Jenta mi tenker på å gå fra meg

[Mjoelner]

Heia

Vi er faktisk nylig gifte, og har vært sammen i over fem og et halvt år. Nå begynner kjæresten min å miste lysten på meg, og få mer lyst på en annen. Hun er veldig sosial og liker veldig godt å feste. Forrige lørdag skjedde det som helst ikke bør skje med folk som er i forhold.. Hun kysset(vet ikke hvor mye, eller hvor intenst da..) han andre fyren. Heldigvis så er jenta mi ei veldig ærlig jente og sa i fra til meg ansikt til ansikt så fort hun kunne. Hun hadde knyttnever i magen følelsen helt fram til hun fikk sagt i fra. Jeg er selvsagt veldig glad for at hun sa i fra med en gang, men blir jo veldig lei meg, mest over at hun kanskje ikke finner tid til meg mer i sitt liv.

Vi er veldig gode venner, og krangler sjeldent. Et av problemene som har oppstått tror jeg, er at vi er for kjedelige og har nok ikke prioritert og pleid forholdet vårt godt nok.

Hun sier hun er veldig glad i meg ennå, og at hun elsker meg.. samtidig så har hun nok den forelska følelsen for han andre fyren..

Jeg synes alt dette er veldig vanskelig, for det er ikke noe jeg heller vil enn å beholde henne.

Hva synes dere at jeg skal gjøre? Jeg håpte at hun kunne gi oss litt tid til å snakke sammen og prøve å finne tilbake. Jeg har også lyst til å kanskje gå i terapi. Følelser er noe som er veldig vanskelig å gjøre noe med, men vi har jo så masse sammen, så jeg håper i det lengste..

Tips mottas med takk. Hvis du har vært i samme situasjon og klart å redde forholdet så blir jeg ekstra takknemlig om du svarer :-)

Jeg har så lyst til at hun skal finne tilbake til meg!!!!

mvh

Mjoelner

[Gjest sonofapreacherman]

Hu er nok glad i deg, men hun ljuger når hun sier at hun elsker deg.

[Gjest gomle]

Jeg har dessverre ikke noe svar på spørsmålet ditt. Men min erfaring er at dersom man er velidg gode venner og nesten aldri krangler, så er ikke dette en fordel. Hvor blir det av livet i forholdet da? Det blir lett litt forutsigbart og kjedelig. Du høres også i overkant snill og forståelsesfull ut, det er heller ikke nødvendigvis noen fordel. Et forhold trenger litt "energi" for å ikke bli kjedelig, det kan høres ut som om dere har mistet denne energien et sted på veien. Å være venner er selvsagt vel og bra, men venner han hun sikkert nok av andre steder. Antagelig trenger hun noe annet fra deg, og nå som hun har funnet kribling og spenning et annet sted, så er hun veldig mottagelig for det. Jeg vet ikke hvordan dere kan klare å snu dette, men dette var iallfall mine meninger. Lykke til!

[Gjest Løvinne71]

Min første tanke er at jenta di ser på deg mer som en venn, enn som en kjæreste. Hun viser ingen redsel for å miste deg, siden hun ved første anledning løper avgårde og betror seg til deg etter å ha kysset med en annen.

Hun har tydeligvis også til en viss grad vært åpen mot deg om at hun har følelser for denne gutten?

Utifra hva du skriver, Får jeg heller ikke inntrykk av at hun viser anger, eller har lovt at det aldri kommer til å skje igjen?

Dette setter jeg litt spørsmålstegn ved, hvis hun mener at hun virkelig elsker deg.

Jeg får inntrykk av at du er litt "tøffel" som uten videre godtar at hun har rotet med en annen, og at DU fortsatt er den som kjemper for forholdet etter at hun har vist så liten respekt for deg.

Virker som hun tar deg som en selvfølge, og regner med at du er der uansett hva hun gjør.

Synes defor du bør gi henne noen tydeligere grenser for hva du ikke godtar og hva du forlanger av forholdet.

Du bør kreve av henne at hun prioriterer tid til å snakke ut, og hører på hva du har å si.(evt gå i terapi)

Få henne til å forstå at du også har dine grenser, og at også du krever noe av henne for at du skal fortsette forholdet.

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, eller om dere har barn. ( Får inntrykk av at dere ikke har det?)

Men hvis dere fortsatt er "unge og barnløse" så er det jo ingen omstendigheter som gjør at dere bør jobbe for å holde sammen for enhver pris.

Som kjent kan følelser endre seg, og forhold tar slutt..

Og svært ofte er det vel den ene parten som går lei, eller finner en annen.

Dette er selvfølgelig trist for den som blir forlatt, men hvis følelsene er borte, og den andre ikke ønsker å prøve mere, er det lite man kan gjøre.

Bli derfor ikke så patetisk at du finner deg i alt, bare for at hun skal bli hos deg!

Det har helt motsatt effekt hvis du ønsker at hun skal finne tilbake til deg!!!

"Man har aldri noe igjen for å være FOR snill.

I beste fall blir man tatt som en selvfølge, i verste fall blir man utnyttet bevisst"

Lykke til!

