Kan et forhold overleve på kjærlighet alene?

[Gjest Arber]

Jeg er svært glad i min kjære og hun elsker meg.

Jeg har en svært vanskelig livssituasjon nå, der arbeidsledigheten bryter meg ned. Har mistet både potens og økonomisk frihet i samme slengen. Dette bryter meg ned dag for dag og blir også slitsomt for henne.

På en måte vil jeg trekke meg vekk fra henne, hun fortjener noe bedre enn meg og alle mine problemer. Samtidig elsker jeg henne og har lyst å dele fremtiden med henne. Hun sier hun elsker meg, men legger ikke skjul på at hun er lei alle problemer og komplikasjoner.

Vi har holdt på slik et halvt år nå, der det blir stadig kortere mellom vår følelse av utilstrekkelighet. Min for de nevnte problemer og hennes for at hun føler hun ikke kan hjelpe meg på noen måte.

Jeg stoler fortsatt på henne, så tilitt vil jeg også si vi har. Jeg blir bare så sliten av å bryte henne ned og hun blir sliten av min nedbrutthet. Har lyst å bare flytte fra landet igjen til et sted jeg vet det er både jobb og penger. Ofre kjærlighet for meg selv om mitt.

En kan kanskje ikke ha det bra med andre om en ikke har det bra med seg selv? Noen råd til hva vi bør gjøre? Vi har prøvd både brudd og barnslige pauser - men det har fungert dårlig. Jeg tenker på henne dag og natt istedet for å bruke tid og energi på å søke jobb og finne meg selv.

Trenger råd.

[Gjest Pimpirian]

Blir vanskelig å gi råd her. Det er du/dere som er i situvasjonen. Men jeg vet hvertfall det, hadde min samboer/mann stått i ditt ståsted, ville jeg på INGEN måte ha ønsket ham ut....

Det er jo klart at problemer sliter på forhold, opp og ned-det er normalt.

Du har ikkke tenkt på å dra til lege, kanskje han/hun kan gi deg noe for potensen og kanskje noe for depresjon o.l???

For noen kan dette hjelpe, slik at en kommer ut i arbeidslivet/livet igjen!!!

Lykke til da...

[Gjest Det ligger i hodet]

Svaret er ja!

På meg virker det som du har kommet inn i en slags depresjon av tiltaksløshet og negativ fokus på alt rundt deg.

Du skylder deg selv og dama di å gjøre flere forsøk på å aktivisere deg, søke jobb og være den kjæresten hun fortjener.

Selv med lite midler er det utrolig mye du kan gjøre for henne.

Viktigste er at du viser at du er positiv, har kampviljen og at du er herre over situasjonen ved å aktivt prøve å komme deg i jobb.

Trening kan også være positivt i en slik hverdag, samt rutiner. Stå opp som om du skulle på jobb og legg deg tilsvarende.

[skorpionfisken]

Har du bedt om hjelp noen plasser? Hjelp mot depresjon? Eller venter du på at livet skal endre seg til det positive helt av seg selv?

Både du og hun som elsker deg fortjener at du får hjelp til å ta tak i livet ditt igjen.

[Rubia]

Hei.

Jeg synes du har svart på ditt eget spørsmål ved det du skriver.

Sikkert ikke slik for alle, men jeg mener bestemt at det er tre ting som er veldig vesentlige for om et forhold skal holde i lang tid, økonomi, sex og kjærlighet.

Klart man kan klare seg gjennom perioder, lange også, med mangel på et par av disse. Men i lengden tror jeg ikke det holder.

Sex er en samværsmåte som gir så utrolig mye mer enn utløsning/sex.tilfredsstillelse. Det gir varme, trygghet, glede, nærhet osv.

Økonomi er viktig. Om en sitter måned etter måned og lurer på hva man skal kjøpe mat for, og hva man skal gjøre med purringene så tærer det alt for mye på forholdet.

