Gå til innhold

Han krever abort...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 170
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • ShitDiddelyDo

    33

  • Mary Poppins

    22

  • snø

    15

  • PieLill

    10

*sukker*

Man går fra hverandre tips, og finner noen som man passer bedre sammen med, hun får finne seg en som ikke har ungeangst, han finner seg en jenta som ikke har noe imot abort.

Det jeg vil fram til her, er at det kan skje uhell uten at det da er jenta alene som har skylden.

La oss ta trådstarter som eksempel.

Han vil ikke ha barn, greit. Hun beskytter seg, men så går det galt og hun blir gravid. Har hun da skylden?

Det jeg vil fram til her, er at det kan skje uhell uten at det da er jenta alene som har skylden.

La oss ta trådstarter som eksempel.

Han vil ikke ha barn, greit. Hun beskytter seg, men så går det galt og hun blir gravid. Har hun da skylden?

ja egentlig, fordi når hun vet så inderlig godt at han ikke vil ha barn og hun ikke er villig til å ta abort.. da bør hun ende forholdet før uhellet skjer, for hennes egen del altså.

Hadde hun vært villig til å ta abort, eller hvis han ikke hadde ungeskrekk hadde jo saken vært en annen

Annonse

ja egentlig, fordi når hun vet så inderlig godt at han ikke vil ha barn og hun ikke er villig til å ta abort.. da bør hun ende forholdet før uhellet skjer, for hennes egen del altså.

Hadde hun vært villig til å ta abort, eller hvis han ikke hadde ungeskrekk hadde jo saken vært en annen

"ja egentlig, fordi når hun vet så inderlig godt at han ikke vil ha barn og hun ikke er villig til å ta abort.. da bør hun ende forholdet før uhellet skjer, for hennes egen del altså."

Eller vi kan snu det på hodet og si at det er hans feil, for hvis han vet at han vet så inderlig godt at han ikke vil ha unge og burde vite at man ikke kan være 100% sikker på at noen som helst vil ta abort om en sånn situasjon skulle oppstå (for det kan man ikke vite, uansett hva man mener i forkant!!), så burde HAN ende forholdet for sin egen del.

"Hadde hun vært villig til å ta abort, eller hvis han ikke hadde ungeskrekk hadde jo saken vært en annen"

Alle kan si - og mene det i øyeblikket - at man vil ta abort om man blir gravid. Hva som faktisk skjer den dagen man blir gravid er en helt annen sak.

DET bør mannfolk med ungeskrekk forholde seg til.

Jeg foreslår at man foretar filskifte, holder seg til kvinner som er forbi overgangsalderen eller bedriver selvbetjening til man finner en som kurerer ungeskrekken.

Hvis ikke må man rett og slett leve med det faktum at det er en pekyrende liten sjanse for at selv sikker sex bærer uønskede frukter. Og at man selvfølgelig står fritt til å rømme med halen mellom beina. Uten at det at man i utgangspunktet sa at man ville stikke fratar en ansvaret for det som skjedde.

Alvorlig talt, man kan ikke gå inn i et forhold og si at ok, vi kan ha sex, men blir det barn av det så er det din feil og ditt ansvar. Det er ansvarsfraskrivelse uansett hvordan man vrir og vender på det.

Det er forresten fullt mulig å ha sex uten å gjøre ting man blir gravid av, som hett tips til de av dere som er så siiiinsykt redd for å bli fedre/mødre.

Beste hilsen fra

"ja egentlig, fordi når hun vet så inderlig godt at han ikke vil ha barn og hun ikke er villig til å ta abort.. da bør hun ende forholdet før uhellet skjer, for hennes egen del altså."

Eller vi kan snu det på hodet og si at det er hans feil, for hvis han vet at han vet så inderlig godt at han ikke vil ha unge og burde vite at man ikke kan være 100% sikker på at noen som helst vil ta abort om en sånn situasjon skulle oppstå (for det kan man ikke vite, uansett hva man mener i forkant!!), så burde HAN ende forholdet for sin egen del.

"Hadde hun vært villig til å ta abort, eller hvis han ikke hadde ungeskrekk hadde jo saken vært en annen"

Alle kan si - og mene det i øyeblikket - at man vil ta abort om man blir gravid. Hva som faktisk skjer den dagen man blir gravid er en helt annen sak.

DET bør mannfolk med ungeskrekk forholde seg til.

Jeg foreslår at man foretar filskifte, holder seg til kvinner som er forbi overgangsalderen eller bedriver selvbetjening til man finner en som kurerer ungeskrekken.

Hvis ikke må man rett og slett leve med det faktum at det er en pekyrende liten sjanse for at selv sikker sex bærer uønskede frukter. Og at man selvfølgelig står fritt til å rømme med halen mellom beina. Uten at det at man i utgangspunktet sa at man ville stikke fratar en ansvaret for det som skjedde.

