Forskjell på generasjoner??

[psst]

Jeg tror du er litt misunnelig på generasjonen over oss.

Jeg uner dem hver ei krone de har spart - kjent - arvet.

[Gjest rutangis netu]

Jeg ville selfølgelig hjelpe mine foreldre!

Det er vel ikke mer selvfølgelig det enn at foreldre hjelper sine barn!

I noen familien hjelper man hverandre, i andre ikke. Kanskje det rett og slett er slik?

[Gjest bebba]

Problemet ditt er ditt eget forhold til dine foreldre. Slik som du fremstiller det så snakker du om hele dine foreldres generasjon som griske, og at de bruker bare penger på seg selv som du mener at de har fått fra sine foreldre. Da generaliserer du fra dine foreldre overpå alle andre. Mine foreldre fikk ingen arv av betydning fra sine foreldre, jeg kommer ikke til å få fra dem og mine barn for ikke mye etter meg. Slik er det for mange andre. Jeg nærmer meg femti, har foreldre i live og håper jeg har det mange år til. Jeg sliter vettet av meg med ekstrajobber for å kunne hjelpe barna mine som ikke sliter vettet av seg tilbake.

[morsan]

"Har man sett minstepensjonister som spinker og sparer for å etterlate arv til velfødde, 50-årgamle barn?

Eller har man sett foreldre som har god råd, som arver sine foreldre, og klarer å bruke opp både det de arvet og alt sitt eget uten hjelpe barna sine?"

Det var vel egentlig dette som var poenget mitt! Mine foreldre er velfødde 50 åringer som arvet alt foreldrene hadde spinket og spart - Samtidig som de har god råd og bruker opp både dette og det de selv har uten å hjelpe barna sine som rett og slett ikke har det så fett!!

Ja, jeg skjønner godt innlegget ditt, og er enig med deg når settingen er slik.

Og så er jeg enig med dem som skriver at de unner de gamle det lille de har! :-)

Det ble nærmest en "umulig debatt" fordi hver enkelt bare forsatte å snakke ut fra sitt eget ståsted, og ikke drøfte en av problemstillingene.

[Gjest Kåre med Håret]

Ja, men hva er et ok liv?

For mange av dagens unge er det et enormt forbruk. Nye møbler, reiser, data, ny TV, alt av nytt elektronisk utstyr ellers osv osv. Ting foreldrene aldri har unnet seg kanskje. Og så skal foreldrene hjelpe barna?

I enkelte tilfeller burde det heller være omvendt.

Tragisk når uføretrygda spinker og sparer for å gi 'bra nok' gaver til barn og barnebarn som kjøper det de ønsker, til mangedobbel verdi, året igjennom.

Jeg tror mange gamle føler de får mer igjen for pengene de gir bort enn pengene de bruker på ferie og annet til seg selv.

[Gjest rutangis netu]

Jeg tror mange gamle føler de får mer igjen for pengene de gir bort enn pengene de bruker på ferie og annet til seg selv.

Ja, mange gjør nok det, men noen gir vel bort ting og penger for å prøve å opparbeide goodwill nok til at familien, eller andre, gidder ta seg av dem hvis de ikke skulle klare seg selv en dag.

Nå blir det jo mer vanlig å betale for stell i hjemmet, så om en generasjon så kan jo voksne barn velge om de vil hjelpe foreldrene i alderdommen og kanskje få en arv som 'takk' eller la de gamle klare seg selv på den måten at de må kjøpe seg alle tjenester de trenger, og se den meste av arven forsvinne der. Ville være helt greit det. En kan ikke få både i pose og sekk.

[Gjest rutangis netu]

Hva med å hjelpe arvinger som har det tøft, da?? Kunne du ha sittet med god samvittighet og brukt alle pengene og samtidig sett på at barna dine slet?

Det kommer an på hvor stor skyld barna selv hadde i det uføret de var kommet opp i. Enkelte klarer seg ikke selv før de skjønner at de MÅ. Hvis foreldrene alltid sørger for å ordne opp i økonomisk uføre, så blir det aldri nødvendig å klare seg selv. Det KAN være en stor bjørnetjeneste å hjelpe enkelte mennesker.

Og så er det jo noen som er mange søsken. En kan ikke hjelpe ett barn hvis en ikke tar høyde for at de andre da må få tilsvarende del av kaka. Et av barna sløser kanskje med pengene, mens andre spinker og sparer. Vil nok bli uvennskap hvis rotekoppene stadiv vekk skal få almisser. Sann mine ord! Det her har jeg sett i praksis.

[Gjest rutangis netu]

Det er jeg enig i, og jeg har alltid klart meg selv, jeg! Det er bare det at situasjonen kan forandre seg underveis i livet.

Selvfølgelig, så hvorfor bekymre sg før situasjonen er der! Det er jo ikke sikkert dine foreldre har råd til å hjelpe deg allikvel langt fram i tid, selv om de har det i dag.

