store krav.

[Ade|ina]

Stemmer det, Adelina.

Sier meg bare enig igjen, jeg.

:-)

Her kunne jeg ha skrevet mye mer, men ser innskriver har fått svar av Vennesland, så da kan jeg vel egentlig stoppe, og la ekspertens svar være fasiten - hvis innskriver ønsker det.

Jeg tror innskriver ville oppnådd mye ved å tenke på hvordan mannen også har det.

Hun har jo ingenting å tape i alle fall. La oss si hun hadde prøvd en dag, og kåtet seg opp - enten det var ved å se porno (hvis hun liker) eller tenkt tanker som hisset henne opp. Prøvd dette isteden for å bare irritere seg over at han har lyst - for hun savner jo nærheten og den tapte flørtingen hun også.

Deretter kunne HUN overrasket han ved å forføre han. Det må ikke nødvendigvis skje når man skal legge seg - det finnes alltid en mulighet utenom også :-)

Dette ville han garantert satt pris på, og det ville gjort at han var mer motagelig for å høre på henne etterpå. Hvis hun f.eks sier."ikke mas så mye om sex hver dag, så vil du oppleve dette flere ganger" Jeg tipper han da hadde holdt seg ganske lenge og vært langt mer tålmodig. Dette fordi han da har noe å glede seg til og se frem til. For det er jo langt mer spennende for HAN også, når hun forfører han fordi HUN har lyst. En mann syntes heller ikke det er så spennende når dama bare ligger der og venter på at han skal bli ferdig.

I tillegg blir mannen inbitt og slår seg fullstendig i vranglås når han møter ei gretten dame. Hun oppnår overhode ingenting annet, enn at han tenker - når alt annet er så galt, vil jeg i det minste ha sex, han tror kanskje også at det vil gjøre henne godt - for hun er vel glad i han (sant)

Det beste er om hun kan prøve å se hva han gjør, og ikke fokusere på det han IKKE gjør. Livet blir langt lettere da, og hun vil kanskje oppdage noe positivt som hun ikke har sett på lenge.

Hun vil jo ha varmen, lekenheten, nærheten og sexen hun også, men hun må tørre å gjøre noe - si noe, ja rett og slett slutte å gå og grue seg og være sur. Hun oppnår jo ingen verdens ting med det.

Hun må leve mens hun lever, og hoppe ut i det og være sprelsk igjen.

Jeg tror dette går bra, i og med hun har lyst til å få det bra igjen. Det er bare måten hun gjøre det på som ikke fungerer.

Det går an å prøve noen råd fra folk som har levd noen år Skader ikke i alle fall :-)

Jeg er kanskje sprø, men vi leker oss, og ingen har vel vondt av det.

Når vi tar oss en koserunde på dagtid, og ungene er vekk, så vet vi at de kan komme hjem når som helst, men det hører vi (på soverommet:) Kler på oss i en fart, og sier bare at "vi var så trøtte at vi måtte ta en lur"

Jøss, dette ble jo langt allikevel, og enda fikk jeg ikke sagt alt jeg skulle :-)

[amber sun]

:-)

Her kunne jeg ha skrevet mye mer, men ser innskriver har fått svar av Vennesland, så da kan jeg vel egentlig stoppe, og la ekspertens svar være fasiten - hvis innskriver ønsker det.

Jeg tror innskriver ville oppnådd mye ved å tenke på hvordan mannen også har det.

Hun har jo ingenting å tape i alle fall. La oss si hun hadde prøvd en dag, og kåtet seg opp - enten det var ved å se porno (hvis hun liker) eller tenkt tanker som hisset henne opp. Prøvd dette isteden for å bare irritere seg over at han har lyst - for hun savner jo nærheten og den tapte flørtingen hun også.

Deretter kunne HUN overrasket han ved å forføre han. Det må ikke nødvendigvis skje når man skal legge seg - det finnes alltid en mulighet utenom også :-)

Dette ville han garantert satt pris på, og det ville gjort at han var mer motagelig for å høre på henne etterpå. Hvis hun f.eks sier."ikke mas så mye om sex hver dag, så vil du oppleve dette flere ganger" Jeg tipper han da hadde holdt seg ganske lenge og vært langt mer tålmodig. Dette fordi han da har noe å glede seg til og se frem til. For det er jo langt mer spennende for HAN også, når hun forfører han fordi HUN har lyst. En mann syntes heller ikke det er så spennende når dama bare ligger der og venter på at han skal bli ferdig.

