Egoistisk?

[åffer]

Det er de bastante svarene her som forundrer meg veldig.

De som konkluderer i nesten hver eneste sak, fra de samme nickene, om at det er like greit og gjerne best å skille seg med en gang.

Jo før jo heller.

Hvorfor reagerer noen av oss på det?

Er det fordi vi har det så perfekt?

Jeg kan fortelle deg at jeg har vært i et forhold som var så dødt at jeg fant en annen. Jadda, og jeg var utro. Hele pakka.

Men jeg har også opplevd at den største hindringen var min egen holdning og noen venninner som hadde samme rådene å gi som det du gjør.

Når jeg endelig traff på noen som stilte meg noen andre spørsmål, fikk jeg oppleve hvordan jeg kunne skape både glør og ild igjen. Det er det du selv som må gjøre.

Jeg er ikke alene om å oppleve at det også gjør noe med den andre, og å oppdage at det var mitt syn på han som bestemte i hodet mitt hvordan han var.

Ei som skriver hit om et slikt problem, tror du hun er i stand til å se ting fra to sider, kanskje fra hans side?

Se seg selv slik han ser og opplever henne?

Så still noen spørsmål i stedet for å gi slike svar, så skal du se hva det gjør med deg selv.

Troverdigheten stiger kanskje noen hakk?

Den som svarer uten å stille motspørsmål i en slik sak, svarer utfra sin egen situasjon og følelse. Og da er du ikke i stand til å svare konstruktivt.

Hvis man derimot kommer med noen motspørsmål eller motforestillinger, viser man at det er evne til å utvikle seg.

Jeg sier ikke at man skal bli for en hver pris, men at det er bedre å prøve å tenke nytt på et tidligere tidspunkt. Kanskje det nytter?

For vi er mennesker, med en unik evne til å tenke alternativt og gjøre endringer. Hvis ikke kunne man kalt oss for dyr – med instinkter som er upåvirkelige.

Det komiske er at en del av de som svarer mest bastant henviser til div. og flere ex-erfaringer med slike forhold. !? Er det særlig troverdig at man da har hatt vilje til å lære av erfaringene?

Eller er det mest sannsynlig at motgang betyr dump og prøv noe nytt?

Mye tyder på det når det er den første og umiddelbare konklusjonen.

Greit, jeg er med pa det meste av det du sier. Men en snakker jo som sagt ut i fra de erfaringer man har, og som jeg kjonner sa har du oversikt over de fleste her inne...og veit min historie..

[trissie]

Greit, jeg er med pa det meste av det du sier. Men en snakker jo som sagt ut i fra de erfaringer man har, og som jeg kjonner sa har du oversikt over de fleste her inne...og veit min historie..

Nei, jeg kjenner ikke din historie *o*

Bare erfaringen du har med et valg.

Og jeg er uenig i at man skal gi råd og trekke konklusjoner for andre, farget av et eget VALG.

Der det er et problem, finnes alltid flere enn en mulighet. Altså bør et råd peke på muligheter, og ikke på En løsning, spesielt ikke den løsningen motpartneren ikke får lov å uttale seg om først.

Jeg blir skikkelig provosert av alle disse rådene som utelukker motpartens mulighet til å påvirke konklusjonen. Dette vet alle som har latt en tredjepart få lov til å kritisere og komme med tilbakemelding til begge parter.

Altså er ikke poenget å få støtte for en "utilslørt beslutning", som disse spørsmålene ofte er. Mens å påvise alternativer kan gi løsninger han eller hun ikke kommer på selv, men som man i ettertid kan være veldig glad for å ha fått.

Råd kan jeg gi etter å ha undersøkt eller vurdert forskjellige sider av en sak.

Min erfaring er at jeg alltid kan stille spørsmålstegn ved min egen framstilling av et problem jeg opplever. Men jeg gjør det ikke av meg selv.

Det behøver ikke bety at min oppfatning er feil, men da får jeg i hvert fall prøve å være ærlig om den er litt feil. Kanskje det er noe i det den andre sier?

Se det fra en annen vinkling…

Ei dame har klager på mannen, utfra sin egen oppfatning av problemet.

Jeg kan råde henne til å droppe han, for jeg har ikke mulighet til å nå han og gi han noen tips om hva hun mangler.

Men kanskje jeg har noen erfaringer om hva HUN kan gjøre for å påvirke han, for en del slike erfaringer har vi jo?

Er det da riktig bare å råde utfra mine egne negative erfaringer og frata henne muligheten til å sjekke om det virker? Det ville være å stjele kunnskap hun kunne hatt glede og nytte av.

