Forelskelse - hva er det?

[Gjest St. James]

Er det mulig å være indisponert mot forelskelse? Jeg er 28 og har sannsynligvis aldri vært forelsket (hvis jeg ser bort ifra de første "berusende" erfaringer med med det motsatte kjønn på barne- og ungdomsskolen).

Er det spesielle personlighetstyper som blir forelsket?

Jeg har uregelmessige og kortvarige seksuelle forhold. Dette er alltid med jenter jeg VET jeg egentlig ikke er interessert i. Dermed bryr jeg meg lite om hva de måtte synes om meg, og jeg blir avslappet i forhold til meg selv. Det paradoksale er at jentene da ofte liker meg desto bedre.

Når jeg ser eller møter jenter jeg synes virker interessante, blokkerer jeg fullstendig, blir nervøs, selvbevisst, kjedelig og, verst av alt, avvisende. Det er rett og slett plagsomt!

Min fysikk er god og utseendemessig har jeg lite å klage på. Så hva er feil med meg?

[Gjest tjohooo]

Har du tenkt på det vi svarte deg sist?

[Gjest St. James]

Har du tenkt på det vi svarte deg sist?

Dette er første gangen jeg bruker doktoronline.no

[Gjest St. James]

Har du tenkt på det vi svarte deg sist?

Og hvem er "vi", forresten?

[Gjest G-Gaupa]

Dette er første gangen jeg bruker doktoronline.no

Sannsynligvis er du kontrollfreak. Ikke negativt ment, men du liker nok å ha kontroll over dine følelser - og det har man jo ikke når man er forelsket.

[Gjest tjohooo]

Dette er første gangen jeg bruker doktoronline.no

Ok, trodde du var en vi svarte her forleden. 28 han også, ca samme problematikk.

[marlenexxx27]

Jeg har det akkurat som deg (bare at jeg er jente). Når man er redd for å bli avvist, for å ikke bli likt, så tror jeg at man kan blokkere for den typen varme følelser for andre. Når jeg liker noen, får jeg bare panikk. De negative følelsene overskygger de positive, og jeg blir bare helt forvirra og panisk, skjønner ikke noe av meg selv, hva jeg vil eller føler - og så trekker jeg meg bare unna. Intimitetsangst, kan man vel kalle det.

Visste du forresten av forelskelse og romantikk er noe som ble oppfunnet på 1300-tallet? Det er altså ikke en naturgitt følelse som f.eks. sinne eller glede, men noe menneskeskapt. Jeg vet ikke om jeg synes at forelskelse er noe bra i det hele tatt, for man bare idealiserer en person som man plutselig oppdager er helt vanlig og ordinær... så blir man dritskuffa.

Man puler fordi man er kåt, og så holder man sammen (med en mer eller mindre tilfeldig valgst person) fordi mennesket er et sosialt vesen - så lenge det varer (vanligvis avsluttes forholdet når man blir ordentlig kjent med hverandre).

Kall meg gjerne misantropisk og patologisk!

[Gjest forelsket i lærer'n]

Interessant spørsmål og problemstilling.

Det er i grunnen ganske merkelig at noen forelsker seg hele tiden, noen i noen, noen gjør det aldri. I disse nevrobilogiske og triste tider, må jo dette (som alt annet) forklares med fysikk og kjemi. Velvel, noe mer metafysisk og interessant blir det hvis vi trekker inn viljen, lysten til å forelske seg og gleden av å gi av seg selv.noe til andre.

Det du sier om hva som skjer med deg når du treffer noen du finner interessant, har visse likhetstrekk med den forelskedes oppførsel, som jo er den irrasjonelles oppførsel.

Jeg tror at de fleste av oss er redd for å bli avvist, for ikke å strekke til, for å virke dumme. Da er en mulig strategi å "avvise" den andre først (slik du nærmest gjør).

Hvis du ikke har blitt for kynisk ennå, og forelskelsen og kjærligheten tiltaler deg, vil du kanskje skåre på å være lun, hyggelig, avslappet, inkluderende og oppdatert på det som skjer rundt oss. Da får du andre til å føle seg vel og komfortabel i ditt seldskap. Du blir likt.

Forelskelse og kjærlighet innebærer at man må være modig og blottlegge seg selv. Du kan ikke finne kjærligheten uten å by på "noe" i deg som du vanligvis ikke byr på.

[Gjest en annen]

Jeg har det akkurat som deg (bare at jeg er jente). Når man er redd for å bli avvist, for å ikke bli likt, så tror jeg at man kan blokkere for den typen varme følelser for andre. Når jeg liker noen, får jeg bare panikk. De negative følelsene overskygger de positive, og jeg blir bare helt forvirra og panisk, skjønner ikke noe av meg selv, hva jeg vil eller føler - og så trekker jeg meg bare unna. Intimitetsangst, kan man vel kalle det.

Visste du forresten av forelskelse og romantikk er noe som ble oppfunnet på 1300-tallet? Det er altså ikke en naturgitt følelse som f.eks. sinne eller glede, men noe menneskeskapt. Jeg vet ikke om jeg synes at forelskelse er noe bra i det hele tatt, for man bare idealiserer en person som man plutselig oppdager er helt vanlig og ordinær... så blir man dritskuffa.

Man puler fordi man er kåt, og så holder man sammen (med en mer eller mindre tilfeldig valgst person) fordi mennesket er et sosialt vesen - så lenge det varer (vanligvis avsluttes forholdet når man blir ordentlig kjent med hverandre).

Kall meg gjerne misantropisk og patologisk!

Jeg stiller meg i rekka av folk med denne problematikken, men jeg er uenig i noe du skriver:

"Visste du forresten av forelskelse og romantikk er noe som ble oppfunnet på 1300-tallet? Det er altså ikke en naturgitt følelse som f.eks. sinne eller glede, men noe menneskeskapt."

Jeg har også hørt dette, da var det Georg Johannesen som sa det. Jeg tror det henger sammen med at kurtisering ble opphøyd og idealisert i "trubadur-kulturen" som hersket på denne tida.

Men forelskelse fantes i verden før den tid også! Forelskelse har vært beskrevet i mange tidligere kulturer. Les noen av de antikke dikterne, Sapfo, Catullus -- de gikk stadig rundt og var forelska.

[Gjest tjohooo]

Kanskje du fokuserer litt mye på jenter? (Det blir jo gjerne sånn hvis man har problemer på det området)

Kanskje du kunne tjene på å fokusere på noe annet, hjelpe andre mennesker eller noe du synes er interessant?

Forelskelse er jo ikke all verden, selv om det føles sånn hvis du har begynt å gruble rundt det, og selv om det fokuseres veldig på det i vår tid.

Liksom, når du ligger og skal dø som gammel mann, så er det ikke følelsen av forelskelse og jenter du kommer til å huske, tror du det? Jeg tipper at det som gir deg glede innerst inne er det du gir til andre. Ikke først og fremst jenter du vil ha, eller ikke vil ha.

Mitt råd: slutt å ligg rundt, og fokuser på andre ting i første omgang.