Bindestrek-regler

[Gjest signe signatur]

Hvordan er reglene for når man skal bruke bindestrek i orddeling?

[Åsemor]

Aldri. Bortsett fra når man må dele ordet pga linjeskift.

http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=747

[Gjest tips]

Kva er prinsippa for særskriving, samanskriving og bruk av bindestrek i samansette ord?

Svar:

Hovudregelen er at samansette ord skal skrivast i eitt. Det artar seg slik:

jern + bane > jernbane, jernbane + stasjon, jernbanestasjon + meister > jernbanestasjonsmeister osb.

I norsk skil me tydeleg i uttalen mellom "blå bær" og "blåbær", mellom "kvit vin" og "kvitvin". Særskriving av samansetjingar er difor i prinsippet utelukka i norsk, men finst i nokre tilfelle med utanlandske ord tekne opp i norsk, til dømes "à jour" (men merk "ajourføre" skrive i eitt).

Bindestrek kan/skal brukast i visse tilfelle:

ved tre like konsonantar etter kvarandre: fotball-lag eller fotballag, plass-siffer eller plassiffer

ved tal skrivne med siffer: 60-åra, 50-årsjubileum (eller sekstiåra, femtiårsjubileum)

i tilfelle som: tur-retur-billett, munn-til-munn-metode

i samansetjingar med forbokstavord, jamfør ovafor

i samansetjingar med særnamn: Oslo-mann eller oslomann, Nato-styrkar eller NATO-styrkar eller natostyrkar

Spørsmål:

Hvordan skriver vi "SAS-fly", "Volvo-modeller", ”Gucci-veske” og ”Prada-bukser”? Hva med "Volvo stasjonsvogn"? Skal det være bindestrek her? Og hva med "Donna Karan-smykke" og "Hells Angels-stevne"?

Svar:

Dette er sammensatte ord med et egennavn som første ledd (der helheten ikke sjøl er et egennavn). I ”SAS-fly”, "Volvo-modeller", "Gucci-veske", "Prada-bukser" består hvert ledd av bare ett ord (”SAS” er riktignok en forkortelse, men samtidig et navn og må derfor regnes som et ord), og da setter vi rett og slett bindestrek mellom leddene, slik det er gjort her.

"Volvo stasjonsvogn" skiller seg fra disse eksemplene ved at det siste leddet er et sammensatt ord ("stasjonsvogn", av stasjon + s + vogn). Her òg kan vi sette bindestrek mellom leddene: "Volvo-stasjonsvogn", men det er vanlig å sløyfe bindestreken og skrive "Volvo stasjonsvogn", og dette må uten tvil godtas. Man vil nemlig lese formuleringen med en liten pause mellom "Volvo" og "stasjonsvogn". Dette minner mye om formuleringer som "eik skrivebord" og "dame armbåndsur", der det første ordet angir materiale eller type, og der skrivemåter i to ord godtas (på gammelnorsk ville de satt det første ordet i genitiv.)

Det interessante er at det bare er foran sammensatte substantiv (som "stasjonsvogn", "skrivebord" og "armbåndsur") vi kan sette et beskrivende substantiv alene på denne måten. At dette er mulig, henger nok både sammen med at det siste, sammensatte ordet er langt, og med at det første ordet har preg av typebetegnelse. Prøver vi med "Volvo bil", "eik bord" og "dame ur", merker vi - i alle fall de fleste av oss - at både uttale og skriftbilde skurrer.

Ut fra dette må man også kunne skrive "SAS passasjerfly", enda det altså heter "SAS-fly" med bindestrek.

Både ”Donna Karan” og "Hells Angels" er egennavn i to ledd, og sammensetninger med slike navn skrives med bindestrek mellom siste ledd i egennavnet og det som følger etterpå: ”Donna Karan-smykke”, "Hells Angels-stevne”. (Det samme gjelder for øvrig hvis egennavnet har tre eller flere ledd, som i "Ole Gunnar Solskjær-mål" o.l.)

http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=634#saer

[Åsemor]

Aldri. Bortsett fra når man må dele ordet pga linjeskift.

http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=747

Det er selvsagt feil det jeg skrev, oppdaget jeg da jeg leste lenger ned på siden jeg gav deg link til.

[Gjest Hver sin smak]

Reglene er at du-gjør-hva-du-vil-og-lyster!

Fordi det betyr ingenting, bare du får frem pointet!

[petter smart]

Reglene er at du-gjør-hva-du-vil-og-lyster!

Fordi det betyr ingenting, bare du får frem pointet!

Tull og tøys. Dersom alle brukte sine egne regler ville det blitt svært mange misforståelser. Derfor må en følge reglene.