Kona mistet interessen for meg

[Gjest maybe it`s...]

Synes ikke dette høres helt håpløst ut jeg! Det er et kjempegodt tegn at dere har et så sterkt vennskap. Det forteller meg at dere virkelig setter pris på hverandre som mennesker.

Det kan godt være at det er det seksuelle som er "hele" problemet, og da finnes det løsninger! Det vet jeg av egen erfaring. Selv syntes jeg i en periode min manns seksuelle ønsker var vemmelige og hele han bød meg imot. Dette høres veldig dramatisk ut , men det var slik det var! Han er helt normal og hadde ingen "kinky" ønsker han heller, men jeg taklet ikke å ha sex med han. Jeg hadde virkelig ALDRI trodd at dette kunne løse seg, men det gjorde det altså.

Det er sikkert veldig vondt for henne også å ikke kunne komme deg i møte seksuelt. Dere må prøve å snakke om hva hun ikke liker og hva hun ønsker av sexlivet deres. Men IKKE press henne til noe. Nettopp det å føle seg presset til noe får frem avsky og ekle følelser. Jeg følte meg nærmest misbrukt til tider, og min mann ble helt fortvilet når jeg sa det. Jeg presset meg selv til å ligge med han selv om jeg egentlig ikke ville og det er IKKE å anbefale.

Etter vårt siste barn stresset han overhodet ikke. Vi fikk tilbake humoren i forholdet og kunne spøke om at vi aldri hadde sex:) Det var ikke så farlig, liksom. Og jeg merket at han faktisk mente det.

Da gikk det ikke så lenge før jeg fikk lyst på han igjen! Jeg visste at han respekterte meg og jeg fikk så lyst å være kjærester igjen. eg hadde jo savnet det hele tiden selv om jeg ikke "fikk det til".

Vet ikke om dette hjelper deg. Det kan jo være at skoen trykker helt andre steder hos dere enn hos oss. Men det er ingen tvil om at det er MULIG å komme gjennom det meste:)

Håper virkelig du får snakket mer med henne og at dere kan finne en løsning...

Sorry, gjorde en feil så innlegget kom to ganger:)

[Fancy1972]

Synes ikke dette høres helt håpløst ut jeg! Det er et kjempegodt tegn at dere har et så sterkt vennskap. Det forteller meg at dere virkelig setter pris på hverandre som mennesker.

Det kan godt være at det er det seksuelle som er "hele" problemet, og da finnes det løsninger! Det vet jeg av egen erfaring. Selv syntes jeg i en periode min manns seksuelle ønsker var vemmelige og hele han bød meg imot. Dette høres veldig dramatisk ut , men det var slik det var! Han er helt normal og hadde ingen "kinky" ønsker han heller, men jeg taklet ikke å ha sex med han. Jeg hadde virkelig ALDRI trodd at dette kunne løse seg, men det gjorde det altså.

Det er sikkert veldig vondt for henne også å ikke kunne komme deg i møte seksuelt. Dere må prøve å snakke om hva hun ikke liker og hva hun ønsker av sexlivet deres. Men IKKE press henne til noe. Nettopp det å føle seg presset til noe får frem avsky og ekle følelser. Jeg følte meg nærmest misbrukt til tider, og min mann ble helt fortvilet når jeg sa det. Jeg presset meg selv til å ligge med han selv om jeg egentlig ikke ville og det er IKKE å anbefale.

Etter vårt siste barn stresset han overhodet ikke. Vi fikk tilbake humoren i forholdet og kunne spøke om at vi aldri hadde sex:) Det var ikke så farlig, liksom. Og jeg merket at han faktisk mente det.

Da gikk det ikke så lenge før jeg fikk lyst på han igjen! Jeg visste at han respekterte meg og jeg fikk så lyst å være kjærester igjen. eg hadde jo savnet det hele tiden selv om jeg ikke "fikk det til".

