Jeg tok det feile valget

[Gjest Jente som nå er 20 år]

I mars ville barenet mitt blitt 1 år. Barnet som jeg elsket høyere enn noe i hele verden, selv om jeg bare hadde et lite bilde av henne/han i syvende uke.

Jeg gjorde mange dumme valg det året. 3 månder før jeg var gravid var jeg utro mot kjæresten. Vi bodde da i hver sitt land. Vi ble sammen igjen når jeg kom hjem, og bare en knapp måned etter fikk jeg vite av legen at jeg var gravid.

Jeg var så glad. Gledet meg til å fortelle det til kjæresten min. Vi kjørte til en kai vi aldri hadde vært på før, og jeg fortalte det. Jeg var sinnsykt kvalm, mer enn jeg trodde var fysisk mulig. Jeg såg på kjæresten min sitt ansikt. Han var ikke glad. Han ville ikke ha det.

Bestevenninnen min sa "Det er ditt valg om du vil ha barnet, men da tror jeg ikke vi kommer til å ha noe kontakt". Jeg var lei meg, og ringte til kjæresten min. Han sa bare at han ikke ville ha det. Jeg gråt, som om hjerte mitt raknet. Min mor kom inn på soverommet mitt, og holdt rundt meg. Jeg hylte ut i smerte.

Kjæresten og jeg gikk til Amathea. Han holdt fast på at han ikke ville ha barnet. Vi reiste til utlandet med foreldrene hans. Super kristene foreldre. Jeg hadde ingen å snakke med. Jeg drakk ikke alkohol, og jeg tok folsyre. Faren spurte kjæresten min om jeg var gravid. "ikke som jeg vet" hadde han svart. Jeg var konstant dårlig.

En av familiens venner tipet at jeg var gravid. "Neihei" svarte moren til typen, og lo nærvøst.

Jeg husker ikke når jeg tok valget. Jeg husker jeg lå i sengen, med foster bildet foran meg, holdt det i hånden, og gråt. Jeg vurderte sterkt å bli alene mor. Jeg såg for meg at jeg holdt babyen i hånden mens vi sov.

Jeg var så kvalm, jeg kunne ikke tenke. Kjæresten og venninnen min mente at jeg burde ta abort. Amathea og moren min var anonyme, mente jeg måte velge. Jeg tenkte at jeg må velge snart, jo seinere ut i svangerskapet, jo verre blir valget. 10 uker på vei skrev jeg under papirene, og kjæresten min holdt meg i hånden.

Legen sjekket livmoren min, jeg fikk ikke se babyen mer.

Ble liggende på sykehuset 1 dag ekstra, fordi jeg fikk utslett over hele kroppen. De utslettene får jeg hver gang kroppen min anstrenger seg. Jeg tenker at den ikke ville gi slipp på fosteret.

Skulle ønske jeg aldri hadde fått sett bilde av henne (tror det var en jente). Da ville hun ikke vært så fordømt levende for meg.

Vil jeg angre resten av livet? Kjæresten min sier nå at han var dum, han var så sint på meg, fordi jeg var utro, at han trodde han ikke ville greie å elske barnet. Jeg elsker ham, men gruer meg til den dagen vi er klar til å få barn. Et lillesøsken til det barnet som ikke fikk leve.

Hvorfor er abort lovelig i Norge? Til alle mener jeg. Til de som bare har sine små tvil. Til de unge og dumme. Vi trenger det ikke. La oss leve med våre valg. La nemden plukke ut de som virkelig trenger det, i alle svangerskaps uker. La de voldtatte, og livstruende ta abort. Ikke slike som meg.

[kvakker]

Åh,jeg kjenner til den smerten din.

Jeg tok også abort på feiole grunnlag.Fordi alle mente jeg burde.

Og jeg kommer nok aldri til å komme over angeren for valget mitt.

Jeg forstår godt at du ble påvirket til det valget.Og ennå verre er det nok at du til og med fikk bilde.

Jeg har ikke så mye råd å gi deg,for ord blir så fattige i din situasjon nå.

Det er kun denne forbaskade velkente tiden som må gå.Du burde hatt en å prate med om det,og fått ut litt av det du føler.

