Hva med en navnediskusjon her også?

[Gjest tunfisken]

Joda, likt er det.. Men, så er det Ane jeg liker.. Hva gjør man?? ;-) KAN jo kalle henne (om det blir jente, da!) Anna, bare for å gjøre det enklere. Pent navn, det og! De skifter navn ofte nok, disse små. Å ha et "alias" til èn del av familien blir litt i overkant, syntes jeg. Men, kanskje ikke? Navnevalg SKAL ikke være lett! Men, okke som ser det ut til å bli et helt annet navn... Og kanskje vi endrer mening når vi ser "henne", uansett. Ehm..

Da bør ikke Tone være et alternativ heller. Uansett land, så blir det til Tuna, like in tunafish? fnis fnis ;o))

[morsan]

Jeg har ikke adoptert selv, men har aldri reagert på at adopterte barn har "norske" navn. De blir jo adoptert av norske foreldre med norskt etternavn, og da passer det jo helt fint med et norsk navn.

Men kanskje det er litt annerledes hvis navnet forbindes med et typisk "blondt" utseende? Jeg husker en jeg studerte sammen med, som fikk barn med en afrikaner. Hun sa at hun siden barneårene hadde drømt å kalle en eventuelt fremtidig datter for Solveig, men hun slo fra seg det når hun ble mor til et lysebrunt barn! ;-)

[Aninanna]

Da jeg annonserte min datters navn for familien ble det stor "ståhei". Alle hadde en mening, og det var at det ikke gikk ann å kalle henne nettopp det. Diskjusjonene ble uendelige, og ingen respekterte navnevalget. Navnet er absolutt ikke typisk norsk, ei heller typisk utenlandsk. Noe midt i mellom syntes jeg. Men uansett, fra første stund kunne hun liksom ikke hete annet, og alle er blitt vant til det nå. Selv har hun kallt seg mye rart ettersom hun lærte språk mer og mer.

Mitt råd er, lytt til hjertet og hva dere selv syntes er riktig for deres barn og for dere selv. Lykke til!

[Aninanna]

Da jeg annonserte min datters navn for familien ble det stor "ståhei". Alle hadde en mening, og det var at det ikke gikk ann å kalle henne nettopp det. Diskjusjonene ble uendelige, og ingen respekterte navnevalget. Navnet er absolutt ikke typisk norsk, ei heller typisk utenlandsk. Noe midt i mellom syntes jeg. Men uansett, fra første stund kunne hun liksom ikke hete annet, og alle er blitt vant til det nå. Selv har hun kallt seg mye rart ettersom hun lærte språk mer og mer.

Mitt råd er, lytt til hjertet og hva dere selv syntes er riktig for deres barn og for dere selv. Lykke til!

Glemte å si at jeg ikke tok med hennes opprinnelige navn, noe jeg angrer på i dag. Jeg vurderer derfor å søke folkeregisteret om å ha det som mellomnavn. Tror det senere i livet hennes kan være godt for identiten hennes å ha med..

[Gjest ChiengMai]

Så en dokumentar på tv en gang om to jenter som var adoptert, og fått helnorske navn.(noe sånt som Ragnhild, Åshild..den sjangeren). De uttrykte at dette hadde vært problematisk for dem gjennom hele oppveksten, så de bestemte seg for å begynne å bruke sine opprinnelige navn istedenfor. Tror egentlig ikke dette er så vanlig, men likevel hadde vi det nok littegrann i bakhodet da vi bestemte oss for et litt mere internasjonalt navn.. Men for all del, bruk det navnet dere liker. Det er vel likt for alle foreldre.

Jeg har en niese som opplever det helt motsatt. Ho beholdt sitt opprinnelige navn og ville mye heller hatt et helnorsk navn. Ho mener selv at med et norsk navn ville det være enklere for andre å skjønne at ho er adoptert sånn at ho hele tida slapp å forklare at ho ikke har kommet til Norge som flyktning. Pluss at ho irriterer seg på at ho hele tida må stave navnet sitt og forklare hvordan det skrives.

Våre to har norske navn først (egentlig hebraiske navn med norsk skrivemåte) og sine thailandske navn som mellomnavn. Hva folk syns om navnene bekymrer meg lite, det er de to flotteste guttenavnene jeg vet om. :-) Og nei, ikke alle har vært like begeistret...

Bortsett fra at det er viktig for meg at jeg liker navnene hadde vi to kriterier da vi skulle velge navn: Navnene skulle skrives rett frem, altså ikke ha mange skrivemåter, og navnene skulle ikke ha særnorske bokstaver.

[Gjest malun]

Da jeg annonserte min datters navn for familien ble det stor "ståhei". Alle hadde en mening, og det var at det ikke gikk ann å kalle henne nettopp det. Diskjusjonene ble uendelige, og ingen respekterte navnevalget. Navnet er absolutt ikke typisk norsk, ei heller typisk utenlandsk. Noe midt i mellom syntes jeg. Men uansett, fra første stund kunne hun liksom ikke hete annet, og alle er blitt vant til det nå. Selv har hun kallt seg mye rart ettersom hun lærte språk mer og mer.

