Hei. Jeg er ei jente på 27 år som har veldig problemer...

[ryggsekk]

Jeg er mor til ei nyderlig jente på 5 år, det gikk galt med forholdet men far til barnet for to år siden. Jeg bor nå sammen med en ny mann på 40 år som har 4 barn. Problemet er at jeg ikke trives noe særlig med han, han er veldig sjalu og dominerende og sint på meg ganske ofte. Jeg har sett på meg selv som ei jente med bein i nesa men det er borte nå. Han er rund meg 24 timer i døgnet. på jobb,hjemme,ute... bestemmer når jeg skal legge meg,spiser jeg uten han er det leven osv. Jeg er redd meg selv nå for jeg tenker at jeg ikke orker mer, jeg tør ikke gå fra ham for da blir det helvete og jeg tenker at sånn kan jeg ikke fortsette heller.. Han er super med barnet mitt men jeg er redd og usikker hele tiden. Redd for hva jeg sier, når jeg sier noe eller når jeg ikke sier noe. Ønsker meg ut av dette men nervene er helt frynsete.. Han har tatt styring over lønnen jeg har og da må jeg be han om penger noe som gjør at han har kontroll på hva jeg pruker penger til... Ja jeg kan skrive og skriv men jeg trenger råd. Tankene er kommet så langt at jeg tenker hadde det vært best og avsluttet dette livet. Jeg kommer ikke til å gjøre det for jeg har barnet å ta hensyn til men tankene er der oftere og oftere....Hvordan kommer jeg meg ut av dette??Mvh, Fortvilet.

[Speak]

Hjelpes meg. Slik kan du jo ikke leve.

Å bli kuet på den måten går ikke.

Vet ikke helt hvor du bør starte, så jeg hadde nok tatt problemet med til legen min. Regner med at de har oversikt over hvor man kan få hjelp til slikt.

Bestill legetime umiddelbart. Ellers vet jeg også at det finnes familievernkontorer. Om de ikke kan hjelpe, så vet de helt sikkert hvem som kan hjelpe deg. Men du må ta tak i det med en gang. Ellers går du bare å grunner på dette i det uendelige. STÅ PÅ!!!

[Hawkwind]

Vanskelig situasjon.

Tror kanskje krisesenter kan være et sted å kontakte, for å be om rådgivning.

[matildes mor]

Kjære deg dette hørtes fryktelig ut!

Og også kjent ut,da jeg hadde en far som var lik....

Ta med deg jenta di og reis til nærmeste krise senter-eller allier deg med foreldre eller venner som kan huse deg en stund til du får orden i livet ditt.

For all del-du kan ikke fortsette å leve med en sånn mann!! Innimellom tror du kanskje at du klarer det,men tenk på barnet ditt!! Skal du ødlegge hennes liv med å bo sammen med en psykopat?

Snakk med noen om dette,du trenger å komme deg bort-snarest!!

Lykke til!!

klem

[Gjest Kjekk og grei mann på 39 år]

Leste innlegget ditt og fikk vondt inni meg.

Kom deg vekk. Gjerne til et krisesenter om du ikke har andre muligheter, men kom deg vekk.

Du kan ikke leve slik og det er ikke riktig at barnet ditt skal lære at det er slik voksne er. Hun får nok med seg mer enn du tror.

Kanskje det er noen i venneflokken som du kan betro deg til og få hjelp hos.

Tenker på deg og håper det går i orden. Stor virituell klem fra meg.

[Clue1365380406]

Det var en vanskelig situasjon, ja.

Ser de andre nevner krisesenter, og jeg er enig i at det kan være løsningen. Du må bare kvinne deg opp til å ta steget!

Krisesenteret kan du dra til selv om du ikke blir fysisk mishandlet.

Når det gjelder penger, og det at han har kontroll på lønna di, er det ganske enkelt å gjøre noe med.

Opprett en ny konto, evt i en ny bank, og si til arbeidsgiver at du heretter vil ha lønna satt inn på denne.