[Gjest sylvestre]

Les litt i disse trådene. Det er nesten identisk med ditt problem.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2462223

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2453616

[Gjest malun]

Min første tanke er at jenta di ser på deg mer som en venn, enn som en kjæreste. Hun viser ingen redsel for å miste deg, siden hun ved første anledning løper avgårde og betror seg til deg etter å ha kysset med en annen.

Hun har tydeligvis også til en viss grad vært åpen mot deg om at hun har følelser for denne gutten?

Utifra hva du skriver, Får jeg heller ikke inntrykk av at hun viser anger, eller har lovt at det aldri kommer til å skje igjen?

Dette setter jeg litt spørsmålstegn ved, hvis hun mener at hun virkelig elsker deg.

Jeg får inntrykk av at du er litt "tøffel" som uten videre godtar at hun har rotet med en annen, og at DU fortsatt er den som kjemper for forholdet etter at hun har vist så liten respekt for deg.

Virker som hun tar deg som en selvfølge, og regner med at du er der uansett hva hun gjør.

Synes defor du bør gi henne noen tydeligere grenser for hva du ikke godtar og hva du forlanger av forholdet.

Du bør kreve av henne at hun prioriterer tid til å snakke ut, og hører på hva du har å si.(evt gå i terapi)

Få henne til å forstå at du også har dine grenser, og at også du krever noe av henne for at du skal fortsette forholdet.

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, eller om dere har barn. ( Får inntrykk av at dere ikke har det?)

Men hvis dere fortsatt er "unge og barnløse" så er det jo ingen omstendigheter som gjør at dere bør jobbe for å holde sammen for enhver pris.

Som kjent kan følelser endre seg, og forhold tar slutt..

Og svært ofte er det vel den ene parten som går lei, eller finner en annen.

Dette er selvfølgelig trist for den som blir forlatt, men hvis følelsene er borte, og den andre ikke ønsker å prøve mere, er det lite man kan gjøre.

Bli derfor ikke så patetisk at du finner deg i alt, bare for at hun skal bli hos deg!

Det har helt motsatt effekt hvis du ønsker at hun skal finne tilbake til deg!!!

"Man har aldri noe igjen for å være FOR snill.

I beste fall blir man tatt som en selvfølge, i verste fall blir man utnyttet bevisst"

Lykke til!

*skriver under*

[Mjoelner]

*skriver under*

Ja, takk for gode innlegg.. :-)

Jeg har 365 spente muskler i kroppen min. Jeg håper hun er villig til å prøve. og hvis hun er det, så må jeg slutte å være så tøffel.. Dere har nok rett i at jeg er for ettergivende og går sjeldent i "angrep" diskusjonsmessig..

Synes dere at jeg burde ha noe "krav"på å prøve å ordne opp i forholdet, eller er det bare å si takk for meg. hun har jo følelser for en annen, og sånt blir vel som å kjempe mot sin verste fiende...

Hvis vi skal prøve, så har jeg lyst til å kreve at hun toner ned kontakten med han fyren... de prater en del på internet/sms og er gode venner, men kjenner ikke hverandre noe sånn veldig godt utenom det.

kanskje jeg burde ringt han fyren også og sagt at han bør holde seg vekke mens vi prøver å ordne opp? kanskje han gir faen, jeg vet ikke...

mjoelner

[Gjest er det mulig å være så snill?]

Ja, takk for gode innlegg.. :-)

Jeg har 365 spente muskler i kroppen min. Jeg håper hun er villig til å prøve. og hvis hun er det, så må jeg slutte å være så tøffel.. Dere har nok rett i at jeg er for ettergivende og går sjeldent i "angrep" diskusjonsmessig..

Synes dere at jeg burde ha noe "krav"på å prøve å ordne opp i forholdet, eller er det bare å si takk for meg. hun har jo følelser for en annen, og sånt blir vel som å kjempe mot sin verste fiende...

Hvis vi skal prøve, så har jeg lyst til å kreve at hun toner ned kontakten med han fyren... de prater en del på internet/sms og er gode venner, men kjenner ikke hverandre noe sånn veldig godt utenom det.

kanskje jeg burde ringt han fyren også og sagt at han bør holde seg vekke mens vi prøver å ordne opp? kanskje han gir faen, jeg vet ikke...

mjoelner

Uff, du har det ikke lett. Følelser er ikke så lette å kontrollere...men må bare kommentere en ting du skrev i det siste innlegget. Tone ned forholdet? Jeg hadde krevd at de ikke så hverandre i det hele tatt.

Du virker ALTFOR snill, og det er ikke bra. Hun vet det, og hun utnytter det. Ta deg sammen og vær en MANN!! Vær konkret, si hva du mener, vær sint. Det hun gjorde er ikke rett!!

[trissie]

Ja, takk for gode innlegg.. :-)

Jeg har 365 spente muskler i kroppen min. Jeg håper hun er villig til å prøve. og hvis hun er det, så må jeg slutte å være så tøffel.. Dere har nok rett i at jeg er for ettergivende og går sjeldent i "angrep" diskusjonsmessig..

Synes dere at jeg burde ha noe "krav"på å prøve å ordne opp i forholdet, eller er det bare å si takk for meg. hun har jo følelser for en annen, og sånt blir vel som å kjempe mot sin verste fiende...

