Hva tenker dere om oppr. språk og kultur?

[carla1365380461]

Når jeg av og til leser amerikanske yahoo-sider (for min del APC - for Kina-adoptanter), så legger jeg merke til det som jeg tror er et litt annerledes syn på opprinnelig språk og kultur.

Amerikanerne (eller: de som skriver innlegg) ser ut til å mene at det er viktig at deres (i dette tilfellet) kinesiskfødte barn får beholde sin kinesiske kultur og sitt kinesiske språk, og ser ofte ut til å se på barna som _kinesiske_. Nå er der jo også flere muligheter i USA til kontakt med andre språk og andre kulturer enn der er i Norge, og det å være flerkulturell er jo mye vanligere der enn i Norge.

Jeg tenker likevel at vi i Norge og Europa ser litt annerledes på det med opprinnelig språk og kultur, så det hadde vært interessant å høre hva dere andre tenker, uansett hvilket land dere adopterer fra.

I vår norsk-franske familie, hvor vi har en egenfødt storebror, ei lillesøster fra Kina og venter nr. 3 fra Kina, er vi opptatt av at også de to yngste skal føle seg like norsk(-franske) som eldstemann. Vi er opptatt av IKKE å betrakte dem som kinesiske, men som norske(franske). Å vedlikeholde språket er et håpløst prosjekt, likeså å tro at en kan opprettholde en kultur ingen av oss kjenner godt nok.

Det betyr selvsagt ikke at vi ikke interesserer oss for fødelandet, har lært oss litt av språket, ønsker å reise dit, og alltid vil fortelle masse positivt om landet.

Hva tenker dere andre om barnas språk og kultur?

[Gjest malun]

Jeg har registrert det samme på yahoo-sidene for Etiopia, men jeg har tenkt at det nok har sammenheng med at det er svært mange der som adopterer ganske store barn, i alderen 4-9 år. Da blir det nok litt annerledes i forhold til å ta vare på språk og kulturell identitet.

Når det er sagt, merker jeg at jeg allerede er veldig interessert i etiopisk språk og kultur, og sluker det meste jeg kommer over. Det er veldig viktig for meg å vite så mye som mulig om opprinnelseslandet til barnet mitt.

Jeg har imidlertid ikke planer om å introdusere oss som en tokulturell familie. Barnet som kommer må selv få lov til å velge selv hvor mye det vil interessere seg for opprinnelseslandet sitt, men jeg skal i hvert fall åpne for muligheten og ha grunnkunnskapen inne slik at det ikke står på meg.

[Puccini]

Hei carla!

Jeg har også det samme inntrykket av amerikanske kinaadoptanter som du beskriver.

Vi har en egenfødt gutt og en jente adoptert fra Kina. For oss er det unaturlig å lære jenten kinesisk fordi om hun er født der. Vi gir begge to litt innput fra Kina dann og vann, når det faller seg naturlig. Vi har kiesiske klær til begge to fordi vi har vært der - vi har en del kinesiske "skatter" til henne når hun blir større, for at hun skal ha noe spesielt fra sitt fødeland. Gutten har også noen små skatter fra Kina, for han var med å hente henne hjem. Vi spiller av og til kinesisk musikk, men vi spiller også musikk fra andre land. Vi har bøker om Kina, film fra Kina osv, men har tenkt at jenten vår må få kinesisk historie og kultur inn på en naturlig måte sammen med broren evt. Hun skal få lære seg å bli stolt av sitt fødeland, og gutten vår skal få lære seg å bli stolt av lillesøsters fødeland. Viktig for oss å gi henne en norsk identitet, men vi må gi henne muligheten til egne valg senere tenker jeg. Tilbakereise til Kina blir det når barna blir litt større. Dette tror jeg er viktig for alle fire.

Tror det er viktig å holde informasjonskanalen åpen - Kina et viktig land for familien vår. For oss er det også

naturlig å holde kontakt med barna hun bodde på barnehjem med, så kan hun senere velge selv.

