En kvinne mange menn...

[Gjest HuffogHuff]

Mitt problem er for så vidt i luksusklassen men det føles ikke slik!

Jeg har en eks. Han gjorde jeg det slutt med etter mange år, fordi jeg følte at han ikke tok hensyn nok og fordi vi var i utakt ang. fremtiden. Hjertet sliter litt med og glemme, men hodet mener det er det beste. Jeg har en utrolig god venn som er interessert i noe mer. I det siste har vi innledet et slags forhold. Han er klar over at fra min side er det ingen kjærlighet "på den måten". Jeg sliter med dårlig samvittighet for min eks. fordi jeg vet at dersom vi blir sammen igjen vil jeg måtte holde mitt nåværende "forhold" hemmelig (fordi jeg ikke vil miste denne vennen) og fordi jeg syns det er leit at jeg har gått et skritt videre og han vet det ikke... I tillegg har jeg en slags avtale med en tredje person om å treffes til sommeren. Dette har jeg for så vidt lyst til, men problemet er nå at jeg føler jeg må ta hensyn til de to andre, de som begge håper at det skal bli noe mer... Problemet er at man hele tiden forsøker å gjøre de riktige tingene. Både det å komme seg videre i livet og å oppdage og utforske andre sider av livet man kanskje ikke før har gjort! Jeg tenker på alt dette døgnet rundt, men det er bare dårlig samvittighet og forvirring i veien til å tenke klart. Hva i alle dager gjør man når det ikke virker som noen løsning som alle kan leve med og jeg heller ikke vet hva jeg vil? Noen råd til et muligens rotete spørsmål

[West 33]

Ser at det er ett lite dillema du har havnet i.

Ett par spm. for lettere kunne gi noe råd :

Denne vennen din som du likssom har innledet ett forhold til, er dette en du har kjent lenge ? og hva oppfatning har han av "forholdet", tror han at dere er kjærester og at han er den eneste for deg ?

Denne 3 personen du vil treffe til sommeren, hvor kommer han inn i bildet?, er det en du har truffet før?, en du har vært sammen med ?

[trissie]

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre og være litt ettertenksomme noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Ikke bare forvirring og tvil om valg, og usikkerhet om hva du kan leve med.

Jeg har også angret, men vant skikkelig til slutt.

Og det var ikke ved å bare se framover og akseptere mine egne valg som rette.

Jeg valgte å ta et oppgjør med mine tidligere valg, også overfor de jeg hadde sviktet.

Dette er nok ikke svar som du ønsket, men "pose og sekk" = aldri fornøyd og tilfreds.

Vi må prøve å se klart, ikke ta hensyn til de som ikke tilhører det "virkelige" livet ditt, men til den "virkelighet" som betyr noe.

Det var ikke bare "min virkelighet" som var den riktige, og når jeg så exens "virkelighet" måtte jeg også gå litt i meg selv.

Vi er lykkelig gift i dag, aldeles spennende lidenskapelig selv om det var utenkelig for meg den gang jeg var helt forvirret .

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er mulig for deg, bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden. Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk. Gjør heller det.

Vi har også opplevd dette som du beskriver i en viss grad, og jeg fikk heldigvis mulighet til å snakke ut med mannen min om disse tingene etter at jeg innså at noen valg måtte taes.

Jeg bestemte meg for å snakke ut . Og jeg måtte innse veldig mange feil fra min egen side når jeg var ærlig.

Jeg hadde valgt disse lidenskapelige affærene fordi jeg ikke var fornøyd med de tingene exen gjorde. Hadde ikke lidenskap for han.

Han hadde gjort veldig mye mer riktig enn jeg var villig til å se, men det var ikke så merkelig at han virket uinteressert i å samarbeide med meg.

For jeg kritiserte det meste av det han gjorde.

Når han forstod at jeg angret på hvordan jeg hadde lagt all skylda på han var han villig til å snakke ut, og vi har fått til det samlivet jeg lengtet etter. Selv om han ikke er annerledes enn før så ser jeg hvor herlig han egentlig er.

Det ville vært et større nederlag for meg å fortsette å være stolt enn å be om unnskyldning, og heldigvis ville han komme tilbake til meg.

Vi har det helt herlig nå. Prøv å få til en god samtale om alt sammen.

Det styrker selvtilliten for alle parter.