[ToneLis]

For det første;

ta med deg ditt barn og kom deg vekk. Krisesentre kan hjelpe deg.

Få kontroll over din egen økonomi. Opprett ny konto, gi beskj. til arb.giver at lønn skal gå til denne kontoen.

Få kontroll over ditt eget liv.

Lykke lykke til, du kan ikke leve slik. Vær sterk.

Stor klem

[huufsa]

Hei!

Vil først sende over en god, varm klem til deg...

Også skal jeg skrive noe du vil syns er vanskelig å lese:

Du må tenke deg nøye om nå, og se framover. Ta sats NÅ og gjør noe med situasjonen din. Se for deg hvordan livet vil være om 5 år. Du har 2 alternativer;

1. Du forlater ikke samboeren din, blir mere og mere kuet, og han har full kontroll over deg og ditt liv. Barnet ditt vil bli påvirket av dette, og sansynligvis la seg kue i voksen alder akkurat som deg. Mrk: Barnet BLIR påvirket, -og DU blir bare en skygge av deg selv som har sluttet å leve, men kun eksisterer...

2. Du gjør slutt på dette forholdet NÅ. Og tar tilbake livet ditt!

- Livet ditt, kontoen din, selvfølelsen og selvrespekten din, - FRIHETEN din! Alt dette fortjener du nemlig å ha!

Jo raskere du kommer deg bort fra han, desto raskere får du det godt...

Det kommer kanskje til å bli noen tøffe tak, men når alt er over vil du se at det var verdt det!

Jeg ber deg; gjør noe med dette, og se fram til den dagen du er fri!

Masse lykke til ønsker jeg deg uansett!

http://www.doktoronline.no/homepage/huufsa/

[Gjest quando]

Du er da ikke den første som avslutter et forhold de ikke ønsker å være i???

[mrxx]

Dette her hørtes ikke bra, sterk lesing. Dette er helt vilt.

Slik kan du ikke leve, dette må du på en eller annen måte komme deg ut av. Dette vil ødelegge deg totalt i tillegg til at barnet ditt blir skadelidende også.

Har ingen gode ideer utover det som er nevnt i tråden her, men ville bare kommentere at dette er er helt vannvittig.

Ønsker deg virkelig lykke til videre.

[midtimellom]

Du er da ikke den første som avslutter et forhold de ikke ønsker å være i???

Det der var et fryktelig usympatisk svar!

Jeg har selv avsluttet et langvarig forhold og det var ikke gøy. Men jeg tipper dette er litt verre da det virker som typen har totalt psykisk tak på henne...

[Gjest quando]

Det der var et fryktelig usympatisk svar!

Jeg har selv avsluttet et langvarig forhold og det var ikke gøy. Men jeg tipper dette er litt verre da det virker som typen har totalt psykisk tak på henne...

Når ble ærlighet usympatisk?

Jeg har da tross alt aldri påstått at et brudd er "gøy". Jeg ville igrunnen bare gjøre henne oppmerksom på at hun ikke har det noe verre enn andre som har avsluttet et langvarig forhold.

At en mann har så "psykisk tak" på henne at hun ikke kan bryte ut, syns jeg er tøysete.

[Goliath]

Når ble ærlighet usympatisk?

Jeg har da tross alt aldri påstått at et brudd er "gøy". Jeg ville igrunnen bare gjøre henne oppmerksom på at hun ikke har det noe verre enn andre som har avsluttet et langvarig forhold.

At en mann har så "psykisk tak" på henne at hun ikke kan bryte ut, syns jeg er tøysete.

"At en mann har så "psykisk tak" på henne at hun ikke kan bryte ut, syns jeg er tøysete."

Da tror jeg du mangler litt livserfaring.

Ta deg en tur på et krisesenter for kvinner, så kan du få litt "voksenopplæring" der.

Mental vold kan være like ille eller verre enn fysisk vold, og selv om du og dine bekjente ikke har opplevd noe slikt før så burde du likevel ha fått med deg noe om dette gjennom skole, media mm.

