Irriterer meg over u(ut)dannet partner

[Gjest leve ditt eget liv]

Beklager, men jeg er ikke uenig i alt bebba skriver.

Og jeg kritiserer ikke verdivalg.

Men å verdivurdere andre ufra om man er "dummere", og dermed ikke tilfredsstillende for mitt intellekt, det skurrer.

Hele poenget med en slik tråd er vel at man skal kunne hjelpe en spørrer å se ting fra flere sider?

Hun verdivurderer ham ikke i betydningen "mindre verdt" enn henne, men hvorvidt de har så ulike verdier at forholdet ikke er liv laga.

[Gjest Lille My1980]

ok jeg var vel litt trøtt i går kveld. jeg kjenner teoriene. jeg kjenner kanskje også først og fremst følelsene innlegget handler om selvom de gikk ikke helt på det samme.

Stakkar foreldrene mine? Hva i himmelens navn vet du om det? Hva om jeg ikke har foreldre, eller om jeg har blitt missbrukt hele min barndom? Gamle damer eller ei, jeg bare sier min mening. Det får du da tåle!

[Gjest bebba]

Kanskje det var deg det var noe galt med. Kanskje det var du som påvirket han til å værte slik? Har du tenkt på det. Ellers kan man alltid finne sider vet et annet menneske som irriterer en om en vil gi det energi. Ingen er feilfri og så lenge den andre er snill og grei, ikke utro og bidrar med noe så synes jeg man skal være glad. Det er nok av drittsekker der ute.

For noe tøv at det var noe galt med meg og at jeg påvirket han til å bli slik. Hvorfor spør du ikke om det som var galt meg var pga. hans påvirkninger. Livet er ikke så enkelt. Det var ikke noe galt med oss, vi var sprellevende mennesker med følelser. Ingen av oss var perfekte, og jeg har heller aldri hør om noen som har vært det. Unntatt at mange mener at Jesus Kristus var det. Egentlig vet jeg heller ikke hva defineres som perfekt. Og for all del ikke fremhold her at hvis ektemannen ikke er utro og ikke banker opp kona si så kan hun være fornøyd. Slikt kvinnesyn fraber jeg meg.

[Gjest dannelsen]

Beklager, men jeg er ikke uenig i alt bebba skriver.

Og jeg kritiserer ikke verdivalg.

Men å verdivurdere andre ufra om man er "dummere", og dermed ikke tilfredsstillende for mitt intellekt, det skurrer.

Hele poenget med en slik tråd er vel at man skal kunne hjelpe en spørrer å se ting fra flere sider?

Du leser visst som du selv vil. Snart drittlei? har ikke med et eneste ord skrevet noe om "dummere", "mindre intelligent" eller noe slikt.

Det virker på meg som omvendt snobberi å kritisere folk som ikke synes det er greit og liketil å være gift med noen de ikke er på bølgelengde med.

Enhver får rydde i eget reir, men for meg høres det totalt dødt ut å skulle dele livet med en som ikke pirrer intellektuelt og åndelig.

[Gjest bebba]

Beklager, men jeg er ikke uenig i alt bebba skriver.

Og jeg kritiserer ikke verdivalg.

Men å verdivurdere andre ufra om man er "dummere", og dermed ikke tilfredsstillende for mitt intellekt, det skurrer.

Hele poenget med en slik tråd er vel at man skal kunne hjelpe en spørrer å se ting fra flere sider?

Det handler ikke om å verdivurdere noen utefra dum, dummere, dummest. Det handler om å forklare mine følelser. Jeg har aldri sagt at noen ER dum, bare at jeg føler det slik noen ganger. Hvis du har et annet ord du heller vil jeg skal bruke til å beskrive de følelsene så tar jeg gjerne imot forslag.

[Gjest bebba]

Stakkar foreldrene mine? Hva i himmelens navn vet du om det? Hva om jeg ikke har foreldre, eller om jeg har blitt missbrukt hele min barndom? Gamle damer eller ei, jeg bare sier min mening. Det får du da tåle!

Og da får du tåle at jeg sier stakkars foreldrene dine når du bruker slike uttrykk som du brukte ovenfor meg. Hva det har med saken å gjøre om de lever eller ikke, eller om du ble misbrukt får ikke jeg tak i. Du er uforskammet og det skal du tåle å få høre. Du er tydeligvis ung og uoppdragen og jeg vet ingenting om grunnen til din mangel på oppdragelse. Du forventer vel ikke at alle du møter i samfunnet skal vite det.

[Gjest bebba]

Hva i h.... kan være poenget med slike holdninger?

