Ville du forlatt ham?

[skorpionfisken]

Min venninne har havnet i et forferdelig dilemma.

Hun har i mange år vært gift med en mann som jeg ville karakterisere som en voldsmann. Han var brutal mot henne og barna både psykisk og fysisk. Etter min mening holdt han dem i et slags fangenskap. Alt han sa var lov, og gud nåde den som sa ham imot. Han reiste en del i jobben, så kontakten hun hadde med meg og familien sin var kun når han var borte hjemmefra. Vi som var rundt dem maste ofte på henne for å få henne til å forlate ham. Men hun følte at hun ikke kom ut av grepet hans. Han ble til og med anmeldt en gang hun var desperat og redd. Det viste seg at han hadde en gammel anmeldelse liggende fra en ex også, og de to sakene gjorde at han måtte sitte i fengsel i nesten ett år. Selv etter det tok hun ham tilbake når han slapp ut.

Til slutt hadde hun samlet nok styrke til å forlate ham og tok barna med til et krisesenter.

I forbannelse og desperasjon drakk hennes mann seg full og tok bilen for å lete etter henne. Han endte i fjellveggen og ble psykisk og fysisk handicappet. Skilsmissen ble naturlig nok utsatt på ubestemt tid.

Etter mye opptrening på et behandlingssenter er han nå på bena og fungerer fysisk. Psykisk er han blitt en annen. Han har forsåvidt blitt snill som et lam, blid og glad, så det kan man jo si er en forbedring. Men han er som et barn. Det intime samværet mann og kone er ikkeeksisterende. Hun har mistet mannen og fått et nytt barn i familien, en som krever mer stell og arbeide enn de barna de har sammen. Hun har en mann hun egentlig ikke er glad i, som hun har mange negative følelser overfor på grunn av fortiden deres.

Nå har hun møtt en annen mann. Mannen med stor M, som vi alle ser er veldig bra for henne. Situasjonen er nå litt håpløs.

Hun har så lyst å skilles, men vet ikke om hun har samvittighet til det. Hun vet ikke om hun vil klare familiens fordømmelse av at hun svikter sin mann.

Jeg ser at hun slites veldig mellom ønsket om sitt eget liv med den hun elsker og de andres forventning om at hun må stå med sin manns side.

Hun er også redd for barnas reaksjoner når de blir større. De vil kanskje ikke huske farens brutalitet, de ser ikke det manglende mann-koneforholdet mellom foreldrene, de ser bare en snill pappa som riktig nok er mer barnslig enn dem selv, men snill og glad.

Jeg heller til at hun bør skilles, men hun er redd jeg blir den eneste som stiller opp for henne.

Ville du forlatt ham?

[fei1365380229]

Her ville det ikke vært tvil. Jeg ville forlatt han.

Er det kun du som vet at han var voldelig da? Alle de andre som også visste det må da støtte venninnen din?

[Mamta]

Et forferdelig dilemma. Pussig at nettop de mest samvittighetsfulle ofte havner i slike situasjoner. Fornuften i meg sier at hun burde forlate ham og tenke på seg selv. Jeg vet ikke om jeg selv ville greid det, har nok altfor sterk samvittighet...

[skorpionfisken]

Her ville det ikke vært tvil. Jeg ville forlatt han.

Er det kun du som vet at han var voldelig da? Alle de andre som også visste det må da støtte venninnen din?

Hennes familie bor langt unna og mener at hun bør gjøre som hun vil. Jeg synes de virker noe distansert og lite støttende egentlig.

Hans familie, og det er i den delen av landet de bor, er livredd for at hun skal forlate ham, da blir det jo mer arbeide på dem. Hun har allerede følt deres fordømmelse over at hun har truffet en ny mann. Denne nye mannen har også fått sitt pass påskrevet av hans familie og vennekrets, for å ødelegge ekteskapet hennes, men det har da hennes mann klart fint selv.

Jeg står litt på siden, for jeg bor noen 3-4 timer med bil unna, det ligger vel også i kortene at hun vil flytte ca 10 mil unna til nærmeste tettsted, de bor nå i hans hus (som han arvet etter bestemora).

Alle vet at han var voldelig, men det virker som det ikke gjør noe lenger, for nå er han jo så snill...

[mil1365380270]

Tror jeg ville det. Livet er for kort. Og det er ikke riktig at hun skal ofre sitt liv for ham. Barna trenger en mor som har det bra. Kanskje trenger de en oppegående mann som rollemodell i livet sitt også.

Men det krever at hun forteller folk hvordan hun har hatt det, og hva hun føler. Og at hun får seg en psykolog hun kan gå til i denne perioden og en stund etterpå. Sånne samvittighetsvalg skal man ikke ta lett på.