Det er hvordan jeg taklet den siste krisa som avgjør hvordan jeg takler neste, hvis ikke jeg velger å utforske alternativene.

[åffer]

Nei, jeg kjenner ikke din historie *o*

Bare erfaringen du har med et valg.

Og jeg er uenig i at man skal gi råd og trekke konklusjoner for andre, farget av et eget VALG.

Der det er et problem, finnes alltid flere enn en mulighet. Altså bør et råd peke på muligheter, og ikke på En løsning, spesielt ikke den løsningen motpartneren ikke får lov å uttale seg om først.

Jeg blir skikkelig provosert av alle disse rådene som utelukker motpartens mulighet til å påvirke konklusjonen. Dette vet alle som har latt en tredjepart få lov til å kritisere og komme med tilbakemelding til begge parter.

Altså er ikke poenget å få støtte for en "utilslørt beslutning", som disse spørsmålene ofte er. Mens å påvise alternativer kan gi løsninger han eller hun ikke kommer på selv, men som man i ettertid kan være veldig glad for å ha fått.

Råd kan jeg gi etter å ha undersøkt eller vurdert forskjellige sider av en sak.

Min erfaring er at jeg alltid kan stille spørsmålstegn ved min egen framstilling av et problem jeg opplever. Men jeg gjør det ikke av meg selv.

Det behøver ikke bety at min oppfatning er feil, men da får jeg i hvert fall prøve å være ærlig om den er litt feil. Kanskje det er noe i det den andre sier?

Se det fra en annen vinkling…

Ei dame har klager på mannen, utfra sin egen oppfatning av problemet.

Jeg kan råde henne til å droppe han, for jeg har ikke mulighet til å nå han og gi han noen tips om hva hun mangler.

Men kanskje jeg har noen erfaringer om hva HUN kan gjøre for å påvirke han, for en del slike erfaringer har vi jo?

Er det da riktig bare å råde utfra mine egne negative erfaringer og frata henne muligheten til å sjekke om det virker? Det ville være å stjele kunnskap hun kunne hatt glede og nytte av.

Det er hvordan jeg taklet den siste krisa som avgjør hvordan jeg takler neste, hvis ikke jeg velger å utforske alternativene.

Hei igjen!

Blir litt nysgjerrig på deg.. Hva er det som gjør at du skriver de lange innleggene dine, er du nyfrelst, dårlig samvittighet, eller er du hobbyterapeut?

Du var veldig intr. i hvordan det gikk med meg og min samboer(ordnet vårt probl.) Fortell meg litt mer om din historie først, så jeg får litt mere kjøtt på bena til å forstå deg..

[trissie]

Hei igjen!

Blir litt nysgjerrig på deg.. Hva er det som gjør at du skriver de lange innleggene dine, er du nyfrelst, dårlig samvittighet, eller er du hobbyterapeut?

Du var veldig intr. i hvordan det gikk med meg og min samboer(ordnet vårt probl.) Fortell meg litt mer om din historie først, så jeg får litt mere kjøtt på bena til å forstå deg..

Ordnet jeg noe? Hvis noe er ordnet er det vel dere selv? :-)

Nå husker ikke jeg, men hvordan er din hist.

Skal gjerne fortelle når jeg får tid.

[åffer]

Ordnet jeg noe? Hvis noe er ordnet er det vel dere selv? :-)

Nå husker ikke jeg, men hvordan er din hist.

Skal gjerne fortelle når jeg får tid.

Du har ikke ordnet noe, men du sendte et langt svar eller kopi av noen som hadde opplevd dette med utroskap. Du sa også at du ville bort fra alt i nov. Hva var det du opplevde i nov.?

[trissie]

Du har ikke ordnet noe, men du sendte et langt svar eller kopi av noen som hadde opplevd dette med utroskap. Du sa også at du ville bort fra alt i nov. Hva var det du opplevde i nov.?

Jeg aner jo ikke hva virkning dette gjorde for deg og det er vel ikke poenget heller.

Du har nok mer rett i at det er en kombinasjon av god tid for tiden, dårlig samvittighet for fortiden og litt nyfrelst som du kaller det. *o*

Men når jeg oppdaget at andre kunne beskrive min egen situasjon med si historie, fikk jeg veldig mange ting og tenke over. Fordi jeg klarte å se noen ting ikke bare fra mitt eget vinkel.

Dt var sommeren da hadde jeg bestemt meg etter mange måneder med trukket mellom et dødt avsluttet forhold og et forhold jeg ønsket men ikke turte gå helt inn i.

