Irriterer meg over u(ut)dannet partner

[Gjest Lille My1980]

Tror ikke akkurat at du tolker Maslows behovspyramide som jeg gjør det. Du har vel glemt det han sier om å tilfredsstille sine behov om anerkjennelse for seg selv. Hvis noen promper og raper i nærheten av meg opplever jeg det som respektløst, og ikke minst hvis jeg ber vedkommende om å la være.

"Tror ikke akkurat at du tolker Maslows behovspyramide som jeg gjør det. Du har vel glemt det han sier om å tilfredsstille sine behov om anerkjennelse for seg selv. Hvis noen promper og raper i nærheten av meg opplever jeg det som respektløst, og ikke minst hvis jeg ber vedkommende om å la være. "

Svar: Du må være en snerpete kjerring.

[Gjest bebba]

"Tror ikke akkurat at du tolker Maslows behovspyramide som jeg gjør det. Du har vel glemt det han sier om å tilfredsstille sine behov om anerkjennelse for seg selv. Hvis noen promper og raper i nærheten av meg opplever jeg det som respektløst, og ikke minst hvis jeg ber vedkommende om å la være. "

Svar: Du må være en snerpete kjerring.

Du må være utrolig uoppdragen, uforskammet og bortskjemt jentunge. Mangler total folkeskikk, for slike kommentarer kommer du bare ikke med til voksne damer.

Stakkars foreldrene dine.

[Dorthe]

Du må være utrolig uoppdragen, uforskammet og bortskjemt jentunge. Mangler total folkeskikk, for slike kommentarer kommer du bare ikke med til voksne damer.

Stakkars foreldrene dine.

Du mener ikke at du reagerer slik hvis ungene dine prumper og raper. Det reagerer jeg ikke på i det hele tatt, de er jo hjemme. Reagerer ikke hvis noen jeg kjenner godt gjør det, men jeg gjør det helst ikke selv i selskap og slike steder da. Og det gjør ikke ungene heller

[trissie]

Tror ikke akkurat at du tolker Maslows behovspyramide som jeg gjør det. Du har vel glemt det han sier om å tilfredsstille sine behov om anerkjennelse for seg selv. Hvis noen promper og raper i nærheten av meg opplever jeg det som respektløst, og ikke minst hvis jeg ber vedkommende om å la være.

.-)

Du kjenner teoriene?

Kommunikasjonstrappen og behovspyramiden (endog den utvidede) er vidt forskjellige teorier.

Hele poenget her er vel ikke teorien, men en beskrivelse av at fornuftigere tilnærming til problemene kan løse ting.

[trissie]

Du må være utrolig uoppdragen, uforskammet og bortskjemt jentunge. Mangler total folkeskikk, for slike kommentarer kommer du bare ikke med til voksne damer.

Stakkars foreldrene dine.

Dette var morsomt...

Jeg betrakter meg da selv som en voksen dame 40+, og jeg blir ikke fornærmet om mannen slipper litt luft.

Vi kan til og med le av slikt.

Selvfølgelig er vi temmelig oppegående begge to, og kan både vurdere tid og sted.

Hvis jeg selv skulle finne på noe slikt uoppdragent, hender det nok at jeg får "streng" skjenn :-) av en mann med lunt glimt.

Fri og bevare meg om jeg skulle bli sur om mannen min kom med en kroppslyd med tilhørende kropsslukt .-)

Psst.. Nå er jeg barnslig, men det hender jeg kniser under dyna og lurer på når han kommer med et saftig utbrudd på noe han lukter men ikke hørte.

Vær litt mindre selvhøytidelige da dere.

Hvis ikke vi kan klare slikt, er det ikke rart det blir krig i heimen.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

(Har lest innlegget ditt, men ikke alle svarene.)

Det jeg lurer mest på, er om du klarer å sette ord på alt det som er positivt?

For det er vanskelig å forstå for meg, iallfall. Høres pyton ut å dele livet når man er SÅ forskjellig. Men noe må det være, siden du falt for ham, for ham har jo hatt disse sidene før også. Og du sier dere har det bra på mange måter?

