å møtes via internett..

[Gjest fy faen..... :(]

Dette er en lang historie som jeg håper noen har ork til å lese...

Har chattet med en mann i flere år, vi har bodd på hver vår kant av landet, så det har vært vanskelig å møtes. I løpet av årene har en vært på ulike "steder" til samme tid, altså, når det har passet for han å møte meg, har det ikke passet for meg. Og omvendt.

Men vi har holdt kontakt gjennom telefon, sms, og mailer. Men hensikten har hele tiden vært å møtes. Hyppigheten på kontakten har variert kraftig, i noen perioder har det vært intenst, andre har det vært lite/ingenting. Men hver gang vi har gjenopptatt kontakten har den vært den samme, fantastisk varm og ekte.

Vi har hele tiden hatt en veldig åpen og ærlig tone, og hatt en kontakt som har vært veldig unik.

Jeg følte at jeg ble kjent med han, han åpnet seg og betrodde seg til meg.

Fortalte en tragisk livhistorie og viste i alle små detaljer (jeg er veldig god til å huske detaljer) at historiene stemte.. Vi hadde mye felles, selv om vi var ulike.

Nå er jeg kanskje ekstremt tålmodig av meg, og av andre grunner som jeg ikke skal komme inn på her så har dette dradd ut over tid. Likevel har jeg ikke ventet på han, han har ikke vært "kjæresten" min, jeg har hatt andre menn i livet mitt - men bare som elskere ol. Men innerst inne har nok han ligget og "sperret" for at de andre skal slippe inn i hjertet mitt.

Likevel er det grenser for hvor lenge dette kunne dra ut. Har vært ekstra vanskelig å få til å møtes fordi han har bodd i utlandet et par år.

Men så for et par mnd siden møttes vi for første gang. ENDELIG

Det var bare helt fantastisk, ALT stemte og klaffet! Han var akkurat slik jeg hadde trodd, og viste i ord og handlinger at han mente det samme som meg.

Skrev meg noen mailer og sms'er som bare dampet av følelser, telefoner på natta... og jeg begynte å bli skikkelig forelska.

Så har det gått nesten 3 uker siden sist jeg hørte fra han. Begynte å bli nesten redd for at noe har skjedd han. Ville ikke mase, så jeg har ikke pepret han med mailer heller..

I går satt jeg og surfa litt på nettet, og søkte navnet hans og firmaet han sa han skulle begynne å jobbe for - i hjembyen hans.

Der kom det opp informasjon som fikk meg til å stusse...

Har søkt opp navnet hans tidligere, også på opplysningen, uten å finne noen ting. Men når jeg ringte opplysningen i går, kunne hun fortelle meg at han bodde på hjemstedet, og at det også bodde en kvinne der..

Han har lurt meg TRILL RUNDT, og gitt meg inntrykk av at vi hadde noe ekte å bygge på videre, at dette var starten på noe sterkt, ekte og varig.. Han har servert noen ALVORLIGE løgner, og akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.

Til vanlig er jeg en god menneskekjenner, men jeg har sagt til mine veninner at om denne mannen lurer meg nå, så skjønner jeg ingenting. Da må jeg revurdere hele min virkelighetsoppfatning. Og da er han en så god skuespiller at han fortjener en Oscar!!

Det må kreve mye energi å holde så seriøse løgner som han har servert gående over så lang tid, uten å bli tatt på noe av det..

Jeg føler meg så dum, så utrolig teit og naiv som ikke har gjennomskuet han, samtidig så føler jeg at jeg ikke har hatt mulighet til det tidligere.

Jeg er dypt såret og skuffet, og skjønner ikke hvordan noen kan få seg til å gjøre slikt mot andre.

Jeg har ringt på de numrene jeg har fått tak i, uten å få svar. Til slutt prøvde jeg HENNES mobil.

Der fikk jeg svar, og spurte etter han, om hun hadde et nummer jeg kunne nå han på.. "Et øyeblikk så kan du få snakke med han.."

Gjett om mannen ble paff, han stotret og sa bare "HÆ? HVEM?" osv. Jeg sa bare "ok, da har jeg tydeligvis tatt grundig feil av deg..." og la på.

Han sendte meg en melding nå i sted; "Ikke ødelegg dette for meg please. Blir du oppringt, så finn på noe. Lover å forklare senere"

Det er tydeligvis ikke meg han vil ha uansett hva slags forhold han lever i.. Uansett så har han servert meg noen saftige løgner som han ikke kunne vri seg ut av heller. Og jeg ville aldri kunne stole på han. Så for min del er det uaktuelt å gjenoppta noe med han.

