alene etter samlivsbrudd!

[nkj]

hvorfor kommer jeg ikke videre med livet.. føler at livet mitt står helt stille.han ville bryte ut etter 15 år og to barn..og jeg sitter å føler at livet mitt har stoppet helt,og føler at han er årsaken til dette. han lurer på hvor jeg er,hva jeg gjør og hvem som er på besøk og om jeg har besøk???han bor igjen i huset og jeg leier en liten kjeller leilighet og han forteller meg at jeg har valgt å bo her sjøl, men jeg hadde vel ikke særlig valg mener nå jeg.. barna deler vi likt og det ser ut som de klarer å tilpasse seg sånn nogelune..han ville ha friheten sin,og den ga jeg han så klart.. han ville jo ikke ha meg lenger.. men oppgjøret av huset er ikke i orden og hvis han ikke vil leve med meg mer,hvorfor skjer det ingenting? venner og bekjente sier til meg du må ha hjelp!!! griner og griner og føler jeg ikke kommer videre og det er jo han jeg vil leve med og barna.ønsker å få igjen livet mitt. kan dere eller du gi meg noen gode råd?? på forhånd takk..

[Gjest zettav]

Hei på deg!

Dette klarer du; husk at du har deg sjøl og barna dine! Finn på noe som du alltid har hatt lyst til å gjøre, vær med på mye sos. samvær, sport/trening, hobby, hva so helst. Det tar lang tid å komme over sånnt, man er i dvale en stund(kommer ann på hvor langt samliv dere har hatt, hvor gamle barna er ovs..) Jeg brukte ca. 2 år før jeg "åpnet" øynene igjen, men her var det jeg som valgte å gå etter 20 års samliv. Vi gjør oss altfor avhengie og sårbare ovenfor menn. I dag lever jeg i sammboerskap, elsker han jeg bor sammen med, men vi har også fått prøve utroskap, og andre ting på "huden".

Hold motet og humøret oppe, livet er både tøft, men mest deilig og fantastisk!

Husk du lever kunn en gang!!

[Nikki]

Skaff deg hjelp til å få ordnet opp i det praktiske og økonomiske, slik at du kan komme deg videre! Du trenger å føle at du er uavhengig og klarer deg selv. Du kan ikke sitte og vente på at han skal ordne opp det, ta tak i det selv!

Dersom du tjener under 230.000,- i året og har under 100.000,- i formue har du krav på fri rettsshjelp mot en egenandel på 790,-.

[nkj]

Hei på deg!

Dette klarer du; husk at du har deg sjøl og barna dine! Finn på noe som du alltid har hatt lyst til å gjøre, vær med på mye sos. samvær, sport/trening, hobby, hva so helst. Det tar lang tid å komme over sånnt, man er i dvale en stund(kommer ann på hvor langt samliv dere har hatt, hvor gamle barna er ovs..) Jeg brukte ca. 2 år før jeg "åpnet" øynene igjen, men her var det jeg som valgte å gå etter 20 års samliv. Vi gjør oss altfor avhengie og sårbare ovenfor menn. I dag lever jeg i sammboerskap, elsker han jeg bor sammen med, men vi har også fått prøve utroskap, og andre ting på "huden".

Hold motet og humøret oppe, livet er både tøft, men mest deilig og fantastisk!

Husk du lever kunn en gang!!

hei og tusen takk..vi har vært sammen i 15 år og det er halve livet mitt.. jeg elsker han og vil være sammen med han men skjønner jo at han vil noe annet. føler meg mislykket og alene..

[skorpionfisken]

Har du tatt tak i noe selv for å komme videre? Har dere vært til mekling (det må dere når dere har barn). Vil han ikke så kan du gå alene. Forlang at han kjøper deg ut, evt at huset selges og du får din del. Da kan du kjøpe deg et lite krypinn eller leie noe litt bedre enn den kjellerleiligheten. Har du kontaktet trygdekontoret for å få vite hvilke økonomiske rettigheter du har?

