Min mann på 27 viser nesten ikke intersse for sex..

[Gjest Frustrert Frue 2]

Jeg har vært sammen med samme gutt i 7 år nå.

I begynnelsen hadde vi det supert seksuelt - men de siste årene, så har vi kanskje hatt sex 5-6 ganger i året... Og det til tross for at jeg har lyst på han hele tiden..

Mine venninner "klager" alltid over at typene deres "bare" tenker på sex...

Ikke tør jeg å si at min ALDRI tar initiativ til sex.....

Jeg elsker han utrolig høyt - og kan ikke tenke meg noen andre... Men jeg er bare 27 år og føler at mitt sex-liv er et tilbakelagt stadium..

Vi har ingen barn, og jeg trener mye og gjør alt for å holde meg i form og attraktiv for han.

Hver eneste gang jeg går ut - får jeg mye oppmerksomhet fra menn - men det gjør meg bare trist, for han jeg ønsker å få den oppmerksomheten fra, gir meg den ikke lenger...

Han sier han elsker meg og bare meg, og jeg er faktisk 100% sikker på at han ikke er utro.

Jeg er helt knust, men når ikke inn til han når vi snakker. Vurderer å gå fra han - men på alle andre plan har vi det fint...

De gangene vi har sex, er det utelukkende jeg som tar initiativet. Når vi har sex, så virker det som om han nyter det, men viser ingen interesse for om jeg får orgasme eller ikke. Han har aldri forsøkt å gi meg det heller.

Jeg har flere ganger kledd meg i spennende undertøy og danset for han, men det får han ikke bort fra pc`en...

Jeg lurer på om han er homo... Nei, jeg aner ikke.....

Jeg vet jo at han tenner på kvinner... Er bare så såret.....

Hvorfor sier han at jeg er den eneste ene for han - og så er han så lite interessert?

Noen med lignende erfaringer?

[Elisabeth1365380359]

5-6 ganger i året? Og det har vært slik i mange år? Da ville jeg pakket bagen og reist....

Hva sier han selv om dette? Regner med at dere har snakket om det. Hvis du setter så mye mer pris på sex enn det han gjør, er det kanskje ikke så mye håp for fremtid sammen?

[Gjest Takker for svar]

5-6 ganger i året? Og det har vært slik i mange år? Da ville jeg pakket bagen og reist....

Hva sier han selv om dette? Regner med at dere har snakket om det. Hvis du setter så mye mer pris på sex enn det han gjør, er det kanskje ikke så mye håp for fremtid sammen?

Seriøst - jeg har aldri latt det gå så langt at han får tid til å ta initiativet til sex - for når det går 3 mnd og ingenting skjer..da gidder jeg ikke vente lenger....

Har tidligere hatt 2 lange forhold - og da hadde jeg sex 3-5 ganger per dag... Hele forholdet igjennom... De gutta satte virkelig pris på at jeg begjærte dem slik... Så for meg er dette tungt... Er redd for at jeg skal miste all selvtillitt omk 20 år.... Han ser på meg med en enorm kjærlighet i øynene - men å snakke og uttrykke seg, det er han overhodet ikke flink til.

Så det er ikke lett..

Jeg har en forestilling om at gutter "alltid har lyst"... Mulig jeg tar feil?

Skulle i hvertfall inderlig ønske at min ville litt mer....

[Elisabeth1365380359]

Seriøst - jeg har aldri latt det gå så langt at han får tid til å ta initiativet til sex - for når det går 3 mnd og ingenting skjer..da gidder jeg ikke vente lenger....

Har tidligere hatt 2 lange forhold - og da hadde jeg sex 3-5 ganger per dag... Hele forholdet igjennom... De gutta satte virkelig pris på at jeg begjærte dem slik... Så for meg er dette tungt... Er redd for at jeg skal miste all selvtillitt omk 20 år.... Han ser på meg med en enorm kjærlighet i øynene - men å snakke og uttrykke seg, det er han overhodet ikke flink til.

Så det er ikke lett..

Jeg har en forestilling om at gutter "alltid har lyst"... Mulig jeg tar feil?

Skulle i hvertfall inderlig ønske at min ville litt mer....