Jeg synger også en kinesisk godnattsang for henne, men også for storebroren. Vi har ikke deltatt på så mange tilstelninger i regi av Kinaforeneingen, vet ikke om jeg syns det er naturlig for oss å feire kinesisk nyttår foreksempel - selv om vi er fasinert av alt det kinesiske...Kler ikke datteren vår i kinesiske klær ofte - for oss blir det mer for vår del hvis du skjønner.

Hun må få lov til å føle seg norsk - men hun må få nok innput til å føle stolthet over Kina.

Dette ble langt og rotete..

Ha det bra carla og familien.

Hilsen fra meg

[fei1365380229]

Vi har tre egenfødte og en adoptert. For oss så er yngstejenta norsk, ikke kinesisk og det vil hun også være selv.

Selvfølgelig snakker vi om at hun er født i Kina og litt om turen vår der det føles naturlig.

Tror hun selv må få bestemme når hun evt. vil vite/høre mer om kulturen fra Kina.

Akkurat nå for tiden så vil hun overhodet ikke høre snakk om det kinesiske navnet sitt, når hun hører kinesisk (er noen kinesere i barnehagen) blir hun bare rar i ansiktet. Den kinesiske barnemusikken som var så populær i begynnelsen vil hun ikke høre på, så jeg tror hun er i ferd med å ta litt avstand og vil være like norsk som de andre vennene og søsknene.

Jeg tror overhodet ikke det er riktig å skulle presse de adopterte barna til å beholde sin kinesiske kultur slik som amerikanerne gjør og jeg tror vel også det er veldig få foreldre her i Norge som hadde klart å beholde opprinnelige språk f.eks )

[carla1365380461]

Hei carla!

Jeg har også det samme inntrykket av amerikanske kinaadoptanter som du beskriver.

Vi har en egenfødt gutt og en jente adoptert fra Kina. For oss er det unaturlig å lære jenten kinesisk fordi om hun er født der. Vi gir begge to litt innput fra Kina dann og vann, når det faller seg naturlig. Vi har kiesiske klær til begge to fordi vi har vært der - vi har en del kinesiske "skatter" til henne når hun blir større, for at hun skal ha noe spesielt fra sitt fødeland. Gutten har også noen små skatter fra Kina, for han var med å hente henne hjem. Vi spiller av og til kinesisk musikk, men vi spiller også musikk fra andre land. Vi har bøker om Kina, film fra Kina osv, men har tenkt at jenten vår må få kinesisk historie og kultur inn på en naturlig måte sammen med broren evt. Hun skal få lære seg å bli stolt av sitt fødeland, og gutten vår skal få lære seg å bli stolt av lillesøsters fødeland. Viktig for oss å gi henne en norsk identitet, men vi må gi henne muligheten til egne valg senere tenker jeg. Tilbakereise til Kina blir det når barna blir litt større. Dette tror jeg er viktig for alle fire.

Tror det er viktig å holde informasjonskanalen åpen - Kina et viktig land for familien vår. For oss er det også

naturlig å holde kontakt med barna hun bodde på barnehjem med, så kan hun senere velge selv.

Jeg synger også en kinesisk godnattsang for henne, men også for storebroren. Vi har ikke deltatt på så mange tilstelninger i regi av Kinaforeneingen, vet ikke om jeg syns det er naturlig for oss å feire kinesisk nyttår foreksempel - selv om vi er fasinert av alt det kinesiske...Kler ikke datteren vår i kinesiske klær ofte - for oss blir det mer for vår del hvis du skjønner.

Hun må få lov til å føle seg norsk - men hun må få nok innput til å føle stolthet over Kina.

Dette ble langt og rotete..

Ha det bra carla og familien.

Hilsen fra meg

Det du beskriver, om å gjøre begge søsknene stolt av den enes kultur, er akkurat slik det fungerer hos oss også.