Tror det hadde vært avklarende om du tenkte/skrev alt det du setter pris på hos ektemannen. Kanskje har du glemt det, pga de store frust'ene.

[Gjest dannelsen]

Hva i h.... kan være poenget med slike holdninger?

Så hvis jeg ikke kan forandre mannen min til å bli slik jeg vil, så dump han?

Både mannen min og jeg har vært i krig med hverandre fordi vi ikke tålte forskjellene.

Dette er absolutt ikke noe annet enn å si at "jeg er flau over at partneren min ikke er lik fiiiin og dannet som meg".

Han spør og er åpen om sin dårlige kunnskaper, er råflink på sine områder.

Hakking og kritikk på banningen kan være motiverende, tror du?

Det er klart han må motiveres til å kommunisere på en annen måte enn å banne.

Dess mer hun snakker "over hodet på han" i stedet for å prøve å trekke han med på en måte han forstår, dess mer vil han bruke det språket han kjenner.

Hvis hun var så dannet som hun hevder, ville hun kjenne teoriene til Maslow om "kommunikasjonstrappen".

Tenk deg at du er på et høyere nivå kommunikasjonsmessig, dvs. står et eller to trappetrinn over...

Du snakker, og det går over hodet hans.

Han skjønner det ikke, og når han svarer/snakker er det på et nivå som slår deg i magen.

Dette er velkjent for de fleste som har interesse for kommunikasjon og motivasjon.

Det er om å gjøre å hjelpe hverandre opp disse trappetrinnene.

Ikke dytte de nedover og dumpe.

Verdien av et menneske består av summen, ikke detaljene.

Det er ikke rart kjærligheten blir skjør...

Vi bidrar gjerne med noen råd dersom hun øsnker å vite mer om dette :-)

For dette er grunnleggende mennskeforståelse og en av de viktigste ting vi har for å få et godt liv.

Nysgjerrighet på hva kommunikasjon er :-)

Lykke til.

Det du sier er noe springende, men at det er en selvfølge å danne andre voksne mennesker, er direkte feil.

Dannelse er ens eget prosjekt.

PS: Dannelse som tilegnelse av allmenn kultur og kunnskap.

[Gjest dannelsen]

Det høres veldig fint ut med alle PK-svarene du får nedenfor, men jeg kan ikke si annet enn at jeg hadde irritert meg grønn av nøyaktig det samme du irriterer deg over.

Det hadde gjort meg ulykkelig dersom jeg ikke lærte noe av den andre i et forhold. Å være i et parforhold for meg, innebærer blant annet å møtes på et intellektuelt og spirituelt plan. Hvis forskjellene er for store den ene eller andre veien, faller kommunikasjonen bort.

Hvis irritasjonene i det hele tatt var tilstrekkelig store, ville jeg vurdert forholdet. Barn klarer seg som oftest helt fint etter skilsmisser, og har i alle fall ingen glede av at foreldre holder sammen for deres skyld.

Lykke til.

[Gjest det er ditt eget liv]

Jeg vil bare si at jeg er 100 prosent enig i det som "Dannelsen" skriver. Jeg syns du har fått utrolig mange dumme svar nedenfor her (er det fordi de kjenner seg selv igjen i mannen din??)

Jeg syns ikke det høres ut som noe forhold som er godt for deg å være i, dere er altfor forskjellige.

Tror også det vil være dødfødt å prøve å forandre ham. Hvis han betyr mye for deg, kan dere jo forsøke parterapi. Men det spørs jo også hvor mye du vil investere i ham, og hvor mye du vil ha ut av livet ellers?

Selv ville jeg nok heller valgt å gå ut av forholdet, men forsøkt å gjøre det sammen med ham på en ryddigst mulig måte. Prøv å få ideen til skilsmisse til å komme fra ham, gjennom samtaler, hvis du får det til? Da oppfører han seg nok penere, enn hvis han føler han blir "dumpet",,,

Men dette er jo hva jeg ville gjort, du må selv finne ut hva du vil.

[Gjest bebba]

.-)

Du kjenner teoriene?

