Vanvittig å tilgi

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg ville ikke tilgitt dette.

[Gjest tjohooo]

Den går mandager kl. 21.30. Før gikk den lørdager 21.30, synes det var mye bedre, det er jo en typisk familieserie, men 22.30 er for sent for min ynsget å legge seg når det er skole dagen etter!

Den går i reprise på Nrk2, tror det er søndagen!

Du MÅ se Krøniken, ALLE må se den!

Er det bedre enn frustrerte fruer?

[Gjest tjohooo]

Ja, han har to voksne barn (og barnebarn) med kona, og to barn sent i tenårene med elskerinna.

Mesteparten av formuesgodene deres står oppført på kona som har særeie, så det er ikke mye, om noe som faller på særkullsbarna hans.

Å herregud. Trodde slikt var forbeholdt Dynastiet og den slags. Det falt dem ikke inn å tenke på barna, liksom?

[skorpionfisken]

Å herregud. Trodde slikt var forbeholdt Dynastiet og den slags. Det falt dem ikke inn å tenke på barna, liksom?

Kona satte som kriterium for at hans skulle få bli i ekteskapet og samtidig få beholde elskerinna at formuen skulle være forbeholdt hennes barn ved arv.

Og dotten og elskerinna finner seg altså i dette.

Om dotten foretrekker elskerinna kunne han vel skilt seg for lenge siden og flyttet til henne og deres barn. Men den skilsmissen ble for dyr for ham gitt.

Ja dynasti finnes det i flere familier.

Et lykkelig ekteskap består av 30% kjærlighet og 70% felles gjeld eller formue sies det.

Det verste er at når vi treffer dem er det med kona, og de virker faktisk å være glade i hverandre, og respekterer hverandre. De har funnet sin måte, og vi andre bør vel ikke dømme dem for det, dersom de trives med det.

Men at den dumme elskerinna finner seg i denne ordningen da? Det kan jeg ikke forstå.

[lilleva]

Har du kjeftet henne opp for dette nå da? Det er kanskje mye om dette du egentlig ikke vet alt om?

Jeg ville sagt at jeg beundrer deg at du vil prøve igjen, det hadde nok ikke jeg klart. Og så ville jeg sagt at hun må tenke på seg selv i dette, og at jeg er der for henne om hun trenger det dersom det ikke skulle gå bra likevel.

Så ville jeg bedt henne alarmere vennekretsen og be dem instendig om å si fra om de merker at han har noe på si igjen.

På den andre siden, så har jeg noe familie i generasjonen over hvor han har hatt en elskerinne på si i 30 år, stilltiende i avtale med kona om at det er de to som er offisielt sammen i det daglige, og at han koser seg med elskerinna når det passer seg i enkelte ferier og helger. I dette tilfellet synes jeg det er elskerinna som er den dummeste. Kona og deres barn i ekteskapet får hoveddelen, mens elskerinna og deres barn er bare der uoffisielt og får smulene.

Jeg ville hverken funnet meg i å være kona til en mann som driver på med andre, ei heller "den andre", dvs (tydeligvis) nr 2 i hans liv etter hva du skisserer.

Og jeg kunne aldri i verden funnet meg i utroskap på den ene eller andre måten, til det har jeg blitt for såret tidligere.

Hvis man virkelig elsker noen holder man seg til dem, og klarer man ikke det, vel- da burde man kunne være så ærlig og redelig at man går sin vei, og ikke kaster bort partnerens tid eller følelser.

Men jeg synes det blir feil å si som trådstarteren at det er "vanvittig" å tilgi, det er jo opp til hver enkelt hvordan man vil leve sitt liv. Hvis hun er fornøyd med det- javel, fint for henne.

Og i ditt eksempel kan man vel på en måte si at han strengt tatt ikke er utro i ordets rette forstand, siden hans kone vet om alt, og aksepterer at han holder på. Da kan hun jo bare skylde seg selv, forsåvidt. Det samme gjelder elskerinnen.

