Hvor går jeg herfra?

[Gjest feriesliten]

Eller - hvor går vi herfra? Da jeg giftet meg for lenge siden, lovte han gode og onde dager, da jeg (vi) ble gravid, lovte han å stå last og brast -

Nå - 14 år og flere barn seinere, er han samboer med en annen og jeg alene om ungene, stort sett. Han startet friskt og ville ha dem 50% - men siden han ikke fikk det som han ville, vil han i stedet nesten ikke ha dem i det hele tatt!

Andre skilte på studiet, får hjelp av barnas fedre til pass og avlastning før eksamen - hos oss er det omvendt - da vil ha i hvert fall ikke hjelpe til!

Jeg er under attføring og studerer - det er stadig oppgaver, kollokviegrupper og annet som bare _må_ gjøres - for ikke å snakke om eksamener...

Jeg har bare kvinnelige venner - mannlige sådanne er jo bare interessert dersom de får ligge med meg - _og_ bestemme over ungene mine, eller - slipper se ungene i det hele tatt.

Nå er det vinterferie i barneskolen. Siden pappaen jobber til 17 hver dag, er det begrenset hvor mye ungene kan være hos ham. På toppen av alt, herjer omgangssyke og den minste har nå ligget og spydd i 2-3 dager! Også om natta - lite søvn for oss begge.

Dette er vel egentlig bare et hjertesukk. Jeg øyner jo ingen løsning, her. Jeg må stå på døgnet rundt, økonomien er elendig (vi har 75 kroner å leve for fram til neste måned) og studiene, ja, de vet jeg ikke om jeg klarer slik situasjonen er nå. Faren ønsker ikke stille opp utover sine annenhver helger, og ungene må "kastes" ut av huset for å få dem dit.

Kanskje jeg bare bør gi meg? Vurderer faktisk å gi ungene helt til ham og bytte roller - flytte ut av byen, skaffe meg hage og høns, ha ungene på besøk annenhver helg og noen ferier - fullføre studiene med gode resultater og få meg jobb, selv om den er et stykke unna?

Er det mening i å slite seg ut slik - jeg forlot et meningsløst ekteskap med utro mann, nå er jeg min egen herre, men sliter med alle mine forpliktelser - er dette alt livet har å by?

Bør jeg reise fra unger og forpliktelser og bytte dem med å betale noen tusen i måneden og være min egen herre? Eller stå på - og kanskje rett og slett dø før tida fordi jeg sliter meg ut...

Hva foreslår dere?

[Dorthe]

Det er fristende noen ganger du. Det er fristende å gi fra seg ansvaret men jeg tviler på at ungen (han ene jeg har igjen hjemme) vil få det like bra hos faren som hos meg. Så jeg tror jeg beholder min hjemme )

[flisa]

Jeg hadde ungene bare annenhver helg i begynnelsen og holdt på å bli ødelagt av det. Det er så grusomt å ikke få si god natt, ikke gå inn og stryke dem over kinnet når de sover, -ikke være der når de små trøtte øynene sier god morgen etc. etc. at jeg kunne leve et VOKSENliv til fulle - interesserte meg ikke da....

Det er så uenderlig liten tid de er små!

[fyrlykt]

Du må ta kontakt med hjelpeapparatet - barnevern eller sosialkontor og be om avlastning. Det er meningsløst at du skal slite deg ut på den måten!

[Lurveline]

Som aleneforsørger mener jeg du har krav på stønad til tilsyn av barn.

Du finner mer om dette på http://www.trygdeetaten.no

[Dorthe]

Som aleneforsørger mener jeg du har krav på stønad til tilsyn av barn.

Du finner mer om dette på http://www.trygdeetaten.no

Det er bare hvis man jobber det.

[Lurveline]

Det er bare hvis man jobber det.

Jeg mener man har krav på det under atføring også, men mulig jeg tar feil.

[Lurveline]

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=st_oenad_mrenslig_mrmor_ssfar

[Dorthe]

Jeg mener man har krav på det under atføring også, men mulig jeg tar feil.

Ikke før i hvert fall, men nå er det jo nye regler så det kan jo ha blitt forandret.

