Så sitter jeg her da..usikker

[Gjest fortsatt ung]

har kysset en annen mann,flere ganger.har type,gjennom noen år,men det har ikke gått så bra i et siste,og jeg vet det er til det beste å slå opp.men jeg klarer det ikke,for han er jo så snill og god.hvorfor gjør jeg da som jeg gjør??denne nye mannen,som forøvrig har dame, er på samme studiested som meg,og begge er vi laaaaangt orte fra våre respektive.det har vært nære på noe mer,men jeg holder igjen.idag har jeg ikke sett ham,og jeg savner ham..HVA GÅR DET AV MEG?? jeg har jo den trygge,gode og snille mannen min ventende hjemme,trofast og søt som alltid...huff

[collins]

At et forhold ebber ut, fordi man ikke lenger har de rette følelsene, er helt normalt. Bør ikke være noe galt med partneren for det, men man kan ikke fortsette forholdet fordi partneren er "snill":

[trissie]

At et forhold ebber ut, fordi man ikke lenger har de rette følelsene, er helt normalt. Bør ikke være noe galt med partneren for det, men man kan ikke fortsette forholdet fordi partneren er "snill":

Det er noe av det mest defensive og ugjennomtenkte svar jeg har sett her.

Her sitter en ung jente som har "type" hun synes er både snill, hyggelig og søt, og så uttrykker hun fortvilelse over at hun føler dette galt.

Og dermed tolker du dette som at hun ikke er glad i typen og at forholdet ebber ut.

Den var altfor kvikk vel?

Kanskje det er nettopp nå noen kan fortelle at slike fristelser er helt normalt, men likevel galt å falle for?

Hvorfor skal vi på død og liv fornekte samvittigheten i stedet for å lytte litt på den?

Herregud sier jeg, er det noe rart forhold ryker hvis man ikke har bedre innstilling til å pleie og vanne gresset hjemme i stedet for å la gresset på andre siden bli mer fristende hele tiden?

Har du noen gang hørt om noen som har blitt evig lykkelig av å la følelsene seire?

Hva vil skje dersom man lar seg styre av fristelse?

Hva vil skje dersom man ikke bearbeider sorg, bitterhet eller skuffelse?

Det er jo kun de som forstår å ta kontroll over følelsene, som klarer å bearbeide eller bevisst skape/pleie følelser som blir hele mennesker.

Jeg har gjort disse feila selv og måttet svi for det.

Fikk ikke ro før jeg skjønte at det er jeg som må ha kontroll på detta og ikke fristende følelser.

Tenk på hva du kan ødelegge for en annen familie eller par også.

[collins]

Det er noe av det mest defensive og ugjennomtenkte svar jeg har sett her.

Her sitter en ung jente som har "type" hun synes er både snill, hyggelig og søt, og så uttrykker hun fortvilelse over at hun føler dette galt.

Og dermed tolker du dette som at hun ikke er glad i typen og at forholdet ebber ut.

Den var altfor kvikk vel?

Kanskje det er nettopp nå noen kan fortelle at slike fristelser er helt normalt, men likevel galt å falle for?

Hvorfor skal vi på død og liv fornekte samvittigheten i stedet for å lytte litt på den?

Herregud sier jeg, er det noe rart forhold ryker hvis man ikke har bedre innstilling til å pleie og vanne gresset hjemme i stedet for å la gresset på andre siden bli mer fristende hele tiden?

Har du noen gang hørt om noen som har blitt evig lykkelig av å la følelsene seire?

Hva vil skje dersom man lar seg styre av fristelse?

Hva vil skje dersom man ikke bearbeider sorg, bitterhet eller skuffelse?

Det er jo kun de som forstår å ta kontroll over følelsene, som klarer å bearbeide eller bevisst skape/pleie følelser som blir hele mennesker.

Jeg har gjort disse feila selv og måttet svi for det.

Fikk ikke ro før jeg skjønte at det er jeg som må ha kontroll på detta og ikke fristende følelser.

Tenk på hva du kan ødelegge for en annen familie eller par også.

Hun sier selv med all tydelighet at forholdet egentlig bør avsluttes, men plages av dårlig samvittighet.

Hun har egentlig allerede tatt en beslutning, men sliter med å sette den ut i livet.

Altfor mange klynger seg fast i et forhold som burde vært avsluttet. Det er et sunnhetstegn hos henne at disse tankene kommer. Som regel er slike tanker de første uttrykkene i en fase som ender i nødvendig og riktig brudd.

[Hawkwind]

Det er vel en kjensgjerning at det er lett å forelske seg i andre når forholdet og samlivet tærer på.

Det er en del av livet - den biten også.

Men det hadde kanskje vært på tide å jobbe litt med forholdet du faktisk har nå?