Kjærlighet er jo en selvfølge for at man er i et forhold i det hele tatt.

Og så må vi jo ikke glemme, at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv. Litt klisje, men det er mye sant i det. Om vi sliter psykisk så vil det jo naturlig nok tære på den andre part, og på forhold.

Dere har kjærligheten, tilliten og vennskapet. Og det er et flott utgangspungt.

Nå må du/dere jobbe med dette andre.

Snakk og finn ut hva som kan lette på problemene og sett i gang.

Du bør jo fokusere på jobbsituasjonen din, du mister henne jo ikke vet du, tvert i mot så vet du at ved å få noe å hengre fingrene - og tankene - i så fokuserer du nok mindre på ting som kanskje egentlig ikke er noe problem.

Dårlig potens kan komme av stress, så selvsakt så henger nok dette sammen med alt det andre.

Det kan høres ut som om at du er den som sliter med i dagliglivet nå, så det er nok kanskje du som bør ta en skikkelig vriom på det.

Om dere har en god og lang samtale om ting først kan dere jo legge opp et løp begge er fortrolig med.

Ha hver fredagskveld som en oppdattering av uka som har gått.

Ta dere et glass vin og snakk.

Hvilke jobber har du funnet du kan søke på? Hva har irritert dere denne uka? Hva sårende har vært sakt og gjort? Hva har dere savnet i løpet av uka?

Ha en fritid på lørdag. Ikke telefoner, ikke besøk...bare dere en to tre timers tid.

Snakk, elsk,le og prøv å bare snakke og tenke positivt, negative tanker og prat er forbudt.

Prøv å få til en litt godt middag og litt avslappende tv ol. på kvelden.

Kanskje dere skal gå en liten tur i frisk luft på søndager? Bra for kropp og sjel.

Prøv å fokusere på forholdet, på alle ting som er positivt og negativt for dere sammen og alene, respekter at den andre kan tenke og mene ting en ikke nødvendigvis føler er viktig selv.

Og sørg for at kvalitetstiden dere har sammen har satte tider hvor alt negativt er forbudt. Slik kan dere kanskje finne igjen tryggheten og det positive dere jo tross alt har i forholdet.

Verden kan være et slit i dag, og det å ta seg en pust i bakken i ny og ne kan være det ene som får ting til å gå videre.

Jeg håper dere finner en sti som vil fungere for dere.

Lykke til.

[Gjest Arber]

Hei.

Jeg synes du har svart på ditt eget spørsmål ved det du skriver.

Sikkert ikke slik for alle, men jeg mener bestemt at det er tre ting som er veldig vesentlige for om et forhold skal holde i lang tid, økonomi, sex og kjærlighet.

Klart man kan klare seg gjennom perioder, lange også, med mangel på et par av disse. Men i lengden tror jeg ikke det holder.

Sex er en samværsmåte som gir så utrolig mye mer enn utløsning/sex.tilfredsstillelse. Det gir varme, trygghet, glede, nærhet osv.

Økonomi er viktig. Om en sitter måned etter måned og lurer på hva man skal kjøpe mat for, og hva man skal gjøre med purringene så tærer det alt for mye på forholdet.

Kjærlighet er jo en selvfølge for at man er i et forhold i det hele tatt.

Og så må vi jo ikke glemme, at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv. Litt klisje, men det er mye sant i det. Om vi sliter psykisk så vil det jo naturlig nok tære på den andre part, og på forhold.

Dere har kjærligheten, tilliten og vennskapet. Og det er et flott utgangspungt.

Nå må du/dere jobbe med dette andre.

Snakk og finn ut hva som kan lette på problemene og sett i gang.

Du bør jo fokusere på jobbsituasjonen din, du mister henne jo ikke vet du, tvert i mot så vet du at ved å få noe å hengre fingrene - og tankene - i så fokuserer du nok mindre på ting som kanskje egentlig ikke er noe problem.

