Flytte sammen med x'n av praktiske årsaker

[Velouria]

Jeg har ingen erfaring, og heller ingen råd å komme med. Men jeg ønsker deg god bedring!

*klem*

Thanx )

[Icora Panter]

Hvor mye eller hvor lite tid han tilbringer sammen med meg bekymrer meg ikke i det hele tatt. Han hadde kjæreste i fjor og jeg og hun gikk veldig godt overens, vi var til og med på påskeferie sammen. Jeg har ikke tenkt å holde fast på ham selvom vi skulle flytte sammen, vi er begge innstilte på at vi skal ha våre egne liv.

Da gjør dere som dere måtte føle for og ser hvordan evt nye kjærester reagerer når den tid kommer.

[løvinne71]

Skjønner at dette ikke funker for alle, men jeg er mer redd for om dette vil "skade" barna våre på noen måte. Blir det rart for dem at mor og far bor sammen, ikke sammen, sammen liksom.. Jentene er snart 6 og snart 4

Hva med å prøve å leie en tomannsbolig? Evt et hus som har en hybelleilighet? Med hver deres leilighet vegg i vegg kan dere ha privatliv, samtidig som dere enkelt kan hjelpe hverandre etter behov...

Kanskje litt dyrere alternativ, men hadde vært en praktisk løsning..

(Forresten godt å høre om folk som er så gode venner, og innstillt på å samarbeide også etter en skillsmisse!)

[skorpionfisken]

Hvis dere tror det ville fungere bra for dere, er det vel greit?

Dere bor da sammen, og regnes ikke som enslige foreldre, og alle offentilige ordninger som bidrag, overgangsstønad, ekstra barnetrygd og slikt vil jo falle bort.

Hva om du beholder leiligheta og bor hos dem annenhver uke, sånn at du ser barna annenhver uke som før. Da har dere begge retrettmulighet, og fred fra hverandre en periode, og går kanskje ikke lei av å gå oppå hverandre.

Håper sykdommen din er kortvarig og går over fort, eller er du redd det blir en permanent ordning?

[lurulf]

Slik jeg har forstått det så har dere tenkt å bo sammen bare en midlertidig periode pga din dårlige helse.

Siden det skal være midlertidig trenger dere ikke å bekymre dere for nye kjærester - som enda ikke har dukket opp.

Jeg synes det virker som en god løsning i en vanskelig periode. Flott at dere samarbeider så godt at dere kan planlegge dette.

Fantastisk for barna at de får ha begge foreldrene sine , i stedet for bare å treffe deg i helgene.

Siden det er en midlertidig ordning er dere nok begge innstilt på å svelge noen "kameler".

Lykke til og håper du blir raskt bedre.

[Velouria]

Hvis dere tror det ville fungere bra for dere, er det vel greit?

Dere bor da sammen, og regnes ikke som enslige foreldre, og alle offentilige ordninger som bidrag, overgangsstønad, ekstra barnetrygd og slikt vil jo falle bort.

Hva om du beholder leiligheta og bor hos dem annenhver uke, sånn at du ser barna annenhver uke som før. Da har dere begge retrettmulighet, og fred fra hverandre en periode, og går kanskje ikke lei av å gå oppå hverandre.

Håper sykdommen din er kortvarig og går over fort, eller er du redd det blir en permanent ordning?

Takk for innspill!

Vanskelig å si om det er langvarig eller ikke, men jeg klarer meg ikke alene det første året iallefall.

Det er utrolig kjipt at vi mister alle støtteordninger, men han får jo bedre økonomi med jobb. Og jeg får noe støtte fra trygdekontoret, så vi vil klare oss økonomisk uansett.

Det blir vanskelig for meg å flytte frem og tilbake annenhver uke, med henhold til sjekk på sykehus o.l Det er to/tre timer i bil mellom stedene vi kommer til å bo.

[Velouria]

Slik jeg har forstått det så har dere tenkt å bo sammen bare en midlertidig periode pga din dårlige helse.

Siden det skal være midlertidig trenger dere ikke å bekymre dere for nye kjærester - som enda ikke har dukket opp.

Jeg synes det virker som en god løsning i en vanskelig periode. Flott at dere samarbeider så godt at dere kan planlegge dette.

Fantastisk for barna at de får ha begge foreldrene sine , i stedet for bare å treffe deg i helgene.

Siden det er en midlertidig ordning er dere nok begge innstilt på å svelge noen "kameler".

Lykke til og håper du blir raskt bedre.

Thanx!

Det er deilig at faren til barna og jeg har en så god dialog. Og hyggelig for barna å feire jul og bursdager sammen med oss begge to. Det er mange rundt oss som ikke gjør annet enn å krangle om barna og det må være utrolig slitsomt for alle parter.

Det eneste som er slitsomt med å være så gode venner er at alle forventer at vi skal bli kjærester igjen. Familie og venner maser konstant om det, men vi er sikre i vår sak at vi passer best som venner.

[lurulf]

Thanx!

Det er deilig at faren til barna og jeg har en så god dialog. Og hyggelig for barna å feire jul og bursdager sammen med oss begge to. Det er mange rundt oss som ikke gjør annet enn å krangle om barna og det må være utrolig slitsomt for alle parter.

Det eneste som er slitsomt med å være så gode venner er at alle forventer at vi skal bli kjærester igjen. Familie og venner maser konstant om det, men vi er sikre i vår sak at vi passer best som venner.

"Familie og venner maser konstant om det, men vi er sikre i vår sak at vi passer best som venner."

Godt at du og ex-en er trygge på hverandre, så får dere bare overse rådene fra andre

[Blåmor]

Synes du har tenkt godt gjennom dette her. Et virkelig dilemma, som du nå prøver å finne en god løsning på.

Følg magefølelsen din.

Krysser fingrene for at du blir frisk. Har forstått det slik at det er en langvarig behandling du skal gjennom.

Lykke til.