Alvorlig talt, man kan ikke gå inn i et forhold og si at ok, vi kan ha sex, men blir det barn av det så er det din feil og ditt ansvar. Det er ansvarsfraskrivelse uansett hvordan man vrir og vender på det.

Det er forresten fullt mulig å ha sex uten å gjøre ting man blir gravid av, som hett tips til de av dere som er så siiiinsykt redd for å bli fedre/mødre.

Beste hilsen fra

Jeg VET at hvis jeg blir gravid nå, tar jeg abort, det er helt 100% sikkert. Og det er mange som er som meg. At noen kanskje forandrer mening når de blir gravide, javel det vil jeg si er ganske dårlig gjort, da burde man sagt ifra på forhånd at man ikke visste helt hva man ville gjøre..

Jeg synes også at hvis man er sammen, eller har jevnlig sex, er akkurat dette tema noe som bør tas opp, spesielt hvis den ene parten har en sterk mening om en bestemt ting, som i dette tilfelle.

Det beste hadde jo vært om gutter kunne tatt p-piller, da ville det ikke vært noe problem lenger:)

ShitDiddelyDo

huff har snart tatt over hele diskusjonen din nå,... hva har jeg begitt meg ut på nå da, skulle bare kommentere en bitteliten sak jeg..

Jeg er litt lei den så det er helt greit at du tar over. :)

I bunn og grunn er jeg en umoden og kåt mannsgris i øynene til halve foreldreforum, men med det publikumet burde jeg vel strengt tatt ta det som et kompliment. :)

Jeg mener det er bruk og kast og gå inn i intime forhold med personer man ikke har til hensikt å ha noe varig med uansett, uavhengig av om man er ærlig om det eller ikke. Gjensidig bruk og kast, er fortsatt bruk og kast.

Tror ikke man styrker sine evner til å takle varige, forpliktende relasjoner ved å leve ansvarsløst. Man styrker heller ikke sine evner til å knytte seg til andre på den måten.

mvh

Ok, da har vi forskjellig innstilling til akkurat det.

Jeg hadde flere sånne uforpliktende affærer før jeg traff mannen min, det samme hadde han. Det har i hvert fall ikke ødelagt vår evne til forpliktelse eller intimitet, snarere tvert imot.

Jeg mener det er bruk og kast og gå inn i intime forhold med personer man ikke har til hensikt å ha noe varig med uansett, uavhengig av om man er ærlig om det eller ikke. Gjensidig bruk og kast, er fortsatt bruk og kast.

Tror ikke man styrker sine evner til å takle varige, forpliktende relasjoner ved å leve ansvarsløst. Man styrker heller ikke sine evner til å knytte seg til andre på den måten.

mvh

Et lite tillegg: Jeg er ikke enig i at man lever såkalt ansvarsløst ved å ha urforpliktende forhold, så lenge man ikke gir inntrykk av å ønske noe annet enn nettopp det.

Så lenge man ikke fører noen bak lyset, men tvert om velger å være direkte og åpen, viser man absolutt ansvar, både for egne og andres følelser, synes jeg.

Annonse

Kondom er ikke sikkert.

Jeg fant ut at en jente skrøyt på seg p-piller engang (venninna hennes fortalte meg det). Likevel var jeg tjukk i hue nok til å ha sex med henne en gang til. Var forbanna og skulle dumpe henne hardt og brutalt etter den siste natta.

Denne natta brukte jeg kondom - den sprakk. Den eneste gangen i hele mitt liv en kondom har sprekki.

Så jeg bar henne inn på legevakta, stappa to piller i kjeften hennes, var snill og grei til hun fikk mensen sånn at jeg kunne hatt muligheten til å snakke henne til en abort, og ba henne dra til helvete den dagen hun fikk mensen.

Hun ble veldig knust og jeg har aldri følt meg bedre til tross for at jeg er en fyr som normalt får dårlig samvittighet på grunn av det minste tull. Men hun her fortjente det.

Hehe, på toppen av det hele skrøyt jeg på meg noen kjønnssykdommer så hun måtte igang med det hun hatet mest: Diverse legeundersøkelser. :)

Egentlig var ikke denne hevnen i nærheten av av være på det nivået hun forsøkte å ramme meg.

Fy!! :)

*vifter med pekefingeren mens jeg humrer for meg selv*

Det må sies at jeg har hatt en del halv-uforpliktende sex de siste årene. I disse forholdene er naturligvis ikke en unge ideelt.

Mine tanker rundt det med barn forandrer seg når jeg er i et fast forhold, med en jeg vil dele livet med, osv.

Naturligvis.

For øvrig ville jeg aldri vært kjæreste med noen jeg ikke kunne tenkt meg noe seriøst med.

Problemet mitt er at jeg sjelden møter noen jeg vil noe seriøst med. Og når jeg engang (kanskje) skal ha barn skal jeg ikke være noen helgepappa som ser ungen noen få ganger i måneden. Det er det det går på. I et fast og seriøst forhold fortoner naturligvis ungediskusjonen seg annerledes.

