Ikke lyst mer.

[Gjest tristesse]

Hvor vanlig er det at en mann i 50 årene ikke vil ha sex mer,fordi han er konstant sliten? Jeg er på samme alder, men er så lei av alltid å ta initiativer som blir avvist. Vel, ikke alltid da! Men selv tar han aldri noe initiativ

[Gjest for@virra]

Har ikke noe svar å gi deg,-men jeg føler med deg!

Har det likedan selv,men mannen min er bare 40 år.

Han tar aldri insiativ....

Men det verste er han bestandig blir sinna,-DRITTSINNA...når jeg "prøver" meg.

Jeg er litt bitter...

Klem fra meg!

[fyrlykt]

Har ikke noe svar å gi deg,-men jeg føler med deg!

Har det likedan selv,men mannen min er bare 40 år.

Han tar aldri insiativ....

Men det verste er han bestandig blir sinna,-DRITTSINNA...når jeg "prøver" meg.

Jeg er litt bitter...

Klem fra meg!

Ikke bruk dine beste år på å være bitter. Du må enten prøve å forsone deg med at du blir uten sex resten av livet, eller du gi din mann som fortjent - en ungkarstilværelse.

[Gjest lite råd]

Har det som deg, og vi er mye yngre.. Mannen min er sliten pga jobb. Men jeg kan ønske sex selv om jeg er sliten... Man kan ha ulike behov. Prøv å la han ta initiativet. Jeg vet det er vanskelig, men prøv....

[psst]

" ikke vil ha sex mer,fordi han er konstant sliten?"

Stikkordet her er "sliten"

Jeg tror det er helt naturlig at man mister litt av gløden hvis man er konstant sliten. Han har vel ikke overskudd til sex.

Jeg har rundet 40 år, og vel så det, men vi (jeg og kona) har lagt opp hverdagen slik at vi har mye fritid på kveldene, altså mye overskudd. Vi har lyst på sex nærmest hele tiden, og elsker nesten hver dag.

Hva med å se på livet dere lever, evt. skjære ned på det som tapper dere for krefter.

Man kan fylle hverdagen med så mange ting at man ikke orker å ta seg av hverandre.

[trissie]

Har ikke noe svar å gi deg,-men jeg føler med deg!

Har det likedan selv,men mannen min er bare 40 år.

Han tar aldri insiativ....

Men det verste er han bestandig blir sinna,-DRITTSINNA...når jeg "prøver" meg.

Jeg er litt bitter...

Klem fra meg!

Det er så mye å kjenne seg igjen i J

Men vi er flere som har opplevd dette, og jeg har selv svart andre som har skrevet tilbake og sagt at de har opplevd det samme og at det har blitt bedre.

Frustrert blir man jo av alle råd om å true hverandre og av at om vi ikke snakker skikkelig sammen, da betyr det at alt er håpløst.

Men du vil kanskje ikke se det så galt bare du hører at det har vært slik for oss andre også?

Vi syter for at menna har lyst bestandig i perioder vi er slitne, mannen er for sur, unger som krever sitt osv. Jeg vet jeg avviste min mann mye i den perioden.

Og når vi kommer opp i åra, blir biologien til vår fordel når det gjelder lysta, men vi tåler dårlig avvisning selv.

Må innrømme det ja.

Hadde jeg tenkt på det tidligere hadde jeg vært pokkers så mye mer fornøyd med meg selv. Men jeg tar det igjen

Jeg anbefaler deg å lese bøkene om Mars og Venus. De er kjempegode til å vise hvordan vi kvinner tenker og kommuniserer også rundt forskjeller og sex. Mannen min ble veldig mye mer spennende for meg når vi hadde gjort det, og jeg ble mer spennende for han.

For jeg oppdaget en sammenheng mellom mitt syn på han og sex, og at sexlysta mi som hadde endra seg, gjorde noe med han.

Jeg tror ikke sexlysta til menn bare blir borte. Men både mannen min og andre jeg har snakket med har resignert litt av erfaring, og de blir frustrerte og litt likegyldige.