Storebror er stolt over å kunne kinesiske ord (lillesøster har foreløpig mer enn nok med sine to nye språk...), vi spiller kinesisk musikk (som storebror stolt drar med til skolen av og til), vi damene kler oss _begge_ i kinesiske kjoler av og til - men for oss blir det uaktuelt å kle ett barn i bunad og en i silkedrakt. OSV.

Kanskje det er slik at man, når man har egenfødte også, blir "tvunget" til å oppdra alle likt, mens det kanskje er mer naturlig for dem som "bare" har adopterte å legge mer vekt på fødeland?

Du: Fikk du forresten sendt pakke til jul/nyttår?? Har du håp om svar?? Jeg venter spent (uten for mye håp) på at lite svar - hadde vært så kjekt!

Klem

[carla1365380461]

Jeg har registrert det samme på yahoo-sidene for Etiopia, men jeg har tenkt at det nok har sammenheng med at det er svært mange der som adopterer ganske store barn, i alderen 4-9 år. Da blir det nok litt annerledes i forhold til å ta vare på språk og kulturell identitet.

Når det er sagt, merker jeg at jeg allerede er veldig interessert i etiopisk språk og kultur, og sluker det meste jeg kommer over. Det er veldig viktig for meg å vite så mye som mulig om opprinnelseslandet til barnet mitt.

Jeg har imidlertid ikke planer om å introdusere oss som en tokulturell familie. Barnet som kommer må selv få lov til å velge selv hvor mye det vil interessere seg for opprinnelseslandet sitt, men jeg skal i hvert fall åpne for muligheten og ha grunnkunnskapen inne slik at det ikke står på meg.

Du har rett i at der er stor forskjell på å adoptere en baby og å adoptere et barn på 5-6 år som både har lært seg et språk og som er knyttet til en kultur.

Et nytt "hjemland" får vi uansett, og det er jo utrolig berikende!

Klem

[Gjest farslykke]

Jeg har registrert det samme på yahoo-sidene for Etiopia, men jeg har tenkt at det nok har sammenheng med at det er svært mange der som adopterer ganske store barn, i alderen 4-9 år. Da blir det nok litt annerledes i forhold til å ta vare på språk og kulturell identitet.

Når det er sagt, merker jeg at jeg allerede er veldig interessert i etiopisk språk og kultur, og sluker det meste jeg kommer over. Det er veldig viktig for meg å vite så mye som mulig om opprinnelseslandet til barnet mitt.

Jeg har imidlertid ikke planer om å introdusere oss som en tokulturell familie. Barnet som kommer må selv få lov til å velge selv hvor mye det vil interessere seg for opprinnelseslandet sitt, men jeg skal i hvert fall åpne for muligheten og ha grunnkunnskapen inne slik at det ikke står på meg.

Hei Malun

Vi er mye på linje med deg. Vi har ingen planer om å "etiopifisere" barnet vårt og vil ikke presse på ham at han er etiopisk. Det er han nemlig ikke. Han er norsk (hva nå det er ...?), med norske foreldre. På den annen side skal vi være beredt til å gi ham den kunnskapen og informasjonen han ønsker, når han ønsker den.

Vi kommer ikke til å dyrke noen etiopisk identitet eller kultur. Kulturell identitet er ikke noe medfødt. Det er en foranderlig og skapt størrelse. Hvis barnet vårt ønsker å skape seg en identitet knyttet til sitt etiopiske fødeland, skal han selvsagt få støtte. Men vi har ingen planer om å påføre ham en identitet han ikke ber om selv.

Håper jeg ikke misforstås her. Alle foreldre er de nærmeste til å se sine barns behov. Jeg sitter ikke med fasit, men jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør.

[Gjest malun]

Hei Malun

Vi er mye på linje med deg. Vi har ingen planer om å "etiopifisere" barnet vårt og vil ikke presse på ham at han er etiopisk. Det er han nemlig ikke. Han er norsk (hva nå det er ...?), med norske foreldre. På den annen side skal vi være beredt til å gi ham den kunnskapen og informasjonen han ønsker, når han ønsker den.

