Gjest coucheron Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Så har jeg greid å forelske meg i en kollega. Etter flere måneder. Vil ikke! Er så typisk at når det først skal dukke opp sommerfugler i magen min (mange år siden sist..), så må det være i en kollega - som jeg ser hver dag og jobber mye sammen med. HVORFOR? Dog er vi begge single, men, det begynner å bli virkelig slitsomt nå. Merker at jeg ter meg annerledes nå enn før, og gleder meg til den dagen de andre kollegaene merker det. NEI! 0 Siter
Gjest maybe it`s... Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Hva er galt med å bli forelsket da??? Ønsker du ikke å finne en kjæreste? Eller tror du ikke forelskelsen er gjensidig eller kan bli det? Da skjønner jeg deg jo. Det er ikke noe gøy å være forelsket i noen man ikke kan få... 0 Siter
collins Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 De fleste romanser oppstår i et jobbmiljø. 0 Siter
Gjest coucheron Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Hva er galt med å bli forelsket da??? Ønsker du ikke å finne en kjæreste? Eller tror du ikke forelskelsen er gjensidig eller kan bli det? Da skjønner jeg deg jo. Det er ikke noe gøy å være forelsket i noen man ikke kan få... Tja, det gjør vi vel alle. Poenget er bare det at jeg har gått litt på trynet før, og er veldig forsiktig med alt nå, og det skal mye til før jeg faller for noen, men når det først skjer, så skjer det så voldsomt også - så og si som da man var fjortis. Det er irriterende, men deilig samtidig. Såe.. ugh. Faens altfor kule, deilige dame 0 Siter
Gjest coucheron Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 De fleste romanser oppstår i et jobbmiljø. .. hadde det vært så vel. ja. 0 Siter
Gjest malun Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Så lenge dere begge er single, kan du vel bare nyte forelskelsen og se hva som skjer? 0 Siter
collins Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 .. hadde det vært så vel. ja. Hæh?? Hva mener du? Er du uenig i at de fleste romanser oppstår i jobbmiljøer? 0 Siter
Gjest coucheron Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Hæh?? Hva mener du? Er du uenig i at de fleste romanser oppstår i jobbmiljøer? Nei, for all del - at det er tilfelle aner jeg ikke noe om, så det kan jeg jo ikke nekte på. 0 Siter
Gjest coucheron Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Så lenge dere begge er single, kan du vel bare nyte forelskelsen og se hva som skjer? Det er som regel fantastisk å være forelsket - men det blir så slitsomt når jeg må se vedkommende hele tiden, og jeg merker på meg selv at jeg har begynt å te meg helt annerledes. Er særdeles dårlig til å spille skuespill i sånne situasjoner, og er ikke "flink" til å være forelsket. 0 Siter
Gjest gomle Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Jeg er gift med en kollega jeg, på tiende året. Vi traff hverandre på jobb, og det fungerer helt fint fremdeles. Har tre barn sammen også nå :-) 0 Siter
collins Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Nei, for all del - at det er tilfelle aner jeg ikke noe om, så det kan jeg jo ikke nekte på. Det skal til og med finnes statistikker på det, uten at jeg har noen link å vise til. På utesteder er alt så flyktig, men på en arbeidsplass lærer man kollegenes personlighet, sjarm og humor å kjenne, så det er ikke så rart at det oppstår følelser. 0 Siter
Gjest coucheron Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Det skal til og med finnes statistikker på det, uten at jeg har noen link å vise til. På utesteder er alt så flyktig, men på en arbeidsplass lærer man kollegenes personlighet, sjarm og humor å kjenne, så det er ikke så rart at det oppstår følelser. Exactly! Sannsynligheten for at jeg skal forelske meg i noen uten å kjenne de GODT er så og si null. Litt vanskelig å forklare, men når jeg forelsker meg nå, så føler jeg meg bare dum, håpløs og mindreverdig på en måte. Men, å styre følelser er vel ikke helt lett det, heller. Hm, hvorfor skriver jeg alt dette, egentlig? Som om det er synd på meg, burde jo egentlig ikke klage i det hele tatt.. Jaja. Verden må ikke alltid smile. 0 Siter
Gjest VesleLerka Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Tja, det gjør vi vel alle. Poenget er bare det at jeg har gått litt på trynet før, og er veldig forsiktig med alt nå, og det skal mye til før jeg faller for noen, men når det først skjer, så skjer det så voldsomt også - så og si som da man var fjortis. Det er irriterende, men deilig samtidig. Såe.. ugh. Faens altfor kule, deilige dame Heldiggris! Det må da være fantastisk å glede seg til jobb hver dag!!!!! Ta for deg av lykken som kommer i din vei, smeller det så har du i det minste hatt deilige føleleser... Lykke til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.