Jeg måtte betale sjøl når jeg gikk på attføring

[Lurveline]

Ikke før i hvert fall, men nå er det jo nye regler så det kan jo ha blitt forandret.

Jeg måtte betale sjøl når jeg gikk på attføring

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=st_oenad_mrenslig_mrmor_ssfar

Ser ut for at man kan få det nå.

[Dorthe]

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=st_oenad_mrenslig_mrmor_ssfar

Ser ut for at man kan få det nå.

Det er bra, jeg husker jeg synes det var urettferdig både det og at jeg ikke kunne trekke fra utgiftene på skatten.

[tiliti]

Ikke før i hvert fall, men nå er det jo nye regler så det kan jo ha blitt forandret.

Jeg måtte betale sjøl når jeg gikk på attføring

Jeg får iallefall 1750 kr mnd, men stønad til barnetilsyn ved attføring faller bort dersom andre instanser kommer inn i bildet.

Barnetilsyn for enslige foreldre

gis med 64 prosent av de dokumenterte

utgiftene opptil et maksimumsbeløp som

Stortinget fastsetter.

6

Maksimumsbeløpet for 2004:

2762 kroner pr. måned for ett barn

3603 kroner pr. måned for to barn

4083 kroner pr. måned for tre eller flere

barn

[tiliti]

At du forsøker å skaffe deg et avlastningshjem (snakk med sosialkontor eventuelt barnevern). Jeg vet om flere enslige mødre som har avlastningshjem til barna f.eks 1-2 helger i mnd.

Og at du sjekker at du har alle stønader du kan ha krav på, bostøtte, attføring, stønad til barnetilsyn, stipend og eventuelt studielån. Og eventuelle spesifikke stønader fra skole/samskipnad.

Kanskje kan rådgivningstjenesten på skolen hjelpe deg.

[Gjest feriesliten]

Som aleneforsørger mener jeg du har krav på stønad til tilsyn av barn.

Du finner mer om dette på http://www.trygdeetaten.no

Jeg får stønad til barnetilsyn fra aetat, tilsvarende det jeg ville fått fra Trygdeetaten om jeg var i en annen situasjon. Pengene går til å betale skolefritidsordning for den yngste på 8, og jeg får det i ett år til. Storebroren to år eldre, får jeg ikke noe for. I tillegg har jeg to til, som er eldre.

Så alt jeg får til barnetilsyn, går til SFO, og de 500 - for jeg får ca. 500 mer enn jeg trenger til SFO, går til mat og klær og slikt.

"Problemet" er jo at det kunne ha vært kjekt med hjelp med barna på kveldstid, også - av og til - men...

[cec5]

Kanskje du skal gi han 50% samvær?

Evt dra han med til mekling og prøve å få litt fornuft inni hodet på han der?

Hvis du gir han hovedomsorgen vil han likevel ikke skjønne hvor vanskelig det er for deg å være alene med ungene. Han har jo ny samboer som sikkert hjelper han.

Siste desperate utvei kan jo være å søke avlastning gjennom barnevernet. Det må vel være nedverdigende for han som far hvis du må ty til det.

[Gjest feriesliten]

At du forsøker å skaffe deg et avlastningshjem (snakk med sosialkontor eventuelt barnevern). Jeg vet om flere enslige mødre som har avlastningshjem til barna f.eks 1-2 helger i mnd.

Og at du sjekker at du har alle stønader du kan ha krav på, bostøtte, attføring, stønad til barnetilsyn, stipend og eventuelt studielån. Og eventuelle spesifikke stønader fra skole/samskipnad.

Kanskje kan rådgivningstjenesten på skolen hjelpe deg.

Alt er sjekket - og sjekket ut. Når barnefaren ikke er enig, er det lite det offentlige stiller opp med. I tillegg er det lite ungene vil være med på, også - når de vet at faren deres er imot det.

Ånei, du - det skal ikke være lett!

[Gjest feriesliten]

Kanskje du skal gi han 50% samvær?

Evt dra han med til mekling og prøve å få litt fornuft inni hodet på han der?

Hvis du gir han hovedomsorgen vil han likevel ikke skjønne hvor vanskelig det er for deg å være alene med ungene. Han har jo ny samboer som sikkert hjelper han.

