utroskap=samlivsbrudd?

[Gjest glitter]

Jeg og min tidligere samboer valgte å bo fra hverandre i 6mnd, for så å flytte sammen igjen. Dette var mest mitt onske, da jeg var veldig deprimert og hadde liten selvtillit og følte meg altfor av hengig av han og hans liv, jeg ville ha noe som var mitt i livet. Så jeg og sønnen vår flyttet ut.Vi ble enige om fortsatt å ha sex..Og nå denne mnd skulle vi ha flyttet sammen igjen. Men det kunne vi visst ikke alikevel. Vi var begge enige om å flytte sammen igjen, men så oppdaget jeg at han hadde sex med en annen dame. Da ble jeg veldig lei. Synes det er urettferdig at han skal kunne få lov å være så egoistisk og pleie kun seg selv, mens mitt og sønnen vårs liv ble lagt i grus! Han er veldig glad i festing og alkohol, til min store fortvilelse..Han har alltid valgt venner og festing fremfor familieliv med oss. Det gikk noen dager, og jeg ga han et tilbud om at hvis det noen gang kanskje kunne bli oss som en familie igjen, måtte det bli forandringer- mest fra hans side. Da måtte han først gjøre det slutt med hun andre. Og så måtte vi dra å få familierådgiving for å prøve å komme oss gjennom dette. Det var han villig til. Han gjorde det slutt med hun andre og sa vi skulle dra på rådgiving. Men da han var ute å drakk kvelden etter var hun sjåfør til han, noe han nekter på nå i ettertid. Men jeg så det selv. Altså da hadde han bestemt seg, han vil det skal være oss, men han skal ikke bidra noe for at vi skal klare oss. Så jeg har gitt opp, nesten...Men jeg er jo glad i han, vil at sønnen vår skal ha en familie, noe jeg selv ikke hadde...Eneste jeg er skrå sikker på nå er at jeg ikke vil finne meg i at han behandler meg uten respekt, noe han egentlig har gjort hele tiden. Nå skal jeg ha respekt for den personen jeg virkelig er! Men.... Uff, trenger råd fra noen med andre synsvinkler.

[Leonide]

Du fortjener absolutt noen bedre enn denne mannen!

La han bare fortsette med det utagerende og ansvarsløse livet han fører. Livet ditt er for verdifullt til at du skal la deg styre av ham.

Prøv å være sterk og stå på egne ben.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei glitter!

Det høres ikke ut til at pausen dere har hatt i 6 mnd. har gjort en gjenforening naturlig nå.

At din tidl. samboer har levd livet, også nå i sin enslighet, kan han vel neppe bebreides for. Men slik du uttrykker deg forstår jeg at det må et annet grunnlag for tillit og respekt til mellom dere, for at du vil satse på han. Jeg tror du gjør klokt i å bo alene, i alle fall inntil videre.

Jeg støtter deg i passe på deg selv ved at du vil sette grenser for hva du finner deg i og vil bli utsatt for.

Sønn-far-kontakten må naturligvis holdes god og flytende, selv om dere to voksne velger å leve adskilt. Den jobben må dere gjøre sammen og støtte hverandre i.

[Bård]

Jeg tror det er bedre at sønnen din har en sterk mor med selvrespekt og ingen far (i huset) enn en ulykkelig mor og en uansvarlig far som krangler hele tiden.