Men hun lever vel kanskje i håpet om at han en vakker dag.....

Det jeg synes er ille er hvordan hans særkullsbarn ser ut til å komme i andre rekke- DET er helt forkastelig. De kan jo ikke noe for situasjonen...

[skorpionfisken]

Jeg ville hverken funnet meg i å være kona til en mann som driver på med andre, ei heller "den andre", dvs (tydeligvis) nr 2 i hans liv etter hva du skisserer.

Og jeg kunne aldri i verden funnet meg i utroskap på den ene eller andre måten, til det har jeg blitt for såret tidligere.

Hvis man virkelig elsker noen holder man seg til dem, og klarer man ikke det, vel- da burde man kunne være så ærlig og redelig at man går sin vei, og ikke kaster bort partnerens tid eller følelser.

Men jeg synes det blir feil å si som trådstarteren at det er "vanvittig" å tilgi, det er jo opp til hver enkelt hvordan man vil leve sitt liv. Hvis hun er fornøyd med det- javel, fint for henne.

Og i ditt eksempel kan man vel på en måte si at han strengt tatt ikke er utro i ordets rette forstand, siden hans kone vet om alt, og aksepterer at han holder på. Da kan hun jo bare skylde seg selv, forsåvidt. Det samme gjelder elskerinnen.

Men hun lever vel kanskje i håpet om at han en vakker dag.....

Det jeg synes er ille er hvordan hans særkullsbarn ser ut til å komme i andre rekke- DET er helt forkastelig. De kan jo ikke noe for situasjonen...

Nei, barna kan jo ikke noe for det. Men det er kona som sitter på pengesekken, og hun har ikke noe forpliktelse overfor særkullsbarna hans. Hans barn i ekteskapet lider jo også under det, og skal vel ikke straffes for at pappa ikke har ryggrad nok til å ta ut skilsmisse før han får flere barn.

For kona er det statusmessig gunstig å beholde ham som mann. Hun har formuen, men med han følger statusen med at han har en høy stilling, og at alle i lokalsamfunnet vet hvem han er og ser opp til ham (og tror at det er hans formue).

Utad vet ikke mange om elskerinna. De er ytterst diskrete, og møtes ikke i den byen han bor i. Det er bare tilfeldig at vi vet om det, fordi min mor møtte dem på ferie. Min mor har et nært forhold til ham, så han følte vel at han måtte forklare sammenhengen. Han har også fortalt sin kone at min mor vet det, så de to har også pratet om det.

Jeg skjønner godt kona oppi dette. Men jeg forstår ikke at dotten opptrer som han gjør, og jeg skjønner ikke at noen kvinne vil leve som nr 2 i 30 år.

[lilleva]

Nei, barna kan jo ikke noe for det. Men det er kona som sitter på pengesekken, og hun har ikke noe forpliktelse overfor særkullsbarna hans. Hans barn i ekteskapet lider jo også under det, og skal vel ikke straffes for at pappa ikke har ryggrad nok til å ta ut skilsmisse før han får flere barn.

For kona er det statusmessig gunstig å beholde ham som mann. Hun har formuen, men med han følger statusen med at han har en høy stilling, og at alle i lokalsamfunnet vet hvem han er og ser opp til ham (og tror at det er hans formue).

Utad vet ikke mange om elskerinna. De er ytterst diskrete, og møtes ikke i den byen han bor i. Det er bare tilfeldig at vi vet om det, fordi min mor møtte dem på ferie. Min mor har et nært forhold til ham, så han følte vel at han måtte forklare sammenhengen. Han har også fortalt sin kone at min mor vet det, så de to har også pratet om det.

Jeg skjønner godt kona oppi dette. Men jeg forstår ikke at dotten opptrer som han gjør, og jeg skjønner ikke at noen kvinne vil leve som nr 2 i 30 år.