Jeg håper du klarer å bearbeide det litt ihvertfall.

Klemmer fra meg.

[løvinne71]

Jeg forstår at du har det veldig vondt, og at du angrer. Men jeg synes det litt vel drøyt når du drar abort-debatten og inn i dette.

Abortloven slik den er idag, er en demokratisk lov som ivaretar en viktig menneskerettighet: Nemlig retten til å bestemme selv, og til å ta egne avgjørelser!

Den er basert på tillit til at folk selv vet sitt eget beste, og utifra det tar sine riktige valg!!

At ditt "valg" ble påvirket av folk rundt deg, og kanskje førte til at du valgte feil, har lite å gjøre med andres rett til å velge!

Ikke legg ansvaret over på et lovverk som lot deg få bestemme selv!!

Selvom du har valgt feil, har denne loven vært "redningen" for mange som følte at abort var et riktig valg eller eneste utvei!

Hvordan skulle det være hvis loven kunne tvinge deg til å få et barn man ikke ønsker?? Hadde det vært noe bedre??

"La oss leve med våre egne valg" skriver du i slutten av ditt innlegg. Og det er nettopp det du skal gjøre:

Du fikk velge, du valgte feil,

LEV MED DET!!

[Gjest malun]

Jeg forstår at du har det veldig vondt, og at du angrer. Men jeg synes det litt vel drøyt når du drar abort-debatten og inn i dette.

Abortloven slik den er idag, er en demokratisk lov som ivaretar en viktig menneskerettighet: Nemlig retten til å bestemme selv, og til å ta egne avgjørelser!

Den er basert på tillit til at folk selv vet sitt eget beste, og utifra det tar sine riktige valg!!

At ditt "valg" ble påvirket av folk rundt deg, og kanskje førte til at du valgte feil, har lite å gjøre med andres rett til å velge!

Ikke legg ansvaret over på et lovverk som lot deg få bestemme selv!!

Selvom du har valgt feil, har denne loven vært "redningen" for mange som følte at abort var et riktig valg eller eneste utvei!

Hvordan skulle det være hvis loven kunne tvinge deg til å få et barn man ikke ønsker?? Hadde det vært noe bedre??

"La oss leve med våre egne valg" skriver du i slutten av ditt innlegg. Og det er nettopp det du skal gjøre:

Du fikk velge, du valgte feil,

LEV MED DET!!

For andre gang i dag skrev du det jeg tenkte.

[Gjest Jente som nå er 20 år]

Jeg forstår at du har det veldig vondt, og at du angrer. Men jeg synes det litt vel drøyt når du drar abort-debatten og inn i dette.

Abortloven slik den er idag, er en demokratisk lov som ivaretar en viktig menneskerettighet: Nemlig retten til å bestemme selv, og til å ta egne avgjørelser!

Den er basert på tillit til at folk selv vet sitt eget beste, og utifra det tar sine riktige valg!!

At ditt "valg" ble påvirket av folk rundt deg, og kanskje førte til at du valgte feil, har lite å gjøre med andres rett til å velge!

Ikke legg ansvaret over på et lovverk som lot deg få bestemme selv!!

Selvom du har valgt feil, har denne loven vært "redningen" for mange som følte at abort var et riktig valg eller eneste utvei!

Hvordan skulle det være hvis loven kunne tvinge deg til å få et barn man ikke ønsker?? Hadde det vært noe bedre??

"La oss leve med våre egne valg" skriver du i slutten av ditt innlegg. Og det er nettopp det du skal gjøre:

Du fikk velge, du valgte feil,

LEV MED DET!!

Hvordan skal jeg leve med det?

Hvis det er liv, og vi tar det vekk, dreper vi det da? Det er alt det går ut på.

For hvis det ikke er liv, så angrer jeg ikke, for jeg var ikke i riktig situvasjon i livet mitt til å få barn.

Jeg hadde nemlig store økonimiske problemer, og lider av depreson/angst.

Hva betyr det å bestemme over kroppen sin. Eier vi barnet, er barnet en del av kroppen, slik en føflekk?

Før jeg tok abort selv så var jeg ikke i mot det, men jeg var helt over bevist om at det aldri ville skjedd meg.