Kommunikasjonstrappen og behovspyramiden (endog den utvidede) er vidt forskjellige teorier.

Hele poenget her er vel ikke teorien, men en beskrivelse av at fornuftigere tilnærming til problemene kan løse ting.

ok jeg var vel litt trøtt i går kveld. jeg kjenner teoriene. jeg kjenner kanskje også først og fremst følelsene innlegget handler om selvom de gikk ikke helt på det samme.

[Gjest bebba]

Du mener ikke at du reagerer slik hvis ungene dine prumper og raper. Det reagerer jeg ikke på i det hele tatt, de er jo hjemme. Reagerer ikke hvis noen jeg kjenner godt gjør det, men jeg gjør det helst ikke selv i selskap og slike steder da. Og det gjør ikke ungene heller

Nei det mente jeg overhodet ikke. At mennesker promper og raper er en del av livet, men i innlegget sto det at mannen prompet og rapet selvom hun ba han gjøre det et annet sted. Jeg ville reagert hvis ungene mine prompet og rapet foran gjestene mine, på samme måte som jeg reagerte da min eksmann satt ved frokostbordet og prompet og rapet som det passet ham mens jeg spiste frokost. Og det selvom jeg hadde ofte bedt ham om å begrense seg litt. Han mente at han kunne prompe og rape så mye han ville i eget hjem, men det var mitt hjem også. Mannsjåvinisme på det høyeste.

[Gjest bebba]

Dette var morsomt...

Jeg betrakter meg da selv som en voksen dame 40+, og jeg blir ikke fornærmet om mannen slipper litt luft.

Vi kan til og med le av slikt.

Selvfølgelig er vi temmelig oppegående begge to, og kan både vurdere tid og sted.

Hvis jeg selv skulle finne på noe slikt uoppdragent, hender det nok at jeg får "streng" skjenn :-) av en mann med lunt glimt.

Fri og bevare meg om jeg skulle bli sur om mannen min kom med en kroppslyd med tilhørende kropsslukt .-)

Psst.. Nå er jeg barnslig, men det hender jeg kniser under dyna og lurer på når han kommer med et saftig utbrudd på noe han lukter men ikke hørte.

Vær litt mindre selvhøytidelige da dere.

Hvis ikke vi kan klare slikt, er det ikke rart det blir krig i heimen.

Jeg er vel heller 50- enn 40+. Om ikke du irriterer deg over mannens promping kan andre gjøre det. Selvfølgelig prompes det i mange hjem, men jeg reagerer på måten hun som skriver innlegget blir svart på. Det handler om å prompe i feil situasjoner. Jeg sitter ikke og promper i lunsjen på jobben, ei heller når jeg er på møter. Og hvis mine barns generasjon mener at det er helt greit å prompe hvor som helst så blir jeg forskrekket.

Jeg irriterer meg ikke over kjæresten til venninnen min når han drikker og begynner å snakke høyt og mest et eller annet tøv. Hun irriterer seg grønn over det, men sier hele tiden at det ikke skjer så ofte. Hun har min fulle forståelse at dette irriterer henne, men dette skal hun få finne ut av selv. Hadde det vært meg så hadde jeg gjort det slutt med ham, siden de ikke engang bor sammen.

[trissie]

Jeg var gift med en mann i over tyve år, og jeg kjenner mye av de følelsene du beskriver. Da mener jeg ikke at det du irriterer deg over er det samme som jeg gjorde, selv om det er ikke enkelte ting du nevner jeg husker.

Jeg oppdaget etterhvert at vi irriterte hverandre like mye, men siden vi var så forskjellige ga vi forskjellige uttrykk for det. Det handlet rett og slett om å være så forskjellige at vi hadde ingenting felles på interesseområder. Vi hadde og har mye felles i barn og felles liv sammen. Det kan man ikke ta bort, og det er ingen grunn til det. Fremdeles irriterer jeg meg grusomt over mye med ham, selvom vi har alltid hatt et godt forhold etter skilsmissen og god kontakt rundt barna. Jeg er virkelig glad for at han har funnet seg en ny dame som ser ut til å ønske seg det livet han vil leve. Noen ganger så sier følelsene at hun må være utrolig dum som kan forelske seg i en som ham. Døtrene mine liker henne, og alt er bra. Men når jeg hører noen av meningene hennes så tenker jeg inni meg at 'ok de passer bra sammen, hun er dum som ham'. Eller at hun må være utrolig dum å ikke se hvor irriterende han er, og som tar i mot det jeg har kastet fra meg.

