Jeg tok det feile valget

[Gjest malun]

Jeg synes dere legger en helt tydelig skyldfølelse på henne. Dårlig gjort. Tror du at du hadde gjort så mye mere riktig om du var bare 19 år og ble så presset? Hun ville ha dette barnet om hun selv hadde fått bestemt. Det fikk hun ikke. En nemnd hadde gitt henne den støtten hun trengte.

Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg har ikke med en eneste bokstav antydet at hun bør ha skyldfølelse for noe.

[Gjest zickzack]

De fleste som får ikke får innvilget abort etter uke 12 får det ikke fordi de er presset. En nemd ville nettopp hindret "Jente som nå er 20 år" å ta abort, samtidig som de som absolutt ville ha abort ville fått det. Så en nemnd må da være det beste. Tenk så mange som føler livet deres blir ødelagt fordi de tok abort p.g.a press?

Tenk på hvor mange som ville fått livet sitt ødelagt fordi de ønsket abort og ikke fikk det?

Jeg trodde de fleste som søkte abort og ikke fikk det var kommet for langt på vei. Hvor har dere tallene fra?

Til jente som nå er 20 år, du må forsøke å forsone deg med valget du tok. Kanskje var det tross alt det det riktige valget? Det er umulig å vite, verken da eller nå. Kanskje en nemd hadde kommet fram til samme løsning? Det kan du heller ikke vite.

[petter smart]

Jeg synes dere legger en helt tydelig skyldfølelse på henne. Dårlig gjort. Tror du at du hadde gjort så mye mere riktig om du var bare 19 år og ble så presset? Hun ville ha dette barnet om hun selv hadde fått bestemt. Det fikk hun ikke. En nemnd hadde gitt henne den støtten hun trengte.

Om en nemd ville gitt henne særlig støtte er meget usikkert.

Det som også er usikkert er om hun hadde vært lykkeligere i dag om hun ikke hadde tatt abort. Kanskje han hun klaget på at ingen fortalte henne om alle vanskelighetene et barn ville innebære. Spesielt siden hun sannsynligvis ville vært en alenemor uten verken utdannelse eller jobb.

[Gjest AnnaL.]

Om en nemd ville gitt henne særlig støtte er meget usikkert.

Det som også er usikkert er om hun hadde vært lykkeligere i dag om hun ikke hadde tatt abort. Kanskje han hun klaget på at ingen fortalte henne om alle vanskelighetene et barn ville innebære. Spesielt siden hun sannsynligvis ville vært en alenemor uten verken utdannelse eller jobb.

Det er klart det er mye jobb med barn men de gir en utrolig mye energi også. Gleden ved å ha barn er så stor at man kasn greie både å ta utdannelse og jobb. Ingen krever så mye av meg som barna men ingen gir meg heller så mye energi som dem. Jeg tror derfor du tar feil.

[Gjest Klem fra 'jente som nå er 20 år']

Jeg skjønner godt du har det vanskelig og kjenner jeg blir sint på de som presset deg. Du er nok en god og samvittighetsfull jente. Ikke bry deg om de dumme svarene du har fått. Synes du virker mye mere voksen og moden enn de jentene under her. Du har i såfall samvittighet og det er en god egenskap.

Ta vare på deg selv og tilgi deg for det du gjorde. Ikke lett og være 19 år og skulle ta et slikt valg oppi et sånnt press.

Tusen takk. Du aner ikke hvor godt det er å høre slike varme ord!

[løvinne71]

Hvordan skal jeg leve med det?

Hvis det er liv, og vi tar det vekk, dreper vi det da? Det er alt det går ut på.

For hvis det ikke er liv, så angrer jeg ikke, for jeg var ikke i riktig situvasjon i livet mitt til å få barn.

Jeg hadde nemlig store økonimiske problemer, og lider av depreson/angst.

Hva betyr det å bestemme over kroppen sin. Eier vi barnet, er barnet en del av kroppen, slik en føflekk?

Før jeg tok abort selv så var jeg ikke i mot det, men jeg var helt over bevist om at det aldri ville skjedd meg.

Nå lurer jeg mest på hvorfor det er så allment godttatt å ta abort.

Jeg er ikke kristen, jeg er en ekstremt likestilling kjemper, kanskje tilogmed feminist.

Men er barnet en del av vår kropp?

Hvis noen vil fortelle meg at barnet ikke har følelser i 10 uke, så værsågod. Da er abort greit. Da kan kvinnen bestemme over sin egen kropp, fordi da er det bare kvinnen sin kropp som føler noe.