Hvis vi skal prøve, så har jeg lyst til å kreve at hun toner ned kontakten med han fyren... de prater en del på internet/sms og er gode venner, men kjenner ikke hverandre noe sånn veldig godt utenom det.

kanskje jeg burde ringt han fyren også og sagt at han bør holde seg vekke mens vi prøver å ordne opp? kanskje han gir faen, jeg vet ikke...

mjoelner

Jeg synes du kanskje skal skrive ut de innleggene du har fått her som er beskrivende for din situasjon.

Kanskje det lange innlegget kan være til nytte?

Legg de igjen til henne, og si at du ikke aksepterer lettvinte holdninger til hva et forhold skal være.

Men glem for all del ikke å fortelle at det også finnes en god del ting du skjønner at du må endre på selv, men da finner du deg ikke i å spille annenfiolin.

Ikke be eller tigg om at hun vurderer noe, men si at dette er din bestemte mening. Ellers er du ikke interessert.

Hold deg litt borte, og bland ikke den andre inn. Det bare ødelegger for deg. Lykke til.

[Mjoelner]

Uff, du har det ikke lett. Følelser er ikke så lette å kontrollere...men må bare kommentere en ting du skrev i det siste innlegget. Tone ned forholdet? Jeg hadde krevd at de ikke så hverandre i det hele tatt.

Du virker ALTFOR snill, og det er ikke bra. Hun vet det, og hun utnytter det. Ta deg sammen og vær en MANN!! Vær konkret, si hva du mener, vær sint. Det hun gjorde er ikke rett!!

Ja, jeg begynner å innse det selv. det er sånt man ikke ser så lett selv tror jeg... det kravet om at hun skal slutte helt å snakke med han er jo veldig vanskelig å få igjennom uanset.... herregud, hør på meg, jeg er en tøffel..

det går som det går. alt ordner seg nok uansett om noen måneder. Denne gangen skal jeg prate med venner om det i hvertfall... forrige gang vi hadde problemer, så pratet jeg ikke med noen om det og det trakk utrolig mye av energien min.

Jeg gleder og gruer meg til i kveld for det er da vi finner ut om det er slutt, eller om vi kan prøve å finne ut av det.. når hun kommer hjem fra jobb... skulle ønske jeg bare kunne forsvinne fra jordens overflate for en periode... utrolig rart hvordan en sånn ting som egentlig er følelsesmessig kan ødelegge meg så sykt fysisk... matlyst, verkende muskler... alt det vanlige som jeg har lest om i alle slags forum.

7 måneder gift, og så separasjon, helt sykt... Det er meg og ross i friends det... bortsett fra at jeg ser ikke på meg selv som fullt så patetisk..

[Luna21365380663]

Høres nesten ut som vårt forhold, bortsett fra at jeg ikke har kysset noen, da..

Vi går i terapi, og det har hjulpet oss litt, men vi har ikke gått så lenge, elelr kommet så langt.

Vårt problem ligner på deres, men vi har definert det på en litt annen måte. Vi er bare venner, vi oppfører oss som to venner som bor sammen. Vi er også gift, og har vært sammen i noen år. Sexlivet har dabbet av (vet ikke om det er tilfellet med dere), og vi krangler sjeldent/aldri. Vi er veldig like, men veldig ulike på noen punkt. Vi har like holdninger, men interessene spriker, slik at vi sjelden tar med den andre på hver vår "hovedinteresse".

Det vi mangler i vårt forhold, er kjærestebiten. Vi kjæler ikke med hverandre, eller, dvs, nå prøver vi å gjøre det, slik vi gjorde før, da vi var sammen. Vi har sex en eller to ganger annenhver mnd, selv om vi før hadde det hver dag. Livet er rett og slett totalt forskjellig fra hvordan det var da vi ble sammen, og var nyforelsket.

Man kan skylde på ulike ting; at den andre har forandret seg, jeg har forandret meg, hverdagen har kommet osv osv.. Men vi har kommet frem til at vi mangler spenning. Vi gjør sjelden noe spennende sammen, som fx rafte. (kanskje et tåpelig eksempel, men det øker i alle fall mitt adrenalin, selv om jeg har gjort det bare en gang..) Det er gjort psykologiske undersøkelser som tyder på at når kroppen får "tilført" adrenalin/spenning, så blir man lettere forelsket. Dvs at man kan "fremprovosere" en forelskelse. Fx ved rafting, da får man et kick, og det kicket gir en liknende følelse av forelskelse. Denne følelsen kan man "overføre" til kjæresten. Man innbiller seg at man er forelsket, og så blir man liksom det. Håper du skjønte noe av dette, da..

Et liv fylt av rutiner, kjedsomhet og hverdagsliv, er ikke stedet å få dampende følelser for en annen. Grunnen til at hun er "forelsket" i han andre, er fordi han er mer spennende enn deg. Det er også "ulovlig", slik utroskap ofte er, o folk må helst ikke vite om det. Det er rett og slett spennende. Jeg tror det ofte er grunnen til at folk er utro; de søker nemlig etter spenning.

