kommunikasjonsproblem/respekt

[mbl]

Hei !

Jeg håper en fagperson kan ta seg tid til å svare meg.

Jeg har vært sammen med min samboer i 8 år, og vi har bodd sammen i 7 år.

Vi har ei nydelig datter på snart 2 år, og vi har nytt hus og ny bil. Begge har gode jobber, og vi har god økonomi. Da burde vel alt være bra, men neida...

Vi er veldig forskjellige. Jeg er veldig utadvent, sosial, og liker å bli kjent med og har lett for å snakke med folk. Det er vanskeligere å bli kjent med ham, og ikke minst komme inn på ham. Hvis jeg har vært på fest, repeterer han alltid det dumme jeg har gjort eller sagt. Det som er problemet er at vi snakker nesten ikke om noe annet enn hverdagslige fraser. Han stiller mye mer krav til husarbeid enn jeg, og han liker å gjøre narr av meg. Han påstår at det er bare på spøk, men jeg har gitt beskjed om at jeg ikke aksepterer det. Han sier ting som hero, bøffen m.m. Det verste syns jeg er hvis jeg har vært alene hjemme en uke mens han har vært på jobb. Jeg går også i full jobb, men kan være ferdig før kl. 15 hver dag. Det syntes jo han er veldig tidlig. Jeg har da ansvar for hente/bringe i bhg., samt handling og matlaging og alt det andre et barn bringer med seg. Om kvelden er jeg stuptrøtt, og så føler jeg at jeg må rydde for hans skyld. Når han kommer hjem igjen, så er det hele tiden hint om at jeg ikke har gjort noe som helst hele uken. Bare lagt å ventet på sofaen, til han skal komme hjem og gjøre alt. Så blir jeg provosert og sint, og da sier han at jeg alltid er så sur. Det er alltid min feil at det blir krangling, for han sier det jo bare for spøk, og jeg må jo tåle spøk.

En annen ting er at han kan snakke nedsettende om klærne mine. " Skal du ha på deg gråejakken i dag ? "

Da sier jeg at han får kjøpe nye klær til meg hvis han ikke er fornøyd. Det vil han jo ikke.

Han liker heller ikke å bruke for mye penger, mens jeg liker å bruke masse. Jeg kjøper jo helst klær til meg og datteren vår, og ting til huset. Men jeg handler også det meste av maten, og da handler jeg for en uke om gangen. Jeg lager mye god mat til oss. Hvis han syntes jeg har handlet for mye, er det jo helt på sin plass å spørre om jeg er helt pervers.

Det må ellers si at han er en veldig flink og snill far.

Nå vil gjerne gifte meg, slik at vi blir en familie. Han vil også gifte seg en gang, men det er alltid noe annet som er viktig å bruke pengene på. Vi har jo råd sier jeg. Jada , sier han . Bruke, bruke , det er alt du tenker på.

Når det gjelder kjærligheten mellom oss, sier vi aldri at vi er glad i hverandre. Han har vanskelig for å vise følelser, og da klarer liksom ikke jeg heller.

Alt er jo ikke pyton, men til tider kan jeg umulig tenke meg en framtid med ham. Jeg trenger noen gode råd om hvordan vi kan snakke sammen, og vise respekt for hverandre. Jeg tror jo kanskje vi kunne fått det bra.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut som om dere gjennom deres 7 årige samboerskap har lykkes på mange viktige områder.

Dere har barn og høres ut til å være gode foreldre sammen. Dere er begge utearbeidende og har ikke økonomiske problemer.

Samtidig hører jeg suget ditt etter mer nærhet og intimitet, og misnøyen du har med din partner, som kritisk og nedvurderende av deg.

Hva har dere forsøkt å gjøre selv for bedre kontakt i parforholdet? Greier dere å snakke om hva dere ønsker og savner?

Er dere motivert for parterapi, eller snakker du mest for deg selv?

Tenk gjennom spørsmålene og snakk med partneren din.

"Samlivsboken" fra Samlivssenteret på Modum kan være en bok som er verdt å titte i. Den handler bl.a. om å lære å lytte til hverandre på nye måter.

[Suna]

Partneren og jeg har også kommunikasjonsproblemer. Dvs. jeg roser og riser, og han sier ingenting. Dette blir galt til slutt, for selv om jeg ikke får kritikk for noe får jeg heller ikke ros, oppmuntring.

Tok skjea i annen hånd og til helgen skal vi på "Samlivskurs" med PREP metode, som vistnok er det som Modum driver med.

Ønsk meg lykke til og i deres situasjon kan du bare forsøke å forstå han i det lengste. Om du ikke greier det, blir jo frustrasjonene desto større for deg.

Mvh.