Vet ikke om dette hjelper deg. Det kan jo være at skoen trykker helt andre steder hos dere enn hos oss. Men det er ingen tvil om at det er MULIG å komme gjennom det meste:)

Håper virkelig du får snakket mer med henne og at dere kan finne en løsning...

Det er som du sier at våre tilfeller er ganske like. Det er det sexuelle som hun ikke tankle og at hun dermed nesten har fått "avsmak" fra meg. Jeg har vel presset på med de tingene som jeg tenner på til tider, fordi jeg har ikke trodd at det var så stort problem for henne. Men jeg har behov for å få tilfredstilt mine sexuelle fantasier slik som de jeg prøver eller har prøvd å få min kone til å gjennomføre. Håper ihvertfall dette vil komme godt ut av det.

Jeg setter ihvertfall utrolig stor pris på ditt engasement...

Igjen tusen takk igjen ;-)

[petter smart]

Enig med noe av det du skriver, men hvorfor antar du at hun går ut med andre menn og evt vil skaffe seg elskere? Fordi hun går ut på byn? Kan ikke kvinner gå ut uten at det er ensbetydende med at de er på sjekkemarkedet? Gammeldags og paranoid holdning...

Jeg antar at dersom de tar en pause, at hun vil få elskere, ikke at hun at hun har gjort det nå. Selv om det ikke er usannsynlig at de manglende følelsene skyldes at hun har følelser for en annen.

[trissie]

Det er som du sier at våre tilfeller er ganske like. Det er det sexuelle som hun ikke tankle og at hun dermed nesten har fått "avsmak" fra meg. Jeg har vel presset på med de tingene som jeg tenner på til tider, fordi jeg har ikke trodd at det var så stort problem for henne. Men jeg har behov for å få tilfredstilt mine sexuelle fantasier slik som de jeg prøver eller har prøvd å få min kone til å gjennomføre. Håper ihvertfall dette vil komme godt ut av det.

Jeg setter ihvertfall utrolig stor pris på ditt engasement...

Igjen tusen takk igjen ;-)

maybe it's har mange gode poenger for hva som kan være problemet.

Det må du jo få snakket med henne om.

Det forandrer likevel ikke hennes reaksjoner og situasjon nå i ettertid.

Og jeg kjenner meg igjen, og mange av venninnene også.

Det er naivt å tro at det er gammeldagse holdninger å frykte utroskap f.eks. les statistikk og hør på oss som har opplevd dette.

Det er det som sies og gjøres av henne nå som avgjør hva du må gjøre.

Ikke hva man tror om det som har skjedd. Det er bare endringer som må gjøres etterpå dersom dere får kontakt igjen om følelser.

[Gjest maybe it`s...]

Det er som du sier at våre tilfeller er ganske like. Det er det sexuelle som hun ikke tankle og at hun dermed nesten har fått "avsmak" fra meg. Jeg har vel presset på med de tingene som jeg tenner på til tider, fordi jeg har ikke trodd at det var så stort problem for henne. Men jeg har behov for å få tilfredstilt mine sexuelle fantasier slik som de jeg prøver eller har prøvd å få min kone til å gjennomføre. Håper ihvertfall dette vil komme godt ut av det.

Jeg setter ihvertfall utrolig stor pris på ditt engasement...

Igjen tusen takk igjen ;-)

Du skriver at du har behov for å få tilfredsstilt dine seksuelle fantasier. Vet ikke hva det innebærer, men du er nødt til å respektere hennes grenser. Hvis ikke du klarer det er det DU som ikke jobber for å få forholdet til å fungere... Kanskje litt "strengt" av meg å si det slik, men jeg mener det. Vi har alle behov og ønsker som vi ikke får tilfredsstilt av våre partnere. Det kan handle om helt andre ting enn sex, som kommunikasjon, vennskap osv. Vi kan ikke KREVE av hverandre, men prøve å legge til rette for at begge skal få sine behov dekket.