I tillegg blir mannen inbitt og slår seg fullstendig i vranglås når han møter ei gretten dame. Hun oppnår overhode ingenting annet, enn at han tenker - når alt annet er så galt, vil jeg i det minste ha sex, han tror kanskje også at det vil gjøre henne godt - for hun er vel glad i han (sant)

Det beste er om hun kan prøve å se hva han gjør, og ikke fokusere på det han IKKE gjør. Livet blir langt lettere da, og hun vil kanskje oppdage noe positivt som hun ikke har sett på lenge.

Hun vil jo ha varmen, lekenheten, nærheten og sexen hun også, men hun må tørre å gjøre noe - si noe, ja rett og slett slutte å gå og grue seg og være sur. Hun oppnår jo ingen verdens ting med det.

Hun må leve mens hun lever, og hoppe ut i det og være sprelsk igjen.

Jeg tror dette går bra, i og med hun har lyst til å få det bra igjen. Det er bare måten hun gjøre det på som ikke fungerer.

Det går an å prøve noen råd fra folk som har levd noen år Skader ikke i alle fall :-)

Jeg er kanskje sprø, men vi leker oss, og ingen har vel vondt av det.

Når vi tar oss en koserunde på dagtid, og ungene er vekk, så vet vi at de kan komme hjem når som helst, men det hører vi (på soverommet:) Kler på oss i en fart, og sier bare at "vi var så trøtte at vi måtte ta en lur"

Jøss, dette ble jo langt allikevel, og enda fikk jeg ikke sagt alt jeg skulle :-)

Skjønner godt hva du mener, jeg. Og jeg tenker i de samme baner. Det trenger ikke være så vanskelig, men det er ofte så lett å henge seg opp i en tankegang som bare gjør det hele verre.

Hvis en snur litt på det, og prøver å gjøre noe annet og nytt, så kan en få så mye mer igjen ogås . Og begge parter blri fornøyde.

Men det er nok noe som en finner mer ut av etterhvert. Jge hadde nok ikke tenkt sånn da jeg var tjue, når jeg tenker etter. Men det hjelper alltid å få noen år på baken, så har en litt mer erfaring og finner ut hva som fungerer og ikke.

(hvis det er mye skrivefeil her nå, så skylder jeg på vinflaska som står tom her nå...)

*skål*

[Mary Poppins]

Skjønner godt hva du mener, jeg. Og jeg tenker i de samme baner. Det trenger ikke være så vanskelig, men det er ofte så lett å henge seg opp i en tankegang som bare gjør det hele verre.

Hvis en snur litt på det, og prøver å gjøre noe annet og nytt, så kan en få så mye mer igjen ogås . Og begge parter blri fornøyde.

Men det er nok noe som en finner mer ut av etterhvert. Jge hadde nok ikke tenkt sånn da jeg var tjue, når jeg tenker etter. Men det hjelper alltid å få noen år på baken, så har en litt mer erfaring og finner ut hva som fungerer og ikke.

(hvis det er mye skrivefeil her nå, så skylder jeg på vinflaska som står tom her nå...)

*skål*

er dere inne på ranglere ikveld?

[amber sun]

er dere inne på ranglere ikveld?

Nei, nå går vi og legger oss, gitt

Men en annen kveld kommer jeg innom

Jaaada, lover å gi beskjed

[Mary Poppins]

Nei, nå går vi og legger oss, gitt

Men en annen kveld kommer jeg innom

Jaaada, lover å gi beskjed

good good:)

Ha en god natt

[Gjest sisselrot]

Jeg vet hva du snakker om! Jeg satt selv med den samme følelsen - at det var jeg som måtte ha oversikt over hverdagene, det var som om han ikke så noe av alt det jeg gjorde og alt som faktisk måtte til. Han målte forholdet vårt i sex, mens jeg - som deg - mer og mer følte at først står jeg opp, så får jeg ungene til skolen, så løper jeg til egen jobb, så handler jeg på vei hjem, så er det middag, lekser, oppvask og klesvask - og så - når ungene er vel iseng, snur jeg meg og betjener ham, også - før jeg omsider får noen timer for meg selv, sovende...