Vi kommer ikke til å dyrke noen etiopisk identitet eller kultur. Kulturell identitet er ikke noe medfødt. Det er en foranderlig og skapt størrelse. Hvis barnet vårt ønsker å skape seg en identitet knyttet til sitt etiopiske fødeland, skal han selvsagt få støtte. Men vi har ingen planer om å påføre ham en identitet han ikke ber om selv.

Håper jeg ikke misforstås her. Alle foreldre er de nærmeste til å se sine barns behov. Jeg sitter ikke med fasit, men jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør.

"jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør."

Helt enig! Det er mange som burde tenke på det, enten barna er adopterte eller egenfødte. ;o)

[fadi]

"jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør."

Helt enig! Det er mange som burde tenke på det, enten barna er adopterte eller egenfødte. ;o)

Ja det har du rett i - og det går langt utover spørsmål om språk og kultur. Valg av utdannelse, yrke, konfirmasjon/ikke konfirmasjon,...masse som vi foreldre bevisst eller ubevisst dytter på ungene våre...

I forhold til opprinnelig språk og kultur: Det er riktig at man ikke skal presse på barna noe de ikke vil ha - men det er enda viktigere å legge til rette for at det er helt OK å ville ha det. Tror det er et større problem at mange vil det, men er redd for å såre foreldrene enn det er at foreldre presser på med "for mye" opprinnelig kultur, osv.

[Mamta]

Barna våre er opprinnelig indiske, og jeg tar meg selv noen ganger i å tenke på hvor "indisk" de noen ganger opptrer. Men da vi var tilbake i India desember 2003, ble det svært så tydelig hvor norske de i bunn og grunn er blitt, i møte med sin opprinnelige kultur.

For oss har det vært viktig å lære oss så mye som mulig om India og den indiske kulturen, bl.a. gjennom litteratur, reiser og kontakt med indiske venner. På den måten kan vi tilføre barna våre den kunnskapen jeg syns de har "krav" på og selv etterspør om sitt fødeland. Det er milevid forskjell på å kunne lære barna om sitt opprinnelsesland og gjøre dem stolt av det og det å skulle tviholde på en kulturarv de knapt kan sette ord på. Jeg kaller kunnskapen om opprinnelseslandet for "linker" som de selv kan velge å aktivere når de måtte føle for det. Selv om jeg bruker uttrykket "har krav" på, så blir ikke barna påtvunget noen form for informasjon, men det å innlemme kunnskap om fødelandet som en naturlig del av vårt dagligliv avdramatiserer det hele i stor grad.

Barna er forøvrig helt inneforstått med at mammaen deres kanskje er enda mer gald i og opptatt av fødelandet deres enn det de selv er.

Jeg tror ellers det er en vesensforskjell på det å hente hjem et barn i alderen 0 - 3 år og det å hente hjem et mye eldre barn. Et eldre barn vil muligens kunne ha behov for en mykere overgang til norsk kultur og i mange tilfeller kanskje ha behov for morsmålsopplæring. Her må det nok tas individuelle hensyn.

Til slutt; lydhørhet overfor hva barna selv vil, er det aller viktigste også her, tror jeg.

[Gjest malun]

Ja det har du rett i - og det går langt utover spørsmål om språk og kultur. Valg av utdannelse, yrke, konfirmasjon/ikke konfirmasjon,...masse som vi foreldre bevisst eller ubevisst dytter på ungene våre...

I forhold til opprinnelig språk og kultur: Det er riktig at man ikke skal presse på barna noe de ikke vil ha - men det er enda viktigere å legge til rette for at det er helt OK å ville ha det. Tror det er et større problem at mange vil det, men er redd for å såre foreldrene enn det er at foreldre presser på med "for mye" opprinnelig kultur, osv.