Men nå har jeg blitt "den andre", uten å ville det selv. Man leser jo om kvinner som oppdager at mannen deres har kontakt med andre på nettet, og tro meg - i dette tilfellet var det ikke bare uskyldig!! Det ER utroskap! (Og det vil jeg ikke være med på!)

Min første innskytelse var HEVN, å sende kopi av alle mailer og sms'er til HENNE, så hun skulle få vite hva slags mann hun bor sammen med... Men jeg er ikke slik. Og det er heller ikke henne jeg ønsker å ramme. Hun er like uskyldig oppi dette som meg.

For 2 uker siden så jeg lyst på fremtiden med en fantastisk mann. Nå er alt bare... ingenting..

Er bare utrolig trist og lei meg og føler meg helt tom.. Når jeg først får følelser for noen, så er de dype, og dette er noe som har utviklet seg over lang tid. Trodde det var ekte.. Så feil kan man ta...

Men forklaringen skal jeg ha face to face!

[Gjest bebba]

Sånt skjer. Har lite å trøste med, men om det er en trøst så er det mange som blir såret og skuffet på den måten. Det er alltid ubeskrivelig vanskelig å bli truffet av sine dyperste, innerste følelser.

Vet ikke om det heller er en trøst, men tiden lindrer alle sår og i ditt tilfelle tipper jeg at de vil heles helt. Vi kan tro at vi er gode menneskekjennere,men vi er aldri perfekte. Alle kan la seg lure på et eller annet vis.

Du har ikke gjort noe galt, ingenting. Du hever hodet nå, og for all del hold det hevet. La han forklare seg ja, det har han bare godt av. Ikke bøy hodet igjen, ikke hør på noen form for forklaringer på "fordi at...... osv." For all del ikke begynne å synes synd på han, i hvert fall ikke så mye at du fortsetter kontakten. Ikke tenk på hevn heller, ingen tjener på det og aller minst du selv.

Nå skal du pleie deg selv. Gjør noe lystbetont, se på alt det du kan og har rundt deg. Du treffer en annen, og kanskje en til og uansett vi kan godt klare oss uten menn:) Vi er faktisk flinkere til det enn menn er til å klare seg uten oss.

[Gjest Nettcasanovaen]

Du er sikkert ikke alene om å oppleve dette. Shit happens!

[Gjest fy faen..... :(]

Sånt skjer. Har lite å trøste med, men om det er en trøst så er det mange som blir såret og skuffet på den måten. Det er alltid ubeskrivelig vanskelig å bli truffet av sine dyperste, innerste følelser.

Vet ikke om det heller er en trøst, men tiden lindrer alle sår og i ditt tilfelle tipper jeg at de vil heles helt. Vi kan tro at vi er gode menneskekjennere,men vi er aldri perfekte. Alle kan la seg lure på et eller annet vis.

Du har ikke gjort noe galt, ingenting. Du hever hodet nå, og for all del hold det hevet. La han forklare seg ja, det har han bare godt av. Ikke bøy hodet igjen, ikke hør på noen form for forklaringer på "fordi at...... osv." For all del ikke begynne å synes synd på han, i hvert fall ikke så mye at du fortsetter kontakten. Ikke tenk på hevn heller, ingen tjener på det og aller minst du selv.

Nå skal du pleie deg selv. Gjør noe lystbetont, se på alt det du kan og har rundt deg. Du treffer en annen, og kanskje en til og uansett vi kan godt klare oss uten menn:) Vi er faktisk flinkere til det enn menn er til å klare seg uten oss.

Takk for et deilig svar! Fikk meg til å smile litt

Ja, du har rett, jeg skal løfte hodet, og se fremover.. Først må jeg bare bli ferdig med alle disse følelsene som romsterer rundt. Har vært flink å fortrenge vonde ting tidligere, men denne gangen skal jeg smake på følelsene og bli ferdig med det en gang for alle. Ikke la det bygge seg opp innvendig.

Når en har gitt av seg selv så mye, åpnet seg og vært fortrolig og intim... Da er det ikke lett når en oppdager at alt er et luftslott.

Å klare meg alene, vet jeg ALT om, har vært alene i mange år. Har blitt såret flere ganger, og har derfor vært skeptisk til å involvere meg med menn. Var kanskje derfor sjokket ble så stort nå som jeg må innse at det jeg trodde var noe stort og flott, ikke var det i det HELE TATT.