Dårlig potens kan komme av stress, så selvsakt så henger nok dette sammen med alt det andre.

Det kan høres ut som om at du er den som sliter med i dagliglivet nå, så det er nok kanskje du som bør ta en skikkelig vriom på det.

Om dere har en god og lang samtale om ting først kan dere jo legge opp et løp begge er fortrolig med.

Ha hver fredagskveld som en oppdattering av uka som har gått.

Ta dere et glass vin og snakk.

Hvilke jobber har du funnet du kan søke på? Hva har irritert dere denne uka? Hva sårende har vært sakt og gjort? Hva har dere savnet i løpet av uka?

Ha en fritid på lørdag. Ikke telefoner, ikke besøk...bare dere en to tre timers tid.

Snakk, elsk,le og prøv å bare snakke og tenke positivt, negative tanker og prat er forbudt.

Prøv å få til en litt godt middag og litt avslappende tv ol. på kvelden.

Kanskje dere skal gå en liten tur i frisk luft på søndager? Bra for kropp og sjel.

Prøv å fokusere på forholdet, på alle ting som er positivt og negativt for dere sammen og alene, respekter at den andre kan tenke og mene ting en ikke nødvendigvis føler er viktig selv.

Og sørg for at kvalitetstiden dere har sammen har satte tider hvor alt negativt er forbudt. Slik kan dere kanskje finne igjen tryggheten og det positive dere jo tross alt har i forholdet.

Verden kan være et slit i dag, og det å ta seg en pust i bakken i ny og ne kan være det ene som får ting til å gå videre.

Jeg håper dere finner en sti som vil fungere for dere.

Lykke til.

Takk for hyggelig svar. Vil prøve noe slikt nå til helgen. Jeg er redd forholdet vårt synger på siste verset om jeg ikke snart gjør noe drastisk.

[Gjest Arber]

Har du bedt om hjelp noen plasser? Hjelp mot depresjon? Eller venter du på at livet skal endre seg til det positive helt av seg selv?

Både du og hun som elsker deg fortjener at du får hjelp til å ta tak i livet ditt igjen.

Tror du det er noen vits å søke hjelp når man vet hva som er problemet? En lege vil vel bare gi depresjonsmedisiner og en psykolog tar det jo månedsvis å få time hos. For å svare på spørsmålet ditt, jeg har ikke søkt hjelp hos fagpersonell for annet enn potensen - fikk bare noen tabletter kastet etter meg da også.

[Gjest Lonkil]

Svaret er ja!

På meg virker det som du har kommet inn i en slags depresjon av tiltaksløshet og negativ fokus på alt rundt deg.

Du skylder deg selv og dama di å gjøre flere forsøk på å aktivisere deg, søke jobb og være den kjæresten hun fortjener.

Selv med lite midler er det utrolig mye du kan gjøre for henne.

Viktigste er at du viser at du er positiv, har kampviljen og at du er herre over situasjonen ved å aktivt prøve å komme deg i jobb.

Trening kan også være positivt i en slik hverdag, samt rutiner. Stå opp som om du skulle på jobb og legg deg tilsvarende.

Takk for svar. Skal se om jeg får gjort noe snart, har vært alt for mye snakk frem til nå.

[Gjest Arber]

Blir vanskelig å gi råd her. Det er du/dere som er i situvasjonen. Men jeg vet hvertfall det, hadde min samboer/mann stått i ditt ståsted, ville jeg på INGEN måte ha ønsket ham ut....

Det er jo klart at problemer sliter på forhold, opp og ned-det er normalt.

Du har ikkke tenkt på å dra til lege, kanskje han/hun kan gi deg noe for potensen og kanskje noe for depresjon o.l???

For noen kan dette hjelpe, slik at en kommer ut i arbeidslivet/livet igjen!!!

Lykke til da...

Hei og takk for svar.