[Gjest rutangis netu]

Det var akkurat dette jeg mente da jeg startet tråden!

Tror det der ligger til enkelte familier. Noen forvalter en eventuell familiearv godt, andre familier er kjent for å sette økonomien over styr. Det er ikke alle som kan styre penger faktisk! Og det kan vel være like bra/dumt at foreldrene bruker besteforeldrearven på tant og fjas enn at de skal overlate til barnebarna å gjøre det. Faktisk så var det jo dem som arvet.

Tror du får håpe på at du får en mann som har rik familie som forvalter pengene bra?

[Gjest rutangis netu]

Unner du de å bruke opp alle midler fra før, under og etter sin tid? Jeg er ikke enig med deg i at vi har kommet lettere til alt enn det de har! Selv har jeg lån til ca 3 ganger inntekten, halvt uføretrygdet, jobb i det offentlige, alenemor. Ikke akkurat fett.

Å bruke opp midler fra 'etter sin tid'skal vel godt gjøres?

Ellers så er det jo enkelte som er dyktigere enn andre her i landet, eller har hatt mer flaks enn andre når det gjelder helse og lønnsnivå. Mange av sistnevnte har derimot satset stort ved lang utdannelse og høye studielån.

De fleste er sin egen lykkes smed. Vi får slutte å være så misunnelige!

Forøvrig er jeg selv uføretrygdet og har noen usle tusenlapper utbetalt hver måned. Men det er da helt flott i forhold til før i verden da jeg ville endt på fattighuset. Det er iallefall ikke andres skyld at jeg er blitt syk. Jeg har vært uheldig og staten Norge sørger godt for slike som meg.

[Gjest rutangis netu]

"Har man sett minstepensjonister som spinker og sparer for å etterlate arv til velfødde, 50-årgamle barn?

Eller har man sett foreldre som har god råd, som arver sine foreldre, og klarer å bruke opp både det de arvet og alt sitt eget uten hjelpe barna sine?"

Det var vel egentlig dette som var poenget mitt! Mine foreldre er velfødde 50 åringer som arvet alt foreldrene hadde spinket og spart - Samtidig som de har god råd og bruker opp både dette og det de selv har uten å hjelpe barna sine som rett og slett ikke har det så fett!!

Men hadde dine foreldre det så fett da de var tretti år da? Eller hvor gammel er du?

Jeg er på dine foreldres alder, og mange i vår generasjon kom seg ikke skikkelig økonomisk på bena før vi var rundt førti eller mer. Klart en vil nyte det litt!

Jeg var i syden første gang som 30-åring, mine barn har, sammen med oss, reist halve verden rundt. Vi hadde ikke TV før jeg var 15, mine barn er vant til å ha TV, stereo og PC av nyeste utgave.

Klart denne generasjonen står i fare for å mene at slik skal det fortsette. Vi har nok skjemt dere bort!

[Gjest rutangis netu]

Man kan si hva man vil om at foreldre ikke har forsørgelses_plikt_ lenger enn til barnet er 18, men jeg synes man har en moralsk plikt til å hjelpe barna sine - såfremt man kan!

Foreldrene skal ikke spinke og spare for å ha råd til å fø på sine voksen barn, og heller ikke for å etterlate en stor arv til dem, men kan de hjelpe så bør de gjøre det.

Min mor finner stor glede i å hjelpe oss som best hun kan, men er veldig flink til å rbuke penger på seg selv likevel! :-)

Det her er jeg enig i, men spørsmålet er vel når tidens voksne barn 'trenger' hjelp? Er det for å ha rød til å fø barna, så selvfølgelig. Men har de ikke råd til mat til barna fordi de har handlet over evne når det gjelder møbler, biler og sportsutstyr, så mener jeg det bør en alvorsprat til først!

Og jeg ser jo unge som bygger store palass, og forventer at foreldrene skal avhjelpe økonomien. De hørte jo ikke på advarslene på forhånd, for fint og flott skal det være. Er dette da en situasjon hvor dere mener barna 'trenger' hjelp? Nei, mener jeg, de har satt seg i situasjonen selv, og må hjelpe seg å rydde opp. Ikke kjøpe mer enn de har anledning til å betale for. Har du ikke utdannelse evner til toppjobb, så kan du heller ikke leve som du har en topplønn! Ferdig med det!

[morsan]

Det her er jeg enig i, men spørsmålet er vel når tidens voksne barn 'trenger' hjelp? Er det for å ha rød til å fø barna, så selvfølgelig. Men har de ikke råd til mat til barna fordi de har handlet over evne når det gjelder møbler, biler og sportsutstyr, så mener jeg det bør en alvorsprat til først!

