Herregud!!

[trissie]

I så fall har ikke følelsene forsvunnet.

I et ekteskap som har kommet i den situasjonen jeg beskriver, så bør det ikke ha vært, eller bli, utroskap for det.

Man fortrenger rett og slett elendigheten, fordi man tror at en skilsmisse er en stor katastrofe for barna, i tillegg til at man overdriver de økonomiske konsekvensene. og gruer seg til fasaden sprekker overfor familie og venner.

Alle slike "truende" resultater av en skilsmisse, er betydelig overdrevet. Men det ser man først i ettertid.

*I så fall har ikke følelsene forsvunnet.*

Hva er en forsvunnet følelse?

*I et ekteskap som har kommet i den situasjonen jeg beskriver, så bør det ikke ha vært, eller bli, utroskap for det.*

Nei, men likegyldighet i forhold til mitt eget ansvar.

*Man fortrenger rett og slett elendigheten, fordi man tror at en skilsmisse er en stor katastrofe for barna, i tillegg til at man overdriver de økonomiske konsekvensene. og gruer seg til fasaden sprekker overfor familie og venner.*

Jeg fortrenger det jeg ikke vet løsningen på. Hvorfor ikke oppmuntre og gi håp? Fortelle og gi kunnskap om hvor fint man kan få det dersom man gjør noen endringer, i stedet for å oppmuntre til å gi opp? Det handler om å bry seg om.

*Alle slike "truende" resultater av en skilsmisse, er betydelig overdrevet. Men det ser man først i ettertid.*

Og det vet vi uten å ha prøvd det motsatte, og satt for eksempel barna i en situasjon hvor de kan fortelle ærlig? Der de ikke trenger å være "lojale"?

[morsan]

"men lær deg å elske de nære ting"

...noen ganger tenker jeg at det ikke kan læres (bevisst), men at man opplever ting som gjør at man automatisk setter stor pris på dem.

Ja, enig i at det nok er vanskelig å lære seg dette bevisst.

Jeg leser det mer som at man må huske på å sette pris på de nære ting.

Kanskje særlig likker jeg disse strofene:

"Den lykken du søker bak blånende fjell

kan hende du alltid har eiet den selv

Du skal ikke jage i hvileløs ring

men lær deg å elske de nære ting"

[damedame]

Ja, enig i at det nok er vanskelig å lære seg dette bevisst.

Jeg leser det mer som at man må huske på å sette pris på de nære ting.

Kanskje særlig likker jeg disse strofene:

"Den lykken du søker bak blånende fjell

kan hende du alltid har eiet den selv

Du skal ikke jage i hvileløs ring

men lær deg å elske de nære ting"

Jo, med det samme jeg trykte på "send" tenkte jeg at jeg nok baserte svaret mitt litt for mye på egen erfaring og at det var litt irrelevant ift kjernetemaet.

Forøvrig er jeg helt enig i også det siste du skriver, morsan.

[collins]

*I så fall har ikke følelsene forsvunnet.*

Hva er en forsvunnet følelse?

*I et ekteskap som har kommet i den situasjonen jeg beskriver, så bør det ikke ha vært, eller bli, utroskap for det.*

Nei, men likegyldighet i forhold til mitt eget ansvar.

*Man fortrenger rett og slett elendigheten, fordi man tror at en skilsmisse er en stor katastrofe for barna, i tillegg til at man overdriver de økonomiske konsekvensene. og gruer seg til fasaden sprekker overfor familie og venner.*

Jeg fortrenger det jeg ikke vet løsningen på. Hvorfor ikke oppmuntre og gi håp? Fortelle og gi kunnskap om hvor fint man kan få det dersom man gjør noen endringer, i stedet for å oppmuntre til å gi opp? Det handler om å bry seg om.

*Alle slike "truende" resultater av en skilsmisse, er betydelig overdrevet. Men det ser man først i ettertid.*

Og det vet vi uten å ha prøvd det motsatte, og satt for eksempel barna i en situasjon hvor de kan fortelle ærlig? Der de ikke trenger å være "lojale"?

Om viljen er aldri så sterk, så kan man ikke "ta seg sammen" eller "gjøre en innsats" for å gjenkalle følelser som ikke eksisterer lengre.

Det virker som du mener at følelser som blir borte, og ikke kan gjenkalles uansett hva man prøver på, er et ikke-fenomen?

Men et par kan fortsette å leve sammen i et bror-søster forhold, ofte hele livet ut, og ha det ganske greit sammen for det. Mange gjør faktisk det, selv om det høres utrolig ut.

[Gjest gomle]

Da bør man heller være i det dårlige forholdet, for da har man jo noen flere det kan gå ut over?