Men når det er sagt så er det jo helt nødvendig at dere får stablet på bena et seksualliv som begge kan ha glede av og være fornøyd med. Men vær forberedt på at det kan ta tid. Det eneste jeg vil si er at du ikke må presse henne. Fortell henne at du ikke skal gjøre det og gjennomfør det. Det kan få henne til å slappe av, og da åpner hun seg kanskje følelsesmessig. Huusker at jeg ikke ville at min mann skulle ta på meg i det hele tatt. Jeg kunne aldri gi han en uskyldig klem eller et klapp. Han tolket dette som at jeg overhodet ikke var glad i han. Men alt bunnet i en redsel for å bli mistolket.. Var redd han skulle ta det som en invitasjon til sex, og jeg trengte virkelig en pause fra alt press på det området. Det er faktisk en stor påkjenning å være den som "ikke får det til" også. Hun har det sikkert ikke noe godt hun heller.

Og ja, jeg er engasjert jeg:) Vil jo så gjerne at dere skal få det litt bedre.

[trissie]

Du skriver at du har behov for å få tilfredsstilt dine seksuelle fantasier. Vet ikke hva det innebærer, men du er nødt til å respektere hennes grenser. Hvis ikke du klarer det er det DU som ikke jobber for å få forholdet til å fungere... Kanskje litt "strengt" av meg å si det slik, men jeg mener det. Vi har alle behov og ønsker som vi ikke får tilfredsstilt av våre partnere. Det kan handle om helt andre ting enn sex, som kommunikasjon, vennskap osv. Vi kan ikke KREVE av hverandre, men prøve å legge til rette for at begge skal få sine behov dekket.

Men når det er sagt så er det jo helt nødvendig at dere får stablet på bena et seksualliv som begge kan ha glede av og være fornøyd med. Men vær forberedt på at det kan ta tid. Det eneste jeg vil si er at du ikke må presse henne. Fortell henne at du ikke skal gjøre det og gjennomfør det. Det kan få henne til å slappe av, og da åpner hun seg kanskje følelsesmessig. Huusker at jeg ikke ville at min mann skulle ta på meg i det hele tatt. Jeg kunne aldri gi han en uskyldig klem eller et klapp. Han tolket dette som at jeg overhodet ikke var glad i han. Men alt bunnet i en redsel for å bli mistolket.. Var redd han skulle ta det som en invitasjon til sex, og jeg trengte virkelig en pause fra alt press på det området. Det er faktisk en stor påkjenning å være den som "ikke får det til" også. Hun har det sikkert ikke noe godt hun heller.

Og ja, jeg er engasjert jeg:) Vil jo så gjerne at dere skal få det litt bedre.

hvordan fikk dere snudd dette?

Vi er ikke helt i mål enda der. hva var det du ikke klarte og være med på?

[Gjest maybe it`s...]

hvordan fikk dere snudd dette?

Vi er ikke helt i mål enda der. hva var det du ikke klarte og være med på?

Utgangspunktet var vel at jeg mistet lysten til sex etter en fødsel. Var sikkert både hormonelt og følelsesmessig, i tillegg at jeg hadde smerter den første tiden. Men problemet fikk så store dimensjoner fordi jeg jo "måtte" klare å ha sex. Vi kunne jo ikke bare stopp med det, så jeg presset meg. Tenkte at hvis vi bare gjør det så kommer sikkert lysten etterhvert. Men jeg erfart at det å presse seg selv/ bli presset av partneren kan være ganske fatalt. Følte at hele forholdet stod og falt på om jeg fikk det til. Min mann slet selvsagt med selvfølelsen når jeg ikke lenger ville ha sex med han og jeg følte meg etterhvert nærmest frigid. Det var en forferdelig opplevelse, for jeg har tidligere aldr i hatt seksuelle problemer. Alltid vært initiativrik og ikke hatt noen hemninger eller problemer.