Vi får se hva som skjer, men jeg er ingen optimist relatert forholdet. Håper ting ordner seg, og ja - jeg har besøkt lege, men foreløpig ingen psykolog.

[Gjest - ikke unormalt]

For det første er det viktig at både du og hun er klar over at det er HELT normalt at du brytes ned av langvarig arbeidsledighet, så mange som 50% av langtidsledige får behandlingstrengende psykiske problemer. Økonomiske problemer sammen med den grusomme følelsen av å ikke bidra, av å leve på andre bryter ned de sterkeste.

Jeg har vært (og delvis er der fortsatt) selv, kjenner en del andre i samme situasjon, og følelsene dine er veldig kjente, selv om det hjelper meg at jeg nå har fått ihvertfall noen timer arbeid i uken, gjennom knallhard jobbing - ingen som ikke selv har vært langtidsledige har noen forutsetning for å skjønne hvor hardt arbeidsmarkedet kan være hvis man først har falt utenfor - særlig for de med noe utdannelse og erfaring, og det vil jeg gjette at du har ut fra måten du uttrykker deg på.

Jeg ville forsøkt psykolog om ikke annet, dette bør være kjente problemstillinger for enhver psykolog - og bare det å få pratet med en nøytral person kan hjelpe. Be også aktivt om hjelp fra aetat - finles sidene deres og all informasjon du får fra dem etter tiltak som kan hjelpe deg. Hvis du bor i fylkene Buskerud, Hordaland eller Vest-Agder,satt i gang for å hjelpe slik som oss, og det har hjulpet meg enormt, Aetats nettsider er IKKE oppdatert i forhold til dette, så glem det meste du finner der.

En ting som hjelper meg er å konsentrere meg om de små skrittene, søk EN ny jobb denne uka, kontakt /følg opp ett vikarbyrå den neste, osv. Og tillatt deg å synes synd på deg selv, jeg har dager da jeg ikke gjør stort annet enn å grine, men så tvinger jeg meg selv opp igjen, det er lov å ha dårlige dager - men prøv å la det blir DAGER, ikke uker eller måneder. Det du kan være sikker på er at jobben kommer ikke inn døra til deg - du må ut å skaffe den selv, på en eller annen måte.

[skorpionfisken]

Tror du det er noen vits å søke hjelp når man vet hva som er problemet? En lege vil vel bare gi depresjonsmedisiner og en psykolog tar det jo månedsvis å få time hos. For å svare på spørsmålet ditt, jeg har ikke søkt hjelp hos fagpersonell for annet enn potensen - fikk bare noen tabletter kastet etter meg da også.

En lege ville bare gi depresjonsmedisiner sier du. Ja akkurat. De virker faktisk mot depresjon, og man klarer faktisk lettere å ta tak i livet sitt om man får hjelp.

Dessuten finnes det hjelp ut over psykologer. Praktisk hjelp via aetat og trygdekontor. Rådgivning kan man få gratis på sånne plasser. Jobbsøkerkurs, idebanker har de også tilgang til. Diverse kurs for å komme i gang får man også.

[Gjest Arber]

For det første er det viktig at både du og hun er klar over at det er HELT normalt at du brytes ned av langvarig arbeidsledighet, så mange som 50% av langtidsledige får behandlingstrengende psykiske problemer. Økonomiske problemer sammen med den grusomme følelsen av å ikke bidra, av å leve på andre bryter ned de sterkeste.

Jeg har vært (og delvis er der fortsatt) selv, kjenner en del andre i samme situasjon, og følelsene dine er veldig kjente, selv om det hjelper meg at jeg nå har fått ihvertfall noen timer arbeid i uken, gjennom knallhard jobbing - ingen som ikke selv har vært langtidsledige har noen forutsetning for å skjønne hvor hardt arbeidsmarkedet kan være hvis man først har falt utenfor - særlig for de med noe utdannelse og erfaring, og det vil jeg gjette at du har ut fra måten du uttrykker deg på.