Valget var ikke å gå ut for det hadde jeg gjort. Jeg var blitt kastet ut pga at jeg hadde vært utro med en mann jeg traff i syden på vinteren. Vi fortsatte når jeg kom hjem og noen så oss. Trodde ingen kjente meg i den byen *o* men det gjorde de.

Ei melding på forummet gjorde meg frustrert og jeg fikk denne lange rtråden hvor en mann fortalte si historie. Min mann hadde aldri fortalt meg hvordan han hadde følt noen gang og etter ett treff på fotballturnering kom vi i tale. Jeg spurte han litt så nær som på nysgjerrighet om noen små ting.

Han ga meg noen svar som stemte godt med det denne andre skrev og da var jeg solgt. Jeg skjønte at det var jeg som hadde glemt og se han, og ble ganske forelsket i den mannen jeg nesten avskydde. men han var jo mye mer den samme som jeg ble forelsket i først.

Det var moren hans som hadde sett på meg der på fotballen, men hun skjønte jeg ikke ville tørre ta kontakt. Så hun kom til meg for og høre om hun hadde sett riktig? Og når hun godtok meg skjønte jeg at han vill godta meg. Så hun fortalte han det hele og i nov fikk jeg lov til å flytte hjem til han med minsten. Resten har jeg fortalt her, også alt hva vi har pratet om og brukt tankene våre og de fra den lange historien om hverandre.

Jeg har kanskje også lært og tenke litt annerledes enn vanlig.

De er så riktige og viktige at jeg ikke er redd for å spre de. Kanskje noen får det like fint som jeg, hvis de bare tørr å se litt tilbake?

[åffer]

Jeg aner jo ikke hva virkning dette gjorde for deg og det er vel ikke poenget heller.

Du har nok mer rett i at det er en kombinasjon av god tid for tiden, dårlig samvittighet for fortiden og litt nyfrelst som du kaller det. *o*

Men når jeg oppdaget at andre kunne beskrive min egen situasjon med si historie, fikk jeg veldig mange ting og tenke over. Fordi jeg klarte å se noen ting ikke bare fra mitt eget vinkel.

Dt var sommeren da hadde jeg bestemt meg etter mange måneder med trukket mellom et dødt avsluttet forhold og et forhold jeg ønsket men ikke turte gå helt inn i.

Valget var ikke å gå ut for det hadde jeg gjort. Jeg var blitt kastet ut pga at jeg hadde vært utro med en mann jeg traff i syden på vinteren. Vi fortsatte når jeg kom hjem og noen så oss. Trodde ingen kjente meg i den byen *o* men det gjorde de.

Ei melding på forummet gjorde meg frustrert og jeg fikk denne lange rtråden hvor en mann fortalte si historie. Min mann hadde aldri fortalt meg hvordan han hadde følt noen gang og etter ett treff på fotballturnering kom vi i tale. Jeg spurte han litt så nær som på nysgjerrighet om noen små ting.

Han ga meg noen svar som stemte godt med det denne andre skrev og da var jeg solgt. Jeg skjønte at det var jeg som hadde glemt og se han, og ble ganske forelsket i den mannen jeg nesten avskydde. men han var jo mye mer den samme som jeg ble forelsket i først.

Det var moren hans som hadde sett på meg der på fotballen, men hun skjønte jeg ikke ville tørre ta kontakt. Så hun kom til meg for og høre om hun hadde sett riktig? Og når hun godtok meg skjønte jeg at han vill godta meg. Så hun fortalte han det hele og i nov fikk jeg lov til å flytte hjem til han med minsten. Resten har jeg fortalt her, også alt hva vi har pratet om og brukt tankene våre og de fra den lange historien om hverandre.

Jeg har kanskje også lært og tenke litt annerledes enn vanlig.

De er så riktige og viktige at jeg ikke er redd for å spre de. Kanskje noen får det like fint som jeg, hvis de bare tørr å se litt tilbake?

Takk for svaret!