Nå lurer jeg mest på hvorfor det er så allment godttatt å ta abort.

Jeg er ikke kristen, jeg er en ekstremt likestilling kjemper, kanskje tilogmed feminist.

Men er barnet en del av vår kropp?

Hvis noen vil fortelle meg at barnet ikke har følelser i 10 uke, så værsågod. Da er abort greit. Da kan kvinnen bestemme over sin egen kropp, fordi da er det bare kvinnen sin kropp som føler noe.

Men hvis barnet kan sanse og føle, da er abort umoralskt og uansvarlig.

Ikke si du vet hvordan jeg føler det, eller de andre 1/4 som blir presset. Alle de kunne ha unngått å gjøre feil valg hvis en nemd hadde vært oppe tidligere enn 12 uke.

Hva vet du? Har du barn, har du tatt abort?

Hvis ikke, så ikke våg å late som du vet hva du snakker om, for de vet du ikke.

[Gjest malun]

Hvordan skal jeg leve med det?

Hvis det er liv, og vi tar det vekk, dreper vi det da? Det er alt det går ut på.

For hvis det ikke er liv, så angrer jeg ikke, for jeg var ikke i riktig situvasjon i livet mitt til å få barn.

Jeg hadde nemlig store økonimiske problemer, og lider av depreson/angst.

Hva betyr det å bestemme over kroppen sin. Eier vi barnet, er barnet en del av kroppen, slik en føflekk?

Før jeg tok abort selv så var jeg ikke i mot det, men jeg var helt over bevist om at det aldri ville skjedd meg.

Nå lurer jeg mest på hvorfor det er så allment godttatt å ta abort.

Jeg er ikke kristen, jeg er en ekstremt likestilling kjemper, kanskje tilogmed feminist.

Men er barnet en del av vår kropp?

Hvis noen vil fortelle meg at barnet ikke har følelser i 10 uke, så værsågod. Da er abort greit. Da kan kvinnen bestemme over sin egen kropp, fordi da er det bare kvinnen sin kropp som føler noe.

Men hvis barnet kan sanse og føle, da er abort umoralskt og uansvarlig.

Ikke si du vet hvordan jeg føler det, eller de andre 1/4 som blir presset. Alle de kunne ha unngått å gjøre feil valg hvis en nemd hadde vært oppe tidligere enn 12 uke.

Hva vet du? Har du barn, har du tatt abort?

Hvis ikke, så ikke våg å late som du vet hva du snakker om, for de vet du ikke.

Problemet her er vel at du tar din egen erfaring og gjør den almenngyldig - og det blir feil for så mange andre.

Abort er ikke, og skal ikke, være en enkel løsning.

Og jeg synes det er både grusomt og hjerteskjærende (virkelig!) at du ble presset til å ta abort. Det var virkelig vondt å lese innlegget ditt.

Men du kan ikke overføre dine egne erfaringer på andre som er i helt andre situasjoner.

[Gjest Jente som nå er 20 år]

Problemet her er vel at du tar din egen erfaring og gjør den almenngyldig - og det blir feil for så mange andre.

Abort er ikke, og skal ikke, være en enkel løsning.

Og jeg synes det er både grusomt og hjerteskjærende (virkelig!) at du ble presset til å ta abort. Det var virkelig vondt å lese innlegget ditt.

Men du kan ikke overføre dine egne erfaringer på andre som er i helt andre situasjoner.

Det prøver jeg ikke heller. Jeg mener bare at det bør være en nemd der fra 2 uke eller noe sånt. For å unngå at 1/4 aborter er pga press. Det er faktisk ikke bare meg det, det er 25 av 100 aborter!

Abort er en alvorlig og vanskelig ting, derfor burde det være strengere regler.

Er ikke for å fjerne abortloven! Så er det sagt.

[Gjest bebba]

Hvordan skal jeg leve med det?

Hvis det er liv, og vi tar det vekk, dreper vi det da? Det er alt det går ut på.

For hvis det ikke er liv, så angrer jeg ikke, for jeg var ikke i riktig situvasjon i livet mitt til å få barn.