Du kan gi henne spenning, men kanskje ikke ved at du er "ny" for henne, slik han andre er. Da må du ta andre ting i bruk, ting som øker adrenalinet, gjøre noe uvanlig, gjerne noe fysisk.

En annen ting; hverdagen tar overhånd, og man sklir inn i en vane. Man står opp, går på jobb/skole, kommer hjem, spiser middag, ser på tv osv osv.. Vanligvis kunne jo dette ført til sex. (!!) Når man er nyforelsket sitter man ofte i samme sofa og ser på tv, og tar på hverandre. Man begynner fx med magen, et nokså uskyldig sted, og "plutselig" er man på låret. Man tøyer grensene, og "plutselig" er man litt lengre oppe enn hva som er "anstendig".. Skjønner du? Vi sitter fx i hver sin sofa nå, når vi ser på tv, og gjør ingenting. Det hadde jo ike forekommet hadde vi vært nyforelsket og kåte. Men vi tar ikke sjansene som faktisk ligger rett under nesen vår lenger. Vi blir sittende i hver vår sofa, får ikke kos, ikke oppmerksomhet. Men når vi kommer i sengan, da skal det liksom være naturlig at vi har sex?? Man har ikke bygd opp en kåthet gjennom dagen som gjør at du sitrer etter den andre, man har ikke fått hint fra den andre om at h*n har lyst på oss, og da kommer det naturlig nok som et "sjokk" på oss når det "forlanges" sex. Det jeg skal frem til er at det er viktig å huske på hvordan dere hadde det da dere var nyforelsket, det var jo tross alt en grunn til at dere hadde sex da, og til at dere faktisk ble sammen. Det var spenning i luften, man visste ikke helt hva den andre ville, eller tenkte. Forfør henne som om dere skulle vært nyforelsket! Det er "kluet".. Man kan ikke forvente at man skal "få" sex av den andre, hvis man ikke jobber for det, selv om det er lett å tenke slik når man er gift, og det liksom er "legalt" å ha sex.. Har man "lov" å ha sex, blir det også litt kjedelig.. Man må faktisk jobbe for det..

Men nå har jeg sklidd helt ut her.. det var ikke sex du spurte om, men jeg tenkte jeg kunne ta det med..

Håper du fikk litt ut av dette, da.. Vi har som sagt nesten samme problem, men har ikke kommet oss gjennom det. Enda. Håper det går bra for oss alle!

[Gjest fullstendig anonym]

Høres nesten ut som vårt forhold, bortsett fra at jeg ikke har kysset noen, da..

Vi går i terapi, og det har hjulpet oss litt, men vi har ikke gått så lenge, elelr kommet så langt.

Vårt problem ligner på deres, men vi har definert det på en litt annen måte. Vi er bare venner, vi oppfører oss som to venner som bor sammen. Vi er også gift, og har vært sammen i noen år. Sexlivet har dabbet av (vet ikke om det er tilfellet med dere), og vi krangler sjeldent/aldri. Vi er veldig like, men veldig ulike på noen punkt. Vi har like holdninger, men interessene spriker, slik at vi sjelden tar med den andre på hver vår "hovedinteresse".

Det vi mangler i vårt forhold, er kjærestebiten. Vi kjæler ikke med hverandre, eller, dvs, nå prøver vi å gjøre det, slik vi gjorde før, da vi var sammen. Vi har sex en eller to ganger annenhver mnd, selv om vi før hadde det hver dag. Livet er rett og slett totalt forskjellig fra hvordan det var da vi ble sammen, og var nyforelsket.

Man kan skylde på ulike ting; at den andre har forandret seg, jeg har forandret meg, hverdagen har kommet osv osv.. Men vi har kommet frem til at vi mangler spenning. Vi gjør sjelden noe spennende sammen, som fx rafte. (kanskje et tåpelig eksempel, men det øker i alle fall mitt adrenalin, selv om jeg har gjort det bare en gang..) Det er gjort psykologiske undersøkelser som tyder på at når kroppen får "tilført" adrenalin/spenning, så blir man lettere forelsket. Dvs at man kan "fremprovosere" en forelskelse. Fx ved rafting, da får man et kick, og det kicket gir en liknende følelse av forelskelse. Denne følelsen kan man "overføre" til kjæresten. Man innbiller seg at man er forelsket, og så blir man liksom det. Håper du skjønte noe av dette, da..

Et liv fylt av rutiner, kjedsomhet og hverdagsliv, er ikke stedet å få dampende følelser for en annen. Grunnen til at hun er "forelsket" i han andre, er fordi han er mer spennende enn deg. Det er også "ulovlig", slik utroskap ofte er, o folk må helst ikke vite om det. Det er rett og slett spennende. Jeg tror det ofte er grunnen til at folk er utro; de søker nemlig etter spenning.

Du kan gi henne spenning, men kanskje ikke ved at du er "ny" for henne, slik han andre er. Da må du ta andre ting i bruk, ting som øker adrenalinet, gjøre noe uvanlig, gjerne noe fysisk.