Noen kvinnfolk er usannsynlig dumme, og lar seg blinde av "kjekke" og "romantiske" menn. De lever i evighet i håpet om å bli nr 1. Og all statistikk viser at de svært sjeldent blir det... De fleste utro menn blir hos sin kone, og de som IKKE gjør det, ender med å gjøre akkurat det samme mot sin elskerinne- som så kankje ble ny kone-, bedra henne med en annen

[huufsa]

Det hadde vært kroken på døra for meg hvertfall...

[Gjest tjohooo]

Kona satte som kriterium for at hans skulle få bli i ekteskapet og samtidig få beholde elskerinna at formuen skulle være forbeholdt hennes barn ved arv.

Og dotten og elskerinna finner seg altså i dette.

Om dotten foretrekker elskerinna kunne han vel skilt seg for lenge siden og flyttet til henne og deres barn. Men den skilsmissen ble for dyr for ham gitt.

Ja dynasti finnes det i flere familier.

Et lykkelig ekteskap består av 30% kjærlighet og 70% felles gjeld eller formue sies det.

Det verste er at når vi treffer dem er det med kona, og de virker faktisk å være glade i hverandre, og respekterer hverandre. De har funnet sin måte, og vi andre bør vel ikke dømme dem for det, dersom de trives med det.

Men at den dumme elskerinna finner seg i denne ordningen da? Det kan jeg ikke forstå.

Greit nok at damene kan være teite, men BARNA? Hvordan må det føles for dem tro!

[skorpionfisken]

Greit nok at damene kan være teite, men BARNA? Hvordan må det føles for dem tro!

Jeg vet ikke hvordan elskerinnens barn tar det, de kjenner jeg ikke.

Konas barn har aldri nevnt saken, og sant å si så vet jeg ikke om de vet om det.

Det var altså noe min mor som har et svært nært forhold til ham oppdaget etter ca 20 år, da først fikk hun vite at også hans kone var inneforstått med det. De har vært ytterst diskrete om det.

[amber sun]

Er det bedre enn frustrerte fruer?

Nei, det er ikke bedre enn Frustrerte Fruer.

Krøniken er nok veldig populær, men jeg syns det skjer for lite der. Det kommer inn for få nye personer, og handlingen er nokså langsom.

Så jeg droppet ganske fort ut av Krøniken.

Frustrerte fruer derimot, holder nok mer koken.

[Gjest mirimom]

Jeg personlig hadde aldri tilgitt dette.

[Gjest jeanbon]

Enkelte damer finner seg i alt for mye dritt. Sørgelig lesning.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg vet ikke hvordan elskerinnens barn tar det, de kjenner jeg ikke.

Konas barn har aldri nevnt saken, og sant å si så vet jeg ikke om de vet om det.

Det var altså noe min mor som har et svært nært forhold til ham oppdaget etter ca 20 år, da først fikk hun vite at også hans kone var inneforstått med det. De har vært ytterst diskrete om det.

En helt utrolig historie du forteller.

Jeg fatter bare ikke at det er mulig.

[Gjest Wolverina]

Dessverre har jeg opplevd å være "den andre".

Etter mange år med et crush på denne karen endte det med kyssing og det ballet på seg. Jeg var ung og han en del eldre.

Jeg var helt fortapt i ham og følte at dette var mitt livs store kjærlighet, det virket som han følte det samme, men han hadde aldri baller eller ryggrad nok til å dra fra kona, pga. barn.

Jeg leser nedenfor at "elskerinner" er de dumme, men dèt blir litt for enkelt å si. Ivertfall for den situasjonen jeg hadde. Det er så mange faktorer som spiller inn.

Det var et helvete for meg hele greia og heldigvis kom jeg meg ut av det med psyken i behold.

MEN jeg har ingen verdens ting til overs for de som hopper inn i rollen som "den andre" bare for å gjøre det.