Gjøre ting hver for seg eller sammen?

[Gjest ex-bridget]

I et TV program i går hørte jeg kommentaren "jeg tror det er der mange par gjør en stor tabbe, de gir hverandre ikke rom for å være hver for seg, men gjør alt i sammen"

Da begynte jeg å tenke litt. Er det en tabbe å like å gjøre det meste sammen med sin bedre halvdel ???

Min samboer og jeg gjør så og si alt i sammen. Vi har veldig mye felles interesser, så helgene går stort sett alltid med til at vi dyrker en eller annen av disse interessene, enten bare oss to eller sammen med venner/familie.

Annenhver helg har vi hans datter, så da gjør vi ting som hun er inkludert i, og det gjør vi også alltid i sammen.

I ukedagene spiser vi middag sammen hver dag, og ting vi gjør i ukedagene gjør vi som regel også i sammen. Som kino, besøke familie/venner, gå/sykle tur osv.

Det eneste som er fast på programmet som vi gjør hver for oss er å trene.

Men selvfølgelig innimellom så er det ting vi gjør hver for oss, som å møte jente/guttevenner uten å ha med følge, opplegg med jobben som er uten følge og andre småting, men det blir som sagt bare en gang i mellom.

Vi har nå vært sammen i 3 år og vi er henholdsvis 30 og 33 år, og har hatt det sånn hele tiden. Og vi ønsker det sånn begge to. Vi har det så gøy sammen, og vi hater å sove uten hverandre.

Da vi så det på TV i går, så diskuterte vi det faktisk, og vi er jo så enige; at for oss så passer det å gjøre ting sammen. Og vi har jo en gjensidig deal, om at vil den ene ut og shoppe alene, dra og besøke en venninnne eller andre ting alene, så er jo det helt ok. Og vi ble også da enige om at når vi etter ennå noen år kanskje begynner å bli "lei" av å gjøre alt i sammen, så er det jo bare å endre på det.

Så hvorfor skal det da være en tabbe ?????

Noen som har synspunkter?

[mil1365380270]

Finnes ingen fasit, kun forskjellige mennesker. De som mener man må være fra hverandre, har sikkert opplevd å ha det behovet selv. Betyr ikke at det stemmer på andre :-)

[Gjest egne venner]

man trenger ikke å ha "alenetid" så ofte for å holde kontakt med venninner, kollegaer og andre man ikke nødvendigvis treffer sammen med kjæresten.

Så hvis dere gjør dette en gang i blant (nok til at forhold til venner man ikke treffer som par opprettholdes), så er det nok for oss, ihvertfall.

[Babette]

Det er ikke en tabbe å gjøre mye sammen og nesten ingenting hver for seg, men det er en tabbe å forutsette eller forvente som en standard at det skal være slik.

Hvis du hadde vært gift med Lars Monsen, måtte du nok ha akseptert at han må få dra på sine villmarksturer. Uten dette ville han neppe vært lykkelig.

[lilleva]

Vet du hva, vi har det akkurat som dere.

Vi gjør det meste sammen, bor sammen, sover sammen, spiser sammen, handler sammen, fester sammen, går på kino sammen osv. Og vi kan ikke tenke oss noe annet- for vi stortrives sammen!

Det betyr IKKE at vi ikke kan gjøre ting uten hverandre, gå ut med venner, gå på cafe, shoppe etc. Og det betyr ikke at vi har kontrollbehov, eller er sjalu når den ene gjør noe uten den andre, tvert imot har vi bunnsolid tillit til hverandre.

Og selvsagt hender det jo regelmessig at vi treffer egne venner, eller går ut hver for oss osv.

MEN, vi trives best sammen, enten bare oss to, eller i samvær med andre. Vi er hverandres nærmeste venner, fniser og gapskratter sammen, kan snakke om det meste, være oss selv fullt ut og rett og slett nikoser oss i hverandres selskap.

Og da ser ingen av oss noen grunn til at vi på død og liv må gjøre alt hver for oss.

Lidenskap har vi nok av, og vi blir ikke lei hverandre, utrolig nok. Og om så skulle skje, ja da er det som du sier bare å endre på det!

Så lenge alt samværet ikke føles som tvang, press, eller er et resultat av kontrollbehov, men derimot fordi man trives best nettopp sammen, så hvorfor ikke?

[fei1365380229]

Vi gjør stort sett alt sammen og trives veldig godt med det. Vi gir hverandre selvfølgelig rom for å gjøre ting hver for oss, men det er ikke noe savn.

Helgen er "hellig":)

Vi er ikke sånne kjempeassosiale vesener allikevel altså, jeg går ut med venninner, går på kino og han går ut med kompiser. Vi har fire barn og noen ganger så må en av oss ta med noen å gjøre noe.

Vi trives veldig i hverandres selskap og har ikke tenkt til å forandre dette selvom noen forstå-seg-påere måtte mene vi gjør for mye sammen

Vi har forresten vært sammen i 14 år.