I og med at du uttrykker at det ikke har gått så bra i det siste - hva er det som ikke går bra?

Er det deg, ham eller dere begge som ikke får oppfylt de forventningene dere har til et forhold - hvorfor er det slik, og hva kan eventuelt gjøres med det?

Det er jo ikke slik at et forhold skal og må reddes for enhver pris, men det er greit og nyttig å kartlegge det man har, og finne årsakene til det - for å forsøke å finne ut av hva man gjør videre.

[trissie]

Hun sier selv med all tydelighet at forholdet egentlig bør avsluttes, men plages av dårlig samvittighet.

Hun har egentlig allerede tatt en beslutning, men sliter med å sette den ut i livet.

Altfor mange klynger seg fast i et forhold som burde vært avsluttet. Det er et sunnhetstegn hos henne at disse tankene kommer. Som regel er slike tanker de første uttrykkene i en fase som ender i nødvendig og riktig brudd.

Utrolig sunnhetstegn...?

Mener du det?

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre og være litt ettertenksomme noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Ikke bare forvirring og tvil om valg, og usikkerhet om hva man kan leve med, og vingle ut i utroskap.

til trådstarter

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er lett for deg, men bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden. Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk. Gjør heller det.

For det er ofte mangel på selvtillit som gjør at man vil ha i pose og sekk. Ikke sant?

Bekreftelser som betyr altfor mye, der mangel på selvtillit må kompenseres?

Kanskje det gir en mye sterkere personlighet og relasjon når man har gjort ærlige forsøk på å gjenoppbygge noe enn å "rømme" inn i et nytt forhold når noe er leit?

Yes, vi klarte det!

Uansett står jeg på at det er nødvendig å tenke over om man er villig til å risikere å påføre andre sår fordi man ikke kan være ærlig.

[damedame]

Prøve å finne igjen lidenskapen på hjemmebane?

[collins]

Utrolig sunnhetstegn...?

Mener du det?

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre og være litt ettertenksomme noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Ikke bare forvirring og tvil om valg, og usikkerhet om hva man kan leve med, og vingle ut i utroskap.

til trådstarter

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er lett for deg, men bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden. Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk. Gjør heller det.

For det er ofte mangel på selvtillit som gjør at man vil ha i pose og sekk. Ikke sant?

Bekreftelser som betyr altfor mye, der mangel på selvtillit må kompenseres?

Kanskje det gir en mye sterkere personlighet og relasjon når man har gjort ærlige forsøk på å gjenoppbygge noe enn å "rømme" inn i et nytt forhold når noe er leit?

Yes, vi klarte det!

Uansett står jeg på at det er nødvendig å tenke over om man er villig til å risikere å påføre andre sår fordi man ikke kan være ærlig.

Det er et sunnhetstegn at folk som føler at et forhold er på "ville veier", erkjenner det, følger magefølelsen, og tar konsekvensen i form av et brudd.

Det som IKKE er sunt, er at unge folk fortsetter et tvilsomt forhold, til man sitter der med familie og barn, slik at de har mistet "brudd-handlefriheten", og derfor lar det suse og gå videre til det omsider kommer en kjempesmell..

[Gjest fortsatt ung]

Utrolig sunnhetstegn...?

Mener du det?

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre og være litt ettertenksomme noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Ikke bare forvirring og tvil om valg, og usikkerhet om hva man kan leve med, og vingle ut i utroskap.

til trådstarter

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er lett for deg, men bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden. Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk. Gjør heller det.

For det er ofte mangel på selvtillit som gjør at man vil ha i pose og sekk. Ikke sant?

Bekreftelser som betyr altfor mye, der mangel på selvtillit må kompenseres?

Kanskje det gir en mye sterkere personlighet og relasjon når man har gjort ærlige forsøk på å gjenoppbygge noe enn å "rømme" inn i et nytt forhold når noe er leit?

Yes, vi klarte det!

Uansett står jeg på at det er nødvendig å tenke over om man er villig til å risikere å påføre andre sår fordi man ikke kan være ærlig.

det er nok sant, som collins sier, at jeg allerede har tatt et valg, men sliter emd dårlig samvittighet. og selvfølgelig frykten for at om jeg gjør det, vil jeg finne ut at det var en STOR tabbe. men vi burde klare å ordne det også, for problemene er ikkje super-store. kanskje har jeg bare gått lei? jeg er jo bare 21 år, og vi har vært sammen de 4 siste...vet ikke, føler meg så ufattleig forvirret, alt var så enkelt før...

[trissie]

det er nok sant, som collins sier, at jeg allerede har tatt et valg, men sliter emd dårlig samvittighet. og selvfølgelig frykten for at om jeg gjør det, vil jeg finne ut at det var en STOR tabbe. men vi burde klare å ordne det også, for problemene er ikkje super-store. kanskje har jeg bare gått lei? jeg er jo bare 21 år, og vi har vært sammen de 4 siste...vet ikke, føler meg så ufattleig forvirret, alt var så enkelt før...