Jeg hadde nemlig store økonimiske problemer, og lider av depreson/angst.

Hva betyr det å bestemme over kroppen sin. Eier vi barnet, er barnet en del av kroppen, slik en føflekk?

Før jeg tok abort selv så var jeg ikke i mot det, men jeg var helt over bevist om at det aldri ville skjedd meg.

Nå lurer jeg mest på hvorfor det er så allment godttatt å ta abort.

Jeg er ikke kristen, jeg er en ekstremt likestilling kjemper, kanskje tilogmed feminist.

Men er barnet en del av vår kropp?

Hvis noen vil fortelle meg at barnet ikke har følelser i 10 uke, så værsågod. Da er abort greit. Da kan kvinnen bestemme over sin egen kropp, fordi da er det bare kvinnen sin kropp som føler noe.

Men hvis barnet kan sanse og føle, da er abort umoralskt og uansvarlig.

Ikke si du vet hvordan jeg føler det, eller de andre 1/4 som blir presset. Alle de kunne ha unngått å gjøre feil valg hvis en nemd hadde vært oppe tidligere enn 12 uke.

Hva vet du? Har du barn, har du tatt abort?

Hvis ikke, så ikke våg å late som du vet hva du snakker om, for de vet du ikke.

Vi som er her er mange kvinner som har født barn, hatt ufrivillige aborter og tatt abort. Vi vet nok.

Det som slo meg da jeg leste innlegget dit at du må ha vært utrolig umoden på dette tidspunktet. Da gjør man gjerne mye dumt, og tenker ikke på konsekvenser. Det kan være i mange andre sammenhenger også.

Bland ikke abortdebatten inn i det. Legg ikke skylden på fri abortlov her. Tror du en nemd hadde tatt en 'riktig' avgjørelse for deg? Da tror jeg du må tenke deg om igjen. De hadde ikke gjort deg mer moden og reflektert enn du var.

Jeg har ingen problemer med å forstå smerten i innlegget dit, og den bør du gjøre noe med. Du bør kunne reflektere igjennom dit valg den gangen. Du burde gått til fastlegen din og snakket om tankene dine. Da kan h*n evt. henvise til psykolog. Hva med kjæresten din? Sliter han også med dårlig samvittighet? Kanskje dere trenger hjelp begge to?

[Gjest værdame70]

Det prøver jeg ikke heller. Jeg mener bare at det bør være en nemd der fra 2 uke eller noe sånt. For å unngå at 1/4 aborter er pga press. Det er faktisk ikke bare meg det, det er 25 av 100 aborter!

Abort er en alvorlig og vanskelig ting, derfor burde det være strengere regler.

Er ikke for å fjerne abortloven! Så er det sagt.

Nemd fra 2 uke? Da vet jo de fleste ikke at de er gravide engang.

Nei, dagens abortlov er streng nok. Hvis du var så "ung" at du ble presset til å ta abort så var du kanskje ikke gammel nok til å få barnet heller.

[Babette]

Vi som er her er mange kvinner som har født barn, hatt ufrivillige aborter og tatt abort. Vi vet nok.

Det som slo meg da jeg leste innlegget dit at du må ha vært utrolig umoden på dette tidspunktet. Da gjør man gjerne mye dumt, og tenker ikke på konsekvenser. Det kan være i mange andre sammenhenger også.

Bland ikke abortdebatten inn i det. Legg ikke skylden på fri abortlov her. Tror du en nemd hadde tatt en 'riktig' avgjørelse for deg? Da tror jeg du må tenke deg om igjen. De hadde ikke gjort deg mer moden og reflektert enn du var.

Jeg har ingen problemer med å forstå smerten i innlegget dit, og den bør du gjøre noe med. Du bør kunne reflektere igjennom dit valg den gangen. Du burde gått til fastlegen din og snakket om tankene dine. Da kan h*n evt. henvise til psykolog. Hva med kjæresten din? Sliter han også med dårlig samvittighet? Kanskje dere trenger hjelp begge to?

Veldig bra innlegg, bebba!

[morsan]

Veldig bra innlegg, bebba!

Enig!