Du må komme videre selv, ikke forvent at han skal ordne opp for deg. Så når dere har delt det dere har og du er installert der du vil bo, så kan du gå videre. Bruk tida når barna er hos faren til å finne ut av hva du vil. Det er helt sikkert ting du gjerne skulle gjort, men ikke fikk gjort mens dere var sammen, som du nå kan gjøre noe med.

Se mulighetene, ikke begrensningene.

Du kommer over det, det har vi alle gjort. Selv ble jeg forlatt til fordel for en annen etter 18 år sammen. Nå har jeg det livet jeg ønsker å ha. Stortrives gjør jeg.

[nkj]

Har du tatt tak i noe selv for å komme videre? Har dere vært til mekling (det må dere når dere har barn). Vil han ikke så kan du gå alene. Forlang at han kjøper deg ut, evt at huset selges og du får din del. Da kan du kjøpe deg et lite krypinn eller leie noe litt bedre enn den kjellerleiligheten. Har du kontaktet trygdekontoret for å få vite hvilke økonomiske rettigheter du har?

Du må komme videre selv, ikke forvent at han skal ordne opp for deg. Så når dere har delt det dere har og du er installert der du vil bo, så kan du gå videre. Bruk tida når barna er hos faren til å finne ut av hva du vil. Det er helt sikkert ting du gjerne skulle gjort, men ikke fikk gjort mens dere var sammen, som du nå kan gjøre noe med.

Se mulighetene, ikke begrensningene.

Du kommer over det, det har vi alle gjort. Selv ble jeg forlatt til fordel for en annen etter 18 år sammen. Nå har jeg det livet jeg ønsker å ha. Stortrives gjør jeg.

jeg venter ikke at han skal ordne opp for meg..har vært på trygdekontoret og barna har vi ordnet med.. det er bare det at så fort jeg er borte får jeg meldinger på mobilen eller han ringer meg.. forteller meg ting å tang?at jeg lever livet og bla bla hva betyr dette og sitter vel egentlig å venter på at han skal be meg komme hjem..og er redd for å gjøre noe som kan ødlegge den framtiden jeg skulle hatt og kanskje kan få?! det er så frustrerende hvis han ikke vil være sammen med meg hvorfor lar han meg da ikke være???

[mil1365380270]

jeg venter ikke at han skal ordne opp for meg..har vært på trygdekontoret og barna har vi ordnet med.. det er bare det at så fort jeg er borte får jeg meldinger på mobilen eller han ringer meg.. forteller meg ting å tang?at jeg lever livet og bla bla hva betyr dette og sitter vel egentlig å venter på at han skal be meg komme hjem..og er redd for å gjøre noe som kan ødlegge den framtiden jeg skulle hatt og kanskje kan få?! det er så frustrerende hvis han ikke vil være sammen med meg hvorfor lar han meg da ikke være???

Kanskje han nettopp lever livet og har det kjempebra. Også skjønner han ikke at du ikke tar det like lett?

Eller så vil han holde deg på gress. Sørge for at du ikke får han ut av hodet ditt, så du får levd ditt eget liv.

Selv om du vil ha han tilbake, vil jeg tro det lureste du kan gjøre er å holde kontakten på et minimumsnivå, og bygge opp et nytt liv for deg selv.

Skulle det være han vurderer å ta deg tilbake (høres håpløst tøffel-aktig ut for din del, men det er vel sånn det er), fremstår du som mer interessant om du blir litt mer uavhengig.

[angelica2]

jeg venter ikke at han skal ordne opp for meg..har vært på trygdekontoret og barna har vi ordnet med.. det er bare det at så fort jeg er borte får jeg meldinger på mobilen eller han ringer meg.. forteller meg ting å tang?at jeg lever livet og bla bla hva betyr dette og sitter vel egentlig å venter på at han skal be meg komme hjem..og er redd for å gjøre noe som kan ødlegge den framtiden jeg skulle hatt og kanskje kan få?! det er så frustrerende hvis han ikke vil være sammen med meg hvorfor lar han meg da ikke være???