Mitt råd er, lytt til hjertet og hva dere selv syntes er riktig for deres barn og for dere selv. Lykke til!

Guri malla, det er jammen drøyt om man ikke respekterer folks navnevalg på den måten!

[l@bamba]

Vi hadde på forhånd bestemt at barnet skulle få beholde sitt etiopiske navn som mellomnavn, men da vi fikk vite navnet ombestemte vi oss...

Det viste seg å være gitt av en pleier, som i sin søken i bibelen kom fram til et litt "europeisk",men bibelsk navn...Og i tillegg brukte hun om igjen navnene etter som barna reiste fra dette barnehjemmet...jeg så selv mange mapper med likelydende navn...bare med forskjellige årstall bak...

Vi hadde på forhånd funnet mange navn som kunne stå sammen med det etiopiske, men ble rett skuffet over at noen hadde gitt et navn som liksom skulle passe for oss.....Vi oppsøkte denne personen som hadde gitt navnet, og har det bekreftet at det var sånn tenkt..,

Derfor tok vi to av alternativene våre og satte dem sammen.Håper hun blir fornøyd med navnet som er både bibelsk og norsk, samtidig som det godt kan brukes internasjonalt...

[blomen]

For elstemann var det greit, der stokka vi om litt på hans opprinnelige navn, og fikk et flott typisk norsk navn som samtidig er internasjonalt. Han beholdt et opprinnelig navn som han har som mellomnavn. Jeg har bestandig sagt at om jeg noegang fikk ei jente, så hadde jeg navnet klart. Da vi fikk tildelingsbildet, så passa ikke navnet til jenta i det hele tatt. Jenta på bildet var stor og fyrrig, og det passa slett ikke med noe "dukkenavn". Hun måtte ha et sterkt navn, og hun kunne bare ikke hete noe annet enn det. Det har vært en del reaksjoner, men vi synes navnet er kjempeflott. Hun har begge sine opprinnelige navn som mellomnavn.

[Ahava]

Da bør ikke Tone være et alternativ heller. Uansett land, så blir det til Tuna, like in tunafish? fnis fnis ;o))

Tunfisk er da godt.. tihi Så at noen ser ut til å synes at jeg valgte navn ut fra bekjentskapskretsen, hva den synes. IKKE tilfelle! De syntes navnet var fint, fikk bare ikke til å uttale det.. Det ble ikke Anne/Anna engang, det ble "ein" som i nynorsk. MÅ ikke ha en datter som heter Ane, men vil gerne ha et navn som "klinger på tungen" for flere enn de som bor i gata mi i Norge! Nå er det nå sånn at vi har flere å forholde oss til enn naboene og den norske familien. Så det blir "norsk-hebraiske" navn på oss også, om det er jente eller gutt..

[Gjest malun]

Vi hadde på forhånd bestemt at barnet skulle få beholde sitt etiopiske navn som mellomnavn, men da vi fikk vite navnet ombestemte vi oss...

Det viste seg å være gitt av en pleier, som i sin søken i bibelen kom fram til et litt "europeisk",men bibelsk navn...Og i tillegg brukte hun om igjen navnene etter som barna reiste fra dette barnehjemmet...jeg så selv mange mapper med likelydende navn...bare med forskjellige årstall bak...

Vi hadde på forhånd funnet mange navn som kunne stå sammen med det etiopiske, men ble rett skuffet over at noen hadde gitt et navn som liksom skulle passe for oss.....Vi oppsøkte denne personen som hadde gitt navnet, og har det bekreftet at det var sånn tenkt..,

Derfor tok vi to av alternativene våre og satte dem sammen.Håper hun blir fornøyd med navnet som er både bibelsk og norsk, samtidig som det godt kan brukes internasjonalt...

Navnet er veldig pent, synes jeg!

[forelsket colombiamamma]

Vi hadde ikke diskutert navn noe særlig før vi fikk jenta vår. Vi ville vente å se hva barnets opprinnelige navn var for så evnt. å skifte eller beholde det. Hun hadde to navn, fornavn og mellomnavn. Vi syntes ikke fornavnet var noe særlig, så vi bestemte oss for at hun skulle få beholde mellomnavnet som fornavn. Da vi annonserte for familiene våre hva barnet het og fortsatt kom til å hete etter at vi hadde hentet henne hjem, var det noen som reagerte veldig negativt på det. De kunne ikke forstå at vi ikke ville skifte ut fornavnet hennes med et norskt navn, f.eks Ida el.lign. og beholde mellomnavnet som det det var. Vi hadde valgt å beholde navnet og stod ved det, noe vi ikke angrer på i dag.

