Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Du har ikke noe som helst krav på arv etter dine foreldre. Du får det de har. Noen har ingenting, andre har mye.' Herregud, hvor smålig går det an å være? Jeg får håpe mine foreldre og svigerforeldre koser seg med flotte reiser, restaurantbesøk og ny bil så lenge de kan. Vi har det vi trenger! Skal de liksom spare for å gi oss noe som vi ikke engang trenger? Skal en spare penger, så spar iallefall til barnebarna! Til utdannelse og førstegangsbolig. 0 Siter
tonie Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Syns du jeg skulle se på at de plagdes og så be dem vente til jeg var dau? Nei, det er klart man skal hjelpe til når man kan. Jeg forstår meg bare ikke på folk som prioriterer seg selv framfor barna sine, og som går inn for å bruke opp det de måtte ha av penger før de dør. Meg, Meg, Meg...Er det ikke nærmest naturstridig å ikke sørge for sine barn og de kommende slekter? 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg tror forresten at din situasjon ikke er den vanligste, og at barna generellt sett har det bedre enn hva foreldrene hadde. Samtidig har nå disse foreldrene satt oss til verden. Hadde det vært mine barn, hadde jeg gjort det jeg kunne for at de skulle fått et ok liv, framfor å bruke pengene mine på meg selv. Ja, men hva er et ok liv? For mange av dagens unge er det et enormt forbruk. Nye møbler, reiser, data, ny TV, alt av nytt elektronisk utstyr ellers osv osv. Ting foreldrene aldri har unnet seg kanskje. Og så skal foreldrene hjelpe barna? I enkelte tilfeller burde det heller være omvendt. Tragisk når uføretrygda spinker og sparer for å gi 'bra nok' gaver til barn og barnebarn som kjøper det de ønsker, til mangedobbel verdi, året igjennom. 0 Siter
Elbereth Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Det er så ille at jeg har ikke ord - eller, jo, det har jeg jo! Jeg er sånn "laga" at jeg sjelden elelr aldri ber mine foreldre om noe som helst - enda det aldri er nei i deres munn - har vel en slags stolthet og vil vel at de skal leve i den troen at jeg klarer meg fint - noe jeg gjør, nå Jeg flytte hjemmefra da jeg var 15 år og har klart meg sjøl siden. Har likevel en utrolig nær og kjær familie -og vi trives sammen. Sitter ofte med mine søsken, mor og far på MSN om kveldene og har "fest" - broren min bor i Bergen og det er så kjekt å kunne delta i hverdan til de jeg er glad i. nå ble jeg litt sentimental her - skal se om jeg har en øl... Høres kjekt ut Mulig jeg blir litt lett opptrekt når voksne folk mener de har rettigheter når det gjelder andre folks oppsparte/surt ervervede/whatever. Mine foreldre døde da jeg var liten, de var unge, og det var i grunnen lite å arve. Fars- og morsarv etter besteforeldre ble delt på tilsammen 12, og ikke akkurat noe å basere økonomien på. Nå har jeg ei eldre svigermor igjen - og håper virkelig hun rekker å bruke mest mulig på seg sjøl så lenge hun har helse til det. Hun har spart og vært forsiktig hele livet. For den del, jeg kommer nok alltid til å hjelpe ungene mine, om jeg kan, om det skulle bli en stor krise. 0 Siter
Gjest bare en Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jeg tror at vi i framtiden vil begynne å spare penger til å kjøpe hus/leilighet til barna våre på samme måte som de i usa sparer for å gi barna sine en utdannelse. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Er egentlig ganske enig med deg, og jeg velger å tro at det ikke baare skyldes misunnelse . Men jeg synes det grenser til respektløshet og egoisme å ikke videreføre arven fra sine forfedre. Nå er det ikke alle som har fått en så voldsom arv fra sine foreldre da! De som har mer enn nok, gir nok mer enn nok videre også! 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja det unner jeg dem - da de var 20 hadde de ikkeno - sånn jamt over - de har søren meg jobbet for hver krone - vi har kommet MYE lettere til alt. SOm noen sa; "etter meg skal det bare være sorg! Uff, det får ikke jeg håpe da, at det blir så mye sorg etter meg. Får håpe de gleder seg over alt det fine vi hadde sammen og setter pris på de levende isteden. Synes det er så fint når det står i dødsannonser 'Ikke sørg over at jeg er borte, gled deg over at jeg har levet' eller noe i den duren... 