Det høres ikke bra ut at sexlivet ditt var bedre da du var under 20 enn nå. Det burde bli bedre og bedre, spesielt når dere har vært sammen så lenge.

Du svarte ikke på hva han selv sier om dette?

[Gjest kjenn etter og snakk ut]

Jeg ville spurt ham rett ut om han er homofil. Så ville jeg sagt at dersom dere ikke klarer å løse sex-problemet i forholdet (for det er det) så må dere gå til familierådgivningskontor.

Det kan jo høres ut som han sliter med et eller annet som han ikke klarer å snakke om? Manglende potens? En annen legning?

Og du må finne ut om du ønsker å leve resten av livet i et forhold hvor du i så liten grad får dekket et behov som er så viktig for deg.

For min del er seksualiteten så viktig for meg, at jeg ville ikke orket å blitt i et forhold der den andre ikke hadde det på samme måten.

[Gjest et nytt liv]

Tenker vel at det kan være bakenforliggende årsaker til mannens manglende initiativ, dersom han virkelig elsker deg og ikke er utro. Kan det være helsemessige årsaker (fysisk eller psykisk)inne i bildet?

Selv levde jeg i mange år med ubehandlet cøliaki uten å være klar over det, noe som bl.a. gav seg utslag i manglende overskudd - og selvsagt også svært liten sexlyst. Etter å ha levd på streng diett i nær to år, har jeg et helt annet energinivå, noe som også gir positivt utslag for seksualiteten.

På den annen side, det behøver jo ikke være noe alvorlig i veien, det _kan_ jo være at enkelte rett og slett har så lav sexlyst.

Med ønske om at det ordner seg for dere. Fra ei som har fått

[Gjest mainn]

Det er ikke uvanlig at tenningen på partneren forsvinner etter noen år. Det skjedde med meg også, men jeg var like kåt for det, men men fant onanien mer givende, enn å "tvinge meg" selv til sex med noen som ikke tente meg.

Som du sikkert forstår så er forholdet med henne over forlengst.

Du skriver:

"Jeg har flere ganger kledd meg i spennende undertøy og danset for han, men det får han ikke bort fra pc`en..."

Det var neppe særlig lurt. Kan lett bli ganske idiotisk.

[Gjest Frustrert Frue2]

Det høres ikke bra ut at sexlivet ditt var bedre da du var under 20 enn nå. Det burde bli bedre og bedre, spesielt når dere har vært sammen så lenge.

Du svarte ikke på hva han selv sier om dette?

Vel - han sier at han tenner på meg 100%, og virker oppriktig forundret når jeg spør om han er homo.

Han tenner på alt som har med jenter å gjøre, så jeg får meg nesten ikke til å tro det - men har ikke utelukket det.

Jeg er veldig åpen, og om han hadde vært homo, så hadde det vært OK, for da hadde jeg hatt noe å forholde meg til.

Men nå har jeg spurt så mange ganger og gitt han utallige sjanser til å "åpne" seg og til å si hva som er i veien.

Jeg har sagt mange ganger at det er greit uansett hvilket svar han gir meg - men at jeg fortjener et svar og å få vite hva jeg kan gjøre eller ikke gjøre for å hjelpe eller for å gjøre ting bedre.

Jeg har også sagt at om vi skal dele hele livet sammen, så trenger jeg å ha noe å forholde meg til.

Da sier han at han jeg aldri må tvile på at han elsker meg, og at han ikke kan tenke seg livet uten meg.

Han har ikke manglende potens, for han får ereksjon med en gang jeg tar på han. Det er det som er veldig merkelig... Han får lett ereksjon bare av å se meg - men det fører ikke til sex av den grunn.....

[Gjest Frustrert Frue2]

Tenker vel at det kan være bakenforliggende årsaker til mannens manglende initiativ, dersom han virkelig elsker deg og ikke er utro. Kan det være helsemessige årsaker (fysisk eller psykisk)inne i bildet?

Selv levde jeg i mange år med ubehandlet cøliaki uten å være klar over det, noe som bl.a. gav seg utslag i manglende overskudd - og selvsagt også svært liten sexlyst. Etter å ha levd på streng diett i nær to år, har jeg et helt annet energinivå, noe som også gir positivt utslag for seksualiteten.

