Venner --> ?

[Gjest teiting]

Har vært venner med ei bekjent nå et par måneder, ikke noe mer enn det. Vi har funnet på ting, både sammen med flere og bare vi to, og har det generelt veldig morsomt sammen. Da vi begynte å henge sammen var jeg bare glad for at jeg endelig hadde fått en jentevenn, og var overhodet ikke interessert i noe mer, og trodde heller ikke at jeg kom til å bli det, og tenkte derfor at det var helt ok å bare ha vennskapet. Men etterhvert som tiden har gått har jeg funnet ut at hun rett og slett er akkurat det jeg vil ha, og det som ikke skulle skje, skjedd. Jeg har altså greid å forelske meg i dette kvinnemennesket, og nå føler jeg egentlig bare oppgitthet. Vil jo ikke ødelegge det fine vi har, men det begynner virkelig å tære på nå.. Sikkert hundre tusen som har vært i samme situasjon som meg før, såe.. Hva gjør jeg? Forteller sannheten og gir slipp på alt det fine vi tross alt har? Prøve å late som ingenting og fortsette som før? Snakker om å velge mellom to onder. Ikke er jeg flink til å spille skuespill, og å "holde tilbake" følelser er ikke min greie i det hele tatt. Tror det er grenser for hvor lenge jeg "bare" kan være venn, alt eller ingenting? BLÆ! (og nei, TROR ikke det er gjensidig..) Føler meg bare dum..

[Gjest Kjekk og grei mann]

Har vært der

Det er tjue år siden jeg ble venner med henne. Selv ble det aldri til at jeg forsøkte meg, men har vært venner hele tiden. Hun er nå samboer med to barn. Av og til angrer jeg på at jeg ikke har gjort fremstøt, men av og til er jeg glad at hun er i livet mitt.

Dog hadde jeg giftet meg med henne i morgen om det var aktuelt.

Vet ikke om det var så mye til hjelp, men tenk litt igjennom hva du ønsker. Ikke så lett å se venner en jeg skulle vært noe annet med finner seg kjærester.

[kvakker]

Den er vrien.

Men slik jeg ser det har du baree to valg.

Enten holder du deg til vennskapet.Eller så satser du alt på ett kort og går fram.

Og måten du går fram på har veldig mye å si for vennskapet i ettertid.

Du trenger ikke miste det vennskapet selv om du forteller hva du føler.Og hvis det ikke er gjensidig.

Jeg konfronterte min beste venn da jeg fikk mistanker om at han ville mer.Og det stemte,han ville mer enn bare vennskap.

Men det har ikke skremt meg bort da.For han vet det ikke er gjensidig.Så han holder seg til den vennskapelige tonen vi alltid har hatt.Han verken flørter med meg,eller forteller mer om sine følelser.

Kun vennskap.

Så altså,selv om du går fram,så trenger du ikke miste henne om hun ikke føler det samme.

Men da må du ikke bare hinte til henne eller noe slikt.Bare si det som det er.Det er nok lettest for begge.

Dette var ihvertfall min mening.

[Mistera]

Om dere er venner, så vil dere også fortsette å være det om du forteller henne det! Om dere da er skikkelige venner!

Venner overlever det meste:)

Du må velge... enten vinner du, eller så taper du, og hvem vet hvilke følelser hun sitter inne med?

Vær ærlig er mitt råd:)

Lykke til!