Det er vanskelig å vite sikkert hva som fikk situasjonen til å snu, men det var nok det at jeg til slutt ikke følte noe som helst press. Min mann klarte å la meg være i fred, samtidig som han tydelig viste at han elsket meg og syntes jeg var attraktiv. Det at vi fikk tilbake humoren var enormt viktig! Det ufarliggjorde hele "problemområdet" sex og gjorde at jeg kunne "starte med blanke ark". Vi la bak oss det som hadde vært av press, uinnfridde forventninger og timelange, vanskelige samtaler. Det var deilig!

Vi kommer nok til å møte flere problemer, men klarte vi å løse dette klarer vi alt tror jeg!

Alle tilfeller er individuelle og det er ikke sikkert mine erfaringer kan brukes i deres tilfeller, men det er i alle fall MULIG å få til det "umulige":)

[Fancy1972]

Du skriver at du har behov for å få tilfredsstilt dine seksuelle fantasier. Vet ikke hva det innebærer, men du er nødt til å respektere hennes grenser. Hvis ikke du klarer det er det DU som ikke jobber for å få forholdet til å fungere... Kanskje litt "strengt" av meg å si det slik, men jeg mener det. Vi har alle behov og ønsker som vi ikke får tilfredsstilt av våre partnere. Det kan handle om helt andre ting enn sex, som kommunikasjon, vennskap osv. Vi kan ikke KREVE av hverandre, men prøve å legge til rette for at begge skal få sine behov dekket.

Men når det er sagt så er det jo helt nødvendig at dere får stablet på bena et seksualliv som begge kan ha glede av og være fornøyd med. Men vær forberedt på at det kan ta tid. Det eneste jeg vil si er at du ikke må presse henne. Fortell henne at du ikke skal gjøre det og gjennomfør det. Det kan få henne til å slappe av, og da åpner hun seg kanskje følelsesmessig. Huusker at jeg ikke ville at min mann skulle ta på meg i det hele tatt. Jeg kunne aldri gi han en uskyldig klem eller et klapp. Han tolket dette som at jeg overhodet ikke var glad i han. Men alt bunnet i en redsel for å bli mistolket.. Var redd han skulle ta det som en invitasjon til sex, og jeg trengte virkelig en pause fra alt press på det området. Det er faktisk en stor påkjenning å være den som "ikke får det til" også. Hun har det sikkert ikke noe godt hun heller.

Og ja, jeg er engasjert jeg:) Vil jo så gjerne at dere skal få det litt bedre.

Jeg vet at jeg må respekter det at hun har problemer med å tilfredstille min behov. Og det at jeg ikke kan kreve av hun at hun skal utføre disse tingene vet jeg også og jeg mente ikke det at jeg forlangte at hun skulle gjøre disse sakene tidligere heller, men jeg bare presset på litt, men hun kan jo ha oppfattet det som press... Ikke vet jeg.

Og alle disse tingene som du siterer stemmer nesten som det vi sliter med. Det er nesten slik at jeg skulle tro det var hun som satt o skrev innleggene selv hehehe

Men det vet jeg hun ikke gjør, for hun sitter i den andre siden av stuen her hjemme men sjeg sitter for meg selv i stuen på lap'n og skriver.

Igjen jeg setter utrolig stor pris på ditt engasement....

[psst]

Jeg sier IKKE at han er nødt til å være venner med henne etter et evt brudd! Skjønner veldig godt at det kan bli vanskelig. Hadde sikkert ikke klart det selv, i alle fall ikke den første tiden.

Men det blir feil å skulle "true" med dette for å få henne til å endre mening. Hvis hun ikke er glad i han lenger og egentlig har bestemt seg for å bryte vil hun ikke endre mening på grunn av det. Man lever ikke sammen med en man ikke elsker bare for å unngå å bli uvenner! Den prisen er hun nok villig til å betale.

Selvsagt sier hun at hun vil de skal være venner, de har tross alt barn sammen. Det er også naturlig at hun sier det for å vise han at hun fremdeles er glad i han som en venn. Dette er jo helt naturlig.

Jeg snakker ikke om trusler, men opplysning. Det å true noen er jeg helt imot.