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Høres kjekt ut Mulig jeg blir litt lett opptrekt når voksne folk mener de har rettigheter når det gjelder andre folks oppsparte/surt ervervede/whatever. Mine foreldre døde da jeg var liten, de var unge, og det var i grunnen lite å arve. Fars- og morsarv etter besteforeldre ble delt på tilsammen 12, og ikke akkurat noe å basere økonomien på. Nå har jeg ei eldre svigermor igjen - og håper virkelig hun rekker å bruke mest mulig på seg sjøl så lenge hun har helse til det. Hun har spart og vært forsiktig hele livet. For den del, jeg kommer nok alltid til å hjelpe ungene mine, om jeg kan, om det skulle bli en stor krise. Ja, men det er greit å hjelpe dem når de trenger det . når de går på skole, tar lappen etc. Sparer til de to yngste skal ta lappen - de får den om de ikke begynner å røyke... 0 Siter
morsan Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Nei, det er klart man skal hjelpe til når man kan. Jeg forstår meg bare ikke på folk som prioriterer seg selv framfor barna sine, og som går inn for å bruke opp det de måtte ha av penger før de dør. Meg, Meg, Meg...Er det ikke nærmest naturstridig å ikke sørge for sine barn og de kommende slekter? Det er vel ikke mulig å svare generelt på alle situasjoner som kan finnes - de fleste av oss snakker vel ut fra det kman selv kjenner til. Har man sett minstepensjonister som spinker og sparer for å etterlate arv til velfødde, 50-årgamle barn? Eller har man sett foreldre som har god råd, som arver sine foreldre, og klarer å bruke opp både det de arvet og alt sitt eget uten hjelpe barna sine? heldigvis har ikke jeg opplevd noe av dette, men jeg ville ha sympati for at barna i disse eksemplene vil ha ulik oppfatning av hva som er "riktig". 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Nei, det er klart man skal hjelpe til når man kan. Jeg forstår meg bare ikke på folk som prioriterer seg selv framfor barna sine, og som går inn for å bruke opp det de måtte ha av penger før de dør. Meg, Meg, Meg...Er det ikke nærmest naturstridig å ikke sørge for sine barn og de kommende slekter? Det er vel sjelden de bruker opp alt - om det er noe å bruke? - jeg må si - at om pengene deres hjelper dem til å leve så bra at de kan vre hos oss bare et par år mer så vil jeg heller ha det enn arv. Nå er ikke mine foreldre mer enn 18 år eldre enn meg da - hehe, så vi er jo gamle samtidig... 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Nei, det er klart man skal hjelpe til når man kan. Jeg forstår meg bare ikke på folk som prioriterer seg selv framfor barna sine, og som går inn for å bruke opp det de måtte ha av penger før de dør. Meg, Meg, Meg...Er det ikke nærmest naturstridig å ikke sørge for sine barn og de kommende slekter? 'Barna' sørger en for til de flytter ut og forsørger seg selv! Eller til en må be dem flytte hvis de ikke skjønner det selv! Voksne barn kan en hjelpe hvis en har anledning, det er ingen plikt faktisk! Det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. 0 Siter
flisa Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja, men hva er et ok liv? For mange av dagens unge er det et enormt forbruk. Nye møbler, reiser, data, ny TV, alt av nytt elektronisk utstyr ellers osv osv. Ting foreldrene aldri har unnet seg kanskje. Og så skal foreldrene hjelpe barna? I enkelte tilfeller burde det heller være omvendt. Tragisk når uføretrygda spinker og sparer for å gi 'bra nok' gaver til barn og barnebarn som kjøper det de ønsker, til mangedobbel verdi, året igjennom. Helt sant! Men det er hyggelig å hjelpe unge barn når de sliter med å få kabalen til å gå opp, men det er greit å lære å bli selvgående også. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Jaggu - jeg unner dem hver en krone. Enig! Min pappa sultet også under krigen. De bodde aldri 'fint', de hadde gammel bil og gamle møbler. Av eget valg mest. Men de hjalp oss barna. Noe som nesten var pinlig å ta imot, der vi satt med ny bil, nytt hus, eller på et av våre restaurantbesøk eller ferieturer. Ønsket alltid at de skulle bruke pengene på seg selv, men kunne jo ikke være 'utakknemlig'. Faktisk så tror jeg ikke de ønsket et luksusforbruk heller. Det var liksom ikke dem. 