Jenta vår vet hva hun het da hun bodde i Colombia og vil av og til kalle seg det, og hun har alltid vært vant med å bli kalt med begge navnene, så at hun nå bare blir kalt ved det ene gjør ihvertfall at hun har beholdt noe av sin opprinnelige identitet.

Vi er godt fornøyd med navnet selv om det kanskje ikke er vanlig å kalle norskfødte barn det.

mvh.

[trk1365380645]

Jeg tenker litt av det samme som deg. Vi har søkt om godkjenning på et barn mellom 3 og 5 år, og jeg tror at det er viktig for barnet at h*n får beholde navnet sitt, men at h*n også får et norsk navn å bruke i den "nye" identitetsutviklingen.

Eller?

Enig med deg, jeg tror vi gjør lurt i å knyte barnet både til oss og til fortiden. Og litt større barn vil jo ikke nødvendigvis akseptere et nytt navn heller...

[Gjest Man gjør som man vil..]

Vi hadde ikke diskutert navn noe særlig før vi fikk jenta vår. Vi ville vente å se hva barnets opprinnelige navn var for så evnt. å skifte eller beholde det. Hun hadde to navn, fornavn og mellomnavn. Vi syntes ikke fornavnet var noe særlig, så vi bestemte oss for at hun skulle få beholde mellomnavnet som fornavn. Da vi annonserte for familiene våre hva barnet het og fortsatt kom til å hete etter at vi hadde hentet henne hjem, var det noen som reagerte veldig negativt på det. De kunne ikke forstå at vi ikke ville skifte ut fornavnet hennes med et norskt navn, f.eks Ida el.lign. og beholde mellomnavnet som det det var. Vi hadde valgt å beholde navnet og stod ved det, noe vi ikke angrer på i dag.

Jenta vår vet hva hun het da hun bodde i Colombia og vil av og til kalle seg det, og hun har alltid vært vant med å bli kalt med begge navnene, så at hun nå bare blir kalt ved det ene gjør ihvertfall at hun har beholdt noe av sin opprinnelige identitet.

Vi er godt fornøyd med navnet selv om det kanskje ikke er vanlig å kalle norskfødte barn det.

mvh.

Det er vel rimelig åpent blitt, hva man "kan" kalle ungene sine, håper jeg! Vi har en god del barn som har foreldre fra forskjellige land, norske og utenlandske, eller begge er utenlandske, folk flytter land imellom, vi adopterer og "står i". De gamle navnene er tildels fine, men det er da så mange man kan velge mellom, at jeg synes godt man kan "se an barnet". Er det ikke en tidsfrist for å bestemme navn? Et par år, eller kanskje ikke så lenge, for "egenfødte"..?

[Gjest Cebuline]

Vi har internasjonale (bibelske) navn i tillegg til det opprinnelige navnet de hadde.

[hix]

Vi bør kanskje ikke glemme at barn som adopteres til Norge oppfatter seg selv som i all hovedsak norske. Heter du Hung Choy Vold og ser kinesisk ut så jobber både navnet og utseendet imot identiteten din, nemlig norsk. Dette vil jeg tro kan bli vel så plagsomt som å hete noe ur-norsk. Et norsk navn ville kanskje hjelpe til med å fortelle omverdenen at du opplever deg selv som norsk. I utgangspunktet ville jeg fortrukket å ta vare på et opprinnelig navn og gi et norsk i tillegg.

Å diskutere navnevalg med andre som ikke har adopterte barn er på en måte litt meningsløst også. Egenfødte barn er blanke ark i navnesammenheng. Adopterte barn har allerede et navn. Det er ikke bare snakk om å gi et navn, men også eventuelt å ta bort et navn. I det øyeblikk vi får et bilde og et navn så får vi også et forhold til nettopp Hung Choy. For vår del ble det veldig mye vanskeligere å forkaste barnets navn enn vi først hadde tenkt. Det føltes nesten som et overgrep å “stjele” navnet. Det var kanskje derfor vi opplevde så sterkt at det navnet vi hadde bestemt oss for flere år tidligere og som vi likte så godt plutselig ikke passet i det hele tatt. Vi lot navnet være ettersom det også var fullt brukbart også her i Norge.

Et annet poeng dere kan tenke på er hvem som har gitt barnet navnet. Er det de biologiske foreldrene så ville jeg prøvd å ta vare på hele eller deler av det. Er det sosialarbeideren, dommeren eller lignende, så er det ikke sikkert at navnet vil ha like stor betydning. Uansett , ved å beholde hele eller deler av navnet, signaliserer vi til barnet at vi ikke ønsker å fortrenge hvem de var før de kom til oss.

Til syvende og sist er det bare den adopterte selv som kan svare på hva navnet de fikk har betydd for ham/henne. Det kunne ha vært spennende å høre hva de mener.