Begynte nesten å se "spøkelser" når jeg leste svarene dine. Tenke kanskje du var den som min kjære hadde vært utro med, sånn er det med oss som har opplevd å bli sveket av dem vi er glad i, ser spøkelser på høylys dag...(man blir nesten redd seg sjøl og de ekle tankene man får). Det er spesielt rundt hormonsvingningene det er værst. Ser for meg kjæresten og den han var utro med, detaljer av den akten som var. Vi har vært i terrapi, som han frivillig var med på. Han har det minst like tungt som meg når jeg "ripper" opp i det igjen. Det er som sagt 1 og et halvt år siden jeg fikk rede på hvor alvorlig, den "uskyldige" kontakten mellom de hadde vært. Han hadde sex med en dame på et hotellrom på et jobbseminar. iflg. han så var det hun som inviterte, og tok han med buksa nede(bokstanvlig talt), men som han sjøl sier så er han like skyldig som henne. Men det som sårer aller mest er at han holdt kontakten med henne (pluss ei dame til som han hadde hatt sex med før vi traff hverandre, som var ganske "rå") i hele 8 mnd. etter den hendelsen, med sexrelaterte mail/meldinger. Jeg oppdaget det ved at jeg sjekket mobilen hans(pleier ikke å gjøre sånn). Han fortalte meg bare at han hadde hatt sex med den tidligere bekjentskapen(før vi traff hverandre). Jeg ble urolig, og fikk ikke dette til å stemme, så jeg klarte å koble meg inn på en e-postadresse til den tidl. bekjentskapen, og fikk se hva slags kontakt det hadde vært dem imellom, og der "skrøt" han av at han hadde hatt sex med den andre damen. Vi har alltid hatt det fantastisk både i sengen og ellers, så han hadde ikke noe godt svar på det han hadde holdt på med. Har hatt mange runder på dette, noen ganger lurer jeg, men jeg elsker han så høyt(det samme har han også alltid sagt)så jeg vil fortsatt kjempe for at vi skal få det godt. Det blir vel som deg at man blir litt hekta på de som opplever det samme. Dette var også et langt svar, men føler at vi er litt på bølgelengde(selv om det er motsatt vei...)

Sukk;)

[åffer]

Jeg aner jo ikke hva virkning dette gjorde for deg og det er vel ikke poenget heller.

Du har nok mer rett i at det er en kombinasjon av god tid for tiden, dårlig samvittighet for fortiden og litt nyfrelst som du kaller det. *o*

Men når jeg oppdaget at andre kunne beskrive min egen situasjon med si historie, fikk jeg veldig mange ting og tenke over. Fordi jeg klarte å se noen ting ikke bare fra mitt eget vinkel.

Dt var sommeren da hadde jeg bestemt meg etter mange måneder med trukket mellom et dødt avsluttet forhold og et forhold jeg ønsket men ikke turte gå helt inn i.

Valget var ikke å gå ut for det hadde jeg gjort. Jeg var blitt kastet ut pga at jeg hadde vært utro med en mann jeg traff i syden på vinteren. Vi fortsatte når jeg kom hjem og noen så oss. Trodde ingen kjente meg i den byen *o* men det gjorde de.

Ei melding på forummet gjorde meg frustrert og jeg fikk denne lange rtråden hvor en mann fortalte si historie. Min mann hadde aldri fortalt meg hvordan han hadde følt noen gang og etter ett treff på fotballturnering kom vi i tale. Jeg spurte han litt så nær som på nysgjerrighet om noen små ting.

Han ga meg noen svar som stemte godt med det denne andre skrev og da var jeg solgt. Jeg skjønte at det var jeg som hadde glemt og se han, og ble ganske forelsket i den mannen jeg nesten avskydde. men han var jo mye mer den samme som jeg ble forelsket i først.

Det var moren hans som hadde sett på meg der på fotballen, men hun skjønte jeg ikke ville tørre ta kontakt. Så hun kom til meg for og høre om hun hadde sett riktig? Og når hun godtok meg skjønte jeg at han vill godta meg. Så hun fortalte han det hele og i nov fikk jeg lov til å flytte hjem til han med minsten. Resten har jeg fortalt her, også alt hva vi har pratet om og brukt tankene våre og de fra den lange historien om hverandre.

Jeg har kanskje også lært og tenke litt annerledes enn vanlig.

De er så riktige og viktige at jeg ikke er redd for å spre de. Kanskje noen får det like fint som jeg, hvis de bare tørr å se litt tilbake?

Skremte jeg vannet av deg? Er bare i en sånn depresiv perriode nå. Det er det som er slitsomt med dette, klarer liksom aldri å bli ferdig med dette. Har heldigvis flere gode enn dårlige dager, men når de dårlige kommer, går jeg helt i kjelleren. Sa litt feil, fordi det er "bare" 7mnd. siden jeg fikk den fulle grusomme sannheten.

[trissie]

Skremte jeg vannet av deg? Er bare i en sånn depresiv perriode nå. Det er det som er slitsomt med dette, klarer liksom aldri å bli ferdig med dette. Har heldigvis flere gode enn dårlige dager, men når de dårlige kommer, går jeg helt i kjelleren. Sa litt feil, fordi det er "bare" 7mnd. siden jeg fikk den fulle grusomme sannheten.

*o* Skremte meg ikke, så ikke innlegget bare.

Hører gjerne fra deg jeg i andre tråder.

Vi er vel lett gjenkjennelige begge to *ler*