Gjøre det slutt når man har felles barn

[Atene]

Jeg havnet i bråk fordi jeg tok med snuppa og flyttet 1 km, det ville nemlig ikke far.

Og ligningskontoret godtok ikke flyttemelding eller noe. Men så ble vi enige om at det var lurest sånn, og han signerte på flyttemeldingen....

Ja, jeg fikk også flyttemelding i retur fra folkeregisteret fordi underskrift fra far manglet. Da hadde vi allerede skriftlig avtale om samvær, og at jeg hadde daglig omsorg.

[cec5]

Jeg har faktisk alltid visst at han ikke var min store kjærlighet. Grunnen til jeg sa ja til han var at den som var min store kjærlighet ikke ville ha meg. Han er min store kjærlighet enda.

Også fikk du 2 unger med han??? Jaja...

Kanskje du skal la han få hovedomsorgen, så slipper ungene og måtte flytte vekk fra faren sin?

[cec5]

Jeg tror faktisk ikke man kan gjøre dette dersom man har felles foreldreansvar...

Om man bor sammen, og far eier huset, og mor tar med seg barna og flytter - så har de fortsatt registrert adresse hos far, og denne får ikke mor endret uten fars samtykke, eller ved dom. Det vet jeg med 100% sikkerhet - for det brukte jeg lang tid på å få til....

Og det er ingen automatikk i at mor skal være fast bosted, og dermed ha hovedomsorgen.

Går det så langt som til retten, så vil de ikke bare ta hensyn til mor og far, men også hvor barna har sin tilhørighet. Nå er disse forsåvidt små barn, så de har begrenset med venner etc, men moren har jo uttalt seg på en måte i andre innlegg her som tyder på at dømmekraften ikke er spesielt god. Hun har jo fått to barn på to år med en mann hun ikke er glad i bare fordi den hun egentlig er glad i ikke ville ha henne...

Hun kan faktisk gjøre det. I de fleste tilfellene får mor hovedomsorgen. Selv om man har felles foreldreansvar er det den med hovedomsorgen som bestemmer om ungen skal gå i bhg, hvilken skole ungen skal gå på etc. Og hun kan flytte så langt unna hun bare vil.

I verste fall kan hun nekte å være med å betale reisekostnadene ved samvær. Far må da gå til sak for å få henne til å bidra. Rare regler, men slik er det.

Jeg kan godt skjønne at hun ønsker å flytte tilbake til sitt hjemsted. Jeg har selv gjort det, og ex`en min kunne ikke gjøre noe med det. Men etterhvert når ungen vår ble større ville han flytte til faren sin. Noe han også gjorde, og det går helt utmerket.

[Gjest Persille]

Hun kan faktisk gjøre det. I de fleste tilfellene får mor hovedomsorgen. Selv om man har felles foreldreansvar er det den med hovedomsorgen som bestemmer om ungen skal gå i bhg, hvilken skole ungen skal gå på etc. Og hun kan flytte så langt unna hun bare vil.

I verste fall kan hun nekte å være med å betale reisekostnadene ved samvær. Far må da gå til sak for å få henne til å bidra. Rare regler, men slik er det.

Jeg kan godt skjønne at hun ønsker å flytte tilbake til sitt hjemsted. Jeg har selv gjort det, og ex`en min kunne ikke gjøre noe med det. Men etterhvert når ungen vår ble større ville han flytte til faren sin. Noe han også gjorde, og det går helt utmerket.

"I verste fall kan hun nekte å være med å betale reisekostnadene ved samvær. "

Nei, det er da lovbestemt at det skal deles 50%?

Dessuten kan man ikke nekte noen samvær, så da må moren sørge for at barn og far treffes uansett om hun velger å flytte 200 mil unna - og det kan bli litt vanskelig....

[Atene]

"I verste fall kan hun nekte å være med å betale reisekostnadene ved samvær. "

Nei, det er da lovbestemt at det skal deles 50%?

Dessuten kan man ikke nekte noen samvær, så da må moren sørge for at barn og far treffes uansett om hun velger å flytte 200 mil unna - og det kan bli litt vanskelig....