For det er mangel på selvtillit som gjør at du vil ha i pose og sekk. Ikke sant?

Bekreftelser som betyr altfor mye, der mangel på selvtillit må kompenseres?

Jeg har sluttet å høre på alle de venninnene som tror alt er mannens skyld og som ikke tør være sårbare for sine egne feiltrinn og manglende selvtillit..

Gjør noen reale valg for en gangs skyld J

Det er mye lettere for oss å kritisere enn å si unnskyld og ta tak i oss selv.

[Babette]

Du har altfor mye dårlig samvittighet til alle kanter.

Det går ikke an å være venn med alle. Det går ikke an å gå gjennom livet uten å såre noen.

[Gjest HuffogHuff]

Ser at det er ett lite dillema du har havnet i.

Ett par spm. for lettere kunne gi noe råd :

Denne vennen din som du likssom har innledet ett forhold til, er dette en du har kjent lenge ? og hva oppfatning har han av "forholdet", tror han at dere er kjærester og at han er den eneste for deg ?

Denne 3 personen du vil treffe til sommeren, hvor kommer han inn i bildet?, er det en du har truffet før?, en du har vært sammen med ?

Min venn har jeg kjent i mange år - og han mener jeg er den eneste rette. Han er en utrolig person men jeg er ikke forelsket. Men jeg vet at jeg kunne ikke valgt bedre dersom jeg ble forelsket. Denne sommer fyren har jeg truffet før, men da var jeg i forhold så det stoppet med det. Føler på en måte at jeg ikke bare kan stoppe der....Det kommer ikke til å bli noe mer pga. mange ting, men vi har pratet mye om sex. Nå føler jeg at jeg kanskje har litt for "mye" på gang på alle kanter og jeg sliter med dårlig samvittighet selvom jeg føler jeg ikke skal ha det. Det er jo slik at når man innvolverer seg med andre bør man gjøre det uten stikk av dårlig samvittighet. Men når man ikke gjør noe galt...? Nei, dette ble ikke lett å beskrive. Når glemmer man egentlig en eks. og hvor lang tid skal det egentlig gå før man er klar til å se fremover og ikke tilbake?

[trissie]

Min venn har jeg kjent i mange år - og han mener jeg er den eneste rette. Han er en utrolig person men jeg er ikke forelsket. Men jeg vet at jeg kunne ikke valgt bedre dersom jeg ble forelsket. Denne sommer fyren har jeg truffet før, men da var jeg i forhold så det stoppet med det. Føler på en måte at jeg ikke bare kan stoppe der....Det kommer ikke til å bli noe mer pga. mange ting, men vi har pratet mye om sex. Nå føler jeg at jeg kanskje har litt for "mye" på gang på alle kanter og jeg sliter med dårlig samvittighet selvom jeg føler jeg ikke skal ha det. Det er jo slik at når man innvolverer seg med andre bør man gjøre det uten stikk av dårlig samvittighet. Men når man ikke gjør noe galt...? Nei, dette ble ikke lett å beskrive. Når glemmer man egentlig en eks. og hvor lang tid skal det egentlig gå før man er klar til å se fremover og ikke tilbake?

Ser du ikke problemet?

Vi må ta noen valg, og holde oss til valget!

Det blir for dumt å lavær å ta valg fordi den ene har det den andre ikke har, og den andre kan snakke bedre om det og det...

Du vil ha i pose og sekk, og det ødelegger noe enormt for muligheten til å bli fornøyd med noe som helst.

Jeg ble aldri kvitt tankene på exen før jeg hadde tatt noen valg, snakket ut skikkelig med han.

Da ble det klart for meg at jeg måtte kvitte meg med tankene om at han andre var bedre på noen detaljer.

De har jeg klart å kommunisere med min ex, og han var i stand til å komme meg i møte når jeg var villig til å kommunisere med HAN.

Hvis du ikke er forelsket, glem det.

[Gjest HuffogHuff]

Ser du ikke problemet?

Vi må ta noen valg, og holde oss til valget!

Det blir for dumt å lavær å ta valg fordi den ene har det den andre ikke har, og den andre kan snakke bedre om det og det...

Du vil ha i pose og sekk, og det ødelegger noe enormt for muligheten til å bli fornøyd med noe som helst.

Jeg ble aldri kvitt tankene på exen før jeg hadde tatt noen valg, snakket ut skikkelig med han.

