Mannen med under fødsel?

[Gjest grethe]

Hadde en venninne hvor mannen overhode ikke hadde lyst til å være med. Det endte med at hun tok med seg en venninnne i stedet. Mannen var med på sykehuset, men trakk seg ut da utdrivningsfasen startet. Min venninne synes dette var helt greit. Venninnen som var med jobber også innenn helsevesenet, så hun var utrolig trygg !! Og det er jo det viktigste. Husker selv jeg sa til mannen min at han måtte " ta over" hvis jeg ikke fikk gehør ¨på smertestillende etc. Alt handler vel om at en skal føle seg tryg i situasjonen, med eller uten mann ! Glad mannen min ihvertfall ville være med, ellers hadde jeg selv tatt med meg søstern min !

[Gjest to keisersnitt]

Jeg var med en venninne da hun fødte, mannen hennes orket rett og slett ikke være med. Noe HUN absolutt respekterte. Mange andre hang seg opp i dette da ..... (så irriterende når folk bryr seg om sånt !!!!, det må da være opp til hvert og et par)

Jeg hadde selv vært gjennom et keisersnitt to år tidligere, jeg syns det var en kjempeopplevelse å få være med en ) !!!!!

Etter at barnet var ute, hentet jeg pappa`n som var i nærheten av sykehuset.

Under mine keisersnitt, fikk ikke far være med ved det første pga at det var hastesnitt, men ved det andre keisersnittet blei det litt mer planlagt, og da var han med meg til barnet var ute, da blei han med søstrene og barnet.

[Blésha]

For meg var det utrolig viktig å ha min kjære til stede fra åpningsriene ble ordentlig vonde til utdrivingsfasen skulle starte. Fordi han ikke kunne være der (av grunner som han selv har forklart), var jeg avhengig av å ha en annen person jeg stolte på og kjente, og jeg var så heldig at "min" jordmor fra helsestasjonen ville være med. Hadde det ikke vært mulighet til å ha en trygg person der, vet jeg ikke om jeg hadde kommet gjennom fødselen uten varige mén følelsesmessig sett.

[Blåmor]

Hva hadde du gjort hvis han nektet, da?

Latt være å føde? ;-)

Hi, hi, slapp det da heldigvis :-)

[topres]

Hei!

Før første fødsel var faren til barna nervøs og usikker i forhold til fødselen. Derfor hadde vi med ei venninne, slik at han skulle ha muligheten til å gå litt ut om han skulle trenge det.

Han ble der hele tiden, men satt med ryggen vendt mot min nedre del.

Ved andre fødsel var det bare han som var med.

For min del var jeg i grunnen revnende likegyldig til hvem som var rundt meg før barna var ute, var helt i min egen verden og tror ikke jeg hadde merket det om alle rundt meg forsvant

Men øyeblikket når jeg fikk se barna våre for første gang hadde ikke blitt det samme om jeg ikke hadde fått delt det med pappa'n...

Hadde nok blitt litt skuffet om ikke pappa'n hadde villet bli med, men hadde han hatt vanskelig for å bli med hadde jeg nok respektert det også.

Mvh,