Så hvis jeg ikke kan forandre mannen min til å bli slik jeg vil, så dump han?

Både mannen min og jeg har vært i krig med hverandre fordi vi ikke tålte forskjellene.

Dette er absolutt ikke noe annet enn å si at "jeg er flau over at partneren min ikke er lik fiiiin og dannet som meg".

Han spør og er åpen om sin dårlige kunnskaper, er råflink på sine områder.

Hakking og kritikk på banningen kan være motiverende, tror du?

Det er klart han må motiveres til å kommunisere på en annen måte enn å banne.

Dess mer hun snakker "over hodet på han" i stedet for å prøve å trekke han med på en måte han forstår, dess mer vil han bruke det språket han kjenner.

Hvis hun var så dannet som hun hevder, ville hun kjenne teoriene til Maslow om "kommunikasjonstrappen".

Tenk deg at du er på et høyere nivå kommunikasjonsmessig, dvs. står et eller to trappetrinn over...

Du snakker, og det går over hodet hans.

Han skjønner det ikke, og når han svarer/snakker er det på et nivå som slår deg i magen.

Dette er velkjent for de fleste som har interesse for kommunikasjon og motivasjon.

Det er om å gjøre å hjelpe hverandre opp disse trappetrinnene.

Ikke dytte de nedover og dumpe.

Verdien av et menneske består av summen, ikke detaljene.

Det er ikke rart kjærligheten blir skjør...

Vi bidrar gjerne med noen råd dersom hun øsnker å vite mer om dette :-)

For dette er grunnleggende mennskeforståelse og en av de viktigste ting vi har for å få et godt liv.

Nysgjerrighet på hva kommunikasjon er :-)

Lykke til.

Kommunikasjon handler om mye mer enn de trappetrinnene. Driver du og studerer dem akkurat nå? Jeg studerer kommunikasjon også nå, men det er mange år siden jeg leste om de teoriene der.

Det handler om mye mer enn å tro at en er bedre enn den andre. Det handler om å befinne seg på hver sin planet og ikke snakke samme språk. Hvem som står høyere eller lavere er uinteressant.

Hadde en kollega som pekte ut i lufta med pekefingeren og fortalte meg at disse damene som var gift med menn fra fjerne kulturer, ja de oppdaget etter ti år at de ikke forsto dem. Ganske bastant uttalelse, men kanskje represententiv for alle moderne ekteskap.

[Gjest LilleMy1980]

Og da får du tåle at jeg sier stakkars foreldrene dine når du bruker slike uttrykk som du brukte ovenfor meg. Hva det har med saken å gjøre om de lever eller ikke, eller om du ble misbrukt får ikke jeg tak i. Du er uforskammet og det skal du tåle å få høre. Du er tydeligvis ung og uoppdragen og jeg vet ingenting om grunnen til din mangel på oppdragelse. Du forventer vel ikke at alle du møter i samfunnet skal vite det.

Jeg respekterer dine synspunkter, men du har nok dessverre feil.

[Gjest bebba]

Jeg respekterer dine synspunkter, men du har nok dessverre feil.

Ditt første svar viste ikke respekt for meg eller mine synspunkter, tvertimot du brukte et språk eller uttrykk som jeg tar helt avstand fra.

[Gjest LilleMy1980]

Ditt første svar viste ikke respekt for meg eller mine synspunkter, tvertimot du brukte et språk eller uttrykk som jeg tar helt avstand fra.

Det blir helt opp til deg

[Gjest albertina 29]

Hei drittlei...

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Er selv gift og har vært der du er nå.Vi snakket ikke samme språk etter hvert, verdsatte forskjellige ting, osv. Grunnen til at jeg opplevde det slik var at jeg i den perioden studerte på høgskolenivå etter at jeg måtte omskoleres. Jeg utviklet med i kjempefart,mens han stod på stedet hvil...

D holdt på å gå helt galt. Vi søkte rådgivning, og jeg ble tvunget til å stille meg de spørsmålene du prøver å unngå. I forkant tok han ikke problemene våre på alvor. Da jeg bestilte time til rådgivningskjønte han at vi måtte jobbe sammen. Det var ikke bare mitt problem at jeg hadde utviklet meg, og han fikk høre fra en fagperson at det handler om å komprommissere og være villig til å møte den andre der han/hun er.

Samtidig må du spør deg selv hva det er realt å forvente av ham,i og med at dere er forskjellig, både når det gjelder kunnskap/refleksjon og interesser. Husk at det ikke nytter å hinte til menn, og det er gjennom å endre deg selv du kan oppnå endring hos andre. Med andre ord, hvis du forsøker å møte han der han er, kan det føre til at han får interesse for å møte deg.