Men hvis barnet kan sanse og føle, da er abort umoralskt og uansvarlig.

Ikke si du vet hvordan jeg føler det, eller de andre 1/4 som blir presset. Alle de kunne ha unngått å gjøre feil valg hvis en nemd hadde vært oppe tidligere enn 12 uke.

Hva vet du? Har du barn, har du tatt abort?

Hvis ikke, så ikke våg å late som du vet hva du snakker om, for de vet du ikke.

For å svare på spørsmålene dine først:

JA, jeg har barn. 2 stykker faktisk.

Og JA, jeg har selv tatt abort, 2 ganger faktisk!

Så jeg mener å ha all grunn til å vite hva jeg snakker om!

Forskjellen på oss, er at jeg har levd noen år mer enn deg, og erfart at man flere ganger vil komme til å ta valg, eller gjøre noe man kanskje kommer til å angre på senere. Men det har noe å gjøre med å tilgi seg selv og se fremover, eller velge å drukne seg selv i anger og selvmedlidenhet.

Jeg ble riktignok ikke presset til å ta abort. Jeg valgte det selv fordi det ikke passet å få barn på den tiden.

I ettertid har jeg fått to friske og herlige barn som har samme far som de jeg tok bort.

Og selvfølgelig har jeg av og til tenkt på disse "søsknene" jeg tok bort, og lurt på hvordan de ville ha sett ut.

Om de ville ha lignet på barna jeg har fått osv.

Men jeg har gjort et bevisst valg om å ikke la disse tankene oppta meg for mye. Og tenker heller at hvis jeg hadde valgt å få en av dem, så ville jeg ikke hatt de barna jeg har idag!

Og dem ville jeg aldri vært foruten!!

Derfor mener jeg at du må lære å leve med det som har hendt.Og forsone deg med det!

Det er uansett for sent å få det ugjort, så hva er egentlig dine alternativer?

[Gjest bebba]

De fleste som får ikke får innvilget abort etter uke 12 får det ikke fordi de er presset. En nemd ville nettopp hindret "Jente som nå er 20 år" å ta abort, samtidig som de som absolutt ville ha abort ville fått det. Så en nemnd må da være det beste. Tenk så mange som føler livet deres blir ødelagt fordi de tok abort p.g.a press?

Alle som har søkt abort etter 12. uke har fått den innvilget. Nemden har ikke sagt nei en eneste gang på 30 år. Derfor kommer ikke utvidet abortgrense til å endre noe på aborttall. Hvis noen blir presset til å ta abort sier de det ikke til en nemd.

Når man ser på historien så har uønskete svangerskap ført med seg mye smerte. Hva med jenter som ble kastet hjemmefra før i tiden. Hva med strikkepinnene og skadene av dem. Hva med de jentene som fikk barn med tyskere under krigen. Hva med de som ble brent på et bål eller druknet i middelalderen pga. svangerskap.

Vi står fremfor valg i dag, mer enn aldri før. Vi velger hele tiden. Det har skapt kaos i vårt liv og i mange sammenhenger i samfunnet, men det blir for galt å skulle forvente at samfunnet tar valgene for oss.

[Gjest bebba]

Det er klart det er mye jobb med barn men de gir en utrolig mye energi også. Gleden ved å ha barn er så stor at man kasn greie både å ta utdannelse og jobb. Ingen krever så mye av meg som barna men ingen gir meg heller så mye energi som dem. Jeg tror derfor du tar feil.

Kan ikke du begrunne litt nærmere at barn gir så mye energi at alenemødre greier både utdannelse og jobb. Kunne vært bra med litt statistikk.

[Dorthe]

Det er klart det er mye jobb med barn men de gir en utrolig mye energi også. Gleden ved å ha barn er så stor at man kasn greie både å ta utdannelse og jobb. Ingen krever så mye av meg som barna men ingen gir meg heller så mye energi som dem. Jeg tror derfor du tar feil.

Enig med bebba. Jeg vil også se litt statestikk på det. 3 unger, utdannelse og etterfølgende jobb tok fullstendig knekken på meg.

[Gjest KariKruskakli]

*Klem*

Føler med deg. Trøster deg med at det vil føles lettere etterhvert.

[Gjest malun]

Det er klart det er mye jobb med barn men de gir en utrolig mye energi også. Gleden ved å ha barn er så stor at man kasn greie både å ta utdannelse og jobb. Ingen krever så mye av meg som barna men ingen gir meg heller så mye energi som dem. Jeg tror derfor du tar feil.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke fikk barn da jeg var 19 år og uten utdannelse. Veldig, veldig takknemlig.