En annen ting; hverdagen tar overhånd, og man sklir inn i en vane. Man står opp, går på jobb/skole, kommer hjem, spiser middag, ser på tv osv osv.. Vanligvis kunne jo dette ført til sex. (!!) Når man er nyforelsket sitter man ofte i samme sofa og ser på tv, og tar på hverandre. Man begynner fx med magen, et nokså uskyldig sted, og "plutselig" er man på låret. Man tøyer grensene, og "plutselig" er man litt lengre oppe enn hva som er "anstendig".. Skjønner du? Vi sitter fx i hver sin sofa nå, når vi ser på tv, og gjør ingenting. Det hadde jo ike forekommet hadde vi vært nyforelsket og kåte. Men vi tar ikke sjansene som faktisk ligger rett under nesen vår lenger. Vi blir sittende i hver vår sofa, får ikke kos, ikke oppmerksomhet. Men når vi kommer i sengan, da skal det liksom være naturlig at vi har sex?? Man har ikke bygd opp en kåthet gjennom dagen som gjør at du sitrer etter den andre, man har ikke fått hint fra den andre om at h*n har lyst på oss, og da kommer det naturlig nok som et "sjokk" på oss når det "forlanges" sex. Det jeg skal frem til er at det er viktig å huske på hvordan dere hadde det da dere var nyforelsket, det var jo tross alt en grunn til at dere hadde sex da, og til at dere faktisk ble sammen. Det var spenning i luften, man visste ikke helt hva den andre ville, eller tenkte. Forfør henne som om dere skulle vært nyforelsket! Det er "kluet".. Man kan ikke forvente at man skal "få" sex av den andre, hvis man ikke jobber for det, selv om det er lett å tenke slik når man er gift, og det liksom er "legalt" å ha sex.. Har man "lov" å ha sex, blir det også litt kjedelig.. Man må faktisk jobbe for det..

Men nå har jeg sklidd helt ut her.. det var ikke sex du spurte om, men jeg tenkte jeg kunne ta det med..

Håper du fikk litt ut av dette, da.. Vi har som sagt nesten samme problem, men har ikke kommet oss gjennom det. Enda. Håper det går bra for oss alle!

Vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Beskrivelsen av forholdet deres med vennskap men uten glød,med manglende spenning og så videre,det er som å lese om oss.

Det er kanskje snart på tide å gjøre noe.

[mil1365380270]

Du har blitt en kjedelig vane. Dette må du ikke la skure og gå, da er dama borte før du vet ordet av det. Høres ut som hun mentalt er veldig langt på vei allerede.

Krev at dere setter dere ned og snakker om hva dere ønsker fremover i livet deres. Hva dere er fornøyd med og hva som ikke er så bra. Vær åpen for endringer.

Ikke gi deg før du får ærlige svar, ikke svar av typen "jeg må få lov til å feste selv om ikke du vil", for det er ikke det det handler om.

Tror festingen bare er et symptom på at hun er lei av forholdet, eller rettere sagt; hvilken person hun har blitt i forholdet deres.

Men du må for all del ikke få det til å virke som om det er noe feil med henne, eller som om ansvaret ligger på henne alene. Da skyver du henne enda lenger bort.

For det er kanskje på en måte det hun vil. Få en eller annen tilbakemelding eller bekreftelse, sånn at hun får mer på den ene elle andre siden av vektskålen.

Still med ærlighet og blanke ark, og ikke back ut hvis samtalen blir skremmende. Kanskje er det det eneste som kan redde deg nå.

Lykke til :-)

[Mjoelner]

Høres nesten ut som vårt forhold, bortsett fra at jeg ikke har kysset noen, da..

Vi går i terapi, og det har hjulpet oss litt, men vi har ikke gått så lenge, elelr kommet så langt.

Vårt problem ligner på deres, men vi har definert det på en litt annen måte. Vi er bare venner, vi oppfører oss som to venner som bor sammen. Vi er også gift, og har vært sammen i noen år. Sexlivet har dabbet av (vet ikke om det er tilfellet med dere), og vi krangler sjeldent/aldri. Vi er veldig like, men veldig ulike på noen punkt. Vi har like holdninger, men interessene spriker, slik at vi sjelden tar med den andre på hver vår "hovedinteresse".

Det vi mangler i vårt forhold, er kjærestebiten. Vi kjæler ikke med hverandre, eller, dvs, nå prøver vi å gjøre det, slik vi gjorde før, da vi var sammen. Vi har sex en eller to ganger annenhver mnd, selv om vi før hadde det hver dag. Livet er rett og slett totalt forskjellig fra hvordan det var da vi ble sammen, og var nyforelsket.

Man kan skylde på ulike ting; at den andre har forandret seg, jeg har forandret meg, hverdagen har kommet osv osv.. Men vi har kommet frem til at vi mangler spenning. Vi gjør sjelden noe spennende sammen, som fx rafte. (kanskje et tåpelig eksempel, men det øker i alle fall mitt adrenalin, selv om jeg har gjort det bare en gang..) Det er gjort psykologiske undersøkelser som tyder på at når kroppen får "tilført" adrenalin/spenning, så blir man lettere forelsket. Dvs at man kan "fremprovosere" en forelskelse. Fx ved rafting, da får man et kick, og det kicket gir en liknende følelse av forelskelse. Denne følelsen kan man "overføre" til kjæresten. Man innbiller seg at man er forelsket, og så blir man liksom det. Håper du skjønte noe av dette, da..