Jo, sex ble etterhvert bare enda en av de oppgavene jeg hadde for å holde hus og heim samlet - og det verste var at han ikke engang så hvor fortvilet jeg var.

Det ble aldri pusterom nok til at jeg gjenfant mitt eget initiativ til sex, min egen lyst til å ha sex - med ham. Påtrykket fra ham - og surheten om jeg sa nei - ødela til slutt hele forholdet.

Solveig Vennesland kan si at vi har mye mer valg enn vi tror - men er vi ikke alle redde for konsekvensene av endret atferd? Om jeg - for å berge forholdet - faktisk sier nei til min partners påtrykk - hva skjer da? Å endre min atferd vil jo avsløre om ham - eller foholdet - tåler slik forandring.

Vårt forhold tålte ikke min forandring. Min mann ble så usikker at han fant seg en annen fortere enn svint. Og - først var det forferdelig vondt. "Truslene mellom linjene" i forholdet vårt, som jeg hadde ant hele tida, at uten sex, anså han seg ikke forpliktet til å bli hos oss, slo jo til. Det fikk meg til i enda større grad å føle at jeg hadde vært seksuelt tvunget - særlig gjennom de siste årene av forholdet. Det hadde ikke bare vært en følelse eller en frykt, men faktum.

Siden innså jeg at rent praktisk var det like greit at han hadde en annen - for alene med ungene har jeg akkurat samme arbeidsmengden som jeg hadde før - _minus_ å dekke hans behov for bekreftelse gjennom sex. Mindre press, mindre dårlig samvittighet for at jeg egentlig ikke orker, men ikke tør si nei. Jeg har tatt tilbake min egen kropp, lyst, og - ikke minst - får sove i ro fra jeg bestemmer meg til å legge meg i senga til jeg bestemmer meg til å stå opp.

Saken er med andre ord - tåler forholdet _din_ forandring? Tåler du å _ikke_ forandre deg? Hva blir konsekvensene og kan du leve med dem?

Du kan være heldigere med mann enn jeg var. Kanskje er familierådgivning tingen, kanskje kan en tredjeperson hjelpe ham til å høre og forstå det du sier. Men vil han ikke - ja, da...

Vit i hvert fall at dette ikke er enkelt, og at du ikke er alene om å oppleve dette. Vit også at ja, det er valg vi tar, hele tida - men når vi velger,kan vi også miste våre menn - og da er jo spørsmålet - hadde vi dem egentlig i det hele tatt?

Man skal være to om et seksuelt forhold - og et ekteskap. Jeg tror menn er reddere for forandring og vekst i forhold enn vi er. De definerer seg selv mye mer seksuelt. Dessverre. (Bare se den andre diskusjonen som går nå - om menn som sender bilder av sine peniser, ikke av seg selv-)

Lykke til! Ikke slit deg ut, fysisk og psykisk og seksuelt! Ta vare på deg selv! Så du har noe igjen, til resten av ditt liv. Ikke glem å være leken og nysgjerrig og ha det moro. Du er en god sexpartner - ikke la det gå istykker!

[Gjest singel i dag]

Jeg har valgt å være singel fordi jeg ikke orker å ha det på samme måten som du har det. Min eks-samboer var som din, og hver gang det var snakk om tyngere arbeid som snømåking og dekkskifting, ved osv, kom han med fraser om likestilling, så jeg gjorde alt ute også. Han trimmet fjernkontrollen.

Sexlivet skrantet fordi han ville ha sex hver dag og når min lyst dalte begynte han å mase og gnåle og hevne seg ved å slutte å rydde etter seg selv, jo mindre sex dess mindre arbeid gjorde han hjemme. På direkte spørsmål om han ønsket god sex hvor jeg også hadde lyst eller bare et hull å bruke forventet han selvsagt at jeg skulle være våt og villig og lysten... noe pliktløp ville han ikke ha.

Men - maset hans og hevnen hans ødela alt, så jeg valgte singeltilværelsen og kommer aldri mer til å gå inn i noe forhold igjen, til det ble for mye ødelagt.