[Gjest ex-bridget]

Vi gjør stort sett alt sammen og trives veldig godt med det. Vi gir hverandre selvfølgelig rom for å gjøre ting hver for oss, men det er ikke noe savn.

Helgen er "hellig":)

Vi er ikke sånne kjempeassosiale vesener allikevel altså, jeg går ut med venninner, går på kino og han går ut med kompiser. Vi har fire barn og noen ganger så må en av oss ta med noen å gjøre noe.

Vi trives veldig i hverandres selskap og har ikke tenkt til å forandre dette selvom noen forstå-seg-påere måtte mene vi gjør for mye sammen

Vi har forresten vært sammen i 14 år.

Så deilig å høre - tusen takk !

[Gjest ex-bridget]

Vet du hva, vi har det akkurat som dere.

Vi gjør det meste sammen, bor sammen, sover sammen, spiser sammen, handler sammen, fester sammen, går på kino sammen osv. Og vi kan ikke tenke oss noe annet- for vi stortrives sammen!

Det betyr IKKE at vi ikke kan gjøre ting uten hverandre, gå ut med venner, gå på cafe, shoppe etc. Og det betyr ikke at vi har kontrollbehov, eller er sjalu når den ene gjør noe uten den andre, tvert imot har vi bunnsolid tillit til hverandre.

Og selvsagt hender det jo regelmessig at vi treffer egne venner, eller går ut hver for oss osv.

MEN, vi trives best sammen, enten bare oss to, eller i samvær med andre. Vi er hverandres nærmeste venner, fniser og gapskratter sammen, kan snakke om det meste, være oss selv fullt ut og rett og slett nikoser oss i hverandres selskap.

Og da ser ingen av oss noen grunn til at vi på død og liv må gjøre alt hver for oss.

Lidenskap har vi nok av, og vi blir ikke lei hverandre, utrolig nok. Og om så skulle skje, ja da er det som du sier bare å endre på det!

Så lenge alt samværet ikke føles som tvang, press, eller er et resultat av kontrollbehov, men derimot fordi man trives best nettopp sammen, så hvorfor ikke?

Godt å høre at det er flere av oss, ble nesten bekymret for at det kun var oss jeg....

[Gjest ex-bridget]

Det er ikke en tabbe å gjøre mye sammen og nesten ingenting hver for seg, men det er en tabbe å forutsette eller forvente som en standard at det skal være slik.

Hvis du hadde vært gift med Lars Monsen, måtte du nok ha akseptert at han må få dra på sine villmarksturer. Uten dette ville han neppe vært lykkelig.

Ha-Ha, ja det var i hans program jeg hørte det.

By the way: jeg kjenner faktisk Lars Monsen og jeg kan love deg en ting: jeg blir aldri gift med ham.

Dog han er en veldig hyggelig fyr, og vi deler mange interesser :-)

[Rubia]

Du sier jo selv at dere noen gang gjør ting hver for dere...trene, gå ut med venner osv.

Hvor ofte eller sjelden er vel ikke viktig kanskje.

Poenget er nok at hvert par har ulikt behov for hvor mye alenetid man trenger men at man tar hensyn til den tid det er...og det gjør dere jo.

Å være sammen om alt, ikke ha noe alene, interesser, jobb,venner el. er nok tærende på et forhold i lengden...og for de par som praktiserer ting slik at de alltid er sammen tror jeg nok at en stor prosent av disse vil anse det som en tabbe etter satt tid.

Min mening

[Babette]

Ha-Ha, ja det var i hans program jeg hørte det.

By the way: jeg kjenner faktisk Lars Monsen og jeg kan love deg en ting: jeg blir aldri gift med ham.

Dog han er en veldig hyggelig fyr, og vi deler mange interesser :-)

Ja, jeg er klar over at du siterte ham. Og huske at dette ikke var et innlegg i en samlivsdebatt, det var et hjertesukk i en "gutta på tur"-setting, der utgangspunktet var at det må være lov å nyte slike turer uten at kona deler interessen.

Og at det er sunt for forholdet at man unner hverandre slike opplevelser.

Jeg ville ha storkost meg med villmarksmann og masse hunder. Men jeg ville neppe ha rompet meg med på turene.

Menn som Lars og kvinner som Babette trenger litt "pusterom".

[Gjest ex-bridget]

Ja, jeg er klar over at du siterte ham. Og huske at dette ikke var et innlegg i en samlivsdebatt, det var et hjertesukk i en "gutta på tur"-setting, der utgangspunktet var at det må være lov å nyte slike turer uten at kona deler interessen.

Og at det er sunt for forholdet at man unner hverandre slike opplevelser.

Jeg ville ha storkost meg med villmarksmann og masse hunder. Men jeg ville neppe ha rompet meg med på turene.

Menn som Lars og kvinner som Babette trenger litt "pusterom".

Sant nok...