[Mamta]

Det gjør vondt helt inn til hjerteroten å lese din historie. Like fullt er det til syvende og sist du selv må leve med det valget du tok. Er enig med de andre her. Det blir feil å allmengyldigjøre dine opplevelser og med det argumentere for en strengere abortlov.

Slik jeg leser innlegget ditt, har du behov for hjelp til å bearbeide sorgen over å ha tatt bort barnet du bar. Hjelp til å leve med konsekvensen av et valg som for deg ble feil. Du høres ut som du har et voldsomt engasjement. Dette kan du kanskje bruke på å jobbe for å hjelpe andre som er i en like vanskelig situasjon som du var. Men da etter at du selv har arbeidet deg gjennom dine egne vonde erfaringer.

Til slutt, jeg føler veldig med deg og skjønner at du har det vondt. Mitt råd er at du finner ett eller flere kloke mennesker å snakke med om dette.

[Spirello]

Hvordan skal jeg leve med det?

Hvis det er liv, og vi tar det vekk, dreper vi det da? Det er alt det går ut på.

For hvis det ikke er liv, så angrer jeg ikke, for jeg var ikke i riktig situvasjon i livet mitt til å få barn.

Jeg hadde nemlig store økonimiske problemer, og lider av depreson/angst.

Hva betyr det å bestemme over kroppen sin. Eier vi barnet, er barnet en del av kroppen, slik en føflekk?

Før jeg tok abort selv så var jeg ikke i mot det, men jeg var helt over bevist om at det aldri ville skjedd meg.

Nå lurer jeg mest på hvorfor det er så allment godttatt å ta abort.

Jeg er ikke kristen, jeg er en ekstremt likestilling kjemper, kanskje tilogmed feminist.

Men er barnet en del av vår kropp?

Hvis noen vil fortelle meg at barnet ikke har følelser i 10 uke, så værsågod. Da er abort greit. Da kan kvinnen bestemme over sin egen kropp, fordi da er det bare kvinnen sin kropp som føler noe.

Men hvis barnet kan sanse og føle, da er abort umoralskt og uansvarlig.

Ikke si du vet hvordan jeg føler det, eller de andre 1/4 som blir presset. Alle de kunne ha unngått å gjøre feil valg hvis en nemd hadde vært oppe tidligere enn 12 uke.

Hva vet du? Har du barn, har du tatt abort?

Hvis ikke, så ikke våg å late som du vet hva du snakker om, for de vet du ikke.

Jeg er enig med løvinne, og ja jeg har tatt abort, og mistet en gang og er gravid nå... så vet hva jeg snakker om. men fordi DU valgte feil og sliter, så er det ikke loven det er noe feil med. mange ganger er abort det eneste riktige - det var det i hvert fall for meg. Jeg hadde det vondt etterpå, men angrer ikke den dag i dag. Fordi jeg visste hva jeg ville av private grunner. For oss var det det eneste riktige.

Man bestemmer selv om man øsnker barn eller ikke.. Får man barn blir man sittende med ansvaret resten av livet - og det er et stort ansvar ikke alle er klare for å ta. Det var ikke vi. Og tydligvis ikke du, for da hadde du ikke valgt som du gjorde. Livet går videre. Håper du klarer å slippe taket etterhvert, selv om man aldri glemmer..

[Spirello]

Det prøver jeg ikke heller. Jeg mener bare at det bør være en nemd der fra 2 uke eller noe sånt. For å unngå at 1/4 aborter er pga press. Det er faktisk ikke bare meg det, det er 25 av 100 aborter!

Abort er en alvorlig og vanskelig ting, derfor burde det være strengere regler.

Er ikke for å fjerne abortloven! Så er det sagt.

Når man er i uke 2 er man ikke gravid, men blir befruktet... så det ville blitt litt vansklig. Når man skulle fått mensen er man i uke 4...

[Gjest anna L.]

Jeg skjønner godt du har det vanskelig og kjenner jeg blir sint på de som presset deg. Du er nok en god og samvittighetsfull jente. Ikke bry deg om de dumme svarene du har fått. Synes du virker mye mere voksen og moden enn de jentene under her. Du har i såfall samvittighet og det er en god egenskap.

