Må ta abort - langt og desperat

[Gjest Anonym denne uken]

Jeg har 3 barn som er født etter risikosvangerskap. Yngste barn er 6 mnd. Jeg har hatt kraftig svangerskapsforgiftning og sist holdt det på å gå virkelig galt.

Nå har jeg blitt gravid igjen, ennå jeg fullammer, ikke har fått mensen igjen, osv.

Jeg har ikke noe imot å få flere barn, men kroppen min takler desverre ikke et svangerskap til. Jeg har ennå smerter etter hastekeisersnitt sist.

Jeg er egentlig helt imot abort og kan ikke la være å tenke på at jeg må drepe ett lite liv... Dette er helt grusomt.

Legen min sier også at hun ikke tror at jeg kan greie et nytt svangerskap nå og at det er meget risikofylt, i tillegg til at jeg må belage meg på et "liggende" svangerskap... Og hva da med de tre barna jeg allerede har? Hun råder aldri noen til å ta abort, men i mitt tilfelle gjorde hun faktisk det.

Hun sa at det finnes to abortmetoder, det ene er medisinsk abort og det andre er kirurgisk inngrep.

Det jeg tenker mest på er hva som er mest skånsomt for kroppen og det lille livet i magen.

Hva skjer ved medisinsk abort? Dør fosteret før det støtes ut? I flg legen er dette som å sette i gang en så tidlig fødsel at fosteret dør under fødselen... Det kan sammenliknes med fødselssmerter sier hun og det er anbefalt å fullføre en slik for å unngå depresjoner etterpå...! Skal jeg da belage meg på å FØDE et dødt foster??? Det må jo være toppen av grusomhet?

Jeg tør jo egentlig ikke å få narkose heller, for en gang jeg fikk det etter en spontanabort, våknet jeg under inngrepet. Noe jeg nødig vil oppleve igjen. I tillegg er jeg redd jeg våkner med en følelse av "hva skjedde"?

Er det noen her som har gjennomgått en medisinsk abort? Hvordan var det?

Hva med det kontra vanlig abort?

Hva med fosteret i magen? Jeg tror jeg er 6-7 uker på vei. Er det blitt barn av det ennå, eller er det bare en organisme? Har nervesystemet utviklet seg?

Jeg trenger absolutt all den støtte og info jeg kan få. Jeg skal på kontroll på sykehuset om et par timer og aaner ikke hva jeg skal si, eller spørre om.

Takk, mvh.

[mil1365380270]

Opplevde ikke medisinsk abort som en fødsel. Ikke at jeg har født, men jeg vil nå heller si det er som en fremprovosert SA.

[Gjest klem til deg]

Kjære deg, jeg tror du får svar på det du lurer på når du skal på sykehuset, bare spør alle de spørsmålene du stiller her.

Jeg har også forbud mot å bli gravid igjen enda, pga min helse. Jeg er livredd at det samme skal skje med meg. Vi brukte kondom frem til jeg satte inn spiral knappe to mnd etter keisersnittet, hva slags prevensjon brukte du? Man leser jo om de som blir gravide til tross for spiral, jeg synes dette er skummelt. Ønsker et barn til hvis jeg kan om en stund, og ønsker derfor ikke å sterilisere meg. Fullammer også ennå.

Du skal tenke på egen helse, og også på de barna du allerede har, så jeg tror du skal følge rådene du får fra legene. men jeg forstår det ikke er lett. Be om å få bli sterilisert (eller mannen din) hvis det er sikkert at dere ikke bør få flere barn.

Beklager jeg ikke kunne gi bedre svar på det du spurte om, men tror du får ok svar fra legene.

Jeg kjenner flere som har spontanabortert når de er såpass kort på vei som du er, og det har bare vært som en kraftig mens, ikke noen fødsel.

[Lillemus]

En abort på det tidspunktet er vel mer som en kraftig mens, kan overhode ikke sammenlignes med en fødsel.

[Gjest ikke nick i dag]

hei jeg ville bare si at jeg tok en medisinsk abort i uke 10... fikk da narkose,og merket ikke mye til det.

hadde derimot sterke blødninger i et par uker etterpå,men jeg tror egentlig det er best med denne type abort,da sover man jo tross alt.

synd å båtte ta slike avgjørelser men må man så må man... ønsker deg hvertfall lykke til videre uansett hva du måtte gjøre.

[Gjest Anonym denne uken]

hei jeg ville bare si at jeg tok en medisinsk abort i uke 10... fikk da narkose,og merket ikke mye til det.

hadde derimot sterke blødninger i et par uker etterpå,men jeg tror egentlig det er best med denne type abort,da sover man jo tross alt.

synd å båtte ta slike avgjørelser men må man så må man... ønsker deg hvertfall lykke til videre uansett hva du måtte gjøre.

Fikk du narkose under medisinsk abort? Lå du i narkose i mange timer da?

Eller var det kirurgisk abort du tok?

Jeg var på sykehuset i dag og der sa de at det var to typer, den medisinske som tas uten narkose, men med smertestillende om man ønsker, pluss kirurgisk abort, som tas under narkose.

[Gjest ikke nick i dag]

Fikk du narkose under medisinsk abort? Lå du i narkose i mange timer da?

Eller var det kirurgisk abort du tok?

Jeg var på sykehuset i dag og der sa de at det var to typer, den medisinske som tas uten narkose, men med smertestillende om man ønsker, pluss kirurgisk abort, som tas under narkose.

beklager jeg sa feil jeg mente kirurgisk abort,det hele var gjort på 10min,og jeg våknet ca 20min etter det... også dro jeg hjem...