Det jeg mener er at han bør fortelle henne hvor"landet ligger", at etter et brudd kan det oppstå uvennskap mellom dem.

[Gjest maybe it`s...]

Jeg vet at jeg må respekter det at hun har problemer med å tilfredstille min behov. Og det at jeg ikke kan kreve av hun at hun skal utføre disse tingene vet jeg også og jeg mente ikke det at jeg forlangte at hun skulle gjøre disse sakene tidligere heller, men jeg bare presset på litt, men hun kan jo ha oppfattet det som press... Ikke vet jeg.

Og alle disse tingene som du siterer stemmer nesten som det vi sliter med. Det er nesten slik at jeg skulle tro det var hun som satt o skrev innleggene selv hehehe

Men det vet jeg hun ikke gjør, for hun sitter i den andre siden av stuen her hjemme men sjeg sitter for meg selv i stuen på lap'n og skriver.

Igjen jeg setter utrolig stor pris på ditt engasement....

Kan du ikke prøve å snakke med henne? Det er vel mulig å få en kommunikasjon? Håper du holder oss oppdatert:)

Og du, ikke poengter overfor henne at hun ikke tilfredsstiller dine fantasier! Det er ikke noe gøy å høre...

[trissie]

Kan du ikke prøve å snakke med henne? Det er vel mulig å få en kommunikasjon? Håper du holder oss oppdatert:)

Og du, ikke poengter overfor henne at hun ikke tilfredsstiller dine fantasier! Det er ikke noe gøy å høre...

Jeg ville faktisk latt henne lese hele denne tråden.

Han gjør det meste riktig her, ber om hjelp til å forstå ting.

Han innrømmer egne feil.

Han forteller hvordan HAN oppfatter ting, og beskylder henne egentlig ikke for noen ting.

Det er vi andre som kommer med konklusjoner etter hva vi selv har opplevd og vet.

Hun har nok også god grunn til å tenke seg om litt.

[Gjest maybe it`s...]

Jeg ville faktisk latt henne lese hele denne tråden.

Han gjør det meste riktig her, ber om hjelp til å forstå ting.

Han innrømmer egne feil.

Han forteller hvordan HAN oppfatter ting, og beskylder henne egentlig ikke for noen ting.

Det er vi andre som kommer med konklusjoner etter hva vi selv har opplevd og vet.

Hun har nok også god grunn til å tenke seg om litt.

Tenkte faktisk på det samme! Sikkert ikke så dumt:)

[Blåmor]

Enig, tror du er inne på noe veldig riktig.

Til Fancy

Kjenner oss igjen i din historie. Min mann kunne godt ha skrevet dette for 5 år siden.

Vi gikk fra hverandre etter flere års ekteskap, det vil si at det var jeg som gikk.

Jeg er kvinne selv, og er temmelig sikker på at hun trenger en skikkelig utfordring.

Vi savner ofte menn som tør å utfordre på en god måte, men menn er ofte dårlig til å vise bestemthet i forholdet. Hun trenger nok å få en skikkelig runde på hva hun holder på med.

Hvis du klarer både å være mild og fin, men fryktelig bestemt, vil hun bli litt forvirret.

Det du opplever er nok at hun er på vei ut. Hun er kanskje forvirret for sine egne følelser også, og det er kanskje sannsynlig at hun får oppmerksomhet på annet hold eller ønsker det.

Jeg anklaget min mann for bare å fly hjemme og ikke ha egne interesser for jeg forsto ikke at han gjorde det fordi jeg aldri var fornøyd med noe.

Han oppfattet det slik, men gadd aldri stå opp for seg selv. Være bestemt.

Det såret han å høre "Hvorfor finner du deg ikke noen interesser og venner som andre skikkelige menn…?"

Og jo mer vi presser hverandre til å gjøre ting hver for oss i en slik setting, så blir det mye vanskeligere å føle seg fri til å gjøre det.

Menn blir passive.

Det ligger nesten alltid en eller annen form for utroskap bak disse uventede initiativene til at hun ønsker deg mer ut.