Det er ikke unaturlig at du får en slik usikkerhet.

Tvertimot, og jeg er heller ikke uenig i det collins skriver.

Men kanskje utgangspunktet blir litt feil?

Hvis du skal foreta deg noe, bør du kanskje være litt realistisk og vurdere fordelene ved han du har som type, hans gode sider, hva du liker ved han, hva du en gang var forelsket i osv. før du innlater deg på noe med en annen.

Problemet er kanskje ikke hva du er misfornøyd med, men å tørre å slå deg til ro med et valg? Stå fast ved det og være trygg på at du bygger noe varig og godt.

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 17, og jeg tok ikke den jobben. Dermed ble jeg usikker langt senere i livet og ødela ekteskapet.

Likevel oppdaget jeg at det var det gamle gresset som fristet mest når jeg først hadde fått noe nytt fristende.

problemet var at jeg ikke hadde slått meg til ro med valget.

Jeg er tilbake hos han jeg hadde så gode opplevelser med som ung, for det var jeg som ikke hadde pleiet og husket på dette.

Det behøver ikke være riktig for deg, men jeg synes det blir galt å anbefale annet enn å tenke i første omgang.

Vi vil alltid drømme om noe bedre og annet dersom vi ikke pleier det vi har :-)

[Gjest trultemor24]

Man vet ikke hva man har før man har mistet det.. Dette er kloke ord..

[Luna21365380663]

Utrolig sunnhetstegn...?

Mener du det?

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre og være litt ettertenksomme noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Ikke bare forvirring og tvil om valg, og usikkerhet om hva man kan leve med, og vingle ut i utroskap.

til trådstarter

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er lett for deg, men bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden. Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk. Gjør heller det.

For det er ofte mangel på selvtillit som gjør at man vil ha i pose og sekk. Ikke sant?

Bekreftelser som betyr altfor mye, der mangel på selvtillit må kompenseres?

Kanskje det gir en mye sterkere personlighet og relasjon når man har gjort ærlige forsøk på å gjenoppbygge noe enn å "rømme" inn i et nytt forhold når noe er leit?

Yes, vi klarte det!

Uansett står jeg på at det er nødvendig å tenke over om man er villig til å risikere å påføre andre sår fordi man ikke kan være ærlig.

Så enig, så enig..

[Luna21365380663]

Det er et sunnhetstegn at folk som føler at et forhold er på "ville veier", erkjenner det, følger magefølelsen, og tar konsekvensen i form av et brudd.

Det som IKKE er sunt, er at unge folk fortsetter et tvilsomt forhold, til man sitter der med familie og barn, slik at de har mistet "brudd-handlefriheten", og derfor lar det suse og gå videre til det omsider kommer en kjempesmell..

Men uansett hva hun velger å gjøre, så må man vel tenke først? Det kan vel ikke skade, vel?? Man må jo også vurdere hva som er positivt og negativt ved begge alternativene.. Og det gjør man ikke hvis man velger letteste veien ut fra et "problem", eller noe vanskelig. Det er ikke svakt å møte motgang, og vi er konstruert slik at vi takler å gå gjennom det. Du får det til å høres ut som om man er svak hvis man blir, og sterk hvis man går, uansett hva man har tenkt. Det tror jeg er feil, og jeg håper jeg har misforstått deg der..

[collins]

Men uansett hva hun velger å gjøre, så må man vel tenke først? Det kan vel ikke skade, vel?? Man må jo også vurdere hva som er positivt og negativt ved begge alternativene.. Og det gjør man ikke hvis man velger letteste veien ut fra et "problem", eller noe vanskelig. Det er ikke svakt å møte motgang, og vi er konstruert slik at vi takler å gå gjennom det. Du får det til å høres ut som om man er svak hvis man blir, og sterk hvis man går, uansett hva man har tenkt. Det tror jeg er feil, og jeg håper jeg har misforstått deg der..

Hvem har sagt at brudd er letteste veien?

Jeg vil påstå at det å bli i et dårlig forhold, er den letteste veien. På kort sikt er det et brudd som er mest belastende.

[Luna21365380663]

Hvem har sagt at brudd er letteste veien?

Jeg vil påstå at det å bli i et dårlig forhold, er den letteste veien. På kort sikt er det et brudd som er mest belastende.

Men et forhold er ikke nødvendigvis dårlig selv om man møter hverdagen eller noen problemer, store som små.. Utroskap er for meg et stort problem, og jeg vet ikke om jeg ville taklet det. Men å prøve, det ville jeg!