På den annen side, det behøver jo ikke være noe alvorlig i veien, det _kan_ jo være at enkelte rett og slett har så lav sexlyst.

Med ønske om at det ordner seg for dere. Fra ei som har fått

Det kan godt være at han bør ta en helsjekk.

Han har vært utrolig sliten de siste årene - og sovner nesten idet han låser opp døren hjemme og sover da i mange timer... Et våken noen timer litt utpå kvelden, så sovner han igjen.

Ikke orker han å gå tur, heller ikke være med på butikken og handle....

Ikke orker han å gjøre noe hjemme heller, så der må jeg ta alt....

Hvordan kan man sjekke seg for cøliaki - og hvilke symptomer kan man se etter?

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.

[Gjest mij]

Det kan godt være at han bør ta en helsjekk.

Han har vært utrolig sliten de siste årene - og sovner nesten idet han låser opp døren hjemme og sover da i mange timer... Et våken noen timer litt utpå kvelden, så sovner han igjen.

Ikke orker han å gå tur, heller ikke være med på butikken og handle....

Ikke orker han å gjøre noe hjemme heller, så der må jeg ta alt....

Hvordan kan man sjekke seg for cøliaki - og hvilke symptomer kan man se etter?

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.

Kanskje en liten depresjon..? Virker uansett som det er høyst aktuelt med en legesjekk.

[Gjest Frustrert Frue2]

Kanskje en liten depresjon..? Virker uansett som det er høyst aktuelt med en legesjekk.

Det er godt mulig det er depresjon eller lignende.

Han er en meget "stolt" person, som ikke åpner seg eller utleverer seg til noen... Nesten ikke til meg heller.. Kanskje han trenger andre å snakke med - mulig det er lettere for han...

[Gjest et nytt liv]

Det kan godt være at han bør ta en helsjekk.

Han har vært utrolig sliten de siste årene - og sovner nesten idet han låser opp døren hjemme og sover da i mange timer... Et våken noen timer litt utpå kvelden, så sovner han igjen.

Ikke orker han å gå tur, heller ikke være med på butikken og handle....

Ikke orker han å gjøre noe hjemme heller, så der må jeg ta alt....

Hvordan kan man sjekke seg for cøliaki - og hvilke symptomer kan man se etter?

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.

Det at mannen din er mye sliten og har vært det over en lengre periode, _kan_ være symptom på f.eks. cøliaki. I tillegg kommer gjentatt magetrøbbel, men dette behøver ikke være uttalt, samt f.eks. jernmangel o.a. viktige næringsstoffer som kroppen ikke får tatt opp pga. cøliakien.

Depresjoner eller lettere nedstemthet er også vanlig blant personer som lever med ubehandlet cøliaki. For å avdekke cøliaki _må_ man ta biopsi, en blodprøve kan gi en antydning, men ingen sikker diagnose.

Alle disse symptomene vil gradvis forsvinne når man har levd noen måneder på diett. Mannen din bør oppsøke lege snarest for å få utredet hvorfor han er så sliten. Det du beskriver høres langt fra normalt ut i hans alder. I første omgang kan det høres ut som depresjon, men alt bør vurderes.

Om han er stolt av seg, vil nok dette være vanskelig å få ham til å forstå, men du skylder både deg selv og ham å forsøke. Lykke til!

[Gjest Frustrert Frue2]

Det at mannen din er mye sliten og har vært det over en lengre periode, _kan_ være symptom på f.eks. cøliaki. I tillegg kommer gjentatt magetrøbbel, men dette behøver ikke være uttalt, samt f.eks. jernmangel o.a. viktige næringsstoffer som kroppen ikke får tatt opp pga. cøliakien.

Depresjoner eller lettere nedstemthet er også vanlig blant personer som lever med ubehandlet cøliaki. For å avdekke cøliaki _må_ man ta biopsi, en blodprøve kan gi en antydning, men ingen sikker diagnose.

Alle disse symptomene vil gradvis forsvinne når man har levd noen måneder på diett. Mannen din bør oppsøke lege snarest for å få utredet hvorfor han er så sliten. Det du beskriver høres langt fra normalt ut i hans alder. I første omgang kan det høres ut som depresjon, men alt bør vurderes.