Nei da, fortrolighet og vennskap sier noen… Noen som bare har hjulpet og støttet meg.

Men oftest er det en bevisst taktikk for å skape naturlig avstand før et brudd. Det letter samvittigheten og prosessen.

Jeg vil anbefale deg å lese bøkene om Mars og Venus. De er kjempegode til å vise hvordan vi kvinner tenker og kommuniserer.

Mannen min ble veldig mye mer spennende for meg når vi hadde gjort det.

Han presset ikke meg til å lese, men gikk inn for å gjøre noen endringer selv.

Tenk litt mindre på hvilke feil den andre gjør, men mye mer på hva du sier/gjør som utløser en reaksjon hos henne som du ikke liker.

Det er forskjellene som er spennende, og det å lete etter spennende hemmeligheter hos hverandre er morsomt og smittende.

Det er i våre øyne galskap å tro at man vokser fra hverandre.

Det brukes altfor mye som unnskyldning for å kvitte seg med partneren.

Det er nøyaktig den samme tåpelige forklaringen hun nå har sendt deg.

Nå som du har avslørt dette, kan du trygt kjøre henne litt på den der.

Det er bare det beste bevis for at jeg har prøvd å forandre den han er til å bli som jeg vil.

Skikkelig kvinneegoisme må jeg innrømme.

Får du henne i tale, ikke vær redd for å stille krav.

Det vil hun finne mer interessant enn om du tigger om noe.

Gjør endringer også.

Det er morsommere å gjøre små ting og endringer og vente spent på den andres reaksjon :-)

Oftest blir vi overrasket over responsen!

Og kommer den ikke i første eller annet forsøk, kommer den i tredje. :-) og så lurer hun på hva som skjedde og får lyst til å finne ut av dette!

Har du tenkt noe over hva du gjør eller ikke gjør som hindrer henne i å være fornøyd? Det er temmelig sikkert at hun er misfornøyd med et eller annet.

Vi snakker med venninner at "jeg liker ikke reaksjonene hans, og jeg føler meg ikke fri." Og samtaler man med venninner og andre og det finnes mange likheter. Jeg fikk høre mye om hvor herlig det var å bli litt fri endelig.

Og det er ofte nok at en i kretsen har påvirkning på de andre til å "være sterke", og oppfordrer til å "ta vare på deg selv".

"La følelsene seire", sier vi. Klart vi misunner de som forteller om sitring i kroppen og spenning og oppmerksomhet J Det MÅ jo være noe ekte og bra, ikke sant?

Har du noen gang hørt om noen som har blitt evig lykkelig av å la følelsene styre?

Hva vil skje dersom man lar seg styre av fristelse?

Hva vil skje dersom man ikke bearbeider sorg, bitterhet eller skuffelse?

Det er jo kun de som forstår å ta kontroll over følelsene, som klarer å bearbeide eller bevisst skape/pleie følelser som blir hele mennesker.

Og vi har nesten enda til gode å høre om de som da heller oppsøker noen som har lykkes i å reparere noe for å få hjelp. Det er mye lettere å søke trøst hos de som kan fortelle hva som ikke gikk og at det er deiligere å flykte fra problemene. Fordi det alltid er trøst i felles skjebne.

Vi oppdaget at de som var våre gode venner sparket oss skikkelig bak, mens de fleste andre "venner" strøk oss med hårene. Og i ettertid er det ikke tvil om hva som hjalp oss mest.

Nesten ALLE kvinner som har kommet så langt som til dette skrittet sier at de er ferdige med saken.

Og nesten alle menn sitter igjen som spørsmålstegn som deg.

Jeg og venninnene diskuterte og vi snakket om det vanlige,

"Jeg har ikke følelser for han lenger." "Jeg føler meg mer og mer som moren hans." "Han er ikke noe til støtte når det gjelder barna og hjemmet." "Vi samarbeider ikke om noe." "Jeg føler meg ufri".

"Vi har vokst fra hverandre."