[Gjest quando]

"At en mann har så "psykisk tak" på henne at hun ikke kan bryte ut, syns jeg er tøysete."

Da tror jeg du mangler litt livserfaring.

Ta deg en tur på et krisesenter for kvinner, så kan du få litt "voksenopplæring" der.

Mental vold kan være like ille eller verre enn fysisk vold, og selv om du og dine bekjente ikke har opplevd noe slikt før så burde du likevel ha fått med deg noe om dette gjennom skole, media mm.

Poenget mitt var at en slik mann ikke på noen måte får være noen HINDRING for et brudd. Det jeg syns er tøysete, er å innta en slik holdning.

[Goliath]

Poenget mitt var at en slik mann ikke på noen måte får være noen HINDRING for et brudd. Det jeg syns er tøysete, er å innta en slik holdning.

Det er ingen holdning du inntar, det er en holdning du blir påtvunget av den som driver psykisk vold.

Dette skjer selvfølgelig ikke over natten, men over lengre tid. Og for den det gjelder så oppdager de det ikke før det er for sent.

Vedkommende som skriver inn her har også andre enn seg selv å ta hensyn til. Vilket også selvfølgelig utnyttes av de som bedriver denne typen psykisk vold og kontroll.

Hun trenger bistand av andre for å komme seg ut av dette.

For deg, meg og andre som ikke selv har opplevd det, så kan det kanskje virke "merkelig".

Men hvis du noen gang blir godt kjent med noen som er i en slik situasjon (og det er mange av dem), så vil du raskt forstå at det ikke på noen måte er "tøysete" - men ramme alvor.

Og de det gjelder må tas på alvor - for det er særdeles alvorlig for dem det gjelder.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei kjære ryggsekk!

Det høres ut til at du er i en veldig vanskelig situasjon. Å bli dominert og styrt av en partner slik du beskriver, og være i et forhold som du selv vantrives med, er ikke bra på sikt. Og jeg tror ikke det går over av seg selv. Dette må du gjøre noe med selv om du ikke kan snakke med ham om det. Du må forsøke å komme deg ut av dette forholdet.

Selv om du er langt nede, håper jeg du orker å ta kontakt med en fagperson, legen din, eller helsestasjonen hvor du går med barnet ditt, eller du kan ringe direkte til Familiekonttoret og be om hjelp.

Du trenger en å snakke med for å få oversikt over hva du kan gjøre videre med livet ditt for deg og barnet.

Bruk telefonkatalogen for tlf.nr. til fagpersoner der du bor.

[vegetar]

Hei!

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta med barnet ditt og flytte derfra fortest mulig!!!!

Jobber dere på samme sted eller kan du lure deg til lege, krisesenter, snakke med venninne i arbeidstiden. Ordn en ny konto og snakk med arbeidsgiver. Kanskje lurt å fortelle det som det er så får du hjelp. Er det mange penger på kontoen din som han allerede har kontroll på?

Husk at en psykopat skal man ikke dø for, men rømme fra! (Vet at det er lett for meg å si, men prøv.....)

Lykke til!

Klem

[vegetar]

Du er da ikke den første som avslutter et forhold de ikke ønsker å være i???

Hei!

Legg merke til at hun ikke har svart noen, kanskje hun er tvunget til å la være om han har oppdaget dette....

[Gjest verdt ett forsøk?]

Om dere bor på Østlandet, prøv å kontakt Ken Purvis, han er veldig flink med sex-og samlivsproblemer har jeg hørt.

[Gjest mij]

Poenget mitt var at en slik mann ikke på noen måte får være noen HINDRING for et brudd. Det jeg syns er tøysete, er å innta en slik holdning.

Er det tøysete å føle seg fanget når en psykopat vokter over deg dag og natt, tar kontroll over hva du spiser, når du spiser, om du skal få bruke litt penger, hvor du går, hvem du er sammen med, når du kommer hjem..??

Kanskje ledsaget av vold og trusler?

Er det da tøysete å være redd for å rømme, av frykt for at han skal finne henne og gjøre alvor av evt trusler?

Du er visst mann.