[Gjest gammel røy]

Selvfølgelig har du rett til å bestemme over din kropp. På lik linje kan du også bestemme om du f.eks. vil være utro.

Poenget er at når man blir sammen med noen så har men "kontrakt" sammen. Den inkluderer bl.a. at man ikke har sex med andre. Og den inkluderer at man har sex sammen.

Dermed vil mannen din med rette forvente sex i forholdet. Er det ikke mulig å bli enig om dette får dere heller avslutte forholdet.

Å sammenligne dette med om du var singel blir for dumt til å kommentere.

Alt som skal til for å "slippe" sex er å si nei. Men dersom du sier nei "for ofte" vil han bli sur. Og han vil gjerne føle seg lurt fordi han trodde dere ville ha mer sex i forholdet.

Selv om du bestemmer over din kropp så kan du ikke kreve å bestemme hvor ofte dere har sex. Det kan ikke være slik at den som vil sjeldnest alltid får viljen sin.

Tenk om menn som ikke gidder gjøre husarbeid skulle hatt en slik rett.

Petter, Petter... det er forskjell på menn og kvinner! Vi har mye lenger ladningstid, seksuelt. Og når man da har en partner som alltid har lyst på sex, som går rundt og forventer og ønsker sex hele tida - og som blir sur om man er utkjørt... Det er et enormt press - og en skikkelig turnoff. Kvinner må ha rom for å oppdage og lade og leve ut sin egen seksualitet - det klarer de fleste av oss dårlig under press!

Dessuten: Menn blir jo så opplagte av sex. Kvinner må være, som du vet, opplagte for å ha sex. Men mange menn tenker at kvinner er som dem selv, og er de slitne, ja, da _må_ de da i hvert fall ha sex!!! Sier de nei da, ja, da lyver de! Da blir mennene så utrygge at da øker de presset enda mer - i stedet for å høre det kvinnen sier og _tro_ på det. (Menn hører veldig lite av det kvinner sier, særlig om sex, og det lille de hører, tror de som regel lite på!)

Det _er_ ikke bare å si nei, som du påstår, når gubben blir uregjerlig og sur til neste gang. Da skal man altså ha "bli i godt humør igjen-sex". Er det noe som er turnoff for kvinner, så er det jo menn som er sure, som ikke innser hvor urimelige de er - og som insisterer på at til tross for sin sure oppførsel, som kan vare i dager, skal de få det som de vil til slutt, likevel. For husfredens skyld! Hadde det vært en unge som vant gjennom på denne måten, med slik oppførsel, ville det være dårlige oppdragermetoder å gi etter. Lar man være å gi etter overfor mannen, er man kjerring som bryter en kontrakt? Hvem er det som bruker sex for å få det som _han_ vil, da?

Hvor mye sex skal vi kvinner ha med gubben, for å holde ham i godt humør? Ønsker dere virkelig å bli redusert til "Enkle mennesker, gi dem et nummer, så gjør de som vi vil?" Kan du si meg hvor grensen mellom dette og prostitusjon ligger? Betaling i naturalia som oppvask, barnepass (av egne unger), felles økonomi og godt humør - er det egentlig så stor forskjell fra å få det i penger?

Jeg ønsker da virkelig å ha sex med min mann av ønske og lyst, ikke fordi jeg har inngått en sexkontrakt. Livet svinger - og i perioder orker ikke kvinner så mye sex. Om det da henger en trussel over hodet på dem om å bli forlatt - ja - da er det ikke et forhold, men - som du sier - en kontrakt.

Kvinner gir sex - kan du si meg hva menn gir tilbake? Altså i bytte? Ikke kom med "oppvasken", igjen - i våre dager har vi oppvaskmaskiner. Det vi kvinner sier at vi trenger - for å ha lyst på sex - ergo er det våre seksuelle behov - er oppmerksomhet, å få være i fred når vi ber om det, kunne si nei, slik at vi også kan si ja, når vi selv vil, hjelp i tradisjonelt kvinnelige oppgaver så vi føler de er viktige også for menn.

Det er mer, også - men akkurat nå må jeg gå, så jeg avrunder her.

[Gjest tjohooo]

Skjønner ikke helt.