Men takk for et fint svar, nå løfter jeg hodet og ser ikke bare alt støvet i vinduskarmen, men at himmelen er DEILIG blå og at sola faktisk skinner.. Takk!

[Gjest fy faen..... :(]

Du er sikkert ikke alene om å oppleve dette. Shit happens!

tja... det hjalp jo mye..

[Gjest Shave my poodle]

Hei!

Det er som du sier helt utrolig hvordan noen mennesker har samvittighet til å väre mot andre mennesker! Håper du finner styrke til å ta deg gjennom dette. Pröv å tenk på at om du klarer det, så blir du en sterkere person enn för, og også en enda bedre menneskekjenner.

Og håper også at du klarer å stole på andre igjen, selv om det selvfölgelig vil ta tid. Om man bare har kontakt via nettet og på tlf bör man vel egentlig ikke stole på personen i det hele tatt. Har selv blitt kjent med mange på nettet, og noe jeg har lärt meg er å ikke bli altfor fölelsesmessig engasjert för jeg kjenner dem ordentlig i RL. Nå trodde jo du at du hadde blitt det da men..

Samtidig så synes jeg også du skal väre glad for at det har vist seg at du kan stole på magefölelsen din. Synes det virker som du har värt litt skeptisk til han hele tiden egentlig..

Vet egentlig ikke om dette var noen tröst, men.. Ellers så er det jo sant det som bebba sier her, at tiden leger alle sår. Og plei deg selv i tiden framover. Tenk på alt du kan gjöre uten han. Alle tanker og bekymringer som du nå slipper..

Et stort lykke til fra

[Blåmor]

Du har gått på en skikkelig smell.

Bearbeid alt som har skjedd og ta tiden til hjelp for å legge dette bak deg.

Prøv å ikke mist all tillitt til menn. Men vær mer skeptisk neste gang. tross alt er det jo RL som betyr noe..

[Gjest KariKruskakli]

Du får trøste deg med at du fant ut dette etter å ha møtt han bare en gang.

Selv så hadde jeg nok aldri greid å bli forelsket i eller følelsesmessig engasjert i noen jeg bare har mailet med eller snakket med på telefonen.

Mulig jeg er gammeldags, men jeg har litt problemer med å forstå denne formen for sjekking.

Hvordan greider du å bli foresket gjennom en dataskjerm?

Nei dette var ikke den trøsten du ønsket kanskje, men jeg greier ikke helt å forstå skuffelsen din.

[Hawkwind]

Du får trøste deg med at du fant ut dette etter å ha møtt han bare en gang.

Selv så hadde jeg nok aldri greid å bli forelsket i eller følelsesmessig engasjert i noen jeg bare har mailet med eller snakket med på telefonen.

Mulig jeg er gammeldags, men jeg har litt problemer med å forstå denne formen for sjekking.

Hvordan greider du å bli foresket gjennom en dataskjerm?

Nei dette var ikke den trøsten du ønsket kanskje, men jeg greier ikke helt å forstå skuffelsen din.

Er man i den rette typen livssituasjon, og samtidig har en tro på at andre mennesker er ærlige, kan man lett bli forelsket i en personlighet man har kontakt med pr. mail/chat.

Det å måtte konstatere at det er en del mennesker som ikke er ærlige i sin presentasjon av seg selv vil i en slik situasjon være et ganske stort sjokk.

Især om man er i en livssituasjon som ikke er god, og hvor man har bygd opp et håp om at mennesket man tror man er blitt kjent med vil endre denne radikalt til det positive.

[Gjest KariKruskakli]

Er man i den rette typen livssituasjon, og samtidig har en tro på at andre mennesker er ærlige, kan man lett bli forelsket i en personlighet man har kontakt med pr. mail/chat.

Det å måtte konstatere at det er en del mennesker som ikke er ærlige i sin presentasjon av seg selv vil i en slik situasjon være et ganske stort sjokk.

Især om man er i en livssituasjon som ikke er god, og hvor man har bygd opp et håp om at mennesket man tror man er blitt kjent med vil endre denne radikalt til det positive.

Ja, men jeg tenker på alle raringer som vil sitte å lyve om seg selv og gjøre seg bedre enn de er.

Nå er det lenge siden jeg var på sjekker`n (mange år siden faktisk)

Det virker på meg som forelskelse ikke betyr så mye, når man sjekker på den måten.

Skjønner ikke hvordan det er mulig å forelske seg når man hverken ser eller hører personen.

