Når mor blir lesbisk...

[Gjest bia]

Noen som har kommentarer rundt det at mor skifter seksuell legning? Jeg har en 9-årig jente og er for tiden i et lesbisk forhold, for første gang. Jeg står her inne i skapet ennå, jeg vet ikke om jeg velger å gå ut herfra.

Jeg vil tro det har mye å si hvordan omgivelsene takler det. Faren er liberal, teoretisk sett, hvordan det går i praksis er mer spennende. Det samme med miljøet rundt oss. Det er mange akademikere som i teorien er liberale, men igjen praksis...

Ikke-ondsinnede kommentarer mottas med takk!

[Chloe]

Hei!

Jeg tror det er viktig at du forteller det til barnet ditt før hun hører det andre steder.

At mamma/pappa har fått seg kjæreste (uansett kjønn) er best å høre fra personen selv.

Du kan også "ufarliggjøre" det hele med dine ord. Og samtidig forberede henne på andre menneskers kommentarer. (dersom du er redd for fordømming o.l)

Nå går jeg utifra at dette er et forhold du ønsker å satse på.

(Barn trenger ikke å vite om tilfeldige partnere)

Men, uansett, kan det være riktig å fortelle datteren din at du "liker damer". Barn er mye mere åpne enn de fleste voksne jeg kjenner. Og hun har helt sikkert hørt om lesbiske.

Men, dersom du ønsker å fortelle datteren din dette, bør du vurdere å komme ut av skapet. Det kan bli vanskelig å "ufarliggjøre" det for datteren din dersom du fortsatt velger å holde det hemmelig for omgivelsene dine.

Jeg har ingen erfaring på området, men tror allikevel at åpenhet er best. Da gir du datteren din signaler som;

"dette er greit, jeg skammer meg ikke" osv.

Men, som sagt, det er hva jeg tror.

Lykke til!

)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Takk for brevet ditt. Vi har ikke hatt mange med tema homofili her.

Jeg har noe erfaring med familier der mor eller far går inn i et homfilt forhold.

For hvert år tror jeg det blir lettere å stå frem som homofil i Norge. Men for barn vil det nok kunne oppleves som en tilleggs-belastning at mor er lesbisk, sammenliknet med andre foreldres brudd.

Jeg tror som regel alltid åpenhet er nøkkelen til beste løsning. Jeg ville nok tenke at du og barnets far må snakke sammen først, og helst sammen fortelle datteren deres, fortelle hva du vil gjøre og hvorfor.Du behøver ikke utbrodere detaljer, men en 9-åring forstår nok ofte mer av voksnes kjærlighet og følelser enn vi liker å tro.

Barn ser konsekvenser av foreldres nye tanker så fort. Hvis det konkrete ikke blir snakket om, begynner barn å fantasere om det.

Hvis du/dere trenger en utenforstående 3.person, har jeg god erfaring med helsesøster på skolene. Hun kan evt. også bli en tillitsperson for datteren om hun trenger det.

Målet er vel å spille med åpne kort, og formidle fortsatt gode relasjoner mellom foreldre og barn, og trygge datteren på at hun ikke mister sin mamma.

Samtidig er det vel også viktig å forebygge baksnakking og mobbing.