Om han er stolt av seg, vil nok dette være vanskelig å få ham til å forstå, men du skylder både deg selv og ham å forsøke. Lykke til!

Wow - så utrolig hyggelig å møte et medmenneske som deg!

Du tar deg tid til å både lese og svare på mitt "hjertesukk"... Tusen takk for det.

Jeg skal lage til en hyggelig aften for min kjære i kveld, og forsøke å komme han nærmere og å få han til å åpne seg, så vi kan finne ut av dette.

Klart jeg ønsker hans beste, og at vi finner ut av dette så fort som mulig.

[damedame]

Wow - så utrolig hyggelig å møte et medmenneske som deg!

Du tar deg tid til å både lese og svare på mitt "hjertesukk"... Tusen takk for det.

Jeg skal lage til en hyggelig aften for min kjære i kveld, og forsøke å komme han nærmere og å få han til å åpne seg, så vi kan finne ut av dette.

Klart jeg ønsker hans beste, og at vi finner ut av dette så fort som mulig.

Noe som kan være lurt er å forberede din kjære på at du vil prate med ham, slik at han ikke plutselig befinner seg i en situasjon hvor han føler på hvor sterkt du lenge har ønsket en samtale (beklager lang setning...). Det er muligheter for at han vil oppleve det som et ubehagelig "press" og om han fra før ikke er vant til å prate om følelser, kan dette virke negativt. Hva med å si at du vil prate om "det og det" og så får han ta intiativet til når det skal være (når han blir klar for det).

[mil1365380270]

Onanerer han, og i tilf. hvor ofte, vet du det?

Mann på 27 som ikke vil ha sex hele tiden er et ukjent fenomen for meg. D.v.s, jeg har hørt om det, men da har det vært en annen grunn, ikke svak sexlyst.

Du har vært gjennom de fleste mulige teorier her, den eneste jeg ikke så nevnt, er at han er seksuelt misbrukt.

[Gjest sexoftenå]

Han er en meget "stolt" person, som ikke åpner seg eller utleverer seg til noen... Nesten ikke til meg heller..

Jeg kjenner det så godt igjen.

Var selv sammen med en gutt i 12 år, fra vi var 16. De første årene hadde vi sex i helgene, men etter hvert ble det svært sjeldent. Prøvde å snakke med ham, men han ville aldri prate om det.

Jeg la meg ofte gråtende om kvelden etter å ha blitt avvist. Jeg prøvde også å virke uinteressert i lange tider, men til slutt måtte jeg "mase" meg til litt sex.

Han var aldri utro og i en alder av 28 hadde han aldri onanert selv. Det er helt sant!

Ikke er han homo heller.

Tilk slutt orket jeg ikke mer. Jeg er en attraktiv kvinne og har nå funnet meg en mann som har lyst på meg ofte, og viser det. Det er bare så utrolig deilig. Nå kan det hende at t.o.m jeg sier nei iblant.

Ville bare si at jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Jeg prøvde også med sexy undertøy osv, uten reaksjon.

Etter min erfaring blir ikke ting bedre med årene, og det blir en stor kranglefaktor.

Sex er deilig og man trenger det ofte. Ikke utsett deg selv for dette selv om du sier du elsker ham. Lykke til.

[skatten40]

Jeg føler virkelig med deg! det viktigste er om du føler at han har kampvilje til å finne ut av dette sammen med deg? det hjelper ingenting å mase...Om han ønsker å kjempe med deg så vil dere finne ut av det, hjelp finnes, stolthet ødlegger bare for mulighetene! Om han derimot ikke viser noe form for interresse så har DU ansvaret for deg selv å dine behov.

Jeg ventet i 2 år å skjønte ingenting, alt ble ødelagt! Min selvtillit,livet i meg visnet hen, det er ingen mann verdt.

Kjemp sammen, prat sammen, ta vare på hverandre. Prøv å fortelle han hvor mye du elsker han uten å klage på alt som ikke funker!!

Min samboer ville ikke å det ble mitt eget ansvar å gjøre noe med det, siste utvei altså..klem