Jeg ville forsøkt psykolog om ikke annet, dette bør være kjente problemstillinger for enhver psykolog - og bare det å få pratet med en nøytral person kan hjelpe. Be også aktivt om hjelp fra aetat - finles sidene deres og all informasjon du får fra dem etter tiltak som kan hjelpe deg. Hvis du bor i fylkene Buskerud, Hordaland eller Vest-Agder,satt i gang for å hjelpe slik som oss, og det har hjulpet meg enormt, Aetats nettsider er IKKE oppdatert i forhold til dette, så glem det meste du finner der.

En ting som hjelper meg er å konsentrere meg om de små skrittene, søk EN ny jobb denne uka, kontakt /følg opp ett vikarbyrå den neste, osv. Og tillatt deg å synes synd på deg selv, jeg har dager da jeg ikke gjør stort annet enn å grine, men så tvinger jeg meg selv opp igjen, det er lov å ha dårlige dager - men prøv å la det blir DAGER, ikke uker eller måneder. Det du kan være sikker på er at jobben kommer ikke inn døra til deg - du må ut å skaffe den selv, på en eller annen måte.

Takk for svar. Nå er det for sent, hun fortalte i går at hun er "betatt" av en annen.

Hun var på fest i helgen, og da drakk hun alt for mye. Er redd det skjedde ting der, så tilitten har fått seg en kraftig nesestyver. Når hun da atpåtil er betatt av en annen gir jeg opp.

Min konklusjon er at forhold ikke kan overleve på kjærlighet alene.

[Gjest Arber]

En lege ville bare gi depresjonsmedisiner sier du. Ja akkurat. De virker faktisk mot depresjon, og man klarer faktisk lettere å ta tak i livet sitt om man får hjelp.

Dessuten finnes det hjelp ut over psykologer. Praktisk hjelp via aetat og trygdekontor. Rådgivning kan man få gratis på sånne plasser. Jobbsøkerkurs, idebanker har de også tilgang til. Diverse kurs for å komme i gang får man også.

Jeg har gått på jobbsøkerkurs og snakket med en rekke rådgivere også videre. Har søkt flere hundre jobber og vært på en rekke intervju. Får jobbintervju oftere enn de fleste, men der er det vistnok personen som betyr noe og da virker det som jeg sliter.

Vel, jeg vet hva som er problemet og vet hva som er løsningene. Har lest en del om diverse depresejonsmedisiner, og jeg tror ærlig talk ikke de vil hjelpe meg med å skaffe jobb etc.Mulig vi har ulike erfaringer med dette også. Uansett, takk for svar.

Nå er det for sent alikevel, hun har gått lei og blitt betatt av en annen

[skorpionfisken]

Jeg har gått på jobbsøkerkurs og snakket med en rekke rådgivere også videre. Har søkt flere hundre jobber og vært på en rekke intervju. Får jobbintervju oftere enn de fleste, men der er det vistnok personen som betyr noe og da virker det som jeg sliter.

Vel, jeg vet hva som er problemet og vet hva som er løsningene. Har lest en del om diverse depresejonsmedisiner, og jeg tror ærlig talk ikke de vil hjelpe meg med å skaffe jobb etc.Mulig vi har ulike erfaringer med dette også. Uansett, takk for svar.

Nå er det for sent alikevel, hun har gått lei og blitt betatt av en annen

Huffda. Men selv om det kanskje er for sent for dere to, er det ikke for sent for deg. Ikke gi opp. Det finnes en jobb og et godt liv for deg også. Og skulle det bli så galt at dere splitter opp så har du jo hele verdens arbeidsmarked foran deg. Da er du jo ikke så bundet til å jobbe der hun bor. Du er flyttbar og alle muligheter åpner seg da.

Det er mange plasser i landet, og i andre land, hvor det er mangel på arbeidsfolk. Sikkert også mangel på noen med dine kvalifikasjoner.