Nettopp. Har selv hatt skrekken for å bli gravid, og har alltid vært helt klar på at jeg ville tatt abort om så skulle skje.

Selv i forholdet med min eks, som var seriøst (inntil jeg fant ut at han bedro meg med menn i kvinneklær- jada...:)) var jeg helt klar på det. Muligens fordi jeg innerst inne visste at han ikke var den rette å få barn med- rart hva underbevisstheten oppfatter...:)

Men nå derimot, som jeg er så heldig å finne det jeg VET er den rette mannen for meg, en jeg kan stole fullt og helt på og vil dele livet mitt med, stiller saken seg helt annerledes.

Jeg er fremdeles ikke klar for å få barn, det vil være særdeles dårlig timing, vi har ikke god nok økonomi, god nok plass osv. Og jeg tar selvsagt mine forholdsregler for at det ikke skjer- er veeeldig nøye med å ta pillene til riktig tid, imotsetning til noen av dem du ser ut til å ha rotet deg bort i...;)

MEN, dersom "ulykken" skulle være ute tviler jeg på om jeg ville tatt abort, da jeg vet at det likevel ikke ville vært verdens undergang, og fordi jeg en dag uansett ønsker meg barn med denne mannen. Og det vet han, og han er selv helt enig i det, faktisk ville han blitt særdeles skuffet om jeg tok abort dersom jeg ble gravid. Vi er begge klare på at vi ikke ønsker å "kvitte oss med" et evt barn vi to skulle lage sammen.

Og det er nettopp det som er poenget, man bør være sammen med en som har samme holdinger som en selv på dette området, og heller ikke sette barn til verden om man ikke er helt klar for det.

jeg er enig med deg faktisk. han har sagt sin klare mening, og jeg kan velge å dumpe han. han VIL gjerne bli far, men ikke enda. samme her. ikveld skal jeg fortelle han at jeg har innsett at jeg blir å beholde en evnt unge om jeg blir gravid. så får vi se hva HAN gjør - om han velger å bli eller om han stikker allerede nå.

Du får gi beskjed om hva han bestemmer seg for da.. sladdersladder:)

Jeg VET at hvis jeg blir gravid nå, tar jeg abort, det er helt 100% sikkert. Og det er mange som er som meg. At noen kanskje forandrer mening når de blir gravide, javel det vil jeg si er ganske dårlig gjort, da burde man sagt ifra på forhånd at man ikke visste helt hva man ville gjøre..

Jeg synes også at hvis man er sammen, eller har jevnlig sex, er akkurat dette tema noe som bør tas opp, spesielt hvis den ene parten har en sterk mening om en bestemt ting, som i dette tilfelle.

Det beste hadde jo vært om gutter kunne tatt p-piller, da ville det ikke vært noe problem lenger:)

"Det beste hadde jo vært om gutter kunne tatt p-piller, da ville det ikke vært noe problem lenger:)"

Og da hadde det blitt guttens skyld om det gikk galt eller?

jeg mener at abort er opp til hver enkelt jente å bestemme. jeg må ha rett til å ta abort dersom jeg vet at det å få en unge ikke er forsvarlig pga livssituasjonen min (skole, økonomi, bolig, forhold etc). men jeg må og få beholde ungen om jeg vil det. meg personlig nå, siden jeg er over 20 og snart ferdig med utdannelse - så er det ikke like utenkelig å beholde et evnt "uhell" nå som for noen få år tilbake..men man vet aldri hvordan livssituasjonen er når det skjer.

At du i det hele tatt kan vurdere å beholde et barn med en person du ikke er sikker på om du elsker, eller er den du vil dele livet med er for meg en gåte...

Jeg er ikke enig i at det er merkelig at det kun er opp til kvinnen hvorvidt det skal tas abort eller ikke. Biologien har ikke gitt oss de samme roller når det gjelder å sette barn til verden. Byrden er hennes alene, så valget er hennes alene. Etter at barnet er født er de to foreldrene likere, om ikke likt, stilt.

Jeg er ikke enig, fordi dette bør være begges ansvar. Kan godt være med på at kvinnen skal ha mer å si, fordi det er hun som bærer barnet, men ikke at hun skal ha alt å si.

Sex kan tross alle forhåndsregler føre til svangerskap og barn. De som er med på å lage barn, mann eller kvinne har et ansvar for dette.

De som ikke er rede til å ta et slikt ansvar er ikke gamle nok til noe så voksent som sex.

Det er som å kjøre villmannskjøring og krasje en bil. Men si at man ikke har noe ansvar for det fordi det hadde man jo sagt på forhånd.

Bli voksen.

Første krav til en mann som på død og liv ikke vil bli far, er at han selv sørger for å forhindre det. Les, selv bruker prevensjon / steriliserer seg. Hvis ikke får han bare holde kjeft og betale når bidragskravene hagler inn.

Hva er å ta ansvar for en graviditet?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...