Jeg synes det virker som om han forsøker "å holde på deg", - og det er helt feil. - Mange kan vel føle at en er ferdig med en person, samtidig som man ikke ønsker at denne skal treffe noen ny eller komme seg videre i livet. Kanskje har han opplevd at du har vært/er avhengig av han, og føler seg litt ovenpå... Som om han nærmest vet at du sitter og venter - og at han "har taket på deg"...

For å virkelig finne ut om han vil ha deg tilbake (selvom det kanskje er tvilsomt utifra hva du har fortalt), tror jeg det er lurt at du virkelig beviser, både ovenfor deg selv og han, - at du fikser tilværelsen...

Gjør noe positivt for deg selv og barna og sørg for å gi inntrykk av at du klarer deg selv (for det gjør du nok!!).

[nkj]

Kanskje han nettopp lever livet og har det kjempebra. Også skjønner han ikke at du ikke tar det like lett?

Eller så vil han holde deg på gress. Sørge for at du ikke får han ut av hodet ditt, så du får levd ditt eget liv.

Selv om du vil ha han tilbake, vil jeg tro det lureste du kan gjøre er å holde kontakten på et minimumsnivå, og bygge opp et nytt liv for deg selv.

Skulle det være han vurderer å ta deg tilbake (høres håpløst tøffel-aktig ut for din del, men det er vel sånn det er), fremstår du som mer interessant om du blir litt mer uavhengig.

jeg trur han holder meg på gress ja.. han er vel redd for at jeg skal møte noen trur jeg.. jeg vet oxo hvor mye penger jeg skal ha fra huset men liker ikke den tanken på å kaste han ut han har ikke råd til å bo der om han må kjøpe ut meg..men skal jeg da være så ego å tenke kun på meg sjøl??og det kommer til å bli rabalder uten like.. vi er ikke uvenner nå men det blir vi da!

[Gjest zettav]

hei og tusen takk..vi har vært sammen i 15 år og det er halve livet mitt.. jeg elsker han og vil være sammen med han men skjønner jo at han vil noe annet. føler meg mislykket og alene..

Kjønner deg som sagt veldig godt! La han få den friheten han vil ha, vær litt kostbar, gjør ting på egen hånd. Du skal se at han kommer tilbake etter en stund. Det værste du kan gjøre er å "binde" han fast. Noen trenger å bare få en liten pause i forholdet sitt. Lykke til, dette klarer du, selv om det føles helt for jævelig;)

[nkj]

Jeg synes det virker som om han forsøker "å holde på deg", - og det er helt feil. - Mange kan vel føle at en er ferdig med en person, samtidig som man ikke ønsker at denne skal treffe noen ny eller komme seg videre i livet. Kanskje har han opplevd at du har vært/er avhengig av han, og føler seg litt ovenpå... Som om han nærmest vet at du sitter og venter - og at han "har taket på deg"...

For å virkelig finne ut om han vil ha deg tilbake (selvom det kanskje er tvilsomt utifra hva du har fortalt), tror jeg det er lurt at du virkelig beviser, både ovenfor deg selv og han, - at du fikser tilværelsen...

Gjør noe positivt for deg selv og barna og sørg for å gi inntrykk av at du klarer deg selv (for det gjør du nok!!).

takk for fint svar alle sammen..dere forteller alle ting jeg har tenkt på men har ikke turt å ta det steget.. tilogmed svigermor sier at jeg må gå i banken å bli ferdig med dette.. men han har akkurat vært hos henne å sagt at han ville be meg komme hjem igjen.. og dagen etter er han helt kald igjen.virker ikke som han vet hva han vil. og det synes jeg er vanskelig..men jeg skal love meg sjøl og dere at nå må det skje noe... tusen takk.