Helt klart - det gjelder å være såpass åpen og avslappet på det at barnet selv føler seg trygg på at det kan spørre, og at det er greit å si ifra når det er nok. ;o)

[fillolin]

Tror dette kanskje kan være et nord-amerikansk fenomen, uavhengig av hvilket land de adopterer fra. Det er iallefall slik også på den Thailand-lista jeg er medlem av. Kanskje er folk i USA mer opptatt av slike ting fordi deres eget land har såpass kort historie? Men jeg synes at det innimellom er problematisk fordi det har fellestrekk med rasisme; det å tillegge utseende så stor vekt og å gruppere mennesker på grunnlag av etnisitet. Så vi kommer nok til å tilstrebe en litt annen balanse, slik de andre her skriver...

[Gjest ChiengMai]

Tror dette kanskje kan være et nord-amerikansk fenomen, uavhengig av hvilket land de adopterer fra. Det er iallefall slik også på den Thailand-lista jeg er medlem av. Kanskje er folk i USA mer opptatt av slike ting fordi deres eget land har såpass kort historie? Men jeg synes at det innimellom er problematisk fordi det har fellestrekk med rasisme; det å tillegge utseende så stor vekt og å gruppere mennesker på grunnlag av etnisitet. Så vi kommer nok til å tilstrebe en litt annen balanse, slik de andre her skriver...

Vel .. Tredje og fjerde generasjon nordmenn og irer kaller seg jo nettopp dette når de bor i USA, nordmenn og irer. Det er sikkert noe kulturelt de driver med der borte, man blir liksom aldri _bare_ amerikaner..

[fillolin]

Vel .. Tredje og fjerde generasjon nordmenn og irer kaller seg jo nettopp dette når de bor i USA, nordmenn og irer. Det er sikkert noe kulturelt de driver med der borte, man blir liksom aldri _bare_ amerikaner..

Nemlig, og da vil det jo også oppleves annerledes for barna å være f.eks. thai-amerikaner? I motsetning til her, hvor en helst bør være nordmann

[trk1365380645]

Helt klart - det gjelder å være såpass åpen og avslappet på det at barnet selv føler seg trygg på at det kan spørre, og at det er greit å si ifra når det er nok. ;o)

Så mye bra som står i denne tråden! Spesielt likte jeg dette sitatet: "jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør."

Det jeg opplever som litt komplisert med Etiopia,i vårt tilfelle, er at det er så mange kulturer, så mange folk, så mange språk, og jeg syns det er vanskelig å vite hvilke deler som er felles og hva som er spesielt, og delvis også å finne info om opprinnelseskulturen til gullet. Og kanskje det er helt feil for en av hans folk å skulle være stolt av noe det offisielle Etiopia er stolt av, f.eks, og er det da riktig av oss å gjøre gullet stolt av det?! Litt vanskelig å sette ord på, men jeg håper det ble forståelig!

[Gemini]

Så mye bra som står i denne tråden! Spesielt likte jeg dette sitatet: "jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør."

Det jeg opplever som litt komplisert med Etiopia,i vårt tilfelle, er at det er så mange kulturer, så mange folk, så mange språk, og jeg syns det er vanskelig å vite hvilke deler som er felles og hva som er spesielt, og delvis også å finne info om opprinnelseskulturen til gullet. Og kanskje det er helt feil for en av hans folk å skulle være stolt av noe det offisielle Etiopia er stolt av, f.eks, og er det da riktig av oss å gjøre gullet stolt av det?! Litt vanskelig å sette ord på, men jeg håper det ble forståelig!

Ikke at jeg tror dette er det hele og fulle svaret på det du spør om, men litt å kikke på i alle fall:

http://www.lonelyplanet.com/destinations/africa/ethiopia/culture.htm

http://www.google.com/search?num=100&hl=en&lr=&newwindow=1&q=ethiopia%2Bculture&btnG=Search

http://www.norway.org.et/norsk/Etiopia.htm

http://odin.dep.no/ud/norsk/tema/landinfo/032091-991165/dok-bn.html

(og nederst på den siste url-en finner du link til CIA world factbook sin info om Etiopia)

[Gjest malun]

Så mye bra som står i denne tråden! Spesielt likte jeg dette sitatet: "jeg tror at det er viktig å la barnet forme sin egen identitet og at vi som foreldre ikke skaper noe de ikke etterspør."