"så da må moren sørge for at barn og far treffes uansett om hun velger å flytte 200 mil unna - og det kan bli litt vanskelig.... "

Det er der du tar feil. Det er faren som må sørge for det praktiske. Moren må bare ikke hindre det. Og betale sin del av utgiftene (i forhold til inntekt, ikke nødvendigvis 50%).

[Gjest Noen som kan hjelpe??]

Også fikk du 2 unger med han??? Jaja...

Kanskje du skal la han få hovedomsorgen, så slipper ungene og måtte flytte vekk fra faren sin?

Ja, dere har vel ingen grunn til å rippe opp i akkurat det der ijen da, men siden dere har slik imot det so bør jeg vel bare forklare hvorfor da. Den første ungen fikk jeg når jeg tok p-piller. så da var det ikke min feil. Den 2 fikk jeg etter min store kjærlighet døde. Og da kunne vel jeg ikke få han uansett, hva?

[cec5]

"så da må moren sørge for at barn og far treffes uansett om hun velger å flytte 200 mil unna - og det kan bli litt vanskelig.... "

Det er der du tar feil. Det er faren som må sørge for det praktiske. Moren må bare ikke hindre det. Og betale sin del av utgiftene (i forhold til inntekt, ikke nødvendigvis 50%).

Nemlig. Atene har rett!!

[cec5]

"I verste fall kan hun nekte å være med å betale reisekostnadene ved samvær. "

Nei, det er da lovbestemt at det skal deles 50%?

Dessuten kan man ikke nekte noen samvær, så da må moren sørge for at barn og far treffes uansett om hun velger å flytte 200 mil unna - og det kan bli litt vanskelig....

Det er det ikke. Det er lovbestemt at man skal dele etter evne, dvs inntekta si. Tjener far mye mer enn mor, må han selvsagt betale mest av reisekostnadene.

[cec5]

Ja, dere har vel ingen grunn til å rippe opp i akkurat det der ijen da, men siden dere har slik imot det so bør jeg vel bare forklare hvorfor da. Den første ungen fikk jeg når jeg tok p-piller. så da var det ikke min feil. Den 2 fikk jeg etter min store kjærlighet døde. Og da kunne vel jeg ikke få han uansett, hva?

Hvordan kunne han være din store kjærlighet når han ikke ville ha deg?? Du kjente han sikkert ikke særlig godt engang, men hadde dannet deg et fantasibilde i hodet ditt. Noe samboeren din stakkars umulig kunne klare å overgå. Jeg synes det er dårlig gjort mot samboeren din at du har brukt han som trøst siden du ikke kunne få han andre. At ikke alle unger er planlagte vet jo jeg også (sier ikke at jeg baare har gjort glupe ting selv). Men to stk? Med samme fyren som du egentlig ikke hadde følelser for. Det skjønner jeg ikke.

[Gjest Noen som kan hjelpe??]

Hvordan kunne han være din store kjærlighet når han ikke ville ha deg?? Du kjente han sikkert ikke særlig godt engang, men hadde dannet deg et fantasibilde i hodet ditt. Noe samboeren din stakkars umulig kunne klare å overgå. Jeg synes det er dårlig gjort mot samboeren din at du har brukt han som trøst siden du ikke kunne få han andre. At ikke alle unger er planlagte vet jo jeg også (sier ikke at jeg baare har gjort glupe ting selv). Men to stk? Med samme fyren som du egentlig ikke hadde følelser for. Det skjønner jeg ikke.

Korleis i huleste kan du utale deg om det, du veit ingenting om noe. Var ikke dette som var tema i det heile tatt. Trenger ikke forklare meg til deg, det er deg jeg ikke kjenner!

[Gjest Noen som kan hjelpe??]

Den som har hovedomsorgen for barna har faktisk lov til å flytte med dem hvor som helst innen Norges grenser!

Uten den andres tillatelse.

Det er når det gjelder flytting til utlandet at begge må være enige om det.

Du må nok sette deg litt mer inn i lovverket før du kommer med så bastante uttalelser.

Jeg har berre sagt hva jeg har HØRT!!!!!!!!!!!

[Clue1365380406]

Jeg har berre sagt hva jeg har HØRT!!!!!!!!!!!

Svarte persille, som påsto at du ikke har lov til å flytte med ungene.