Hvis man velger å stifte familie med noen, vet man jo som regel litt om hvordan den andre er. Og man vet ca hva man går til? Og man har et valg, man kan la være å stifte familie med en mann som har enorme krav?

[petter smart]

Men nå blir det dine sammenligninger som blir for dumme, Petter:

"Tenk om menn som ikke gidder gjøre husarbeid skulle hatt en slik rett."

Altså, å ha sex, selv om man ikke har lyst,- altså virkelig ikke føler for det i det hele tatt, det er ikke bra. Da ender det med at man ligger og "hater" istedetfor å elske. Når det direkte byr en imot.

Hva om en mann slett ikke har lyst til å gjøre husarbeid? Er du ikke enig i at så lenge man bor sammen så forventer man at den andre tar sin del av husarbeidet?

Er du ikke enig i at når man er sammen så forventer man et sexliv?

Dersom man altfor ofte "slett ikke har lyst på sex" bør man innse at man har et problem og prøve å løse et.

[petter smart]

"Selv om du bestemmer over din kropp så kan du ikke kreve å bestemme hvor ofte dere har sex. "

Hun kan ikke bestemme hvor ofte han skal ha sex, men jeg synes nå hun har rett til å bestemme hvor ofte han skal ha det med hennes kropp.

Ellers må man si at hun IKKE bestemmer helt over sin egen kropp, han har krav på å ha den av og til :-)

Når man er i et forhold forventer man sex. Man kan ikke kreve dette, verken på generelt grunnlag eller ved konkrete tilfeller. Når den ene nekter sex så bryter denne "kontrakten" man har seg imellom. Det er selvfølgelig fullt lovlig å gjøre dette og den andre kan ikke tvinge gjennom noe. Men det er likefullt et "kontraktsbrudd".

Flere burde innsett at deres manglende lyst ikke gir dem rett til å bryte denne kontrakten. I alle fall ikke uten å prøve å finne årsaken til problemet og deretter løse problemet.

Ellers kan man dra dette til det ekstreme. Med bl.a. husvask. Kvinnen kunne da ikke tvinge mannen (inkl masing) til å gjøre husarbeid dersom han ikke ville. Hadde det vært rett?

Klarer man ikke å bli enige om slike ting er forholdet dødfødt.

[Gjest Dropper nicket nå..]

Når man er i et forhold forventer man sex. Man kan ikke kreve dette, verken på generelt grunnlag eller ved konkrete tilfeller. Når den ene nekter sex så bryter denne "kontrakten" man har seg imellom. Det er selvfølgelig fullt lovlig å gjøre dette og den andre kan ikke tvinge gjennom noe. Men det er likefullt et "kontraktsbrudd".

Flere burde innsett at deres manglende lyst ikke gir dem rett til å bryte denne kontrakten. I alle fall ikke uten å prøve å finne årsaken til problemet og deretter løse problemet.

Ellers kan man dra dette til det ekstreme. Med bl.a. husvask. Kvinnen kunne da ikke tvinge mannen (inkl masing) til å gjøre husarbeid dersom han ikke ville. Hadde det vært rett?

Klarer man ikke å bli enige om slike ting er forholdet dødfødt.

Her var det jo ikke snakk om at hun overhodet ikke ville, men at hun var lei av at det ble forventet sex hver eneste dag. Hvor går grensen, synes du,- i den kontrakten du mener man har inngått ved å ha et forhold?

[Gjest 2 ganger pr uke toppen]

Hva om en mann slett ikke har lyst til å gjøre husarbeid? Er du ikke enig i at så lenge man bor sammen så forventer man at den andre tar sin del av husarbeidet?

Er du ikke enig i at når man er sammen så forventer man et sexliv?

Dersom man altfor ofte "slett ikke har lyst på sex" bør man innse at man har et problem og prøve å løse et.

Men ærlig talt - hvem er det som har sex hver eneste dag???

Ser bort fra nyforelskede uten barn eller ferieturer...

Og å sammenligne med husarbeid er jo idiotisk. Sex er noe som begge skal ha glede av - tror du at husarbeid er noe som kvinnen har utrolig glede av??? Nei det er like mye begges ansvar.