Men noen menn skal jo alltid "tøffe" seg når de er sammen med andre gutter, og så hører man "jammen jeg får ikke lov av kjærringa" osv....

Da blir jeg så provosert, og håper for all del ikke min mann sier sånn. Han sier i allefall selv at han aldri sier det, for han vil være sammen med meg akkurat like mye som jeg vil være sammen med ham.

Himmel, jeg (vi som har det sånn) er priviligerte og heldige :-)

[Gjest jujuna]

Klart det ikke er noen tabbe. Jeg har alltid hatt det slik du beskriver. Har stortrivdes med å gjøre det aller meste sammen men kjæresten. Selvsagt gjør vi litt hver for oss også, men det er mer fordi den ene jobber/ ikke kan/har lyst akkurat da, som at vi må gjøre ting hver for oss.

For meg ville det vært unormalt å være i et forhold som gjorde at jeg MÅTTE gjøre ting alene. Da hadde jeg visst at han ikke var en for meg i lengden. Trives man ikke sammen, hva har man da?

[lilleva]

Sant nok...

Men noen menn skal jo alltid "tøffe" seg når de er sammen med andre gutter, og så hører man "jammen jeg får ikke lov av kjærringa" osv....

Da blir jeg så provosert, og håper for all del ikke min mann sier sånn. Han sier i allefall selv at han aldri sier det, for han vil være sammen med meg akkurat like mye som jeg vil være sammen med ham.

Himmel, jeg (vi som har det sånn) er priviligerte og heldige :-)

Jepp. Det er flott å være samstemt i hvor mye tid man vil ha sammen.

Det å ikke være så mye sammen funker sikkert fint for andre- så lenge begge trives med det!

Og så er det jo forskjell på om man er sammen hele tiden fordi man ikke KLARER seg uten hverandre, eller om det er bare fordi man trives godt sammen.

[Gjest Sinai]

Så det programmet jeg også. la merke til at alenetid for Lars Monsen er at han drar ut på eventyr alene, mens dama er alene hjemme med barna?

[Blåmor]

Kjenner noen som hadde det slik som dere. De er skilt nå.

Mener ikke at dere er det, men paret jeg kjenner var altfor lite bevisst på det å gjøre ting hver for seg.

Hun var med på alt han ville, og således levde vel på en måte gjennom han, siden hun var hjemmeværende og han i full jobb. På en måte var han hennes eneste "dør" inn til verden.

Nå virker det ikke som om det er slik dere har det, og dere er jo bevisste på det.

Fortsett å gjøre ting sammen slik dere ønsker, men husk også på at dere opplever litt hver for dere også. Pusterom er ofte undervurdert i forhold.

[Hawkwind]

Jeg vil vel si at problemet i dagens samfunn hovedsaklig er det motsatte.

At par ofte ikke gjør nok sammen, og at man prioriterer selvutvikling og tid for seg selv høyere enn det å gjøre ting sammen.

Men kommentaren er vel typisk for vår tid, hvor man har et konstant fokus på JEG...og ikke VI.

[Hawkwind]

Kjenner noen som hadde det slik som dere. De er skilt nå.

Mener ikke at dere er det, men paret jeg kjenner var altfor lite bevisst på det å gjøre ting hver for seg.

Hun var med på alt han ville, og således levde vel på en måte gjennom han, siden hun var hjemmeværende og han i full jobb. På en måte var han hennes eneste "dør" inn til verden.

Nå virker det ikke som om det er slik dere har det, og dere er jo bevisste på det.

Fortsett å gjøre ting sammen slik dere ønsker, men husk også på at dere opplever litt hver for dere også. Pusterom er ofte undervurdert i forhold.

Situasjonen du beskriver er vel ikke normalen for dette å gjøre ting sammen.

Du beskriver et forhold hvor den ene parten legger ned alle premissene for hva man skal gjøre - og i praksis kan man da si at han er den parten som drev med selvutvikling, og at hun ikke fikk anledning til å utvikle seg seg i forholdet - på andre måter enn det han eventuelt la opp til.

[Luna21365380663]

Gjør det som passer for dere, så lenge dere har det bra sånn, og ikke stagnere i forholdet. Ikke alle kan følge en mal lagt opp av "par-direktoratet"..

Lykke til videre!

[Gjest Shira12]

Jeg så det programmet du sikter til.

Vi gjør mye sammen, men også litt alene.

Han som uttalte dette mente vel at det var bra for forholdet at han fikk dyrke sin interesse, friluftsliv, og at hun ikke ble sur selv om han var borte en uke om høsten eller vinteren.

Samboeren min driver med jakt, han setter pris på at jeg lar ham få dyrke denne interessen om høsten.

Men samtidig blir han hjemme hvis det er noe spesielt vi skal gjøre sammen.

Så jeg tror og mener at en må finne det beste for hvert forhold, så lenge begge trives.

Hørtes forresten ut som at dere har ett flott forhold, og utfyller hverandre med og drive med felles hobbyer.