At han kan virke symptisk gjennom det han skriver forstår jeg, men det er det mange som gjør.

[Hawkwind]

Ja, men jeg tenker på alle raringer som vil sitte å lyve om seg selv og gjøre seg bedre enn de er.

Nå er det lenge siden jeg var på sjekker`n (mange år siden faktisk)

Det virker på meg som forelskelse ikke betyr så mye, når man sjekker på den måten.

Skjønner ikke hvordan det er mulig å forelske seg når man hverken ser eller hører personen.

At han kan virke symptisk gjennom det han skriver forstår jeg, men det er det mange som gjør.

For mange mennesker (meg selv inkludert) betyr personligheten mer enn de utseendemessige faktorene.

For mennesker med den holdningen til partnere, er det egenskapene og holdningene til et menneske man fascineres av; de utseendemessige faktorene vil kun være en legemliggjøring av personligheten.

Om du skjønner hva jeg mener...?

[Gjest KariKruskakli]

For mange mennesker (meg selv inkludert) betyr personligheten mer enn de utseendemessige faktorene.

For mennesker med den holdningen til partnere, er det egenskapene og holdningene til et menneske man fascineres av; de utseendemessige faktorene vil kun være en legemliggjøring av personligheten.

Om du skjønner hva jeg mener...?

Nå misforsto du meg.

Personligheten er svært viktig for meg også selvsagt, og utstrålingen like mye som utseendet.

Men jeg vil tro at det er vanskelig å se personlighet/utstrålingen bare gjennom tekst.

Man kan danne seg et visst inntrykk sikkert, som man også gjør av dem på dol. Noen liker man bedre enn andre. Men at man kan bli forelsket har jeg likevel vanskelig for å tro.

[Hawkwind]

Nå misforsto du meg.

Personligheten er svært viktig for meg også selvsagt, og utstrålingen like mye som utseendet.

Men jeg vil tro at det er vanskelig å se personlighet/utstrålingen bare gjennom tekst.

Man kan danne seg et visst inntrykk sikkert, som man også gjør av dem på dol. Noen liker man bedre enn andre. Men at man kan bli forelsket har jeg likevel vanskelig for å tro.

Hmmm...jeg kan forstå det ihvertfall.

Been there, done that.

At du ikke ville vært i stand til det, tyder vel først og fremt på at du har en sunn skepsis i ditt system; og at det ville være vanskelig for deg å tro at du kunne kartlagt et menneske kun ut fra hva vedkommende skriver....right?

At du ikke er like godtroende som jeg en gang var, og som trådstarter ser ut til å ha vært?

[ShitDiddelyDo]

Huff, en utrolig stygg historie. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som farer rundt i hodet på mennesker som presterer å oppføre seg på den måten. Spesielt ikke over så lang tid. Tror ikke et normalt oppegående sinn kan sette seg inn i hvordan sånne folk fungerer.

Ellers sier Hawkwind det bra under her.

Ikke mist troen på egen dømmekraft eller menn generelt. Du ser ut til og ha vært utsatt for en riktig utspekulert faen. For å si det rett ut.

[Gjest Elextra]

Det er ingen trøst, men jeg mener at det at dere traff hverandre over internet har ingen ting med saken å gjøre. Slike drittsekker finnes overalt. Har heldigvis vært forskånet fra dem selv, men har jo venninner som har vært utsatt for lignende historier, utan å ha truffet mennene over Internet.

Ikke la denne mannen og denne opplevelsen ødelegge troen på din egen dømmekraft eller på at det finnes ærlige menn. Det gjør det! Og de finnes både på Internet og i RL (faktisk er det de samme menneskene som befinner seg i begge verdener ).

[Gjest trøster]

Trøster masse*

Har også opplevd det du er igjennom nå, hos meg gikk det litt lenger. Vi skulle flytte i sammen og han hadde fått de fleste sakene sine inn i huset, når jeg fikk en telefon fra en venninne av meg. Sett deg ned sa hun, og da fikk jeg vite at han hadde kone og barn i en annen by, den minste på bare 9 måneder. Jeg ble så kvalm, og der visste jeg han satt hjemme i huset. Jeg var bort reist akkuratt da, så jeg ringte hjem og sa hva jeg hadde hørt. Han sa at det var nok bare en ex som hadde sagt det for hun var nok sjalu. Tror nok han reiste med det samme han la på røret. Han hadde også en hjemme side med kone og barn på, er helt utrolig.