Dersom mannen i et forhold med små barn krever sex hver dag er det HAN det er noe galt med. (Dersom dere ikke har hushjelp og ikke går i jobb selvfølgelig)

[mil1365380270]

Når man er i et forhold forventer man sex. Man kan ikke kreve dette, verken på generelt grunnlag eller ved konkrete tilfeller. Når den ene nekter sex så bryter denne "kontrakten" man har seg imellom. Det er selvfølgelig fullt lovlig å gjøre dette og den andre kan ikke tvinge gjennom noe. Men det er likefullt et "kontraktsbrudd".

Flere burde innsett at deres manglende lyst ikke gir dem rett til å bryte denne kontrakten. I alle fall ikke uten å prøve å finne årsaken til problemet og deretter løse problemet.

Ellers kan man dra dette til det ekstreme. Med bl.a. husvask. Kvinnen kunne da ikke tvinge mannen (inkl masing) til å gjøre husarbeid dersom han ikke ville. Hadde det vært rett?

Klarer man ikke å bli enige om slike ting er forholdet dødfødt.

Å snakke om "kontrakt" når man ikke får det man vil ha i et forhold, er som å skyte seg selv i foten. Særlig når den andre ikke har hørt om noen, og langt mindre undertegnet en, på forhånd. Hva godt kan komme ut av å bruke et så negativt ladet ord, som kun kan oppfattes som en beskyldning og et pressmiddel?

Her snakker vi om uinnfridde forventninger hos den ene parten, ikke at den ene har lovt noe den ikke kan holde.

Hvis man ikke får det man trenger fra den andre, må man se på alvorlighetsgraden, og evt. gjøre det slutt.

I alle relasjoner, privat og forretningsmessig, gjelder det at med en gang man begynner å vise til kontrakten, blir det en negativ spenning. Forholdet er ikke lenger basert på frivillighet, og vennlighet.

Hvem i huleste tror det vil komme noe godt ut av å kreve noe i h.h.t. en kontrakt i et forhold???

[petter smart]

Her var det jo ikke snakk om at hun overhodet ikke ville, men at hun var lei av at det ble forventet sex hver eneste dag. Hvor går grensen, synes du,- i den kontrakten du mener man har inngått ved å ha et forhold?

Som jeg svarte henne så synes jeg det er urimelig å forvente/kreve sex hver dag.

Men diskusjonen har sporet litt av her og handler mer om sex eller ikke sex (evt meget sjelden).

[Gjest Dropper nicket.]

Som jeg svarte henne så synes jeg det er urimelig å forvente/kreve sex hver dag.

Men diskusjonen har sporet litt av her og handler mer om sex eller ikke sex (evt meget sjelden).

Javel? Jeg oppfattet visst ikke avsporingen i innleggene her.

[petter smart]

Petter, Petter... det er forskjell på menn og kvinner! Vi har mye lenger ladningstid, seksuelt. Og når man da har en partner som alltid har lyst på sex, som går rundt og forventer og ønsker sex hele tida - og som blir sur om man er utkjørt... Det er et enormt press - og en skikkelig turnoff. Kvinner må ha rom for å oppdage og lade og leve ut sin egen seksualitet - det klarer de fleste av oss dårlig under press!

Dessuten: Menn blir jo så opplagte av sex. Kvinner må være, som du vet, opplagte for å ha sex. Men mange menn tenker at kvinner er som dem selv, og er de slitne, ja, da _må_ de da i hvert fall ha sex!!! Sier de nei da, ja, da lyver de! Da blir mennene så utrygge at da øker de presset enda mer - i stedet for å høre det kvinnen sier og _tro_ på det. (Menn hører veldig lite av det kvinner sier, særlig om sex, og det lille de hører, tror de som regel lite på!)

Det _er_ ikke bare å si nei, som du påstår, når gubben blir uregjerlig og sur til neste gang. Da skal man altså ha "bli i godt humør igjen-sex". Er det noe som er turnoff for kvinner, så er det jo menn som er sure, som ikke innser hvor urimelige de er - og som insisterer på at til tross for sin sure oppførsel, som kan vare i dager, skal de få det som de vil til slutt, likevel. For husfredens skyld! Hadde det vært en unge som vant gjennom på denne måten, med slik oppførsel, ville det være dårlige oppdragermetoder å gi etter. Lar man være å gi etter overfor mannen, er man kjerring som bryter en kontrakt? Hvem er det som bruker sex for å få det som _han_ vil, da?