[mil1365380270]

jeg trur han holder meg på gress ja.. han er vel redd for at jeg skal møte noen trur jeg.. jeg vet oxo hvor mye penger jeg skal ha fra huset men liker ikke den tanken på å kaste han ut han har ikke råd til å bo der om han må kjøpe ut meg..men skal jeg da være så ego å tenke kun på meg sjøl??og det kommer til å bli rabalder uten like.. vi er ikke uvenner nå men det blir vi da!

Kan dere ikke bytte da? Du flytter inn i huset, han inn i kjellerleiligheten. For du tror vel ikke han ville laget noe "oppstyr" for å få ut pengene sine, så han kunne bo et annet sted? ;-)

[nkj]

Kjønner deg som sagt veldig godt! La han få den friheten han vil ha, vær litt kostbar, gjør ting på egen hånd. Du skal se at han kommer tilbake etter en stund. Det værste du kan gjøre er å "binde" han fast. Noen trenger å bare få en liten pause i forholdet sitt. Lykke til, dette klarer du, selv om det føles helt for jævelig;)

takk!!! vi har bodd ifra hverandre i 1/2år nå.. og når jeg prøver å finne på noe får jeg beskjed om at lever du livet gjør jeg det oxo.og han blir dritt forbanna når jeg er ute..

[nkj]

Kan dere ikke bytte da? Du flytter inn i huset, han inn i kjellerleiligheten. For du tror vel ikke han ville laget noe "oppstyr" for å få ut pengene sine, så han kunne bo et annet sted? ;-)

han er fast bestemt på å bo i huset.. gir ikke opp det sier han..

[angelica2]

takk for fint svar alle sammen..dere forteller alle ting jeg har tenkt på men har ikke turt å ta det steget.. tilogmed svigermor sier at jeg må gå i banken å bli ferdig med dette.. men han har akkurat vært hos henne å sagt at han ville be meg komme hjem igjen.. og dagen etter er han helt kald igjen.virker ikke som han vet hva han vil. og det synes jeg er vanskelig..men jeg skal love meg sjøl og dere at nå må det skje noe... tusen takk.

Flink jente!!

Tenkte litt på det økonomiske du nevnte: er det slik at han bor i huset og betaler alle utgifter? - Er disse høye i såfall? Han burde betale en leie til deg hvis han bor igjen og dere har boligen som felleseie.. Vet ikke helt hva du betaler der du leier osv. - Uansett vil vel du sitte igjen med noe egenkapital hvis dere selger huset, - og slik det er nå, binder han din egenkapital ved å bo i huset og ved at du ikke får løst ut det du har krav på.

Jeg ville sagt noe om dette til han også - bare for å forstå at du ikke aksepterer at situasjonen er "holdt på is" - og at ingenting skjer...

[morsan]

han er fast bestemt på å bo i huset.. gir ikke opp det sier han..

Det er dyrt å skille seg, dessverre. De færreste kan regne med å opprettholde samme bos- oig levestandard som da de var en to-inntektsfamilie.

Og har han ikke råd til å kjøpe deg ut, så må huset bare selges.

Du skal ihvertfall IKKE se på det som egoistisk at du krever din andel av boet, slik at han må flytte!!!

Skal du fortsette å leve i en liten kjellerleilighet med dårlig råd mens han beholder huset???

[mil1365380270]

han er fast bestemt på å bo i huset.. gir ikke opp det sier han..

Da har han vel en plan for å få kjøpt deg ut da?! Ingen andre måter å ordne det på når han skal bo der uten deg. Du er ikke urimelig i det hele tatt, det er jo ikke en gang du som ville at det skulle bli slutt! Hva skal han liksom bli sur for? At du også trenger et liv?

Du virker veldig kuet, med typisk kvinnelig overdimensjonert samvittighet. Til og med svigermoren din har jo sagt du må få ut pengene dine, hva er det du venter på? Hun kjenner sønnen sin.