Ta vare på deg selv og tilgi deg for det du gjorde. Ikke lett og være 19 år og skulle ta et slikt valg oppi et sånnt press.

[Gjest anna L.]

Nemd fra 2 uke? Da vet jo de fleste ikke at de er gravide engang.

Nei, dagens abortlov er streng nok. Hvis du var så "ung" at du ble presset til å ta abort så var du kanskje ikke gammel nok til å få barnet heller.

De fleste som får ikke får innvilget abort etter uke 12 får det ikke fordi de er presset. En nemd ville nettopp hindret "Jente som nå er 20 år" å ta abort, samtidig som de som absolutt ville ha abort ville fått det. Så en nemnd må da være det beste. Tenk så mange som føler livet deres blir ødelagt fordi de tok abort p.g.a press?

[Gjest malun]

Vi som er her er mange kvinner som har født barn, hatt ufrivillige aborter og tatt abort. Vi vet nok.

Det som slo meg da jeg leste innlegget dit at du må ha vært utrolig umoden på dette tidspunktet. Da gjør man gjerne mye dumt, og tenker ikke på konsekvenser. Det kan være i mange andre sammenhenger også.

Bland ikke abortdebatten inn i det. Legg ikke skylden på fri abortlov her. Tror du en nemd hadde tatt en 'riktig' avgjørelse for deg? Da tror jeg du må tenke deg om igjen. De hadde ikke gjort deg mer moden og reflektert enn du var.

Jeg har ingen problemer med å forstå smerten i innlegget dit, og den bør du gjøre noe med. Du bør kunne reflektere igjennom dit valg den gangen. Du burde gått til fastlegen din og snakket om tankene dine. Da kan h*n evt. henvise til psykolog. Hva med kjæresten din? Sliter han også med dårlig samvittighet? Kanskje dere trenger hjelp begge to?

Godt skrevet!

[Gjest malun]

Jeg skjønner godt du har det vanskelig og kjenner jeg blir sint på de som presset deg. Du er nok en god og samvittighetsfull jente. Ikke bry deg om de dumme svarene du har fått. Synes du virker mye mere voksen og moden enn de jentene under her. Du har i såfall samvittighet og det er en god egenskap.

Ta vare på deg selv og tilgi deg for det du gjorde. Ikke lett og være 19 år og skulle ta et slikt valg oppi et sånnt press.

Så du mener at alle som mener noe prinsipielt annet en deg er dumme? Modent.

Så vidt jeg kan se, har alle som har svart gitt uttrykk for medfølelse med jente som nå er 20, og uttrykt at de skjønner at hun har det vondt og vanskelig.

At man ikke dermed er enig i hennes politiske syn på abort, gjør det ikke nødvendigvis dumt.

Men du som står for navnekallingen vet vel best hvor skoen trykker.

[Gjest anna L.]

Så du mener at alle som mener noe prinsipielt annet en deg er dumme? Modent.

Så vidt jeg kan se, har alle som har svart gitt uttrykk for medfølelse med jente som nå er 20, og uttrykt at de skjønner at hun har det vondt og vanskelig.

At man ikke dermed er enig i hennes politiske syn på abort, gjør det ikke nødvendigvis dumt.

Men du som står for navnekallingen vet vel best hvor skoen trykker.

Jeg synes dere legger en helt tydelig skyldfølelse på henne. Dårlig gjort. Tror du at du hadde gjort så mye mere riktig om du var bare 19 år og ble så presset? Hun ville ha dette barnet om hun selv hadde fått bestemt. Det fikk hun ikke. En nemnd hadde gitt henne den støtten hun trengte.

[morsan]

Jeg synes dere legger en helt tydelig skyldfølelse på henne. Dårlig gjort. Tror du at du hadde gjort så mye mere riktig om du var bare 19 år og ble så presset? Hun ville ha dette barnet om hun selv hadde fått bestemt. Det fikk hun ikke. En nemnd hadde gitt henne den støtten hun trengte.

Kan ikke skjønne hvorfor du sier at de legger skyldfølelse på henne!

Man sier at selv om man har medfølelse for hennes situasjon, så er man uenig i at dette er argumenter som taler for at hele abortloven bør endres.