Gå til innhold

Flytte sammen med x'n av praktiske årsaker


Anbefalte innlegg

Jeg har fått en sykdom som gjør at jeg i en periode ikke kan bo alene med barna. Vi har barna boende hos oss annen hver uke.

Eksmannen har fått seg jobb i en annen by og har veldig lyst å flytte dit, han har vært uten fast jobb en stund og nå har "drømmejobben" dukket opp. Jeg unner ham denne jobben og kan godt flytte til denne andre byen.

Vi har snakket om å dele lelighet fordi det blir billigere for oss, jeg kan se barna når jeg vil og vi kan hjelpe hverandre.

Vi er veldig gode venner, bedre enn vi var da vi var kjærester.

Er det urealistisk å tro at vi kan bo sammen av praktiske årsaker?

Alternativet er at jeg bare kan se barna annenhver helg sammen med en i familien min.. Det frister ikke noe særlig.

Synspunkter?

Fortsetter under...

Bo sammen med eksen? (ser bort fra at han har ny samboer) GRØSS! Nei - aldri i livet! Og vi er gode venner altså, har et bedre forhold nå enn før skilsmissen, men bo sammen? No way.

Min x har verken kjæreste eller samboer, ikke jeg heller for den saks skyld.

Vi kommer jo til å ha vært vårt soverom, så det blir jo litt mer som et kollektiv (prøver å se det positive i det)

Alternativet er jo å ikke ha daglig kontakt med jentene da, kjipt det også...

Og når dere begge får dere nye kjærester??

Tja, jeg ser ikke noe problem med at han får seg ny kjæreste, det ville jo vært fint for ham.

Og han ser på det på samme måte om det skulle gjelde meg. Kanskje værst for den nye kjæresten?

Min x har verken kjæreste eller samboer, ikke jeg heller for den saks skyld.

Vi kommer jo til å ha vært vårt soverom, så det blir jo litt mer som et kollektiv (prøver å se det positive i det)

Alternativet er jo å ikke ha daglig kontakt med jentene da, kjipt det også...

Skjønner godt dilemmaet ditt, men jeg hadde bare ikke taklet å bo i samme leilighet som eksen min.

Annonse

Tja, jeg ser ikke noe problem med at han får seg ny kjæreste, det ville jo vært fint for ham.

Og han ser på det på samme måte om det skulle gjelde meg. Kanskje værst for den nye kjæresten?

Det hadde nok ikke væryt så morro for den nye kjæresten heller.. Men sjalusi kan komme fortere enn man aner i en slikt situasjon..

Han måtte jo brukt mye tid på henne osv og du ville fått mindre tid osv..

Skjønner godt dilemmaet ditt, men jeg hadde bare ikke taklet å bo i samme leilighet som eksen min.

Skjønner at dette ikke funker for alle, men jeg er mer redd for om dette vil "skade" barna våre på noen måte. Blir det rart for dem at mor og far bor sammen, ikke sammen, sammen liksom.. Jentene er snart 6 og snart 4

Nei, det må du ikke finne på. Ungene klarer du sikkert å ta deg av, det er alltid litt mer å hente og dessuten behøver du ikke følge dolmammaenes standard :o)

Jeg kommer til å være inn og ut av sykehuset i kortere og lengre tid iallefall i et år framover. Og når jeg så er hjemme blir det mye sengeligging. X'n er villig til å ha barna fulltid og at vi "deler" igjen når jeg er frisk, men.. Uansett vil jeg måtte flytte vekk herfra for å se de regelmessig. Med hensyn til at eldste begynner på skolen til høsten.

Tja, så lenge dere begge er innstilt på å få det til å fungere. Men hva med når han kommer hjem med kjæresten sin? Eller når du gjør det? Vil det også fungere?

Eller kanskje mindre drastisk; om en av dere skal ut på date - er det greit at den andre passer barna da?

Og hva når det blir krangler om det daglige - smuler på benken, toalettsetet, oppdragelse av barna, hvem som skal gjøre hva i hjemmet?

Flytt gjerne sammen, men SNAKK sammen om alle mulige og umulige situasjoner og hvordan dere skal løse dem.

Det hadde nok ikke væryt så morro for den nye kjæresten heller.. Men sjalusi kan komme fortere enn man aner i en slikt situasjon..

Han måtte jo brukt mye tid på henne osv og du ville fått mindre tid osv..

Hvor mye eller hvor lite tid han tilbringer sammen med meg bekymrer meg ikke i det hele tatt. Han hadde kjæreste i fjor og jeg og hun gikk veldig godt overens, vi var til og med på påskeferie sammen. Jeg har ikke tenkt å holde fast på ham selvom vi skulle flytte sammen, vi er begge innstilte på at vi skal ha våre egne liv.