Et liv fylt av rutiner, kjedsomhet og hverdagsliv, er ikke stedet å få dampende følelser for en annen. Grunnen til at hun er "forelsket" i han andre, er fordi han er mer spennende enn deg. Det er også "ulovlig", slik utroskap ofte er, o folk må helst ikke vite om det. Det er rett og slett spennende. Jeg tror det ofte er grunnen til at folk er utro; de søker nemlig etter spenning.

Du kan gi henne spenning, men kanskje ikke ved at du er "ny" for henne, slik han andre er. Da må du ta andre ting i bruk, ting som øker adrenalinet, gjøre noe uvanlig, gjerne noe fysisk.

En annen ting; hverdagen tar overhånd, og man sklir inn i en vane. Man står opp, går på jobb/skole, kommer hjem, spiser middag, ser på tv osv osv.. Vanligvis kunne jo dette ført til sex. (!!) Når man er nyforelsket sitter man ofte i samme sofa og ser på tv, og tar på hverandre. Man begynner fx med magen, et nokså uskyldig sted, og "plutselig" er man på låret. Man tøyer grensene, og "plutselig" er man litt lengre oppe enn hva som er "anstendig".. Skjønner du? Vi sitter fx i hver sin sofa nå, når vi ser på tv, og gjør ingenting. Det hadde jo ike forekommet hadde vi vært nyforelsket og kåte. Men vi tar ikke sjansene som faktisk ligger rett under nesen vår lenger. Vi blir sittende i hver vår sofa, får ikke kos, ikke oppmerksomhet. Men når vi kommer i sengan, da skal det liksom være naturlig at vi har sex?? Man har ikke bygd opp en kåthet gjennom dagen som gjør at du sitrer etter den andre, man har ikke fått hint fra den andre om at h*n har lyst på oss, og da kommer det naturlig nok som et "sjokk" på oss når det "forlanges" sex. Det jeg skal frem til er at det er viktig å huske på hvordan dere hadde det da dere var nyforelsket, det var jo tross alt en grunn til at dere hadde sex da, og til at dere faktisk ble sammen. Det var spenning i luften, man visste ikke helt hva den andre ville, eller tenkte. Forfør henne som om dere skulle vært nyforelsket! Det er "kluet".. Man kan ikke forvente at man skal "få" sex av den andre, hvis man ikke jobber for det, selv om det er lett å tenke slik når man er gift, og det liksom er "legalt" å ha sex.. Har man "lov" å ha sex, blir det også litt kjedelig.. Man må faktisk jobbe for det..

Men nå har jeg sklidd helt ut her.. det var ikke sex du spurte om, men jeg tenkte jeg kunne ta det med..

Håper du fikk litt ut av dette, da.. Vi har som sagt nesten samme problem, men har ikke kommet oss gjennom det. Enda. Håper det går bra for oss alle!

Takk for innlegget :-) Det er nok mange som er i denne situasjonen. Dere har i hvertfall bestemt dere for å prøve å ordne opp, noe som er kjempebra! Det var veldig bra tips om at hun søker spenning og sånt. jeg må tenke mer på det. akkurat nå er jeg i limbo, heter det vel.. midt mellom ingenting og noe?

jeg gruer meg sinnsykt til i kveld egentlig..

skal i hvertfall prøve å samle meg og være konstruktiv uansett, prøve å ikke sippe og grine.. og så må jeg få henne til å prate med, jeg har vel lov til å vite mer om grunnene til at hun ikke vil være mer med meg..

så er det jo dette med å ikke mase på henne "gi henne tid" og alt dette her.. Jeg er veldig "sensitiv" på hvis jeg sier noe galt og merker det godt på henne, så jeg blir jo veldig overforsiktig. Jeg tror jeg må ringe til will smith og få den hukommelses brenneren hvis alt går galt, men samtidig så vil jeg jo ikke glemme alt det fine vi har hatt sammen. urrg... vanskelig dette..

hvis det blir slutt, så tror jeg at jeg må flytte ut herifra med en gang. jeg kan ikke leve med jenta jeg elsker når hun ikke vil ha meg. dette med å være venner tror jeg funker dårlig når jeg er glad i henne på den måten jeg er..

huff, hvis jeg flytter kommer hun til å slite økonomisk også.. jeg er en tøffel av dimmensjoner. kvelden vil vise, og terningene er kastet.. Har dere noen flere tips så kjør på, jeg tar alt som en svamp nå

[trissie]

Ja, jeg begynner å innse det selv. det er sånt man ikke ser så lett selv tror jeg... det kravet om at hun skal slutte helt å snakke med han er jo veldig vanskelig å få igjennom uanset.... herregud, hør på meg, jeg er en tøffel..

det går som det går. alt ordner seg nok uansett om noen måneder. Denne gangen skal jeg prate med venner om det i hvertfall... forrige gang vi hadde problemer, så pratet jeg ikke med noen om det og det trakk utrolig mye av energien min.

