Hvor langt....

[Gjest ingen grenser]

Litt inspirert av et par tråder her, lurer jeg på hvor langt dere kunne gått for å avsløre at deres kjære er utro mot dere?

Finnes det noen grenser for ting dere absolutt ikke ville gjort, selv om dere visste at det kunne avslørt utroskap og løgn?

[Gjest Mozilla]

Godt spm.

Eg tror eg ville gjort det meste, uten om noe ulovlig da, hvis det innebar at eg kunne funnet ut om kjæresten var utro.

[kvakker]

Godt spm.

Eg tror eg ville gjort det meste, uten om noe ulovlig da, hvis det innebar at eg kunne funnet ut om kjæresten var utro.

Jeg hadde ikke gjort noe for å finne ut om h#n var utro.

Rett og slett fordi jeg ikke unner meg selv å finne det ut på slike måter.Ved å sjekke ut personen og lete etter det.

Enten kommer h#n selv å forteller det,eller så gjør andre det.

Alt annet vil kun forsterke usikkerhet og sjalusi.Som til og med ikke trenger å være begrunnet.

[Gjest Mozilla]

Jeg hadde ikke gjort noe for å finne ut om h#n var utro.

Rett og slett fordi jeg ikke unner meg selv å finne det ut på slike måter.Ved å sjekke ut personen og lete etter det.

Enten kommer h#n selv å forteller det,eller så gjør andre det.

Alt annet vil kun forsterke usikkerhet og sjalusi.Som til og med ikke trenger å være begrunnet.

Så hvis du hadde en anelse om at kjæresten din va utro så hadde ikkje du gjort noe med?

Med andre ord så kunne kjæresten din like så godt hatt et forhold på si, siden du ikkje hadde gjort noe med det og ventet så pent å pyntelig til han kom til deg?

[kvakker]

Så hvis du hadde en anelse om at kjæresten din va utro så hadde ikkje du gjort noe med?

Med andre ord så kunne kjæresten din like så godt hatt et forhold på si, siden du ikkje hadde gjort noe med det og ventet så pent å pyntelig til han kom til deg?

Nei,så klart ikke.

Hvis det var grunn til mistanke,så hadde jeg konfrontert ham med det umiddelbart.

Jeg hadde ikke lusket rundt i krokene for å lete etter bevis.

Men jeg hadde så klart sett på ham med argusøyne når jeg gjorde det.Og jeg hadde ikke tatt til takke med hva som helst til svar.

[Gjest Mr Papp]

Godt spm.

Eg tror eg ville gjort det meste, uten om noe ulovlig da, hvis det innebar at eg kunne funnet ut om kjæresten var utro.

Å åpne andres post for eksempel, uten tillatelse, er ulovlig.. Så. Hm..

[Craven]

Nei,så klart ikke.

Hvis det var grunn til mistanke,så hadde jeg konfrontert ham med det umiddelbart.

Jeg hadde ikke lusket rundt i krokene for å lete etter bevis.

Men jeg hadde så klart sett på ham med argusøyne når jeg gjorde det.Og jeg hadde ikke tatt til takke med hva som helst til svar.

Ved en tilfeldig oppdaget jeg at min samboer hadde vært utro i flere måneder sommeren 2003. Vi karret oss videre, men jeg stolte overhodet ikke på henne og sjekket det jeg kunne. Det viste seg at hun ikke hadde klart å kutte kontakten med krypet.

Også dette klarte jeg å svelge. Siden har jeg gjort mye rart for å avsløre henne, og er nokså overbevist at hun siden ikke hadde kontakt med ham mer.

Men jeg vil vel aldri stole på henne mer, og er veldig våken for utroskap selv om jeg innser at jeg ikke er i stand til avsløre hva som helst. F.eks er det umulig å vite om hun ringer fra jobben.

Men jeg har gjentatte ganger bestilt mobilloggen hennes og jeg åpner alle meldingene hennes om mobilen ligger der. Dessuten har hun pålegg om å lagre alt hun sender. Ved noen tilfeller faktisk puttet en båndopptager i bilen hennes når hun skulle på noe. Helt på trynet selvsagt, men man blir rett og slett paranoid og desperat.

