Ikke svigerfamiliens favoritt?

[Gjest svigerdatteren]

Jeg har ikke familie selv, så til bryllupet vårt inviterte vi begges venner og hans familie til bryllupsfest.

Svigermor holdt tale for mannen min, og ramset opp og ned i mente om mange små hendelser i livet hans. Talen ble avsluttet med noen ekteskapelige råd. Ikke et kompliment til eller superlativ om meg.

Ved desserten overtok broren hans, og fulgte tråden svigermors tale og fortsatte med flere mimrehistorier og skryt av kompisene til mannen min. Han snakket i over 5 minutter og nevnte kun i 3. setning: "Velkommen til familien, kvitsymra".

Eg kikket på opptakene fra bryllupet vårt i dag 9 mnd etter, og ser hvor sårt det gjorde da... og hvor sårt det fortsatt gjør.. *trist*

[HuLitleSara]

Jeg ble heller ikke ønsket velkommen av noen, men så hadde ingen av hans tale til oss heller...

[Gjest tips]

Jeg har vært i tilsvarende bryllup (der bare brudgommen hadde familie tilstede), da hadde han snakket ned sin familie (de som skulle holde taler) på forhånd, samt hennes forlover, og gjort oppmerksom på "skjevdelingen" på forhånd, slik at deres taler var til begge på en annen måte enn de er når begge familiene er der og taler til "sine".

Også for at hennes forlovers historier skulle ta hensyn til at det ikke var noen "familietaler" som rettet opp et inntrykk en del "utdrikningslag-aktige" taler kan trenge.

Dette var bra, særlig for onkler og andre som kunne ha planlagt en tale kun om den ene.

I dette tilfellet sa brudgommen det tydelig i sin tale også, at hans familie tilstede også nå var hennes familie, slik at alle var litt ekstra opptatt av dette når de reiste seg for å si noe etterpå.

Aller nærmeste familie burde være nok klar over situasjonen til at dette ble unngått, men uansett var nok en forberedelse lurt, ellers kan noen litt nervøse og tankeløse bare ta en standard tale til brudgommen, uten å tenke på at bruden ikke er representert med familie.

Jeg forstår godt at du er lei deg, jeg synes dette kunne vært gjort på en helt annen måte, litt av din mann, mest av hans familie.

[Gjest brown eyed blonde]

Kjenner igjen følelsen du sitter med...

Slik jeg ser det er det et svakhetstegn ved en familie når de ikke klarer å ønske nye medlemmer velkommen på en ordentlig måte. Det er ikke deg det er noe galt med, men dem.

[Gjest Nanonii]

Skjønner deg veldig godt.

Min forhåpentlig fremtidige svigerfamilie er ikke så veldig begeistret for meg heller. De viser det ganske tydelig ved enkelte anledninger. Min kjære samboer sier ingenting, og jeg syns heller ikke det passer seg å si noe når de kommer med sine små vepsestikk.

Det er synd å ikke føle seg godtatt i svigerfamilien, men det er nå engang han du skal leve med, og ikke dem. Det tenker jeg på, når svigersvinet ser skjelmsk på meg. Hun har også sagt ting til kjæresten min om meg som ikke kan misforståes.

[Gjest rutangis netu]

Skjønner deg veldig godt.

Min forhåpentlig fremtidige svigerfamilie er ikke så veldig begeistret for meg heller. De viser det ganske tydelig ved enkelte anledninger. Min kjære samboer sier ingenting, og jeg syns heller ikke det passer seg å si noe når de kommer med sine små vepsestikk.

Det er synd å ikke føle seg godtatt i svigerfamilien, men det er nå engang han du skal leve med, og ikke dem. Det tenker jeg på, når svigersvinet ser skjelmsk på meg. Hun har også sagt ting til kjæresten min om meg som ikke kan misforståes.

Det at det ikke er svigerfamilien du skal leve med, DET er ikke helt sant. har du dårlig forhold til dem, så kommer det til å farge forholdet til samboeren også. Særlig når dere får barn.

