er den første den mest spesielle?

[Gjest andrea h]

jeg vil spørre foreldre om den første fødte er den "mest spesielle"...?

hva slags tanker har dere andre rundt dette?

andrea

[Trulterufsa]

Nei. Førstemann er spesiell på sin måte, vesla har blitt like spesiell på sitt vis. Nesten umulig å svare på. Blir nesten sånn: like herlige på hvert sitt vis. Og like vrange på hvert sitt når de er det lunet.

[Craven]

  Trulterufsa skrev (På 1.2.2005 den 21.03):

Nei. Førstemann er spesiell på sin måte, vesla har blitt like spesiell på sitt vis. Nesten umulig å svare på. Blir nesten sånn: like herlige på hvert sitt vis. Og like vrange på hvert sitt når de er det lunet.

Jeg har tre - som nå er 13, 10 og 2 år. Alle var like spesielle, like deilige og like velkomne. Men det er selvsagt litt spesielt med han siste på to år fordi det er så stort sprang opp til de neste.

[Line]

Den første er den mest spesielle helt til nr to blir født. Hver alder sin sjarm...

Min eldste er blitt meget bestemt (9,5 år), og vet nøyaktig hva hun akter å gjøre og ikke. Pre-pubertet? Hehe...

Minstemann er ei lita herlig ei som ikke tåler å bli snakket hardt til. Hun er veldig nærtagen, og gjør omtrent hva som helst uten å mukke. Snill som dagen er lang, og ALLTID blid. Håper det varer

[Gjest ikke flere barn]

Har fire barn, alle er spesielle på hver sin måte. Men, minstemann er nok mest spesiell.... Kanskje fordi jeg vet at han alltid vil være minst???

[laban]

Mine to (datter på 14 og sønn på snart 6) krangler iblant om hvem av dem som er mest betydningsfull.

Da sier jeg at den eldste alltid vil være litt spesiell fordi hun var den første, og at den yngste alltid vil være litt spesiell fordi han var så vanskelig å lage, og derfor var veeeldig etterlengtet da vi endelig fikk ham.

Og det er helt sant.

Tror nok mange føler at hvert barn er spesielt, hver på sin måte.

Det kan føles veldig spesielt de aller første ukene man er mor (eller far) - kanskje enda mer intenst enn etter senere fødsler - men denne tiden er tross alt svært kort i den store sammenhengen.

[skorpionfisken]

Mine to er spesielle på hver sin måte. Jeg kan ikke si hvem som er mest spesiell.

Min første var født alt for tidlig og holdt på å dø. Han er spesiell fordi han var først.

Min andre (og siste) er adoptert fordi de neste svangerskapene endte så tidlig at det ikke gikk ann å få liv. Hun er spesiell fordi vi brukte veldig lang tid og mye byråkrati og venting for å få henne.

De har sine aldre. Nå er hun mer avhengig av meg fordi hun er mindre enn ham, men om hun er mer spesiell enn ham vet jeg ikke.

Jeg er uansett like glade i dem begge to, og like opptatt av at de skal klare seg bra i livet.

Har hørt andre si at de er mer bekymret for noen av barna enn for andre, noen er mer trygge og selvstendige enn andre. De svakeste blir litt mer spesielle. Men jeg har ikke opplevd det med mine. De har sine svakheter og styrker begge to, på forskjellige måter, så det blir umulig å sammenligne.

[Mamta]

Nå har jeg ikke født barna mine selv, men er likefullt mamma til tre fantastiske gudegaver! De har alle sin egen helt unike plass i mitt hjerte.

[far til 3 adopterte]

Den første er spesiell, men det er også den andre og den tredje.

Hver enkel av dem er forskjellig, men samtidig litt like. De har like stor plass i hjertet mitt.

Den første er gutt, og det kan jo bli et sesielt forhold mellom far og sønn,men som sagt så er jeg like glad i alle tre.

[msna]

De er alle spesielle på hver sin måte. Hvis jeg skulle være nødt til å velge hvilke av barna jeg skulle ha omsorgen for og hvilke faren skulle ha ville jeg fått store problemer. Jeg føler ikke at noen av dem står meg spesielt nær i forhold til de andre, de er alle like høyt elsket som de unike personlighetene de er.

[skorpionfisken]

  msna skrev (På 2.2.2005 den 11.10):

De er alle spesielle på hver sin måte. Hvis jeg skulle være nødt til å velge hvilke av barna jeg skulle ha omsorgen for og hvilke faren skulle ha ville jeg fått store problemer. Jeg føler ikke at noen av dem står meg spesielt nær i forhold til de andre, de er alle like høyt elsket som de unike personlighetene de er.

Hvem som har omsorgen er jo noe annet.

Hos oss har vi dem en uke hver.

Offisielt bor den eldste hos sin far, og den yngste hos meg. Men det er ikke sånn at den eldste er mest spesiell for faren og den yngste mer spesiell for meg.

Det er på grunn av pengene det er blitt sånn. Jeg får barnetrygd lengre tid framover. Han tjener mer enn meg så vi fant det mest rettferdig.

[Gjest gomle]

Nei, ikke i det hele tatt.