Nå har det snart gått to år siden jeg oppdaget dette og jeg innser at jeg må legge det helt bak meg og heller VELGE å stole på henne. Likevel vil jeg være på vakt.

[Gjest met33]

Ved en tilfeldig oppdaget jeg at min samboer hadde vært utro i flere måneder sommeren 2003. Vi karret oss videre, men jeg stolte overhodet ikke på henne og sjekket det jeg kunne. Det viste seg at hun ikke hadde klart å kutte kontakten med krypet.

Også dette klarte jeg å svelge. Siden har jeg gjort mye rart for å avsløre henne, og er nokså overbevist at hun siden ikke hadde kontakt med ham mer.

Men jeg vil vel aldri stole på henne mer, og er veldig våken for utroskap selv om jeg innser at jeg ikke er i stand til avsløre hva som helst. F.eks er det umulig å vite om hun ringer fra jobben.

Men jeg har gjentatte ganger bestilt mobilloggen hennes og jeg åpner alle meldingene hennes om mobilen ligger der. Dessuten har hun pålegg om å lagre alt hun sender. Ved noen tilfeller faktisk puttet en båndopptager i bilen hennes når hun skulle på noe. Helt på trynet selvsagt, men man blir rett og slett paranoid og desperat.

Nå har det snart gått to år siden jeg oppdaget dette og jeg innser at jeg må legge det helt bak meg og heller VELGE å stole på henne. Likevel vil jeg være på vakt.

Unnskyld at jeg sier det, men det virker som du ikke er istand til å legge det bak deg. Og det kan jeg forstå. Jeg hadde aldri tilgitt flere måneders utroskap. Her er det ikke snakk om et lite feiltrinn akkurat...

Hvorfor kaller du HAM hele tiden for "krypet"? Det er da like mye dama di som har visst tegn på karaktersvikt?

Hvis hun elsker deg så mye, hvorfor sviktet hun deg på det groveste og lot deg lide i lang tid??

lurer

[Gjest koala bear]

Ved en tilfeldig oppdaget jeg at min samboer hadde vært utro i flere måneder sommeren 2003. Vi karret oss videre, men jeg stolte overhodet ikke på henne og sjekket det jeg kunne. Det viste seg at hun ikke hadde klart å kutte kontakten med krypet.

Også dette klarte jeg å svelge. Siden har jeg gjort mye rart for å avsløre henne, og er nokså overbevist at hun siden ikke hadde kontakt med ham mer.

Men jeg vil vel aldri stole på henne mer, og er veldig våken for utroskap selv om jeg innser at jeg ikke er i stand til avsløre hva som helst. F.eks er det umulig å vite om hun ringer fra jobben.

Men jeg har gjentatte ganger bestilt mobilloggen hennes og jeg åpner alle meldingene hennes om mobilen ligger der. Dessuten har hun pålegg om å lagre alt hun sender. Ved noen tilfeller faktisk puttet en båndopptager i bilen hennes når hun skulle på noe. Helt på trynet selvsagt, men man blir rett og slett paranoid og desperat.

Nå har det snart gått to år siden jeg oppdaget dette og jeg innser at jeg må legge det helt bak meg og heller VELGE å stole på henne. Likevel vil jeg være på vakt.

Syns synd på deg. Å måtte leve sånn, og hele tiden være på vakt er ikke lett. Forstår ikke hvordan du greier det... og heller ikke hvordan du klarte å tilgi henne, når hun løy ANDRE gangen på rad.. men men.

[Gjest tjohooo]

De fleste av oss ville nok gått ekstreme lengder for å finne ut helt sikkert, under visse omstendigheter. Særlig hvis man blir lekt med.

[Gjest Elextra]

Om mistanken hadde vært sterk ville jeg sikkert gått lenger enn jeg synes man burde.

[Gjest intuitiv]

Min intuisjon har alltid fortalt meg når det har vært ugler i mosen, den har jeg fulgt og det har vist seg at intuisjonen min stemte med virkeligheten.