Hvor mye sex skal vi kvinner ha med gubben, for å holde ham i godt humør? Ønsker dere virkelig å bli redusert til "Enkle mennesker, gi dem et nummer, så gjør de som vi vil?" Kan du si meg hvor grensen mellom dette og prostitusjon ligger? Betaling i naturalia som oppvask, barnepass (av egne unger), felles økonomi og godt humør - er det egentlig så stor forskjell fra å få det i penger?

Jeg ønsker da virkelig å ha sex med min mann av ønske og lyst, ikke fordi jeg har inngått en sexkontrakt. Livet svinger - og i perioder orker ikke kvinner så mye sex. Om det da henger en trussel over hodet på dem om å bli forlatt - ja - da er det ikke et forhold, men - som du sier - en kontrakt.

Kvinner gir sex - kan du si meg hva menn gir tilbake? Altså i bytte? Ikke kom med "oppvasken", igjen - i våre dager har vi oppvaskmaskiner. Det vi kvinner sier at vi trenger - for å ha lyst på sex - ergo er det våre seksuelle behov - er oppmerksomhet, å få være i fred når vi ber om det, kunne si nei, slik at vi også kan si ja, når vi selv vil, hjelp i tradisjonelt kvinnelige oppgaver så vi føler de er viktige også for menn.

Det er mer, også - men akkurat nå må jeg gå, så jeg avrunder her.

Du gjør noe jeg mange ganger er blitt kritisert for, du generaliserer. Du sier "vi kvinner", men det du sier stemmer ikke for svært mange kvinner.

Det er store forskjeller også innen kjønnene.

Jeg har møtt mange kvinner som slett ikke ønsker lange forspill. Kvinner som får mer energi av å ha sex. Kvinner som er kåte hele tiden. Kvinner som ønsker sex langt oftere enn sin partner.

Dette problemet går begge veier. Det er mange kvinner som sliter med at mannen ikke har lyst på sex. Dagbladet har hatt en serie artikler om dette i den senere tid.

Videre tror jeg ikke menn er så enkle/dumme at de tror kvinner er lik dem selv. Men når man ønsker sex og den andre sier nei så er det ikke rart om man blir sur og/eller maser.

At menn hører så lite på menn blir for dumt å kommentere. Kvinner hører ikke mer på menn, og skjønner minst like lite av hvordan menn fungerer.

Hvilke menn er det som er sure i dagesvis etter å ha fått nei på en forspørsel om sex? Er det du som har svært dårlige erfaringer? Dette gjelder i alle fall ikke de fleste menn.

Det er heller ikke snakk om "å gi etter for husfredens skyld", men om at enhver i et forhold rimelig må kunne forvente sex med den andre. På samme måte som en forventer at den andre bidrar både økonomisk og med husarbeid.

Mengden sex må en bli enig om, men det kan ikke være slik at det er den som vil sjeldnest som bestemmer. Like lite som at det er den som vil vaske sjeldnest som får bestemme.

Det er heller ikke slik at kvinner "gir" sex, verken for å få husfred eller andre ting. Sex er noe en har sammen fordi en er glade i hverandre og tenner på hverandre.

Livet svinger, og ofte har menn mindre lyst også. Det er flere kvinner som har skrevet inn her og klaget på dette. Rådet de får av andre kvinner er å dumpe mannen. For de kunne aldri tenkt seg å leve uten sex.

Men selv om det svinger bør en innse at den andre har sine behov. Og en må innse at dette er et problem og at må prøve å løse det, både for sin egen del og for den andre.

Er det rett at kvinner alltid skal ha siste ordet når det gjelder sex (begge veier)?

[petter smart]

Men ærlig talt - hvem er det som har sex hver eneste dag???

Ser bort fra nyforelskede uten barn eller ferieturer...

Og å sammenligne med husarbeid er jo idiotisk. Sex er noe som begge skal ha glede av - tror du at husarbeid er noe som kvinnen har utrolig glede av??? Nei det er like mye begges ansvar.

