trist

[Gjest lei meg i dag]

Hei.

Har prøvd snart 2 år med å bli gravid og så kom beskjeden, min mann er steril. Selv om jeg følte noe var galt , så tenkte jeg det måtte være meg, og fikk egentlig litt sjokk når brevet kom. Jeg er blitt så tom inni meg, for jeg har så lyst at vi skulle bli foreldre. men vil heller ikke prate om det for mye med min mann heller , for er så redd for å såre ham. Han tar det tungt han også. Jeg er bare litt fortvilet og vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. vet ikke om dette er rett plass å skrive slik, men måtte bare få det ut. Bare rot i hode mitt.

[zabo]

hei

Det var trist og føler med dere. Men det er vel hjelp å få likevel? Jeg kan ikke så mye om det, men det spørs vel om det er liv i sædcellene i det hele tatt. Jeg ville søkt hjelp hos eksperter. Håper dere lykkes likevel og hold motet oppe-

klem zabo

[Gjest en som har vært der]

Hei på deg!

Der har jeg vært! Grenseløs sorg og masse vanskelige ting å snakke om. Det er hardt.

Men - det finnes muligheter. Det kan hende at din mann likevel produsrer sædceller. Disse kan hentes ut operativt. Dette er lov å gjøre i Norge nå. Mange par lykkes med det.

Ellers så kan dere vurdere sæddonasjon. Det er en tøff beslutning som dere må være 100% enige i.

Man kan også adoptere. Mange blir foreldre på den måten.

Jeg selv har to barn ved hjelp av sæddonor. Tenker ofte på hvor grusomt jeg (vi) hadde det for 5,5 år siden. Da var vi midt i den verste sjokkfasen. Mannen min slet mye, ville jeg bare skulle gå fra ham og finne meg en som kunne gi meg barn. Men det var jo ham jeg elsket og ville ha barn med.

Det er tøffe tider som dere skal igjennom, men jeg lover deg at det blir bedre, og at dere blir foreldre hvis dere vil.

Masse trøsteklemmer fra

[Anina73]

Hei på deg!

Der har jeg vært! Grenseløs sorg og masse vanskelige ting å snakke om. Det er hardt.

Men - det finnes muligheter. Det kan hende at din mann likevel produsrer sædceller. Disse kan hentes ut operativt. Dette er lov å gjøre i Norge nå. Mange par lykkes med det.

Ellers så kan dere vurdere sæddonasjon. Det er en tøff beslutning som dere må være 100% enige i.

Man kan også adoptere. Mange blir foreldre på den måten.

Jeg selv har to barn ved hjelp av sæddonor. Tenker ofte på hvor grusomt jeg (vi) hadde det for 5,5 år siden. Da var vi midt i den verste sjokkfasen. Mannen min slet mye, ville jeg bare skulle gå fra ham og finne meg en som kunne gi meg barn. Men det var jo ham jeg elsket og ville ha barn med.

Det er tøffe tider som dere skal igjennom, men jeg lover deg at det blir bedre, og at dere blir foreldre hvis dere vil.

Masse trøsteklemmer fra

Tusen takk for svar :-)

Vet egentlig ikke hva som vil hende nå, fikk jo bare brevet og der sto det at han var steril. Han skal inn til en ny time i april, måtte gå 3 måneder mellom prøvene, da får vi vel kansje en time og får prate med en lege, håper det.

Jeg er usikker om det med donorsæd, og min man vil ikke det. Tror kansje han er redd for at han ikke vil føle seg som far da, selv om jeg sier det at det vil han jo bli, men er så mange tanker på en gang nå.

Han håper nok at det skal være noe liv på neste test, og det kan vel kansje hende det?

Tror vi får ta det med ro og slappe av og finne på en løsning :-)

Vi har et herlig og flott forhold, og han vet jeg vil ha ham selv om han er steril, for som du sier, er jo han du vil ha barn med :-)

Hilsen ei som ikke er så trist lenger og ser muligheter :-)

[Trollmor]

hei

Det var trist og føler med dere. Men det er vel hjelp å få likevel? Jeg kan ikke så mye om det, men det spørs vel om det er liv i sædcellene i det hele tatt. Jeg ville søkt hjelp hos eksperter. Håper dere lykkes likevel og hold motet oppe-

klem zabo

Heisann!

Ville bare si at jeg/vi også har vært der dere er nå. Mannen min fikk påvist 0 sædceller i sædprøve. Han var og fikk foretatt en vevsprøve fra testiklene, og der fant de ut at det var "full produksjon". Problemet var at av en eller annen grunn kom ikke sædcellene ut. Antagelig tette sædledere.

Vi reise til en klinikk i Århus som utførte operativt sæduttak...og resultatet ble en fantastisk herlig gutt som nå er 21 mnd. :-)

Dette inngrepet er gså lov i Norge nå, og vi var i Porsgrunn i desember og fikk satt inn 2 meget pene befruktede egg. Det resulterte i at jeg er gravid igjen...10 uker på vei.

Så det er absolutt håp for dere!! Mange som anbefaler andrologisk senter på dette med vevsprøver ol...kanskje en idè for dere også?

Ønsker dere lykke til videre!

Klem fra

[ninni0]

Heisann!

Ville bare si at jeg/vi også har vært der dere er nå. Mannen min fikk påvist 0 sædceller i sædprøve. Han var og fikk foretatt en vevsprøve fra testiklene, og der fant de ut at det var "full produksjon". Problemet var at av en eller annen grunn kom ikke sædcellene ut. Antagelig tette sædledere.

Vi reise til en klinikk i Århus som utførte operativt sæduttak...og resultatet ble en fantastisk herlig gutt som nå er 21 mnd. :-)

Dette inngrepet er gså lov i Norge nå, og vi var i Porsgrunn i desember og fikk satt inn 2 meget pene befruktede egg. Det resulterte i at jeg er gravid igjen...10 uker på vei.

Så det er absolutt håp for dere!! Mange som anbefaler andrologisk senter på dette med vevsprøver ol...kanskje en idè for dere også?

Ønsker dere lykke til videre!

Klem fra

Hei!

Svippet tilfeldigvis innom her - jeg er knapt på nett når jeg er hjemme.

Ville bare gratulere deg så myyyyyyyye!

Kjempekoselig at det gikk bra!!!

Hilsen tvillingmammsen (de er jo made by Maigaard)

[vikcy]

min mann har 4 sædceller han...så idt jeg har forstått er under 20 mill regnet som steril. jeg kan absolutt forstå den følelsen du han nå. alle som er her har vært der du er og vet hvordan du føler. Jeg må si at vi var heldige. for vi fikk sammen med beskjeden om sterilitet beskjed om å bestille time for samtale om hva vi kunne gjøre videre. så vi fikk liksom plantet et håp med en gang!! men nå skal vi om 1 mnd til en klinikk og prøve mikroinjeksjon med sædceller de henter ut fra bi-testiklene. Det jeg prøver å si er at det er mange muligheter før man trenger å tenke på donorsæd eller adopsjon.ta kontakt med et sykehus evt privatklinikk for samtale og informasjon så kanskje du føler deg litt bedre...

tenker på dere!!