[Gjest skal ikke si hvem jeg er]

Jeg forstår deg godt! I søsteren min sitt bryllup klarte hennes svigermor å holde tale i nærmere en halv time uten å i det hele tatt nevne det faktum at det var et bryllup hun var i - eller sin nye svigerdatter, med et eneste ord. Bare masse pjatt om hvor søt sønnen var som liten...

Det var ganske mange som kommenterte den biten der i etterkant, kan du si, og at ikke svigermoren forstod at hun dreit seg loddrett ut er helt utrolig!

[psst]

Det at det ikke er svigerfamilien du skal leve med, DET er ikke helt sant. har du dårlig forhold til dem, så kommer det til å farge forholdet til samboeren også. Særlig når dere får barn.

"kommer det til å farge forholdet til samboeren også. Særlig når dere får barn."

Det er sant, men fargene blekner etterhvert som årene går.

[Gjest vanskelig med svigers ja]

Mulig at de rett og slett ikke tenkte over at du ikke hadde noen av dine der. Og de har jo ikke noen mulighet til å "mimre" om deg, ettersom de ikke kjenner deg fra barnsben av... Brylluper er og blir veldig tradisjonstro og det synes som om nordmenn flest ikke begriper at det finnes andre måter å løse slike ting på!

Men jeg skjønner at du er sår, det ville jeg og vært. kanskje du kan snakke litt med mannen om det? Si at du er litt lei for at HAN ikke kom på å si noe pent om deg, og at ingen i familien hans ønsket deg offentlig velkommen. Og at du føler deg litt lite verdsatt på grunn av det.

[Luna21365380663]

Jeg hukser ikke mye fra brylluppet vårt, og om noen sa noe om meg eller ikke. Vi hadde begge våre familier tilstede, så det er ikke det.. Jeg ville også bare ytre at det fines flere som har problemer med å "passe inn i" en annen familie. Jeg føler aldri at jeg er god nok. Ikke at jeg prøver å være noen andre enn den jeg er, når vi er på besøk, men de bare bryr seg ikke. De overser meg rett og slett. Misunner mannen min som har fått et så godt forhold til hele sin svigerfamilie, han aner ikke hvor viktig det er, tror jeg. Vi har snakket litt om det, at jeg ikke føler at de vil ha så mye med meg å gjøre, men det virker ikke som om han forstår alvoret. Og uansett; hva kan han gjøre? Si til de at de må snakke mer med meg?? Det ville liksom blitt for dumt..

[Gjest mye bedre nå]

Jeg hukser ikke mye fra brylluppet vårt, og om noen sa noe om meg eller ikke. Vi hadde begge våre familier tilstede, så det er ikke det.. Jeg ville også bare ytre at det fines flere som har problemer med å "passe inn i" en annen familie. Jeg føler aldri at jeg er god nok. Ikke at jeg prøver å være noen andre enn den jeg er, når vi er på besøk, men de bare bryr seg ikke. De overser meg rett og slett. Misunner mannen min som har fått et så godt forhold til hele sin svigerfamilie, han aner ikke hvor viktig det er, tror jeg. Vi har snakket litt om det, at jeg ikke føler at de vil ha så mye med meg å gjøre, men det virker ikke som om han forstår alvoret. Og uansett; hva kan han gjøre? Si til de at de må snakke mer med meg?? Det ville liksom blitt for dumt..

Slik hadde jeg det med min ex-svigerfamilie, følte meg ikke ordentlig hjemme hos min ex' familie. Jeg tok det opp med ham, og han snakket om det med broren sin (hvis kjæreste ble mye bedre akseptert), og de skjønte at det var en forskjell, og sa det vel også til resten av familien. De hadde nok ikke gjort det bevisst, og de ble overrasket og oppriktig lei seg når de innså det, og det bedret seg veldig. Allikevel så ble jeg aldri helt kvitt følelsen av å ikke være god nok gjennom hele forholdet.