Og jeg ser jo unge som bygger store palass, og forventer at foreldrene skal avhjelpe økonomien. De hørte jo ikke på advarslene på forhånd, for fint og flott skal det være. Er dette da en situasjon hvor dere mener barna 'trenger' hjelp? Nei, mener jeg, de har satt seg i situasjonen selv, og må hjelpe seg å rydde opp. Ikke kjøpe mer enn de har anledning til å betale for. Har du ikke utdannelse evner til toppjobb, så kan du heller ikke leve som du har en topplønn! Ferdig med det!

Helt enig.

[Gjest xyzz]

Å bruke opp midler fra 'etter sin tid'skal vel godt gjøres?

Ellers så er det jo enkelte som er dyktigere enn andre her i landet, eller har hatt mer flaks enn andre når det gjelder helse og lønnsnivå. Mange av sistnevnte har derimot satset stort ved lang utdannelse og høye studielån.

De fleste er sin egen lykkes smed. Vi får slutte å være så misunnelige!

Forøvrig er jeg selv uføretrygdet og har noen usle tusenlapper utbetalt hver måned. Men det er da helt flott i forhold til før i verden da jeg ville endt på fattighuset. Det er iallefall ikke andres skyld at jeg er blitt syk. Jeg har vært uheldig og staten Norge sørger godt for slike som meg.

Jeg må innrømme at jeg nesten begynner å føle meg småforfulgt av deg, siden du tydeligvis har gjort det til en eller annen form for sport å svare på alle innleggene jeg har skrevet som svar til andre personer enn deg.

Må tydeligvis presisere at jeg er i slutten av 30-årene, mine foreldre er i slutten av 50/beg. av 60 årene, jeg har ALLTID klart meg selv, og jeg lever IKKE over evne.

[Gjest xyzz]

Livet er da ikke "fair", og har aldri vært det heller.

Det er vel enhvers plikt å ordne seg slik at en klarer seg mest mulig på egenhånd.

Å basere seg på framtidig arv/støtte kan i beste fall være et lotteri - ting skjer, også for dem som liksom "sitter godt i det".

OM man skulle få noe "ekstra" eller "gratis" får man heller ta det som en bonus.

Jeg har ikke tenkt å basere meg på det, og jeg klarer meg selv bra, selv om det er trangt.

[Gjest xyzz]

MIn far er 62

Omtrent som min da, med andre ord.

[Gjest xyzz]

Tror det der ligger til enkelte familier. Noen forvalter en eventuell familiearv godt, andre familier er kjent for å sette økonomien over styr. Det er ikke alle som kan styre penger faktisk! Og det kan vel være like bra/dumt at foreldrene bruker besteforeldrearven på tant og fjas enn at de skal overlate til barnebarna å gjøre det. Faktisk så var det jo dem som arvet.

Tror du får håpe på at du får en mann som har rik familie som forvalter pengene bra?

Ærlig talt: Hva slags svar er dette da? Snakk om usaklighet! Har du ikke noe bedre å komme med??

[Gjest xyzz]

Men hadde dine foreldre det så fett da de var tretti år da? Eller hvor gammel er du?

Jeg er på dine foreldres alder, og mange i vår generasjon kom seg ikke skikkelig økonomisk på bena før vi var rundt førti eller mer. Klart en vil nyte det litt!

Jeg var i syden første gang som 30-åring, mine barn har, sammen med oss, reist halve verden rundt. Vi hadde ikke TV før jeg var 15, mine barn er vant til å ha TV, stereo og PC av nyeste utgave.

Klart denne generasjonen står i fare for å mene at slik skal det fortsette. Vi har nok skjemt dere bort!

Jeg kan fortelle av jeg er såpass gammel at jeg aldri har vokst opp med pc i huset, heller ikke sykkel, stereoanlegg eller andre lignende ting.

[Gjest xyzz]

Det er vel ikke mer selvfølgelig det enn at foreldre hjelper sine barn!

I noen familien hjelper man hverandre, i andre ikke. Kanskje det rett og slett er slik?

.. og hva er poenget ditt??

[Gjest rutangis netu]

Jeg må innrømme at jeg nesten begynner å føle meg småforfulgt av deg, siden du tydeligvis har gjort det til en eller annen form for sport å svare på alle innleggene jeg har skrevet som svar til andre personer enn deg.

Må tydeligvis presisere at jeg er i slutten av 30-årene, mine foreldre er i slutten av 50/beg. av 60 årene, jeg har ALLTID klart meg selv, og jeg lever IKKE over evne.

Det beklager jeg! Jeg svarer på de innlegg jeg føler at jeg har noe å svare på. Har nok ikke vært klar over at alle var dine. Det er jo forskjellige meninger i tråden ellers også. Du og jeg har forskjellige meninger, det er ikke verre enn det. Det er jo diskusjon og meningsforskjeller som er hele vitsen med diskusjonsforum. Er du avhengig av å få jattesvar så må du nok spørre på andre fora. Tror jeg...