Dette handler om følelser. Jeg har ingen problemer med å møte dem, og prate vennskapelig. Jeg har akkurat de samme følelsene rundt det som med den dumme fetteren min og hans kone. De er i mine øyne utrolig dumme rett og slett. Jeg har ikke særlig problemer med dette når jeg ikke bor sammen med dem. Men å bo sammen med et menneske som irriterer en, det går ikke. Det handler ikke om hvem er god, bedre, best. Det handler om ens egne følelser og å ta dem på alvor.

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne annet enn at innleggene dine kun handler om god, bedre, best...?

Du verdivurderer andre, og velger utfra det.

Du er bedre, de er dumme, du kan ikke lære noe av osv..

Er det bare jeg som oppfatter innleggene dine slik?

Forresten kjenner jeg meg igjen i noe av dette, fordi jeg har vært der selv i en viss grad.

Spesiellt i det at jeg alltid forsvarte slike negative holdninger for å unngå å se meg slv.

En aldri så liten livskrise samt gode venner som sparket meg bak, hjalp meg til å skjønne litt mer av livet.

Fortsett med å stryke med hårene, da går alt sikkert bra...

[trissie]

Nei det mente jeg overhodet ikke. At mennesker promper og raper er en del av livet, men i innlegget sto det at mannen prompet og rapet selvom hun ba han gjøre det et annet sted. Jeg ville reagert hvis ungene mine prompet og rapet foran gjestene mine, på samme måte som jeg reagerte da min eksmann satt ved frokostbordet og prompet og rapet som det passet ham mens jeg spiste frokost. Og det selvom jeg hadde ofte bedt ham om å begrense seg litt. Han mente at han kunne prompe og rape så mye han ville i eget hjem, men det var mitt hjem også. Mannsjåvinisme på det høyeste.

Jeg er helt enig med deg at man skal respektere hverandre.

Man promper ikke ved frokost eller middag.

Da har man all grunn til å si ifra.

Og det kan markeres sterkt. Veldig sterkt.

Kjernen i dette er at vi faktisk kan danne hverandre noe, også UTdanne hverandre noe.

Det handler om å utfordre hverandre litt.

Men derfra til å ikke akseptere, hakke på og kritisere er det et stykke.

Min mann hadde en fryktelig uvane som jeg kjeftet meg grønn på.

Det var ikke noe jeg kom på selv, men jeg fikk et råd om å droppe alt av klesvask og stryking for han.

Sa ingenting.

Den dagen han ikke hadde en eneste truse eler reine klær fikk pipa en annen lyd.

Da klarte vi å sette oss ned for å snakke om respekt for hverandre, orden og dannelse i hjemmet.

Vi har måttet ta skritt for skritt. Men vi dumper ingen lenger, og vi klarer å sette pris å det som er verd noe.

Han er jo flink som et dyr til det meste andre menn ikke klarer noen ting av.

[Gjest bebba]

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne annet enn at innleggene dine kun handler om god, bedre, best...?

Du verdivurderer andre, og velger utfra det.

Du er bedre, de er dumme, du kan ikke lære noe av osv..

Er det bare jeg som oppfatter innleggene dine slik?

Forresten kjenner jeg meg igjen i noe av dette, fordi jeg har vært der selv i en viss grad.

Spesiellt i det at jeg alltid forsvarte slike negative holdninger for å unngå å se meg slv.

En aldri så liten livskrise samt gode venner som sparket meg bak, hjalp meg til å skjønne litt mer av livet.

Fortsett med å stryke med hårene, da går alt sikkert bra...