Dersom mannen i et forhold med små barn krever sex hver dag er det HAN det er noe galt med. (Dersom dere ikke har hushjelp og ikke går i jobb selvfølgelig)

Jeg snakker ikke lenger om sex hver dag.

Les mitt innlegg til vestlandsjenten og du vil se at jeg synes dette er et urimelig krav.

Jeg mener sex er en del av samlivet og dette er også begges ansvar. Når den ene nekter å ha sex (eller evt kun ønsker det sjeldent) så blir ikke samlivet bra.

[Gjest malun]

Du gjør noe jeg mange ganger er blitt kritisert for, du generaliserer. Du sier "vi kvinner", men det du sier stemmer ikke for svært mange kvinner.

Det er store forskjeller også innen kjønnene.

Jeg har møtt mange kvinner som slett ikke ønsker lange forspill. Kvinner som får mer energi av å ha sex. Kvinner som er kåte hele tiden. Kvinner som ønsker sex langt oftere enn sin partner.

Dette problemet går begge veier. Det er mange kvinner som sliter med at mannen ikke har lyst på sex. Dagbladet har hatt en serie artikler om dette i den senere tid.

Videre tror jeg ikke menn er så enkle/dumme at de tror kvinner er lik dem selv. Men når man ønsker sex og den andre sier nei så er det ikke rart om man blir sur og/eller maser.

At menn hører så lite på menn blir for dumt å kommentere. Kvinner hører ikke mer på menn, og skjønner minst like lite av hvordan menn fungerer.

Hvilke menn er det som er sure i dagesvis etter å ha fått nei på en forspørsel om sex? Er det du som har svært dårlige erfaringer? Dette gjelder i alle fall ikke de fleste menn.

Det er heller ikke snakk om "å gi etter for husfredens skyld", men om at enhver i et forhold rimelig må kunne forvente sex med den andre. På samme måte som en forventer at den andre bidrar både økonomisk og med husarbeid.

Mengden sex må en bli enig om, men det kan ikke være slik at det er den som vil sjeldnest som bestemmer. Like lite som at det er den som vil vaske sjeldnest som får bestemme.

Det er heller ikke slik at kvinner "gir" sex, verken for å få husfred eller andre ting. Sex er noe en har sammen fordi en er glade i hverandre og tenner på hverandre.

Livet svinger, og ofte har menn mindre lyst også. Det er flere kvinner som har skrevet inn her og klaget på dette. Rådet de får av andre kvinner er å dumpe mannen. For de kunne aldri tenkt seg å leve uten sex.

Men selv om det svinger bør en innse at den andre har sine behov. Og en må innse at dette er et problem og at må prøve å løse det, både for sin egen del og for den andre.

Er det rett at kvinner alltid skal ha siste ordet når det gjelder sex (begge veier)?

Du kan ikke bli beskyldt for å generalisere nå, i hvert fall - for dette var et forbilledig nyansert innlegg!

;o)

[petter smart]

Å snakke om "kontrakt" når man ikke får det man vil ha i et forhold, er som å skyte seg selv i foten. Særlig når den andre ikke har hørt om noen, og langt mindre undertegnet en, på forhånd. Hva godt kan komme ut av å bruke et så negativt ladet ord, som kun kan oppfattes som en beskyldning og et pressmiddel?

Her snakker vi om uinnfridde forventninger hos den ene parten, ikke at den ene har lovt noe den ikke kan holde.

Hvis man ikke får det man trenger fra den andre, må man se på alvorlighetsgraden, og evt. gjøre det slutt.

I alle relasjoner, privat og forretningsmessig, gjelder det at med en gang man begynner å vise til kontrakten, blir det en negativ spenning. Forholdet er ikke lenger basert på frivillighet, og vennlighet.

Hvem i huleste tror det vil komme noe godt ut av å kreve noe i h.h.t. en kontrakt i et forhold???

Begrepet kontrak har jeg tatt fra denne dama

http://www.dagbladet.no/dinside/2004/12/05/416613.html

Og det er et godt poeng. Når man blir sammen så forventer en jo en del av den andre.

Vil du si det er urimelig å forvente at den andre ikke er utro? Det er jo ingenting skriftlig som sier noe om dette.

Ellers er jeg helt enig i at man må avslutte forholdet dersom man ikke klarer å bli enig om dette.