Nei, da bør man jobbe en god stund for å få ting til å bli bedre. Dersom man til slutt må gi opp, så er jo det greit, men man bør ha prøvd. Dersom man ikke har barn, så trenger man vel ikke å jobbe så mye med det, da kan man bare gå fra hverandre.

[morsan]

Om viljen er aldri så sterk, så kan man ikke "ta seg sammen" eller "gjøre en innsats" for å gjenkalle følelser som ikke eksisterer lengre.

Det virker som du mener at følelser som blir borte, og ikke kan gjenkalles uansett hva man prøver på, er et ikke-fenomen?

Men et par kan fortsette å leve sammen i et bror-søster forhold, ofte hele livet ut, og ha det ganske greit sammen for det. Mange gjør faktisk det, selv om det høres utrolig ut.

Men hvordan kan man vite at følelsen virkelig var helt borte???

Det sies at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet, og mange som skilles har kanksje mer hatfølelser enn følelsen av likegyldighet??

[collins]

Men hvordan kan man vite at følelsen virkelig var helt borte???

Det sies at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet, og mange som skilles har kanksje mer hatfølelser enn følelsen av likegyldighet??

Likegyldigheten er nok den mest framtredende. Ikke likegyldighet i forhold til ens partner som menneske, for respekt skal man vise alle. Likegyldigheten går på at man overhodet ikke er attrahert av vedkommende lengre. Kos og sex byr en i mot, skjønt det ikke er noe galt med sexdriften. Veldig trist situasjon.

Hat tror jeg oppstår svært sjelden, for selv om paret kanskje har noen feider i selve oppgjørsfasen, rundt økonomi og barn, så dreier det seg ikke om hat.

[Gjest KariKruskakli]

Folk overdriver det at barn liksom skal "ta skade" av en skilsmisse. Hvis foreldrene er VOKSNE, og setter barna i første rekke, så er ikke dette noe problem.

Barn tar mer skade av å vokse opp med foreldre som har et iskaldt og platonisk forhold.

Selvsagt er det ikke bra for barn å leve i et iskaldt og platonisk forhold.

Men å jobbe litt for forholdet, tror jeg ikke skader.

[collins]

Selvsagt er det ikke bra for barn å leve i et iskaldt og platonisk forhold.

Men å jobbe litt for forholdet, tror jeg ikke skader.

Ingen par løser opp et forhold, uten å ha "jobbet" med å få det på skinner, både en og fem ganger. Det er en myte at folk forlater hverandre så lett.

Den prosessen jeg beskriver, varer ofte mange år.

[Luna21365380663]

Så du velger letteste vei ut? Tror du ikke at de som har opplevd en mindre eller større krise kommer styrket ut av det, som et par?

[Gjest malun]

Jeg har gått ut av flere forhold fordi de var feil - og da mener jeg virkelig feil - for meg.

Om man blir behandlet dårlig, om den ene parten slutter å bry seg om forholdet, om tillit og kjærlighet bli borte - da er det selvsagt best å avslutte.

Nå som jeg er gift på sjette året med en mann jeg elsker, liker, respekterer og har det moro med, er saken en annen. Om vi har dårlige perioder i forholdet, er jeg ikke villig til å gi slipp uten kamp. Det er heldigvis ikke han heller.

Vi har hatt beintøffe perioder og kjedelige perioder. Men det visker seg at med gjensidig og felles innsats, kommer vi opp på beina igjen.

Det har resultert i en helt annen form for kjærlighet - noe jeg er veldig, veldig glad for at jeg ikke har gått glipp av.

[trissie]

Ingen par løser opp et forhold, uten å ha "jobbet" med å få det på skinner, både en og fem ganger. Det er en myte at folk forlater hverandre så lett.

Den prosessen jeg beskriver, varer ofte mange år.

Joda, men hva slags hjelp og jobbing?

Har de forsøkt kompromisser, eller forsøkt å gå litt i seg selv?

Vi er jo kjempeflinke til å se feila til den andre. Og så klarer vi ikke å komme ut av den vinklingen i jobbinga med forholdet.

[collins]

Joda, men hva slags hjelp og jobbing?

Har de forsøkt kompromisser, eller forsøkt å gå litt i seg selv?

Vi er jo kjempeflinke til å se feila til den andre. Og så klarer vi ikke å komme ut av den vinklingen i jobbinga med forholdet.

Som oftest er det ikke noe som helst "galt" med den andre partneren.

Det er ikke DER problemet ligger. trissie. Adferden i det daglige, bør det ikke være noe som helst galt med.

Problemet er heller at man syns synd på vedkommende, og klandrer seg selv fordi man ikke lenger bærer de følelser som gjør at man ønsker også å ha et kjæresteforhold til den andre partneren.

