Gjest xyzz Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Hva synes dere om følgende tankegang: (og ja: jeg er litt bekymra..) Foreldregenerasjonen vår, dvs de som i dag er i 50-60 årene har tilsynelatende fått alt: De sitter nå med nedbetalte hus, arver sine foreldre og får full pott i pensjon før reformen trår i kraft. De kommer antakelig til å belåne boligen sin mer og mer fram til de går bort, og forlater denne verdenen like tomhendt som da de kom. Så har vi ”min generasjon”, dvs. de som i dag er i 30-40 årene: Vi har kjøpt oss bolig som er rimelig godt belånt, vi kommer antakelig ikke til å arve noe særlig fra våre foreldre, og vi kommer til å få redusert pensjon. – og jada: vi kommer også til å forlate denne verdenen like tomhendt som da vi kom. Selv tilhørte jeg de heldige som aldri fikk barnehageplass, og fikk barn før kontantstøtten.. Det er ikke det at jeg ikke unner foreldregenerasjonen å ha det bra. Det jeg gjerne vil sette fingeren på, er at de bruker opp både sine foreldres penger og sine egne penger. De sitter i ledende posisjoner i samfunnet i dag, og har vært med på å bl.a. utforme den nye pensjonsreformen som gir dem selv like mye som før, men oss som kommer etter mindre. Er dette fair?? 0 Siter
tonie Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg er 100 % enig med Willoch. Antar at du så Skavlan i kveld:-) 0 Siter
Gjest xyzz Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg er 100 % enig med Willoch. Antar at du så Skavlan i kveld:-) Nja, sånn littegrann. Deres diskusjon var vel en halv til en generasjon over det jeg tenkte på.. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja det unner jeg dem - da de var 20 hadde de ikkeno - sånn jamt over - de har søren meg jobbet for hver krone - vi har kommet MYE lettere til alt. SOm noen sa; "etter meg skal det bare være sorg! 0 Siter
Gjest togli Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Mine foreldre er i 50-årene. Når vi barna var små, hadde de det mye trangere økonomisk enn det min familie nå har det. Jeg unner dem virkelig dette og ser ingen grunn til å være misunnelig. Hadde jeg vært dem, hadde jeg brukt pengene mine med god samvittighet! 0 Siter
Gjest xyzz Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja det unner jeg dem - da de var 20 hadde de ikkeno - sånn jamt over - de har søren meg jobbet for hver krone - vi har kommet MYE lettere til alt. SOm noen sa; "etter meg skal det bare være sorg! Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett. Jaggu - jeg unner dem hver en krone. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett. PST. Min far var så fattig og sulten da han var liten - han er født under krigen, at han husker de gnagde på vedtre for å stagge sulten. Søstra hans frøs fast i vogga....Nå gir han meg de gamle møblene etter sine foreldre - han ser ikek den "bonderomantikken" i gamle trau og skap som jeg gjør - han vil ha nye flott ting. 0 Siter
Gjest Kåre med Håret Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett. Hvordan tror du det var å være syk, alenemor, med lån til 3 ganger en evnt. inntekt for 30 år siden? 0 Siter
Gjest Kåre med Håret Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett. Jeg tror forresten at din situasjon ikke er den vanligste, og at barna generellt sett har det bedre enn hva foreldrene hadde. Samtidig har nå disse foreldrene satt oss til verden. Hadde det vært mine barn, hadde jeg gjort det jeg kunne for at de skulle fått et ok liv, framfor å bruke pengene mine på meg selv. 0 Siter
tonie Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja det unner jeg dem - da de var 20 hadde de ikkeno - sånn jamt over - de har søren meg jobbet for hver krone - vi har kommet MYE lettere til alt. SOm noen sa; "etter meg skal det bare være sorg! Tenker du sånn når det gjelder dine barn også? 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Tenker du sånn når det gjelder dine barn også? Ja- men jeg hjelper dem nå mens jeg lever - det har jeg alltid gjort 0 Siter
tonie Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja- men jeg hjelper dem nå mens jeg lever - det har jeg alltid gjort Ok. Da tenker vi litt forskjellig der. 0 Siter
Gjest marp Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Er egentlig ganske enig med deg, og jeg velger å tro at det ikke baare skyldes misunnelse . Men jeg synes det grenser til respektløshet og egoisme å ikke videreføre arven fra sine forfedre. 0 Siter
Elbereth Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Livet er da ikke "fair", og har aldri vært det heller. Det er vel enhvers plikt å ordne seg slik at en klarer seg mest mulig på egenhånd. Å basere seg på framtidig arv/støtte kan i beste fall være et lotteri - ting skjer, også for dem som liksom "sitter godt i det". OM man skulle få noe "ekstra" eller "gratis" får man heller ta det som en bonus. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ok. Da tenker vi litt forskjellig der. Syns du jeg skulle se på at de plagdes og så be dem vente til jeg var dau? 0 Siter
fyrlykt Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Fram til jeg var 18 år ble jeg forsørget av mine foreldre, etter den tid har jeg klart meg selv. Det akter jeg å fortsette med til jeg dør. Hva mine foreldre velger å bruke sine penger på er deres valg. Om det en gang blir arv til meg er det hyggelig, men slett ikke nødvendig. Jeg får nå uansett ikke en dritt med meg når jeg dør. Jeg håper mine foreldre har vett til å bruke penger på opplevelser i stedet for å sylte ned til arvinger som klarer seg. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg kom plutselig på historien om min eksvigerfars gamle foreldre - de hadde 10 barn - alle var i 50-60-årene da de døde og gamlingene hadde spinket og spart til "unga" - 10.000,- til hvert barn som satt med svære hus og biler og penger i banken. jeg syns det var både vakkert og fælt på en gang. Gamlefar hadde ikek unnet seg nye tøfler på 20 år - han sparte til UNGA!!! 0 Siter
Elbereth Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg kom plutselig på historien om min eksvigerfars gamle foreldre - de hadde 10 barn - alle var i 50-60-årene da de døde og gamlingene hadde spinket og spart til "unga" - 10.000,- til hvert barn som satt med svære hus og biler og penger i banken. jeg syns det var både vakkert og fælt på en gang. Gamlefar hadde ikek unnet seg nye tøfler på 20 år - han sparte til UNGA!!! Så du artikkelen i dagbladet i går - om advokater som blir "nedrent" av velfødde femtiåringer som saksøker foreldrene sine for å "bruke opp arven". Ble aldeles kvalm, jeg. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Så du artikkelen i dagbladet i går - om advokater som blir "nedrent" av velfødde femtiåringer som saksøker foreldrene sine for å "bruke opp arven". Ble aldeles kvalm, jeg. Det er så ille at jeg har ikke ord - eller, jo, det har jeg jo! Jeg er sånn "laga" at jeg sjelden elelr aldri ber mine foreldre om noe som helst - enda det aldri er nei i deres munn - har vel en slags stolthet og vil vel at de skal leve i den troen at jeg klarer meg fint - noe jeg gjør, nå Jeg flytte hjemmefra da jeg var 15 år og har klart meg sjøl siden. Har likevel en utrolig nær og kjær familie -og vi trives sammen. Sitter ofte med mine søsken, mor og far på MSN om kveldene og har "fest" - broren min bor i Bergen og det er så kjekt å kunne delta i hverdan til de jeg er glad i. nå ble jeg litt sentimental her - skal se om jeg har en øl... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.