Da ble det klart for meg at jeg måtte kvitte meg med tankene om at han andre var bedre på noen detaljer.

De har jeg klart å kommunisere med min ex, og han var i stand til å komme meg i møte når jeg var villig til å kommunisere med HAN.

Hvis du ikke er forelsket, glem det.

Problemet er selvagt valg - jeg er elendig på å velge... Men jeg er så livredd for å velge galt! Det er et halvt år siden det ble slutt med kjæresten og jeg tror nok det var et klokt valg. Men man vet jo aldri!!!!? Hvordan klarer dere andre å slå dere til ro med det dere har valgt? Får man endelig fred med seg selv? Kjenner man bare at det er riktig - for det er det jeg tror jeg vil hjøre når tiden er moden. Men inntil den tid har kommet tror jeg muligens jeg har tenkt meg ihjel....

[Gjest the choise]

Problemet er selvagt valg - jeg er elendig på å velge... Men jeg er så livredd for å velge galt! Det er et halvt år siden det ble slutt med kjæresten og jeg tror nok det var et klokt valg. Men man vet jo aldri!!!!? Hvordan klarer dere andre å slå dere til ro med det dere har valgt? Får man endelig fred med seg selv? Kjenner man bare at det er riktig - for det er det jeg tror jeg vil hjøre når tiden er moden. Men inntil den tid har kommet tror jeg muligens jeg har tenkt meg ihjel....

JA!

Du slår deg til ro når du har valgt.

Når vi velger noe for å se framover, blir vi ikke så misfornøyd med situasjonen i dag.

Det skaper ro.

Du kjører deg selv i sentrifuge du :-) hvor du vrir ut den siste rest av trygghet.

Kom deg ut :-) og kvitt deg helt med de i pose og sekk som noen sa her.

[damedame]

Min venn har jeg kjent i mange år - og han mener jeg er den eneste rette. Han er en utrolig person men jeg er ikke forelsket. Men jeg vet at jeg kunne ikke valgt bedre dersom jeg ble forelsket. Denne sommer fyren har jeg truffet før, men da var jeg i forhold så det stoppet med det. Føler på en måte at jeg ikke bare kan stoppe der....Det kommer ikke til å bli noe mer pga. mange ting, men vi har pratet mye om sex. Nå føler jeg at jeg kanskje har litt for "mye" på gang på alle kanter og jeg sliter med dårlig samvittighet selvom jeg føler jeg ikke skal ha det. Det er jo slik at når man innvolverer seg med andre bør man gjøre det uten stikk av dårlig samvittighet. Men når man ikke gjør noe galt...? Nei, dette ble ikke lett å beskrive. Når glemmer man egentlig en eks. og hvor lang tid skal det egentlig gå før man er klar til å se fremover og ikke tilbake?

"Føler på en måte at jeg ikke bare kan stoppe der"

Jo, det kan det dersom du ikke har lyst til å involvere deg (seriøst) med ham. Hvorfor skulle det ikke kunne stoppe her? Hva er konsekvensen om det ikke stopper? For deg? For ham?

Kommentar til hovedinnlegg: Dersom du involverer deg med din eks igjen behøver du vel ikke holde det hemmelig at du har vært involvert med denne nåværende mannen? Selv om det skulle bli dere igjen så har jo du ditt liv i mellomtiden og det "må" han både forstå og takle.

[Gjest Uff for et rot!]

Du skriver jo om meg jo! Jeg er fortsatt usikker angående min eks. En venn og jeg innledet et "mer-enn-venner, -men-ikke-kjærester" forhold. Dette resulterte til slutt i at han forelsket seg i meg, og vennskapet ble litt rart. Jeg ville jo ikke ha kjæreste forhold med ham, men han fikk følelser da. Nå har jeg funnet ut at det er eksen jeg vil ha, ingen klarer å ta hans plass i livet mitt. Men, jeg kan ikke fortelle at jeg har lekt meg litt med en kompis, og han kompisen blir sjalu når han hører at jeg vil ha eks tilbake.

Så, mitt råd er: Ikke rot dte til med å "leke" med for mange på en gang! Det blir for kaotisk, tro meg! Finn først ut om du vil ha eksen eller ikke. Tenk hvis vennen din forelsker seg i deg, da blir vennskapet "ødelagt" uansett.