Det kan da ikke være så vanskelig å skjønne den frustrasjonen som brer seg i en slik setting?

[Gjest KariKruskakli]

Ingen par løser opp et forhold, uten å ha "jobbet" med å få det på skinner, både en og fem ganger. Det er en myte at folk forlater hverandre så lett.

Den prosessen jeg beskriver, varer ofte mange år.

Det der gjeder nok for mange ja.

Men når man ser på skilsmissestatistikken, tror du ikke da at mange gir opp for lett?

[Gjest KariKruskakli]

Joda jeg ser dine poenger. De er edle, idealistiske, men også litt naive.

Om et par vokser "i hver sin retning", er ikke så dramatisk. Det som er verre for mange, er det totale fravær av de følelser som hører hjemme i et godt forhold.

Etter min mening kan ikke de framkalles når de engang har forsvunnet. Man kan kanskje få kortsiktige "løft" i en tidlig periode, men man faller alltid tilbake til et forhold som kan sammenlignes med bror og søster. Det er ikke alltid at et slikt ekteskap utvikler seg til å bli stormfullt. Paret trenger ikke leve som hund og katt fordi om følelsene er borte.

Det er tafattheten, og vissheten om at man ikke klarer å mane fram følelsene, som er problemet.

"Det er ikke alltid at et slikt ekteskap utvikler seg til å bli stormfullt."

Det er nok heller du som er litt naiv.

Hvor mange ekteskap er stormfulle etter mange år og kanskje flere unger? Man kan være veldig glade i hverandre, og kjenne at forelsket er kommer i ny og ne, men like stormfylt som det var i begynnelsen, tror ikke jeg heller er mulig å få til.

Hvis målet ditt er å ha et stormfullt forhold gjennom hele livet, tror jeg du må bytte partner rimelig ofte.

Lykke til? (Jeg misunner deg ikke)

[collins]

"Det er ikke alltid at et slikt ekteskap utvikler seg til å bli stormfullt."

Det er nok heller du som er litt naiv.

Hvor mange ekteskap er stormfulle etter mange år og kanskje flere unger? Man kan være veldig glade i hverandre, og kjenne at forelsket er kommer i ny og ne, men like stormfylt som det var i begynnelsen, tror ikke jeg heller er mulig å få til.

Hvis målet ditt er å ha et stormfullt forhold gjennom hele livet, tror jeg du må bytte partner rimelig ofte.

Lykke til? (Jeg misunner deg ikke)

Hallo...?? Vi må ha en helt forskjellig definisjon på begrepet stormfullt?

Et stormfullt ekteskap er absolutt ikke bra, men det virker som du framstiller det som noe positivt?

Med stormfullt menes ganske så turbulent.

[collins]

Det der gjeder nok for mange ja.

Men når man ser på skilsmissestatistikken, tror du ikke da at mange gir opp for lett?

Nei, det tror jeg absolutt ikke gjelder for de fleste. Det er rett og slett en myte som serveres fra tid til annen.

De aller fleste bruker mange år på en slik beslutning fordi de håper på ett eller annet, og de er ikke tøffe nok til å ta skrittet fullt ut.

Etter min oppfatning, er det å bli i et ekteskap, prøve/feile, feile/prøve, en lettere beslutning enn et brudd. De som velger et brudd til slutt, tar en vanskeligere og på kort sikt mer belastende avgjørelse.

[Gjest KariKruskakli]

Nei, det tror jeg absolutt ikke gjelder for de fleste. Det er rett og slett en myte som serveres fra tid til annen.

De aller fleste bruker mange år på en slik beslutning fordi de håper på ett eller annet, og de er ikke tøffe nok til å ta skrittet fullt ut.

Etter min oppfatning, er det å bli i et ekteskap, prøve/feile, feile/prøve, en lettere beslutning enn et brudd. De som velger et brudd til slutt, tar en vanskeligere og på kort sikt mer belastende avgjørelse.

Jeg er ikke ikke enig med deg. Jeg har sett eksempler på det motsatte.

Folk som har giftet seg, fått barn og skilt seg like etterpå.

Altså hadde de helt urealistiske forventninger til det å stifte familie.

[Gjest KariKruskakli]

Hallo...?? Vi må ha en helt forskjellig definisjon på begrepet stormfullt?

Et stormfullt ekteskap er absolutt ikke bra, men det virker som du framstiller det som noe positivt?

Med stormfullt menes ganske så turbulent.

Jeg trodde du mente stormfylt i motsatt betydning.

[collins]

Jeg trodde du mente stormfylt i motsatt betydning.

OK.;-)