Det er ikke uvanlig problem, men vi kvinner får det litt i fleisen når vi endelig får lysta tilbake. Dermed fjerner vi "skylda" fra oss selv og straffer han enda en gang ved at nå er det også han som gjør feil.

Det er bare enda et bevis for at jeg har prøvd å forandre den han er til å bli som jeg vil. Ha sex når JEG har lyst, gjøre akkurat det jeg synes er best.

Skikkelig kvinneegoisme må jeg innrømme.

Gjør endringer.

Se om små endringer fra din side kan få han til å endre noe.

Mens du sikkert vil mene at HAN skal forandre seg først, kan jeg forsikre deg om at det er umulig å vite hva som kom først av høna eller egget. Har han mista lysta fordi du har styrt sexfrekvensen, timeplaner, aktiviteter, barneoppdragelse eller noe annet?

Det behøver ikke være slik, men kanskje du har noe å tenke på som jeg måtte?

Litt småkritikk og slikt…?

Har du tenkt noe over hva du gjør eller ikke gjør som hindrer dere i å være fornøyd? Det er temmelig sikkert at han også er misfornøyd med et eller annet.

Jeg fikk råd av en annen om å gjøre noe rart og uvant for meg!

Han utfordret meg til å tørre å gjøre meg litt svak og spennende.

Mange av oss kvinner har veldig vanskelig for å gi uttrykk for at vi trenger han, søke trøst hos han, få han til å føle seg betydningsfull for oss J

Dette ligger litt i mannens natur, de er genetisk skapt slik. Beskytter instinkt og forfører instinkt slår til for fullt, og du får etter hvert se den spennende mannen han er.

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte.

Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg.

Det er fordi dere begge har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den andre, men mislykket. Da lever man i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller.

Gjør et lite forsøk for eksempel i kveld, gjør noe uventet positivt der han instinktivt vil forvente en lunken eller likegyldig holdning. Det er ikke sikkert du får en positiv reaksjon med en gang, men etter hvert vekker du nysgjerrigheten hans.

Først når han spør, kan du fortelle han at du har fått en god følelse av at det går an å vekke til live et litt mer spennende liv med han i stedet for å leve på vane.

Jeg begynte med å være bevisst blidere og mykere overfor mannen min. Og et bløtt kyss når jeg møtte han, gjorde han nesten helt stum.

Så fortalte jeg han at det gikk opp for meg at jeg var heldig som hadde han i livet mitt (god skuespiller første gang), ble han dobbelt så interessert i hva som skjedde.

Det kom så mange rare reaksjoner at jeg nesten øyeblikkelig begynte å kjenne igjen det jeg en gang forelsket meg i. Det var da jeg innså at jeg selv hadde skapt det jeg ikke likte.

Han begynte å gi meg komplimenter, ikke bare for den deilige rumpa mi, men for hvem jeg var.

Og han ble kjempetent.

Nå konkurrerer vi litt om å pusle for hverandre og forføre hverandre. Det er noe av hemmeligheten, det å forføre i stedet for å "ha" sex.

Det handler om å gjøre endringer selv først, for å smugtitte på hans reaksjoner. Du kommer til å få en del fnis for deg selv når du merker du får han til å lure litt. De blir rett og slett litt rare J

Flere av venninnene mine har latt seg friste til å gjøre det samme, og samtlige ringer hverandre og forteller om pussige små flørtehistorier på hjemmebane.

[åffer]

Dette er utrolig leit, for det er(erfaring) først ved 35/40 års alder at det begynner å bli ordenlig deilig å ha sex. Man er mer avslappet, og tørr/ og kjenner kroppe sin godt! Jeg sjøl orket ikke tenke tanken på å ha sex med min mann i 3år, før vi endelig skiltes, men det var fordi jeg ikke elsket han mer. Nå har jeg sex nesten hver dag, har ny kjæreste og vi har holdt sammen i snart 4 år. Hadde ikke taklet det hvis han hadde kommet og sagt at han var for sliten!