Dilemma : ut i jobb igjen raskere enn planlagt?

[Gjest prust]

Jeg har svangerskapspermisjon. Fikk utvidet den (ulønnet) med 5 mnd frem til 1. september. Av en eller annen grunn ble dette kun gjort muntlig.

Nå er det krise på jobben - fare for nedlegging. Det er stor sannsynlighet for at jeg blir spurt om/bedt om å komme 1-3 dager i uka i mai og juni for å avhjelpe en vanskelig situasjon.

Minstemor fyller ett år i påsken. De to eldste begynte i barnehage da de var 13 mnd og 15 mnd. Det gikk forsåvidt greit, men mannen min og jeg var enige om at denne gangen skulle hun slippe å dra ut av huset før etter sommeren. vi ønsker å ha en rolig familiesituasjon til etter sommeren.

Hva i himmelens navn skal jeg gjøre?

Sier jeg ja til å jobbe, må minstemor til en eller annen dagmamma, evt barnehage, mot vårt ønske. Jeg er heller ikke garantert at jobben overlever krisen selv om jeg stepper inn.

Holder jeg på mitt, sier sannsynligvis minst en nøkkelperson opp jobben, og kanskje kollapser alt. Kanskje er det bare tomme trusler av denne nøkkelpersonen, slik at jeg likevel har en jobb å komme tilbake til i september.

Er så fryktelig i tvil! Har ikke lyst til å jobbe nå før sommeren, men har lyst å ha jobb i september!

[Gjest bare noen forslag]

Må (all) jobben du skal gjøre gjøres i vanlig arbeidestid (= mannen din sin arbeidstid)?

Må det være fulle dager?

Har mannen din mulighet for å jobbe 80% eller gjøre noe jobb i helgen eller kveldstid?

Prøv å tenke alternativer, det er vanskelig for meg som ikke vet hva slags jobb du / dere har osv, men det må jo være store muligheter for fleksible ordninger for deg hvis du trår inn for å hjelpe til i krisen?

Hun på 13-14 mnd har sikkert bare glede av noen timer i åpen barnehage med en barnevakt (student som er ferdig med eksamen, nabodame, bestemor), i tillegg til at hun sover en time eller to i vognen sin. Hvis dere gjør dette et par dager i uken, pluss at du / mannen din kan jobbe kveld / helg, eller mannen din jobber redusert slik at du får en full dag i uken på jobb, vil vel avhjelpe krisen?

Det vil sikkert ikke lønne seg i kroner og øre, men du vil øke sjansen for å ha en jobb til høsten.

Ta en skikkelig samtale hjemme, før du snakker med jobben og slipper å forholde deg til rykter / antagelser.

[Gjest prust]

Må (all) jobben du skal gjøre gjøres i vanlig arbeidestid (= mannen din sin arbeidstid)?

Må det være fulle dager?

Har mannen din mulighet for å jobbe 80% eller gjøre noe jobb i helgen eller kveldstid?

Prøv å tenke alternativer, det er vanskelig for meg som ikke vet hva slags jobb du / dere har osv, men det må jo være store muligheter for fleksible ordninger for deg hvis du trår inn for å hjelpe til i krisen?

Hun på 13-14 mnd har sikkert bare glede av noen timer i åpen barnehage med en barnevakt (student som er ferdig med eksamen, nabodame, bestemor), i tillegg til at hun sover en time eller to i vognen sin. Hvis dere gjør dette et par dager i uken, pluss at du / mannen din kan jobbe kveld / helg, eller mannen din jobber redusert slik at du får en full dag i uken på jobb, vil vel avhjelpe krisen?

Det vil sikkert ikke lønne seg i kroner og øre, men du vil øke sjansen for å ha en jobb til høsten.

Ta en skikkelig samtale hjemme, før du snakker med jobben og slipper å forholde deg til rykter / antagelser.

Takk for innspill.

Mannen min er i utgangspunktet ganske fleksibel - MEN i perioden april - september jobber han ekstremt mye, og i praksis vil det si at han går hjemmefra i 7-8 tida og kommer hjem i 19-22 tida de fleste dagene. Lite er forutsigbart, og jeg kan ikke regne med ham...

Noe av min jobb kan gjøres om kvelden. Jeg ser for meg at jeg får noen til å passe minstemor en formiddag (f.eks. 10-14) en dag i uka og at jeg kan jobbe kveld (19.30-23) en dag i uka, når mannen min er kommet hjem...

Min mor er veldig sliten og lite lysten på å forplikte seg til noe fast pass (spurte henne i dag). Min svigermor kunne nok tenke seg å passe, men hun bor 45 mil unna. En løsning er jo at hun kommer hit et par uker, og så jobber jeg kanskje tre dager i uka i de to ukene hun er her... Men det er ikke bare-bare med henne i huset, selv om vi er gode venner.