"Jeg føler at jeg har utviklet meg så mye, mens han ikke er interessert i å forandre noe."

Min mann gjorde alt for å tilfredsstille minste vink, og da var det ikke lett å få erotiske følelser for en "slik stakkar".

Men det fikk jeg av en som ga meg følelse av å være tiltrekkende, og han hadde jo også så mye spennende tanker. Mange tanker om hva lidenskap og kjærlighet skal være.

Venninnene fortalte mye drit om eksen så vi ble så enige så.

Det er ikke særlig sannsynlig at hun er mottakelig for forslag til løsninger fra deg når det har kommet så langt. Men du kan gjøre en del selv.

Men det er vanskelig.

For å få dette til er det viktig både å sette krav til åpenhet, men også krav til deg selv.

Det er fullt mulig å løse dette, men det er basert på forståelse av den andres opplevelse av forholdet, like mye som innrømmelse av egne feil. Og siden man er to om et forhold, gjelder dette for begge to.

Gjør du et helhjertet forsøk, vil du i ettertid ikke klandre deg selv for det som gikk endelig galt. Da er det viktig å ha fått hjelp fra de som selv har fått hjelp som hjalp J Den var lang og vanskelig? Det er en morsom jobb faktisk!

Får dere hverandre i tale, er det i nesten alle slike forhold en viss vilje tilstede til å vurdere forholdet på nytt.

Begge må føle at den andre er villig til å gjøre endringer!

Dette er en jobb for begge.

For de fleste av oss som har opplevd slike ting og unngått eller reversert et bittert brudd, har reparasjonen vært mer vellykket enn mange av våre venner som heller fant seg nye partnere. De reparerte ikke årsakene men bare følgene.

Og en "følgeskade" dukker alltid opp igjen. Ikke sant? Som rusta på en bil bobler "ta hverandre for gitt"-holdningene opp i det nye forholdet også.

Vi som har våget å kjempe for noe, vet hvilke herlige resultater det kan gi.

Selvfølgelig må du ærlig innrømme for deg selv at du kan gjøre ting annerledes.

Viser du nok oppmerksomhet? Gjør du en innsats hjemme eller forteller henne at du så hva hun gjorde? Gir du henne følelsen av å bety noe for deg, eller at du er glad og stolt av henne? Gjør du deg selv spennende for henne?

Vi kvinner er også dårlig til dette og skjønner ikke at det er like viktig å gjøre slikt for mannen som å ta seg godt ut ute.

Det er viktig nå at du ikke kommer med vonde kommentarer, men vis gjerne følelser. IKKE lat som ingenting

Du kommer mye lenger med storsinn enn med straff uansett forhold.

Så bra skrevet, det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen her.

[Blåmor]

Tror ikke det hjelper med romantisk middag og blomster etc. For litt siden kom jeg hjem med en bukett med friske avskåret blomster. Det eneste jeg fikk var "takk" og et lite smil. Vi prøver å prate sammen men det er ikke så lett. Vi bruker mest sms og mail for tiden.

Når det gjelder jobb så har det været ekstremt mye jobbing de siste 5 år. vi har bygget hus og startet en bedrift samtidig med husbygging (og en 1 år gammel barn) deretter startet vi en ny bedrift 2 uker etter at minste mann ble født.

I år åpnet vi siste bedriften med alt arbeid og slit dette medfører.

Invisteringer i str. orden 6 -7 mil sto på spill og var rett før vi kunne miste i oppstarten tilsammen.

Det med å gjøre hyggelige ting sammen på fritiden fungerer ok, men ikke noe mer enn som venner. Dette er hun veldig opptatt av at vi fortsatt er nødt til å være venner. Hun er redd for å miste vennskapet mitt sier hun.

Vet fortsatt ingenting...

Men uansett tusen takk for en liten oppmuntring Blåmor. :-)

Så trist, leit å høre at det er beyond blomster, oppmuntring, oppmerksomhet, diskusjonsfasen..

Dere har nok hatt det for travelt de siste årene, og tatt bedre var på businessen enn forholdet...