Siste desperate utvei kan jo være å søke avlastning gjennom barnevernet. Det må vel være nedverdigende for han som far hvis du må ty til det.

Mekling er forsøkt - nytter ikke. Å la ham få barna 50 % nå, er umulig, økonomisk sett - fordi jeg, for å bo nær barnas far, kjøpte leilighet med plass til oss alle, og ikke har råd til å miste barnetrygd og bidrag. Økonomien, som alt annet, går bare "akkurat". Og - vi er flere på studiet i samme situasjon, så dette er ikke jeg og vi alene om.

[Gjest feriesliten]

Jeg får iallefall 1750 kr mnd, men stønad til barnetilsyn ved attføring faller bort dersom andre instanser kommer inn i bildet.

Barnetilsyn for enslige foreldre

gis med 64 prosent av de dokumenterte

utgiftene opptil et maksimumsbeløp som

Stortinget fastsetter.

6

Maksimumsbeløpet for 2004:

2762 kroner pr. måned for ett barn

3603 kroner pr. måned for to barn

4083 kroner pr. måned for tre eller flere

barn

Jeg får 1750,- i måneden for ett barn på 8, SFO koster 1220. Men jeg har flere barn, så å komme meg ut om kveldene, kan jeg bare skyte en hvit pil etter.

De andre - høye - beløpene aner jeg ikke hva er - men kanskje jeg får for mye på attføring til å få dem, uansett?

Det har vist seg, igjen og igjen, at jeg er noen hundrelapper for høyt oppe i inntekt (bokstavlig talt hundrelapper) til å få støtte. Så som sagt - det går bare akkurat - en eneste uforutsett utgift - og alt går overstyr.

Å sende ungene på ferie - jo, jeg sender det ene barnet - fordi han klarer seg forholdsvis ok alene - men er det realt overfor de andre at alt går til ham, mens vi andre er hjemme hele tida, ikke har råd til verken å gå på kino eller museum i vinterferien, for eksempel?

Jeg går rundt og håper på en lottogevinst som kan endre vår livssituasjon - men innser jo at det er urealistisk...

[tiliti]

Mekling er forsøkt - nytter ikke. Å la ham få barna 50 % nå, er umulig, økonomisk sett - fordi jeg, for å bo nær barnas far, kjøpte leilighet med plass til oss alle, og ikke har råd til å miste barnetrygd og bidrag. Økonomien, som alt annet, går bare "akkurat". Og - vi er flere på studiet i samme situasjon, så dette er ikke jeg og vi alene om.

Dersom dere tar ett barn hver på papiret (og begge 50% av tiden i virkeligheten) vil du jo ikke miste så fryktelig mye støtte.

Men ja, jeg ser problemet med økonomien. Bidrag + ekstra barnetrygd - det merkes fort når det forsvinner.

Er det ikke mulig å få ham med på 40/60?

[Dorthe]

Jeg får 1750,- i måneden for ett barn på 8, SFO koster 1220. Men jeg har flere barn, så å komme meg ut om kveldene, kan jeg bare skyte en hvit pil etter.

De andre - høye - beløpene aner jeg ikke hva er - men kanskje jeg får for mye på attføring til å få dem, uansett?

Det har vist seg, igjen og igjen, at jeg er noen hundrelapper for høyt oppe i inntekt (bokstavlig talt hundrelapper) til å få støtte. Så som sagt - det går bare akkurat - en eneste uforutsett utgift - og alt går overstyr.

Å sende ungene på ferie - jo, jeg sender det ene barnet - fordi han klarer seg forholdsvis ok alene - men er det realt overfor de andre at alt går til ham, mens vi andre er hjemme hele tida, ikke har råd til verken å gå på kino eller museum i vinterferien, for eksempel?

Jeg går rundt og håper på en lottogevinst som kan endre vår livssituasjon - men innser jo at det er urealistisk...

Hva med feriekoloni?

Og hvor gammel er din eldste. Jeg stakk ut om kvelden da dattera mi var 9 år og eldstemann 12. Var oppom å sjekket innimellom men de sov alltid.