[Gjest gladmor]

Tok kirurgisk abort uke 8. Fikk narkose, og hadde vanlig mens blødninger en tid etterpå. Følte aldri det var noen fødsel.

Jeg har ei venninne som tok abort i form av å spise tablett. Hun beskrev det også som litt sterk mensen.

[starfish]

Hei du. Jeg har tatt en medisinsk abort. Denne må gjennomføres før utgangen av uke 8 i svangerskapet. Jeg har ikke født tidligere og har heller aldri opplevd en spontanabort. Men ettersom jeg har hørt oppleves en medisinsk abort som en spontanabort, og det er vel det de sier at det er og "en fremprovosert spontanabort". Du får ikke narkose ved en medisinsk abort. Jeg hadde sterke "menstruasjonsmerter", men jentene som jeg lå på samme rom med (som hadde født tidligere) opplevde ikke noen smerter. (Du får paralgin forte når du kommer som skal forhindre smertene fra å komme og du får mer smertestillende hvis du trenger det).

Du blir liggende på sykehuset (dagavdelingen på kvinneklinikken) i noen timer avhengig av hvordan du føler deg, hvor sterke smerter du har og hvor mye du blør. Du vil oppleve å ha blødning en god stund etter inngrepet (avtakende blødning. Jeg hadde blødning i ca 3 uker. Jeg hadde i disse ukene også noen dager der jeg hadde smerter, men dette er visst ikke vanlig. Men ifølge legene ikke farlig heller).

Du kan også ringe sykehuset og spørre om ting etter inngrepet hvis du lurer på noe.

Jeg er livredd for kirurgiske inngrep og for meg så virket dette som en mer skånsom måte, for kroppen min i det minste, å gjøre det på. Å ta en abort er selvfølgelig ikke et enkelt valg og jeg synes det er vondt å høre at du har det fælt nå

Håper dette hjalp deg noe!

[Gjest hva slags prevensjon]

Er redd dette skal hende meg også. Hva slags prevensjon har du brukt?

[Gjest Anonym denne uken]

Er redd dette skal hende meg også. Hva slags prevensjon har du brukt?

Jeg hadde akkurat fått p-piller, men rakk ikke å begynne å bruke dem.

Fikk ikke lov å ta p-sprøyte, så jeg skulle vente med å ta p-pillene til jeg fikk mensen igjen. Det rakk jeg aldri.

Jeg tåler ikke spiral og vil ikke sterilisere meg.

[Gjest hva slags prevensjon]

Jeg hadde akkurat fått p-piller, men rakk ikke å begynne å bruke dem.

Fikk ikke lov å ta p-sprøyte, så jeg skulle vente med å ta p-pillene til jeg fikk mensen igjen. Det rakk jeg aldri.

Jeg tåler ikke spiral og vil ikke sterilisere meg.

Det var et merkelig råd fra legen å skulle vente til mensen hadde kommet før en startet med prevensjon, da har man jo allerde hatt eggløsning for 14 dager siden.

Jeg har spiral, og streng beskjed om at jeg ikke må bli gravid pga helsen min. Er redd allikevel..

Håper alt går bra med deg, jeg synes du gjør det rette når du tar vare på din egen helse, ikke minst for de andre barnas skyld.

[Gjest Anonym denne uken]

Det var et merkelig råd fra legen å skulle vente til mensen hadde kommet før en startet med prevensjon, da har man jo allerde hatt eggløsning for 14 dager siden.

Jeg har spiral, og streng beskjed om at jeg ikke må bli gravid pga helsen min. Er redd allikevel..

Håper alt går bra med deg, jeg synes du gjør det rette når du tar vare på din egen helse, ikke minst for de andre barnas skyld.

Det var ikke legen som sa det. Det var noe teit en helsesøster sa for 6 år siden, som sitter spikra ennå.

Hun sa sist jeg skulle begynne på p-piller, at jeg måtte huske på å vente med å ta de til mensen kom, fordi de ikke var like sikre hvis ikke jeg gjorde det.

Det er bare en sånn gammel greie jeg har hatt i huet siden da.

Ikke bare det, men jeg fullammet og hun sa at man er sikker hvis man fullammer de første 6 mnd. Ellers trodde jeg man var ganske sikker så lenge ikke mensen hadde kommet igjen.

Sist, men ikke minst så har gubben testa sædkvalitet og funnet at han egentlig skulle ha flaks om han kunne få barn i det hele tatt. Siden vi da greide å få ett, trodde jeg at summen av disse tre gjorde det så og si umulig for oss å få flere.

Grunnen er i det store og hele likegyldig, saken er den at jeg står i denne situasjonen i dag og hva som kunne vært gjort, er for sent uansett.

[Gjest Anonym denne uken]

Det var et merkelig råd fra legen å skulle vente til mensen hadde kommet før en startet med prevensjon, da har man jo allerde hatt eggløsning for 14 dager siden.

Jeg har spiral, og streng beskjed om at jeg ikke må bli gravid pga helsen min. Er redd allikevel..

Håper alt går bra med deg, jeg synes du gjør det rette når du tar vare på din egen helse, ikke minst for de andre barnas skyld.

Ps. jeg tror du er ganske sikker når du bruker spiral. Jeg skal be om det selv, etter denne opplevelsen. Selv om jeg ikke tålte det sist, så må jeg prøve en gang til. Det er 12 år siden sist jeg forsøkte det.

Takk for svar, forøvrig. Ha en fin dag.