Det kan også godt tenkes at han føler seg underlegen i forhold til deg. Du har somregel svarene.(det virker i allefall slik) Hva om du spør han hva han tror før du eventuellt kommer med en ferdig konklusjon. Førsøk åstille deg litt uvitende, og på den måten tving han til å reflektere.

Vet ikke om du ble noe klokere....men...en grunnleggende ting helt til slutt: Vær ærlig med deg selv, og finn svaret på hva det er du egentlig vil før du bruker tid og krefter på å oppnå endring. Dersom du egentlig vil gå fra han, vil du uansett ikke klare å fokusere på det positive.

[Gjest bebba]

Det blir helt opp til deg

Nei det er det overhodet ikke. Du må mene det du sier/skriver. Jeg kan ikke ta det alvorlig når du bruker slike uttrykk overfor meg, og sier etterpå at du respekterer mine holdninger. Det virker som noe tillært et eller annet. Det første svaret ditt viste stor mangel på respekt og rett og slett mangel på oppdragelse, og det er deg det går på.

[trissie]

Kommunikasjon handler om mye mer enn de trappetrinnene. Driver du og studerer dem akkurat nå? Jeg studerer kommunikasjon også nå, men det er mange år siden jeg leste om de teoriene der.

Det handler om mye mer enn å tro at en er bedre enn den andre. Det handler om å befinne seg på hver sin planet og ikke snakke samme språk. Hvem som står høyere eller lavere er uinteressant.

Hadde en kollega som pekte ut i lufta med pekefingeren og fortalte meg at disse damene som var gift med menn fra fjerne kulturer, ja de oppdaget etter ti år at de ikke forsto dem. Ganske bastant uttalelse, men kanskje represententiv for alle moderne ekteskap.

Dette er det reneste tøv.

Jeg studerer ikke kommunikasjon nå, men har det som yrke.

Men glem det, når man på et tispunkt i livet har vært gjennom kriser og kan si "Ja, klart det hadde noe med at alt ikke var bra hos meg", da er det noe som skaper respekt.

Å hevde at det er noe som heter "moderne ekteskap" er tøys.

Kjærligheten er universell og tidløs.

Det er imidlertid ikke respekten for andre mennesker.

Det gjelder enten en er muslim, kristen eller annet kulturbetinget.

Men at vi er "moderne" mennesker som dyrker egoisme mer enn noe, se det er jeg enig .

Men jeg vil kjempe i mot det, og gjør det først og fremst i mitt eget ekteskap.

Vi dyrket oss selv helt til det gikk galt. Nå dyrker vi hverandre, og har aldri hatt det bedre.

Ulikheter, tidligere utroskap og skilsmisse til tross.

Og hvis du lurer, ja det var jeg som var utro mot mannen min.

Så jeg skulle være den første til å forstå holdningene til endel ting, men også se det fra en ny vinkel.

[Gjest bebba]

Dette er det reneste tøv.

Jeg studerer ikke kommunikasjon nå, men har det som yrke.

Men glem det, når man på et tispunkt i livet har vært gjennom kriser og kan si "Ja, klart det hadde noe med at alt ikke var bra hos meg", da er det noe som skaper respekt.

Å hevde at det er noe som heter "moderne ekteskap" er tøys.

Kjærligheten er universell og tidløs.

Det er imidlertid ikke respekten for andre mennesker.

Det gjelder enten en er muslim, kristen eller annet kulturbetinget.

Men at vi er "moderne" mennesker som dyrker egoisme mer enn noe, se det er jeg enig .

Men jeg vil kjempe i mot det, og gjør det først og fremst i mitt eget ekteskap.

Vi dyrket oss selv helt til det gikk galt. Nå dyrker vi hverandre, og har aldri hatt det bedre.

Ulikheter, tidligere utroskap og skilsmisse til tross.

Og hvis du lurer, ja det var jeg som var utro mot mannen min.

Så jeg skulle være den første til å forstå holdningene til endel ting, men også se det fra en ny vinkel.

Jeg forstår ikke hva som er tøv her, og ikke hva du prøver å si meg. Ellers er jeg enig i mye av det du skriver, men det er ikke alle som finner frem til hverandre igjen. Slik er det og har ikke noe å gjøre med hvem som er god eller bedre enn andre. Heldigvis så har vi moderne mennesker muligheten til å velge å skilles i motsetning til før.