[Lillemus]

Forhåpentligvis hadde jeg vært sterk nok til å forlate ham. Etter min mening skylder hun ham ingen verdens ting!

[fei1365380229]

Hennes familie bor langt unna og mener at hun bør gjøre som hun vil. Jeg synes de virker noe distansert og lite støttende egentlig.

Hans familie, og det er i den delen av landet de bor, er livredd for at hun skal forlate ham, da blir det jo mer arbeide på dem. Hun har allerede følt deres fordømmelse over at hun har truffet en ny mann. Denne nye mannen har også fått sitt pass påskrevet av hans familie og vennekrets, for å ødelegge ekteskapet hennes, men det har da hennes mann klart fint selv.

Jeg står litt på siden, for jeg bor noen 3-4 timer med bil unna, det ligger vel også i kortene at hun vil flytte ca 10 mil unna til nærmeste tettsted, de bor nå i hans hus (som han arvet etter bestemora).

Alle vet at han var voldelig, men det virker som det ikke gjør noe lenger, for nå er han jo så snill...

Jeg syns hun skal forlate han samme hva alle andre sier. Hun vet best hvordan hun har hatt det i alle år med en voldelig mann.

Nå er det tiden for at hun skal få lov til å leve litt også.

[Babette]

Er hun inneforstått med at du legger ut hennes historie her?

Jeg ville ha blitt nokså forbannet om en venninne ba om råd på vegne av meg uten at jeg hadde bedt om det, eller sagt at det var greit.

Men for alt jeg vet kan du jo ha klarert det. Jeg bare lurte.

Håper du ikke tar det ille opp.

[cec5]

Ja, jeg ville forlatt han. Han er jo bare snill nå pga en hjerneskade. Og et ekteskap uten sex hadde ikke funket for meg.

Jeg synes ikke hun skylder han noe som helst.

[Gjest nickedokka]

Jeg syns definitivt hun bør forlate ham nå. Han har tatt fra henne mange gode år, nå er det på tide hun skaffer seg et bedre liv. Håper hun klarer å gjøre dette for seg selv!

Det er selvsagt lett for familien rundt henne å sitte og synse. De har aldri vært i hennes sko, og har ingen rett til å fordømme hennes valg.

Når det gjelder ungene, har jeg tro på at et valg som gjør godt for mor, også gjør godt for ungene.

Og hva med ungene hvis hun ikke går fra ham? Skal de sitte med "skylden" for at mor ofret seg og ble i et slikt forhold? Det er en tung byrde å bære for et barn!

[cec5]

Tror jeg ville det. Livet er for kort. Og det er ikke riktig at hun skal ofre sitt liv for ham. Barna trenger en mor som har det bra. Kanskje trenger de en oppegående mann som rollemodell i livet sitt også.

Men det krever at hun forteller folk hvordan hun har hatt det, og hva hun føler. Og at hun får seg en psykolog hun kan gå til i denne perioden og en stund etterpå. Sånne samvittighetsvalg skal man ikke ta lett på.

Hun har da ikke noe ansvar for å forklare folk hvordan ting har vært. Det har de ikke noe med!!

[Lillemus]

Jeg syns definitivt hun bør forlate ham nå. Han har tatt fra henne mange gode år, nå er det på tide hun skaffer seg et bedre liv. Håper hun klarer å gjøre dette for seg selv!

Det er selvsagt lett for familien rundt henne å sitte og synse. De har aldri vært i hennes sko, og har ingen rett til å fordømme hennes valg.

Når det gjelder ungene, har jeg tro på at et valg som gjør godt for mor, også gjør godt for ungene.

Og hva med ungene hvis hun ikke går fra ham? Skal de sitte med "skylden" for at mor ofret seg og ble i et slikt forhold? Det er en tung byrde å bære for et barn!

Grunnen til at familien hans ikke vil at hun skal forlate ham er jo soleklar - de gidder ikke ta ansvaret for ham!

[Gjest tjohooo]

Ja. Han sviktet henne og barna for lenge siden.

[Gjest nickedokka]

Grunnen til at familien hans ikke vil at hun skal forlate ham er jo soleklar - de gidder ikke ta ansvaret for ham!

Ja, veldig kjekt å ha henne der til å ta seg av ham... (

[mil1365380270]

Hun har da ikke noe ansvar for å forklare folk hvordan ting har vært. Det har de ikke noe med!!

Nei, det har de ikke. Men det føles kanskje bedre å lette på sløret for hennes egen del. Vonde hemmeligheter har en tendens til å spise en opp innenfra.

[løvinne71]

Synes poenget her er at uansett om hun velger å gjøre det ene eller andre, så må valget være basert på HENNES egne følelser, og ikke hva andre mener og synes!