Det jeg opplever som litt komplisert med Etiopia,i vårt tilfelle, er at det er så mange kulturer, så mange folk, så mange språk, og jeg syns det er vanskelig å vite hvilke deler som er felles og hva som er spesielt, og delvis også å finne info om opprinnelseskulturen til gullet. Og kanskje det er helt feil for en av hans folk å skulle være stolt av noe det offisielle Etiopia er stolt av, f.eks, og er det da riktig av oss å gjøre gullet stolt av det?! Litt vanskelig å sette ord på, men jeg håper det ble forståelig!

Ja, dette er en interessant tråd!

Jeg har tenkt på det samme mht Etiopia. Når jeg leser om det, ser jeg jo at det er store forskjeller mellom de ulike folkegruppene og språkene.

Men jeg tror nok ikke man gjør noe feil ved å omtale Etiopia som sådan og heller nevne dette med mangfoldet som en av de flotte tingene med landet.

[trk1365380645]

Ikke at jeg tror dette er det hele og fulle svaret på det du spør om, men litt å kikke på i alle fall:

http://www.lonelyplanet.com/destinations/africa/ethiopia/culture.htm

http://www.google.com/search?num=100&hl=en&lr=&newwindow=1&q=ethiopia%2Bculture&btnG=Search

http://www.norway.org.et/norsk/Etiopia.htm

http://odin.dep.no/ud/norsk/tema/landinfo/032091-991165/dok-bn.html

(og nederst på den siste url-en finner du link til CIA world factbook sin info om Etiopia)

Tusentakk for linker! Har lest masse nyttig nå, og funnet frem til enda mer nyttig! F.eks denne: http://www.country-studies.com/ethiopia/

Vennlig hilsen

[trk1365380645]

Ja, dette er en interessant tråd!

Jeg har tenkt på det samme mht Etiopia. Når jeg leser om det, ser jeg jo at det er store forskjeller mellom de ulike folkegruppene og språkene.

Men jeg tror nok ikke man gjør noe feil ved å omtale Etiopia som sådan og heller nevne dette med mangfoldet som en av de flotte tingene med landet.

Neida,selvfølgelig blir det helt ok. Men f,eks ang mat: Det er opplest og vedtatt at i Etiopia spiser de injerra. Men gjør de det der gullet kommer fra også? Det betyr jo ikke så mye, for gullet elsker det uansett, men det hadde jo vært kjekt å vite!

[Puccini]

Det du beskriver, om å gjøre begge søsknene stolt av den enes kultur, er akkurat slik det fungerer hos oss også.

Storebror er stolt over å kunne kinesiske ord (lillesøster har foreløpig mer enn nok med sine to nye språk...), vi spiller kinesisk musikk (som storebror stolt drar med til skolen av og til), vi damene kler oss _begge_ i kinesiske kjoler av og til - men for oss blir det uaktuelt å kle ett barn i bunad og en i silkedrakt. OSV.

Kanskje det er slik at man, når man har egenfødte også, blir "tvunget" til å oppdra alle likt, mens det kanskje er mer naturlig for dem som "bare" har adopterte å legge mer vekt på fødeland?

Du: Fikk du forresten sendt pakke til jul/nyttår?? Har du håp om svar?? Jeg venter spent (uten for mye håp) på at lite svar - hadde vært så kjekt!

Klem

Jeg fikk nok ikke sendt pakken til jul nei....Det ble rett og slett for mye for en tobarnsmamma i for tiden full jobb. Hadde så store ambisjoner...Men nå endelig er den sendt - mer til kinesisk nyttår nå da.

Spennende å se om vi får tilbakemelding - jeg tror jo egentlig ikke det.

Jeg skal forsøke å ha dette som en førjulstradisjon - det var tanken i hvert fall.

Når venter dere tildeling igjen? Spennende å følge med dere!!!

Hilsen fra meg