Tja, så lenge dere begge er innstilt på å få det til å fungere. Men hva med når han kommer hjem med kjæresten sin? Eller når du gjør det? Vil det også fungere?

Eller kanskje mindre drastisk; om en av dere skal ut på date - er det greit at den andre passer barna da?

Og hva når det blir krangler om det daglige - smuler på benken, toalettsetet, oppdragelse av barna, hvem som skal gjøre hva i hjemmet?

Flytt gjerne sammen, men SNAKK sammen om alle mulige og umulige situasjoner og hvordan dere skal løse dem.

Vi har tenkt at vi skal ha fri annenhver helg slik vi har det nå og når det gjelder oppdragelse er det noe vi bestandig har vært enige om. Husarbeidet deler vi på 50/50 som alltid, det blir jo litt mere på han til tider, men vi får også litt hjelp av hjemmehjelp e.l

takk for nyttig innspill!

Annonse

Jeg kommer til å være inn og ut av sykehuset i kortere og lengre tid iallefall i et år framover. Og når jeg så er hjemme blir det mye sengeligging. X'n er villig til å ha barna fulltid og at vi "deler" igjen når jeg er frisk, men.. Uansett vil jeg måtte flytte vekk herfra for å se de regelmessig. Med hensyn til at eldste begynner på skolen til høsten.

Men det er jo ikke så uvanlig og unger tilpasser seg det. Mine har ikke hatt noe vondt av at det har vært slik i perioder.

Jeg har fått avlastning på bestillerenheten når jeg har vært på sykehuset, hvis exen din er villig til å ta dem så vil jo situasjonen der være helt normal. Minstemann reagerer ikke på at jeg skal på sykehuset nå. Han skal være hos pappa og synes det er helt greit.

Han er også vant med at jeg ligger på senga om ettermiddagen, for ham er det helt normalt.

Uff, vanskelig å forklare :o)

Det å skulle bo sammen med andre mennesker i et kollektiv er ikke bare enkelt, og bo sammen med x'er er ikke greit. Jeg og min eksmann bodde sammen på hvert vårt rom i et år før han ga opp og flyttet på hybel. Etter det delte vi på å bo i huset i ca. et år til vi fikk kjøpt hver vår leilighet. Jeg tenker med skrekk tilbake på denne tiden. Jeg er utrolig glad for å ha mitt eget, egen leilighet, egen økonomi, egen fritid osv.

Jeg husker hvor vanskelig det var med å dele baderom f.eks., middagslaging, rengjøring, deling av utgifter. Nei prøv å beholde dit liv. Du blir like god mor for det.

Vi har tenkt at vi skal ha fri annenhver helg slik vi har det nå og når det gjelder oppdragelse er det noe vi bestandig har vært enige om. Husarbeidet deler vi på 50/50 som alltid, det blir jo litt mere på han til tider, men vi får også litt hjelp av hjemmehjelp e.l

takk for nyttig innspill!

Et tips, sjekk prisen på hjemmehjelpen, det kan hende det er billigere for dere å betale vaskehjelp svart enn å betale 200 kr i timen for at noen skal slenge over gulvet. Begges inntekt blir regnet med.

Men det er jo ikke så uvanlig og unger tilpasser seg det. Mine har ikke hatt noe vondt av at det har vært slik i perioder.

Jeg har fått avlastning på bestillerenheten når jeg har vært på sykehuset, hvis exen din er villig til å ta dem så vil jo situasjonen der være helt normal. Minstemann reagerer ikke på at jeg skal på sykehuset nå. Han skal være hos pappa og synes det er helt greit.

Han er også vant med at jeg ligger på senga om ettermiddagen, for ham er det helt normalt.

Uff, vanskelig å forklare :o)

Takk, skal du ha. Det er innmari greit å høre litt om hva andre har gjort også. Om x'n fremdeles skulle bodd i denne her byen hadde alt vært mye lettere, det er billig å bo og å leve her. Men her har han ingen jobb, så det blir vanskelig for ham...

Uff, hadde jeg visst alt det jeg vet om megselv nå hadde jeg aldri fått barn..

Takk, skal du ha. Det er innmari greit å høre litt om hva andre har gjort også. Om x'n fremdeles skulle bodd i denne her byen hadde alt vært mye lettere, det er billig å bo og å leve her. Men her har han ingen jobb, så det blir vanskelig for ham...

Uff, hadde jeg visst alt det jeg vet om megselv nå hadde jeg aldri fått barn..

He he, da hadde du angret etterpå.

Man kan ikke forutse verken skillsmisser eller sykdom, man får ta det som det kommer og ikke glemme ungene oppi alt. La dem bo hos eksen når du ikke er i form hvis det er mulig og når du har mulighet for det så ha dem hjemme hos deg. Unger er flinke til å tilpasse seg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...