Jeg aner ikke om du er alene om å oppfatte innleggene mine slik, men de er ikke ment slik. De er ikke dumme, men jeg føler det av og til slik. Jeg har vært igjennom en livskrise og oppdaget hvor mye jeg undervurderte mine egne følelser og behov. Jeg har hatt et godt forhold til min eksmann som en eksmann. Jeg er ikke bedre enn han, men vi er veldig forskjellige. Dette handler om menneskelige relasjoner, og de er kompliserte. Følelser og fornuft kjører ikke alltid i samme fil dessverre.

Å irritere seg over sin partner er ikke uvanlig, og å ha problemer med å bryte ut av forholdet pga. alt det gode er meget vanlig. Tankene surrer rundt det gode og det dårlige og det er et skritt på veien å sette ord på dem.

Jeg hadde 'venner' i skilsmisseperioden som var ordentlige beservissere. Det var et sjokk å oppdage hvor opptatte de var av status og økonomi. Det ytre var helt perfekt og hvorfor skulle jeg være misfornøyd. Det er lett å sette ord på irritasjoner over små praktiske ting i hverdagen, og det er enda lettere å blåse det vekk og si 'nei men det er da ingenting'.

Hvis du fremdeles tror at innleggene min handler om god, bedre, best, så har du et problem med å forstå dem. Jeg orker ikke å bruke mere tid på å forklare meg.

[Gjest bebba]

Jeg er helt enig med deg at man skal respektere hverandre.

Man promper ikke ved frokost eller middag.

Da har man all grunn til å si ifra.

Og det kan markeres sterkt. Veldig sterkt.

Kjernen i dette er at vi faktisk kan danne hverandre noe, også UTdanne hverandre noe.

Det handler om å utfordre hverandre litt.

Men derfra til å ikke akseptere, hakke på og kritisere er det et stykke.

Min mann hadde en fryktelig uvane som jeg kjeftet meg grønn på.

Det var ikke noe jeg kom på selv, men jeg fikk et råd om å droppe alt av klesvask og stryking for han.

Sa ingenting.

Den dagen han ikke hadde en eneste truse eler reine klær fikk pipa en annen lyd.

Da klarte vi å sette oss ned for å snakke om respekt for hverandre, orden og dannelse i hjemmet.

Vi har måttet ta skritt for skritt. Men vi dumper ingen lenger, og vi klarer å sette pris å det som er verd noe.

Han er jo flink som et dyr til det meste andre menn ikke klarer noen ting av.

Dette er det hver enkelt må finne ut av, men det første skrittet er det hun skriver innlegget gjør. Det er å sette seg ned å sette ord på tankene og følelsene.

Jeg og min eksmann hadde ingenting felles, men vi var gift over tyve år. Det betyr ikke at ikke det var mye positivt, og vi fikk to verdens herligste døtre sammen. Det er det største i livet, og det var og er vi fremdeles sammen om.

Vi har det mye bedre etter at vi skilte oss, og er venner og ikke kjærester. Det betyr ikke at jeg kvitter meg med alle følelser, og mange av dem kommer til å være der hele livet.

[Gjest dannelsen]

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne annet enn at innleggene dine kun handler om god, bedre, best...?

Du verdivurderer andre, og velger utfra det.

Du er bedre, de er dumme, du kan ikke lære noe av osv..

Er det bare jeg som oppfatter innleggene dine slik?

Forresten kjenner jeg meg igjen i noe av dette, fordi jeg har vært der selv i en viss grad.

Spesiellt i det at jeg alltid forsvarte slike negative holdninger for å unngå å se meg slv.

En aldri så liten livskrise samt gode venner som sparket meg bak, hjalp meg til å skjønne litt mer av livet.

Fortsett med å stryke med hårene, da går alt sikkert bra...

Stiller dine verdier og verdivalg i en egen klasse? Du skyter deg selv kraftig i foten når du kritiserer andre for dårlige verdier og verdivalg.