[Hawkwind]

Om det er så kritisk, ville jeg stilt krav til jobben om følgende:

Dere skaffer plass hos vel anerkjent dagmamma eller barnehageplass for perioden, så kan jeg jobbe.

Selvsagt da at du får plassen cirka tre uker -før- du må steppe inn, slik at du og barnet venner dere til denne situasjonen før du må begynne å jobbe.

Om innsatsen fra deg er såpass viktig som man kan få inntrykk av; burde det være lett for din arbeidsgiver å fikse dette for at du skal kunne ta i bruk din kompetanse for å gjøre et forsøk på å redde skuta.

[Gjest prust]

Om det er så kritisk, ville jeg stilt krav til jobben om følgende:

Dere skaffer plass hos vel anerkjent dagmamma eller barnehageplass for perioden, så kan jeg jobbe.

Selvsagt da at du får plassen cirka tre uker -før- du må steppe inn, slik at du og barnet venner dere til denne situasjonen før du må begynne å jobbe.

Om innsatsen fra deg er såpass viktig som man kan få inntrykk av; burde det være lett for din arbeidsgiver å fikse dette for at du skal kunne ta i bruk din kompetanse for å gjøre et forsøk på å redde skuta.

Takk for innspill. Jeg er vel litt negativ til å plassere minstemor hos en ukjent dagmamma eller barnehage. Da blir det tilvenning nå i vår, og ny tilvenning etter sommeren der hun (forhåpentligvis) skal begynne da.

Jeg spurte min mor i går om hun kunne tenke seg å passe minstejenta 1/2-1 dag i uka i mai og juni. Hun var veldig negativ da jeg spurte - men i dag ringte hun sa at hun hadde tenkt mer over det, og at hun kunne gjøre det. Jeg sa at hun ikke måtte si ja hvis hun følte seg presset, men det virket som om hun nå var innstilt på å gjøre det.

Håper ting ordner seg nå da - at arbeidsplassen min kommer seg gjennom krisen og at jeg har noe å komme til etter sommeren.

[mumitrollet]

Av og til blir ikke ting som planlagt. Virder selv hva som er viktigst, å ha jobb og inntekt, eller at dere ikke får slappe av så lenge som dere hadde tenkt. Min sønn begynte hos dagmamma da han var 10 mnd, pga av at jeg måtte jobbe. Sånn var der, ikkeno å gjøre med det.

Forresten, kan ikke mannen dinta resten av permisjonen? Det ville jo løse alt? Han har vel ikke en "viktigere" jobb enn deg?

[Gjest prust]

Av og til blir ikke ting som planlagt. Virder selv hva som er viktigst, å ha jobb og inntekt, eller at dere ikke får slappe av så lenge som dere hadde tenkt. Min sønn begynte hos dagmamma da han var 10 mnd, pga av at jeg måtte jobbe. Sånn var der, ikkeno å gjøre med det.

Forresten, kan ikke mannen dinta resten av permisjonen? Det ville jo løse alt? Han har vel ikke en "viktigere" jobb enn deg?

Mannen min kan ikke ta permisjon nå. Han er daglig leder i en bedrift som har høysesong i april-september.

Permisjonen min er jo ulønnet nå fra slutten av mars, og det er jeg/vi som selv har bedt om utvidet permisjon.

Som jeg skrev til Hawkind, ser det ut til at jeg kan få til én dag i uka med pass til minstemor i mai og juni.

Det som er så kjedelig er at selv om jeg nå sannsynligvis går med på å jobbe litt, er jeg slett ikke garantert at bedriften overlever krisen.

[Hawkwind]

Takk for innspill. Jeg er vel litt negativ til å plassere minstemor hos en ukjent dagmamma eller barnehage. Da blir det tilvenning nå i vår, og ny tilvenning etter sommeren der hun (forhåpentligvis) skal begynne da.

Jeg spurte min mor i går om hun kunne tenke seg å passe minstejenta 1/2-1 dag i uka i mai og juni. Hun var veldig negativ da jeg spurte - men i dag ringte hun sa at hun hadde tenkt mer over det, og at hun kunne gjøre det. Jeg sa at hun ikke måtte si ja hvis hun følte seg presset, men det virket som om hun nå var innstilt på å gjøre det.

Håper ting ordner seg nå da - at arbeidsplassen min kommer seg gjennom krisen og at jeg har noe å komme til etter sommeren.

Joa - men det viktigste her er at:

1. Barnet får det bra

2. At du ikke sliter deg ut