Hva er det verste

[Dorthe]

Ja, men da velger man jo selv å bli? Man vet at det vil fortsette og da får man enten være sterk å reise derifra eller svak og bli. Men da fortsetter også terroren.

Det har ikke noe med sterk og svak å gjøre. Man har ikke valg tilslutt så tjohoo har rett.

[huufsa]

Ja, men da velger man jo selv å bli? Man vet at det vil fortsette og da får man enten være sterk å reise derifra eller svak og bli. Men da fortsetter også terroren.

Det som skjer, er at han har et psykisk overtak før det går over til fysisk vold. Dette kommer snikende, og plutselig en dag spør du deg selv hvor lenge det egentlig har pågått...

Men da er du nok allerede så nedkjørt at spørsmålet er ikke om du i utgangspunktet er svak eller sterk, da har du blitt 'svak' fordi du blir helt nummen, forvirret, og han har faktisk nesten overbevist deg om at alt er din skyld, og at det er 'du' som må skjerpe deg!

Alle kan bli rammet av det, tro ikke noe annet

[Icora Panter]

Ja tro det du...

Når man bryter ut og får så jævlig mange trusler, gjerne på en indirekte måte som ikke kan bevises, det blir ord mot ord i en eventuell anmeldelse, og man kommer til et punkt hvor man både er blitt nummen og bare vil ha fred og slippe å se deg over skuldra hvor enn du går (og han tilbyr deg fred - HVIS du kommer tilbake til han for et nytt forsøk)... INGEN slike går langt nok før de vet at du er for sliten til å ikke gi etter for press og trusler. De fleste jeg kjenner som har vært i slike forhold er sterke individer som egentlig ikke finner seg i noe tull.

Min tidligere kjæreste begynte å si hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre osv. Hvem jeg var sammen med osv. Og truet med diverse dersom jeg ikke gjorde som han sa.

Vel, jeg pakket sakene mine og stakk så fort man merker at noen skal kontrollere.

Hvorfor merker ingen andre det da? Skjønner man virkelig ingen ting før man er slått ihjel nesten at et forhold ikke skal være slik? Da kan man ikke ha hatt forhold før.

Gidder ikke snakke om dette mer. Alle har forskjellige meninger.