Som ikke dette var nok, så sa han til sin kone at han hadde fått et slags anfall og husket ikke noe fra de siste månedene. Hun trodde ham. Så da visste han ikke lenger hvem jeg var.

Det var så sinnsykt forvirrende at jeg begynte jo å lure på om jeg selv var helt rar.

Turde ikke si det til alle rundt meg, for jeg var så flau av å bli lurt slik.

Så jeg vet hvordan du har det, og vil bare si at det går over med tiden. En ting jeg har blitt etter dette, er at det skal enormt mye til for at jeg skal stole på et menneske igjen.

Klem

[Gjest Persille]

For å være helt ærlig, jeg tror jeg ville vurdert å sende henne en kopi av dette innlegget...

Ikke for å være slem (for det er du jo), men rett og slett for å renvaske deg selv (han har om han i det hele tatt har sagt noe antaglig gitt deg all skyld), og for å "advare" henne.

Har han gjort dette mot henne en gang, kan han garantert gjøre det igjen, og det fortjener hun ikke. Hun er jo like lurt som deg.

Skjønner at dette ikke var noen trøst, og det finnes nok antagelig ingen trøst akkurat nå heller, men det går over med tid

Noen mennesker spesialiserer seg på å lure andre, tror nok ikke du er mer lettlurt eller naiv enn andre, det han som er bedre skuespiller enn de fleste.

Og det at han har vært så detaljert sier jo bare at dette er nøye gjennomtenkt og planlagt - og det gjør det hele verre.

Hadde det vært en tynn historie full av hull som du slutt avslørte, så kunne det jo vært en "heat of the moment"-sak. Ikke at det er greit, men det kan man jo tildels forstå, at man blir revet med...

Men dette har han tenkt nøye gjennom - og antagelig også planlagt godt til minste detalj. For alt du/hun vet, kan det jo være flere enn dere to også...

Uansett; lykke til!

Og ikke minst; hold oss oppdatert...

[cec5]

Hehehe, jeg må bare flire. Jeg kjenner meg litt igjen.

Jeg mailet med en fyr som virket fantastisk. Kjempepen osv.

Men jeg stusset på at det kun gikk på mail og sms. Det var ikke noe tlfprat. Dessuten var han alltid så opptatt, ble vanskelig å møtes i nærmeste framtid... Vel iallefall virket han mer og mer "rar" uten at jeg kunne skjønne hva det var (jeg var også naiv). Jeg avsluttet kontakten med han.

Noen uker seinere leste jeg i avisa at han og samboeren hadde fått barn nr 3 *ler*. Jeg ante ikke at han var samboer og hadde barn. Nå skal det sies at jeg aldri spurte, men jeg tok det som en selvfølge at han var singel. Heldigvis møttes vi aldri, men bare tanken på all den nettflørtinga....æsj!!!

I ettertid har jeg møtt drømmemannen via nettet. Vi er idag samboere og har barn sammen. Det er heldigvis ok menn der ute også:-)

[Mistera]

Det er bare det, at på nett, pr sms, og pr telefon kan man være hvem man vil!

Det er det som gjør hele greia så skummelt...

Ikke alltid like enkelt og oppdage at man blir lurt da...

Men men, går ikke livet videre da? Er det ikke sånn livet er? at man får seg trøkker så det holder, at man blir skubba i bakken et par hundre ganger for så å reise seg opp og gå på igjen?

Man lærer så lenge man lever;) lykke til:)

[Gjest fy faen..... :(]

Du får trøste deg med at du fant ut dette etter å ha møtt han bare en gang.

Selv så hadde jeg nok aldri greid å bli forelsket i eller følelsesmessig engasjert i noen jeg bare har mailet med eller snakket med på telefonen.

Mulig jeg er gammeldags, men jeg har litt problemer med å forstå denne formen for sjekking.

Hvordan greider du å bli foresket gjennom en dataskjerm?

Nei dette var ikke den trøsten du ønsket kanskje, men jeg greier ikke helt å forstå skuffelsen din.

hei.

Vi møttes mer enn en gang. Bare for å ha sagt det.

Den personligheten han viste meg var den jeg hadde trodd han hadde, ut fra det inntrykket han hadde gitt meg over flere år på mail/sms og telefon.

Det han sa bekreftet historien hans, og jeg er god på detaljer.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal tro, men venter på en skikkelig forklaring. Etter den må jeg ta stilling til om jeg vil "hevne meg" eller hva jeg skal gjøre. "Hevnen" ville da evt. bestått i å kontakte henne og forklare hva slags mann hun er sammen med...