Har stor forståelse for at det ikke er lett, men du tjener ingen ( barna dine, ikke minst) med å gå og sture med livet på vent, mens du bare blir mer og mer deppa.

[mil1365380270]

han er fast bestemt på å bo i huset.. gir ikke opp det sier han..

Da har han vel en plan for å få kjøpt deg ut da?! Ingen andre måter å ordne det på når han skal bo der uten deg. Du er ikke urimelig i det hele tatt, det er jo ikke en gang du som ville at det skulle bli slutt! Hva skal han liksom bli sur for? At du også trenger et liv?

Du virker veldig kuet, med typisk kvinnelig overdimensjonert samvittighet. Til og med svigermoren din har jo sagt du må få ut pengene dine, hva er det du venter på? Hun kjenner sønnen sin.

Har stor forståelse for at det ikke er lett, men du tjener ingen ( barna dine, ikke minst) med å gå og sture med livet på vent, mens du bare blir mer og mer deppa.

[lilleva]

takk!!! vi har bodd ifra hverandre i 1/2år nå.. og når jeg prøver å finne på noe får jeg beskjed om at lever du livet gjør jeg det oxo.og han blir dritt forbanna når jeg er ute..

So mjeg svarte i en helt annen tråd, med en helt annet tema:

Mange mennesker vil ha sin spenning og frihet til å "leve livet", ha seg med hvem de vil osv., men de ønsker IKKE at den andre skal det.

Han vil bare gjøre det HAN vil, men ikke at du skal det samme. Han unner deg ikke å komme over ham, glede deg over livet, og kose deg alene.

Han vil ha et jerngrep over deg- og du lar ham få lov til det.

Ikke finn deg i det! Begrens kontakten, lev livwet med god samvittighet. Ikke la ham tråkke deg enda mer ned. Han vil iallefall ikke ha deg tilbake om du er en tøffel- han sier det bare for å kontrollere deg.

Bruk venner for alt de er verdt, gå ut, se en film, gå på museum eller hva vet jeg- noe du liker iallefall. Møt nye mennesker.

Spør han hva du driver med, svar at det har ikke han noe med- det var jo han som ville gå, og han gjør jo det samme selv.

Grin så mye du behøver, men IKKE VIS HAM DET! Da skjønner han at han har makta. Prøv å være likegyldig.

Vær sterk, og lykke til.

Du klarer deg fint, med eller uten ham!

klem

[skorpionfisken]

jeg venter ikke at han skal ordne opp for meg..har vært på trygdekontoret og barna har vi ordnet med.. det er bare det at så fort jeg er borte får jeg meldinger på mobilen eller han ringer meg.. forteller meg ting å tang?at jeg lever livet og bla bla hva betyr dette og sitter vel egentlig å venter på at han skal be meg komme hjem..og er redd for å gjøre noe som kan ødlegge den framtiden jeg skulle hatt og kanskje kan få?! det er så frustrerende hvis han ikke vil være sammen med meg hvorfor lar han meg da ikke være???

Be ham å holde seg unna deg på alle måter. Si at du er glad i ham og gjerne vil at dere skal prøve igjen, men at du ikke klarer denne masingen hvis han ikke mener alvor. Si at nå får du det litt travelt framover (ikke si hva du får det travelt med, det gjør ham bare mer nyskjerrig og kanskje mer interessert) og at du derfor ikke kan stå på pinne og vente på ham. Si at det blir roligere framover og at han kan kontakte deg om 2 uker om han ennå er interessert.

Er han interessert så biter han på den. Er han det ikke så vet du det om to uker, og da er det bare hasta la vista.

Det hjelper deg ikke å sitte å vente på at han skal ta deg tilbake. Gjør du det blir du mindre interessant for ham, du er jo der likavel, og du ødelegger din egen selvtillit.

Vær litt utilgjengelig, det er det som trekker til seg de interesserte mannfolka. De som ikke er interessert er det ikke noe poeng å gjøre noe som helst med eller for, det hjelper ikke uansett.