Jeg gleder og gruer meg til i kveld for det er da vi finner ut om det er slutt, eller om vi kan prøve å finne ut av det.. når hun kommer hjem fra jobb... skulle ønske jeg bare kunne forsvinne fra jordens overflate for en periode... utrolig rart hvordan en sånn ting som egentlig er følelsesmessig kan ødelegge meg så sykt fysisk... matlyst, verkende muskler... alt det vanlige som jeg har lest om i alle slags forum.

7 måneder gift, og så separasjon, helt sykt... Det er meg og ross i friends det... bortsett fra at jeg ser ikke på meg selv som fullt så patetisk..

Har du noen grunn til å komme med lua i handa?

Vis at du er mann, men på en gentlemans måte. Dette er ikke slik du vil ha det, og vi vil ikke ha menn som er noen tøfler.

Hun trenger et kick bak antaklig og merke at hun kan miste noe.

Vær avslappet og bestemt, for det er maktspill det hun spiller.

Dere skal ikke vinne over hverandre, men vinne hverandre.

Du vinner henne ikke ved å tigge, men ved å stå opp for det du tror på.

Kanskje du ikke skal snakke ut med henne i første omgang, men bare gi henne noe å tanke over?

La henne få lov til å lese gjennom noe, og la det være hennes utspill å snakke ut.

Da slipper du å føle deg så anspent, og kan forberede deg litt selv.

[Mjoelner]

Du har blitt en kjedelig vane. Dette må du ikke la skure og gå, da er dama borte før du vet ordet av det. Høres ut som hun mentalt er veldig langt på vei allerede.

Krev at dere setter dere ned og snakker om hva dere ønsker fremover i livet deres. Hva dere er fornøyd med og hva som ikke er så bra. Vær åpen for endringer.

Ikke gi deg før du får ærlige svar, ikke svar av typen "jeg må få lov til å feste selv om ikke du vil", for det er ikke det det handler om.

Tror festingen bare er et symptom på at hun er lei av forholdet, eller rettere sagt; hvilken person hun har blitt i forholdet deres.

Men du må for all del ikke få det til å virke som om det er noe feil med henne, eller som om ansvaret ligger på henne alene. Da skyver du henne enda lenger bort.

For det er kanskje på en måte det hun vil. Få en eller annen tilbakemelding eller bekreftelse, sånn at hun får mer på den ene elle andre siden av vektskålen.

Still med ærlighet og blanke ark, og ikke back ut hvis samtalen blir skremmende. Kanskje er det det eneste som kan redde deg nå.

Lykke til :-)

Ja, det hørtes ut som en god ide. Nesten som poker, satse litt høyt og kanskje vinne mye? jeg må i hvertfall endre på meg, det er jeg klar over.og det må hun også hvis vi skal fortsette. begynne å prioritere forholdet mye mer.

Det er kanskje for sent nå uansett? hvem vet, men i kveld så vet jeg. skriver nok noen innlegg da også for de som liker såpeopera :-) heh, jeg har humor ennå, alt er ikke tapt selv om det er galgenhumor.

tusen takk igjen for gode innlegg! :-)

[Mjoelner]

Les litt i disse trådene. Det er nesten identisk med ditt problem.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2462223

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2453616

Takk for tipsene. Det er godt å lese om andre som er i liknende situasjoner...Det som er litt ille er at jeg leser, og prøver å finne ut av ting, og tenker mye, men så mistenker jeg henne for å ta litt lett på det. hun sa at hun skulle tenke på det i dag, og jeg håper hun gjør det.. det er nok litt vanskelig å tenke på sånt når man er i en jobb der det er kundekontakt også...

hufff. er det noen der ute som kan reparere dette hvis jeg gir 1 million kroner? :-)

[Gjest gomle]

Ja, takk for gode innlegg.. :-)

Jeg har 365 spente muskler i kroppen min. Jeg håper hun er villig til å prøve. og hvis hun er det, så må jeg slutte å være så tøffel.. Dere har nok rett i at jeg er for ettergivende og går sjeldent i "angrep" diskusjonsmessig..

Synes dere at jeg burde ha noe "krav"på å prøve å ordne opp i forholdet, eller er det bare å si takk for meg. hun har jo følelser for en annen, og sånt blir vel som å kjempe mot sin verste fiende...

Hvis vi skal prøve, så har jeg lyst til å kreve at hun toner ned kontakten med han fyren... de prater en del på internet/sms og er gode venner, men kjenner ikke hverandre noe sånn veldig godt utenom det.

kanskje jeg burde ringt han fyren også og sagt at han bør holde seg vekke mens vi prøver å ordne opp? kanskje han gir faen, jeg vet ikke...

mjoelner

Synes ikke du skal kontakte denne typen, det er dama di sitt ansvar at hun har type.

[Mjoelner]

Har du noen grunn til å komme med lua i handa?

Vis at du er mann, men på en gentlemans måte. Dette er ikke slik du vil ha det, og vi vil ikke ha menn som er noen tøfler.

Hun trenger et kick bak antaklig og merke at hun kan miste noe.

Vær avslappet og bestemt, for det er maktspill det hun spiller.

Dere skal ikke vinne over hverandre, men vinne hverandre.