Hun skylder ham INGENTING, etter hva han har gjort mot henne!

Så valget skal ikke være basert på pliktfølelse, eller foventninger fra omverdenen....

Å ha samvittighet er vel og bra. Men i for store doser, kan den virke mot sin hensikt gjøre deg en bjørnetjeneste...

Man lever kun en gang, og alle har rett til å gjøre det beste ut av livet de har fått...

[Gjest ex-bridget]

Ja, jeg ville forlatt ham!

Nå har jeg ikke lest andres synspunkter her før jeg svarer, men jeg kan svare litt ut fra egen erfaring.

Da jeg var ung (fra 17 - 20.5 år) var jeg sammen med en mann som var 6 år eldre enn meg, og han hadde et alkoholproblem. I tillegg vil jeg kalle ham psykopat.

Sånn midt i uka var han forsåvidt "verdens snilleste". Men vi hadde så og si ikke noe godt forhold i det store og hele.

Hver helg var han full, og det skjedde en hel masse episoder, som mange ganger endte med at jeg tok bagen min og stakk av. Men han fant meg som regel, og da endte det med at han slo osv. Jeg lovet meg selv gang på gang at dette måtte ta slutt, men på sin psykopatiske måte klarte han gang på gang og "snakke meg tilbake", han lovet gull og grønne skoger og jeg var ung og dum nok til å tro på han.

Men da jeg til slutt endelig klarte å komme meg bort derfra ble det en lettelse større enn noe annet. Livet mitt forandret seg totalt og jeg har aldri angret et sekund.

Når jeg nå har blitt eldre og ser tilbake på denne tiden og hva han gjorde med meg, så kan jeg for alt i hele verden ikke tilgi ham. Heldigvis ser jeg ham så og si aldri mer, men det har hendt, og da kjenner jeg sinne koke i kroppen og jeg får helt dilerium.

Nå er jo dette litt anderledes enn med din venninne, siden jeg kom meg vekk fra ham. Men hvorfor i alledager skal din venninne sitte med dårlig samvittighet overfor en som har ødelagt så mye av livet hennes?

Jeg kan til en viss grad forstå hvordan hun tenker og spesielt siden det er barn inn i bildet. Men uansett så vil hun aldri få det godt med seg selv igjen.

Og det at han nå er god og snill er jo så typisk psykopatiske trekk. Han må jo være det nå for å få litt medlidenhet som igjen gavner ham. For det er jo kun det psykopater gjør - ting som gavner de selv.

Så for guds skyld, få henne vekk fra ham, barna vil nok forstå uansett når de blir eldre, og hvis moren blir lykkelig med en annen mann vil nok det slå positivt tilbake på barna til syvende og sist det også.

Ønsker henne lykke til !!!!

[skorpionfisken]

Er hun inneforstått med at du legger ut hennes historie her?

Jeg ville ha blitt nokså forbannet om en venninne ba om råd på vegne av meg uten at jeg hadde bedt om det, eller sagt at det var greit.

Men for alt jeg vet kan du jo ha klarert det. Jeg bare lurte.

Håper du ikke tar det ille opp.

Hun har ikke sett teksten min men jeg har lest den opp til henne og fått den korrigert, den er såpass forandret fra virkeligheten, at det skal godt gjøres å kjenne det igjen. Jeg sier ikke engang hvilket land vi er i nå...

Hun har ikke nettilgang selv, men har hatt fri etpar dager forrige helg (har avlastning etpar dager i måneden) og har sittet her med meg og sett på dere...

Det var hennes ide, men nå er hun hjemme hos mann og barn, så hun får ikke sett svarene deres, bare referet dem fra meg.

[Babette]

Hun har ikke sett teksten min men jeg har lest den opp til henne og fått den korrigert, den er såpass forandret fra virkeligheten, at det skal godt gjøres å kjenne det igjen. Jeg sier ikke engang hvilket land vi er i nå...

Hun har ikke nettilgang selv, men har hatt fri etpar dager forrige helg (har avlastning etpar dager i måneden) og har sittet her med meg og sett på dere...

Det var hennes ide, men nå er hun hjemme hos mann og barn, så hun får ikke sett svarene deres, bare referet dem fra meg.

Da er jo alt i sin skjønneste orden. Jeg regnet jo også med at du er oppegående nok til å vite hva du gjør.

Gratulerer med vekttapet forresten! Det er alltid hyggelig å høre om folk som har begynt å trene.

[Luna21365380663]

Hva har vi velferdsstaten til?? Jo, for å ta seg av sånne som han!

Hun kan ikke noe for at han ble skadet, og når det var nesten umulig for henne å forlate han før ulykken, har hun sjansen nå. Den bør hun gripe!