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Det er vel ikke mulig å svare generelt på alle situasjoner som kan finnes - de fleste av oss snakker vel ut fra det kman selv kjenner til. Har man sett minstepensjonister som spinker og sparer for å etterlate arv til velfødde, 50-årgamle barn? Eller har man sett foreldre som har god råd, som arver sine foreldre, og klarer å bruke opp både det de arvet og alt sitt eget uten hjelpe barna sine? heldigvis har ikke jeg opplevd noe av dette, men jeg ville ha sympati for at barna i disse eksemplene vil ha ulik oppfatning av hva som er "riktig". Vel... Min far har mye mer penger enn det jeg har når de faste utgiftene er betalt og jeg har to unger å forsørge i tillegg til meg selv! På 80% stilling. Aldri et tilbud om hjelp, aldri et spørsmål om det er noe ungene trenger. En gang, en eneste gang, har jeg spurt om han kunne hjelpe meg økonomisk da begge ungene trengte nytt ullundertøy og den ene trengte ny regnbykse og greier. Med nød og neppe klarte jeg å få utav ham en femhundrings (rakk til ett sett ullundertøy til hver av dem + en bommulstrøye til hver) og da hadde han en martyrmine av en annen verden... Kommer ikke til å be ham om hjelp flere ganger. 0 Siter
Elbereth Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Ja, men det er greit å hjelpe dem når de trenger det . når de går på skole, tar lappen etc. Sparer til de to yngste skal ta lappen - de får den om de ikke begynner å røyke... Ja, jeg håper jeg klarer å hjelpe dem med slike ting. De er jo unge enda, men de drar en del peng, som vi sier her, allerede. Er student for tida, så det blir ikke all verden å slenge rundt seg med akkurat. Får tro de tar litt lærdom av det også, at ikke alt kommer ramlende ut av en konto, noen ting må man faktisk vente litt med og jobbe litt for. Uff, dette hørtes traurig ut! SÅ ille er det nå ikke Vi står han av 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Helt sant! Men det er hyggelig å hjelpe unge barn når de sliter med å få kabalen til å gå opp, men det er greit å lære å bli selvgående også. Unge barn ja! Vi betaler lappen og mye annet. Men når de er etablert med eget hjem får de klare seg selv mest mulig. Skal vi 'hjelpe' kommer det tilk å kanaliserers til eventuelle barnebarn. Tror jeg. hehe... Iallefall skal jeg ikke la være å dra på ferie og kjøpe ny bil eller nye klær fordi jeg heller vil hjelpe mine unge og friske voksne barn,som sannsynligvis kommer til å ha bedre råd enn meg. Har de ikke det. pga samfunnsendringer, så skal jeg revurdere mine oppfatninger! 0 Siter
morsan Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Vel... Min far har mye mer penger enn det jeg har når de faste utgiftene er betalt og jeg har to unger å forsørge i tillegg til meg selv! På 80% stilling. Aldri et tilbud om hjelp, aldri et spørsmål om det er noe ungene trenger. En gang, en eneste gang, har jeg spurt om han kunne hjelpe meg økonomisk da begge ungene trengte nytt ullundertøy og den ene trengte ny regnbykse og greier. Med nød og neppe klarte jeg å få utav ham en femhundrings (rakk til ett sett ullundertøy til hver av dem + en bommulstrøye til hver) og da hadde han en martyrmine av en annen verden... Kommer ikke til å be ham om hjelp flere ganger. Man kan si hva man vil om at foreldre ikke har forsørgelses_plikt_ lenger enn til barnet er 18, men jeg synes man har en moralsk plikt til å hjelpe barna sine - såfremt man kan! Foreldrene skal ikke spinke og spare for å ha råd til å fø på sine voksen barn, og heller ikke for å etterlate en stor arv til dem, men kan de hjelpe så bør de gjøre det. Min mor finner stor glede i å hjelpe oss som best hun kan, men er veldig flink til å rbuke penger på seg selv likevel! :-) 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Man kan si hva man vil om at foreldre ikke har forsørgelses_plikt_ lenger enn til barnet er 18, men jeg synes man har en moralsk plikt til å hjelpe barna sine - såfremt man kan! Foreldrene skal ikke spinke og spare for å ha råd til å fø på sine voksen barn, og heller ikke for å etterlate en stor arv til dem, men kan de hjelpe så bør de gjøre det. Min mor finner stor glede i å hjelpe oss som best hun kan, men er veldig flink til å rbuke penger på seg selv likevel! :-) Min far legger igjen pengene sine hos norsk tipping og på spilleautomater - og det er kjipt! 0 Siter
morsan Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Min far legger igjen pengene sine hos norsk tipping og på spilleautomater - og det er kjipt! Ikke bra! :-( 0 Siter
ariadne Skrevet 11. mars 2005 Skrevet 11. mars 2005 Min far legger igjen pengene sine hos norsk tipping og på spilleautomater - og det er kjipt! Trist. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.