[Gjest Alltid noe med en selv også]

Jeg aner ikke om du er alene om å oppfatte innleggene mine slik, men de er ikke ment slik. De er ikke dumme, men jeg føler det av og til slik. Jeg har vært igjennom en livskrise og oppdaget hvor mye jeg undervurderte mine egne følelser og behov. Jeg har hatt et godt forhold til min eksmann som en eksmann. Jeg er ikke bedre enn han, men vi er veldig forskjellige. Dette handler om menneskelige relasjoner, og de er kompliserte. Følelser og fornuft kjører ikke alltid i samme fil dessverre.

Å irritere seg over sin partner er ikke uvanlig, og å ha problemer med å bryte ut av forholdet pga. alt det gode er meget vanlig. Tankene surrer rundt det gode og det dårlige og det er et skritt på veien å sette ord på dem.

Jeg hadde 'venner' i skilsmisseperioden som var ordentlige beservissere. Det var et sjokk å oppdage hvor opptatte de var av status og økonomi. Det ytre var helt perfekt og hvorfor skulle jeg være misfornøyd. Det er lett å sette ord på irritasjoner over små praktiske ting i hverdagen, og det er enda lettere å blåse det vekk og si 'nei men det er da ingenting'.

Hvis du fremdeles tror at innleggene min handler om god, bedre, best, så har du et problem med å forstå dem. Jeg orker ikke å bruke mere tid på å forklare meg.

Kanskje det var deg det var noe galt med. Kanskje det var du som påvirket han til å værte slik? Har du tenkt på det. Ellers kan man alltid finne sider vet et annet menneske som irriterer en om en vil gi det energi. Ingen er feilfri og så lenge den andre er snill og grei, ikke utro og bidrar med noe så synes jeg man skal være glad. Det er nok av drittsekker der ute.

[Gjest sånt skjer]

Hva i h.... kan være poenget med slike holdninger?

Så hvis jeg ikke kan forandre mannen min til å bli slik jeg vil, så dump han?

Både mannen min og jeg har vært i krig med hverandre fordi vi ikke tålte forskjellene.

Dette er absolutt ikke noe annet enn å si at "jeg er flau over at partneren min ikke er lik fiiiin og dannet som meg".

Han spør og er åpen om sin dårlige kunnskaper, er råflink på sine områder.

Hakking og kritikk på banningen kan være motiverende, tror du?

Det er klart han må motiveres til å kommunisere på en annen måte enn å banne.

Dess mer hun snakker "over hodet på han" i stedet for å prøve å trekke han med på en måte han forstår, dess mer vil han bruke det språket han kjenner.

Hvis hun var så dannet som hun hevder, ville hun kjenne teoriene til Maslow om "kommunikasjonstrappen".

Tenk deg at du er på et høyere nivå kommunikasjonsmessig, dvs. står et eller to trappetrinn over...

Du snakker, og det går over hodet hans.

Han skjønner det ikke, og når han svarer/snakker er det på et nivå som slår deg i magen.

Dette er velkjent for de fleste som har interesse for kommunikasjon og motivasjon.

Det er om å gjøre å hjelpe hverandre opp disse trappetrinnene.

Ikke dytte de nedover og dumpe.

Verdien av et menneske består av summen, ikke detaljene.

Det er ikke rart kjærligheten blir skjør...

Vi bidrar gjerne med noen råd dersom hun øsnker å vite mer om dette :-)

For dette er grunnleggende mennskeforståelse og en av de viktigste ting vi har for å få et godt liv.

Nysgjerrighet på hva kommunikasjon er :-)

Lykke til.

For det første, hvorfor svarer du til meg?? Og for det andre; HVA er det du forsøker å si?? For den tiraden der skjønte jeg lite av...

[trissie]

Stiller dine verdier og verdivalg i en egen klasse? Du skyter deg selv kraftig i foten når du kritiserer andre for dårlige verdier og verdivalg.

Beklager, men jeg er ikke uenig i alt bebba skriver.

Og jeg kritiserer ikke verdivalg.

Men å verdivurdere andre ufra om man er "dummere", og dermed ikke tilfredsstillende for mitt intellekt, det skurrer.

Hele poenget med en slik tråd er vel at man skal kunne hjelpe en spørrer å se ting fra flere sider?