Synes trissie skriver mye bra nedenfor her.

[Fancy1972]

Kan du ikke prøve å snakke med henne? Det er vel mulig å få en kommunikasjon? Håper du holder oss oppdatert:)

Og du, ikke poengter overfor henne at hun ikke tilfredsstiller dine fantasier! Det er ikke noe gøy å høre...

Jeg skal prøve og holde dere oppdatert så best jeg kan. Har hatt fri fra all jobb i dag så derfor har jeg hatt tid til å sitte her på nettet.

Å ja det vet jeg at det ikke er lurt å fortelle henne at hun ikke tilfredstiler mine fantasier.

Må bare takke deg igjen. Jeg har det MYE roligere i kropp og sjel nå enn det jeg har vært de siste ukene. Med det du forteller så virker det som jeg fortalte tidligere at deter nesten som hetet ut frå vårt hjem.

Håper da også at vårt utfall blir like positivt som deres :-)

[Fancy1972]

Tenkte faktisk på det samme! Sikkert ikke så dumt:)

Tror dere virkelig at det kan hjelpe oss ? At hun får lese denne "diskusjonen" her på forumet ?

Det kan ikke bare føre med seg dårlige ting da ?

Jeg er ikke så veldig flink til å analysere hvordan kvinner tenker. Har ikke mye erfaring med kvinner så dette tør jeg ikke ta avgjørelsen på selv.

[Gjest kan fort få hakeslepp...]

Tror dere virkelig at det kan hjelpe oss ? At hun får lese denne "diskusjonen" her på forumet ?

Det kan ikke bare føre med seg dårlige ting da ?

Jeg er ikke så veldig flink til å analysere hvordan kvinner tenker. Har ikke mye erfaring med kvinner så dette tør jeg ikke ta avgjørelsen på selv.

Kremt....jeg må bare si...at jeg ville IKKE ha vist henne denne tråden på DOL.... Jeg hadde blitt kanonopprørt hvis mannen min hadde lagt ut sånn på nett selv om det er anonymt...

[Gjest maybe it`s...]

Tror dere virkelig at det kan hjelpe oss ? At hun får lese denne "diskusjonen" her på forumet ?

Det kan ikke bare føre med seg dårlige ting da ?

Jeg er ikke så veldig flink til å analysere hvordan kvinner tenker. Har ikke mye erfaring med kvinner så dette tør jeg ikke ta avgjørelsen på selv.

Stol på din egen vurdering. Ikke vis henne det... Vi er mange "forstå-seg-på`ere" her, men det er du som vet best:)

[Gjest be the man who cares]

Kremt....jeg må bare si...at jeg ville IKKE ha vist henne denne tråden på DOL.... Jeg hadde blitt kanonopprørt hvis mannen min hadde lagt ut sånn på nett selv om det er anonymt...

Vet ikke helt, men jeg er faktisk enig med trissie.

Denne kona har faktisk både oppført seg og skrevet såpass tåpelige meldinger at hun bør akseptere at han ber om hjelp.

han har ikke hengt ut henne, men spurt anonymt.

Du har ikke noe å tape fancy1972.

[Mamta]

Tror dere virkelig at det kan hjelpe oss ? At hun får lese denne "diskusjonen" her på forumet ?

Det kan ikke bare føre med seg dårlige ting da ?

Jeg er ikke så veldig flink til å analysere hvordan kvinner tenker. Har ikke mye erfaring med kvinner så dette tør jeg ikke ta avgjørelsen på selv.

Jeg er kvinne selv og tror ikke det vil være lurt å la henne lese tråden "usensuret". Hun _kan_ oppfatte det som "uthengning" og inntrengning i den private sfæren selv om du ikke har sagt noe mer ufordelaktig om henne enn om deg.

Hva med å heller ta i bruk det du finner relevant av rådene og erfaringene du har fått her i en videre samtale med din kone?

Med ønske om at situasjonen deres må endre seg til det bedre.