnløse, inndras og overføres til barnefamilier. Slik at det blir en økonomisk utjevning mellom barnefamilier og par uten barn. Faktisk synes jeg frivillig barnløshet bør være økonomisk ulønnsomt.