Du vinner henne ikke ved å tigge, men ved å stå opp for det du tror på.

Kanskje du ikke skal snakke ut med henne i første omgang, men bare gi henne noe å tanke over?

La henne få lov til å lese gjennom noe, og la det være hennes utspill å snakke ut.

Da slipper du å føle deg så anspent, og kan forberede deg litt selv.

Hmm, komme med lua i hånda. Du har jo rett i det. hun mister jo meg hvis det blir slutt. lurer på hvordan jeg kan vise at jeg er en mann på en gentlemanns måte? jeg føler liksom at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt. avslappet og bestemt er noe jeg tror jeg må prøve på i kveld. holde meg langt vekke fra snørr og tårer.

tigging må jeg også prøve å unngå...

vanskelig alt dette, men veldig gode tips.

Det er veldig vanskelig for meg å ikke snakke ut om dette nå. hun har hatt relativt god tid til å tenke...

jeg skal bruke noen timer på å forberede meg mentalt til i kveld. hvis alt går galt så tror jeg at jeg må reise til en venn og bo der.

jeg får jo absolutt ikke sove om natta i det hele tatt nå, men hun sover så søtt på siden av meg, og så ligger jeg og koser henne i håret, og så lager hun koselyder i søvne... det blir for mye for meg å være med henne da....

fire timer igjen....

[Luna21365380663]

Takk for innlegget :-) Det er nok mange som er i denne situasjonen. Dere har i hvertfall bestemt dere for å prøve å ordne opp, noe som er kjempebra! Det var veldig bra tips om at hun søker spenning og sånt. jeg må tenke mer på det. akkurat nå er jeg i limbo, heter det vel.. midt mellom ingenting og noe?

jeg gruer meg sinnsykt til i kveld egentlig..

skal i hvertfall prøve å samle meg og være konstruktiv uansett, prøve å ikke sippe og grine.. og så må jeg få henne til å prate med, jeg har vel lov til å vite mer om grunnene til at hun ikke vil være mer med meg..

så er det jo dette med å ikke mase på henne "gi henne tid" og alt dette her.. Jeg er veldig "sensitiv" på hvis jeg sier noe galt og merker det godt på henne, så jeg blir jo veldig overforsiktig. Jeg tror jeg må ringe til will smith og få den hukommelses brenneren hvis alt går galt, men samtidig så vil jeg jo ikke glemme alt det fine vi har hatt sammen. urrg... vanskelig dette..

hvis det blir slutt, så tror jeg at jeg må flytte ut herifra med en gang. jeg kan ikke leve med jenta jeg elsker når hun ikke vil ha meg. dette med å være venner tror jeg funker dårlig når jeg er glad i henne på den måten jeg er..

huff, hvis jeg flytter kommer hun til å slite økonomisk også.. jeg er en tøffel av dimmensjoner. kvelden vil vise, og terningene er kastet.. Har dere noen flere tips så kjør på, jeg tar alt som en svamp nå

Du må i alle fall vise at du er noe å satse på. Få henne til å skjønne at det er tabbe å forlate deg. Vise henne at du kan måle deg med den andre typen..

Og ikke vær redd for å være "streng".. Ikke vik unna, ikke føy deg etter henne. Hva trenger hun tid på, forresten? Å forlate han andre? KREV at hun gjør det. Hvis ikke vil hun nok bli hos deg, men ikke være _din_, men du får aldri _henne_ tilbake. Du er i et forhold med henne, hun har lovet å elske og ære deg, og da har du rett til å kreve at hun viser det, eller velger klart noe annet. Det får være hennes valg om hun drar, men du må gi henne et reelt og fristende alternativ.

Jeg har selv tenkt på hvordan det ville være å ha en annen, hvordan vi ville hatt det, og drømt at alt skulle vært så mye bedre. Men nå, når vi har vært sammen en stund, så har som sagt hverdagen tatt over, og vi har "gått lei" av hverandres hverdag, om ikke annet. Og akkurat det samme kommer til å skje med en ny en, og da kan man enten forlate denne, eller velge å jobbe. Det må man i ethvert forhold. Om man er av typen som krangler mye eller om man kjeder seg. Å ønske at ting var bedre er nokså naturlig når alt ikke er bra, og da er den letteste løsningen å gå, og ikke jobbe. Jobber man, tror jeg fullt og fast på at man kommer styrket ut av det som et par. Men det kreves innsats, fra begge partene.

Men du har rett å kreve at hun skal ta et valg. Hun kan i alle fall ikke fortsette slik som nå. Og du må reagere. Kanskje en reaksjon fra din side er det hun er ute etter? Hun vil "teste" deg (beklager uttrykket), om du er villig til å kjempe for henne. Kanskje hun ser deg som en tøffel, og nå vil hun se om det er noe hold i deg, er du villig til å jobbe for henne, er du sjalu på den andre? Vis det! Vær litt helt for en gangs skyld! Vis frem ridderen i deg.. Vis at du vil kjempe for henne, at du ikke godtar slik oppførsel verken fra den andre typen eller fra henne. Det er også spenning, det..! Vis at du har andre sider hun ikke har sett enda, vis at du er interessant. Vis at du duger som typen hennes!